Finnes det noen hobbypoeter her?

[Gjest Nathalie]

Er det noen her som liker å dikte? Som skriver mye dikt?

Jeg har skrevet dikt i mange år, og kunne tenkt meg å få se dikt som andre "amatør-poteter" har skrevet! Synes det er utrolig gøy.

Var tidligere en del inn på poeten.no, men der skrev jo alle sånne rare dikt som jeg ikke skjønte bæra av...

Noen som vil utveksle??

[Gjest Janna]

Du kan jo lese diktet mitt som står i begynnelsen av graviditetsdagboka mi

[Gjest Nathalie]

Det har jeg gjort for leeeeenge siden, Vinga

[Usikker]

Jeg *rekker opp hånda*

Har et par eksempler her inne tror jeg........

Kanskje jeg skal tørre å vise dere flere???

[Gjest NaNaNa]

Jeg skriver! Ikke så mye, men innimellom detter det dikt ned i hodet på meg, så da er det kjekt å ha med seg notatbok. Noe godt kommer det ut av å være skoleelev... Var det meningen å dele?

[Gjest Nathalie]

Ja, jeg synes iallfall det hadde vært gøy om vi kunne dele et par dikt...

Hvis dere har lyst til å vise frem noe av det dere skriver, da...

[Gjest Nathalie]

Hmmm... Ingen som vil begynne å kaste seg ut i det?

Vel, da begynner jeg, da...

From dreams to reality

Jeg hører hjerter som banker

når mine tanker vandrer

Jeg ser forelskede par

slik som de var

Jeg hører vinden som suser

og latter som bruser

Jeg ser solen titte inn

og åpne alles sinn

Brått blir tanker revet bort

og alt blir atter llike sort

Her sitter jeg igjen

og drømmer om en venn

Dette er skrevet i 2001, da men... De fleste jeg har skrevet i år er med navn og sånn, så de blir litt vel personlige

[Tilde]

Ok...

Hopper i det jeg også.. 8)

Disse er skrevet for ganske lenge siden da, i min "tragiske periode"..he he

Ingen

Jeg er ikke laget

for overraskelser jeg må vente på

noe i meg smelter

og drypper langsomt

gjennom tiden

Jeg er ikke laget

for telefoner fra ingen

på bestemte klokkeslett

vinden blåser gjennom linjene

i mitt tidløse ansikt

Jeg er ikke laget

for å krympe

for ingenting

Vennligheten selv

Jeg hater hurpa istedet

det er hun som smiler deg isenk

mens hun legger sine miner

det er hun som ringer og

pisser deg i øret

det er hun som stiller spørsmål

om din kjærlighet

bak sin egen mur av bitterhet

det er hun som orienterer seg i terrenget

det er ikke alle som ser henne

Jeg later som

gjør gode miner til slett spill

lar henne levei sitt forheksede slott

omgitt av stikkende vennlighet

[Tilde]

Dette var egentlig ganske morsomt

Sitter her å leser dikt jeg skrev da jeg var 18-19(nå 27),morsomt å tenke på hva som fikk meg til å skrive de da.Noen er litt flaue også da :oops: Tenkte jeg kunne plage dere med litt flere..

Det var en gang

-jeg husker ikke..

kanskje det var igår

Tonen var der iallefall

den som bruser

og jeg,jeg trodde

det bare skulle strømme fritt og en dag

kanskje

nå helt frem

men

nå er det bare svak,usikker sildring...

Tid

Å,gi meg tid

så dyrebar,umistelig

tid til å stjele en dagdrøm

la den flyte fritt

tid til å spise meg sulten

tid til å se med et barns øye

tid til å høre min egen gråt

for dem som sover

tid til å savne min elskede

som går der ute

et sted

tid

[Gjest Nathalie]

Ja,ja, vi får vel dele vi da, Tilde, siden ingen andre vil... De var fine diktene dine... Spennende, for det var i en ganske annen form enn jeg skriver. Mine er nok litt "enklere" i så måte... Vel, her kommer et til...

DU

Du gir meg et svev av et øyeblikks harmoni...

Du gir meg en tanke om kjærlighet...

Du gir meg et håp om samhørighet...

Du gir meg en drøm om lykke...

Når du har en god dag...

Men...

Du gir meg falske forhåpninger...

Du gir meg drømmer som blir knust...

Du gir meg et liv i helvete...

Hvert sekund du lever...

-skrevet i 1999.

[Gjest Gjestepo(t)et]

Her på KG

er mange venner

her kan alle våge

selv om de ingen kjenner

Her er gjester fra fjern og nær

men vær forsiktig

ikke tråkk på tær

for da kommer noen og gjør seg viktig

og waco

ja,han føler seg pliktig

til å stoppe alle som lo

(med nye innfall om hvem, hvorfor og hvordan vi forferdelige kvinner er)

for slik er vi jo...

(iallefall etter en fleinsopp eller to..)

Så har vi milla

som er så snill da

Og Væren

som da ingen så henne, la en skikkelig svær en

og lille vinga,

hun er jo riktig søt da.

Vi har Hege modorator,

hun viker ikke det spor

og poeten Nathalie,

kanskje hun er litt farlige?!

Så har vi den spreke sauen alfa,

var det alt da?

Neida, vi har også en morsom alfakrøll

her er det jammen ikke døll!

og vi har flere,ja mange flere

vil du høre mere?

Da er det bare å logge på

helst uten å være gjest

slik jeg er nå...

[Gjest Nathalie]

Den var bra =)

Hvem er så denne hobbypo(t)eten, da??

Kult...

[Gjest Lottemor]

har et dikt som jeg tør og legge ut....

Du knuste mitt hjerte med få ord,

jeg tror det aldrig vil gro....

Med minner og ord

Henger du igjenn

med dype spor....

Som et arr vil du bli i mitt hjerte

[Gjest Castro]

Du

vil aldri kjenne

alle hans grå regnbuer

aldri se den virkelige avstanden

den snille smerten

mellom telefonlinjene

den rå sårheten i øynene

i stemmen

han er den han alltid vil være

en mors sønn

alene i natten

og du,du

stryker ham over håret

i hennes sted

[Guess What!]

Lite viste jeg

at du ikke elsket meg.

Der vi gikk på den lange vei

du fortalte du var lei!

Dagene gikk og jeg ville ringe deg

men jeg viste ikke hva jeg skulle si.

Det var slutt det respekterte jeg

Ekte kjærlighet- den var forbi!

hehe, i en ganske så sår tid ja

[Guess What!]

Sitter i et nøtteskall

kommer ikke vekk

har ødelagt naboens ball

den landa i en rosehekk

den laga jeg da jeg var 8

[Henna]

Får vel prøve meg med noen gamle jeg også da. Har ikke skrevet stort siste året så... Litt langt det her da men...

TURNING BACK THE CLOCK

I wish I could turn back the clock

to the time with love,drinks and rock

Back to the time we had before

before you closed the door

We acted really wild

we lived like a child

The life was like a bet

but it´s things I never will regret

My excuse is that we were young

thats why things didn´t last so long

We were to weak

and a child became a freak

But now the time is over

with things I cant cover

I will look back with a smile

even though I can be glad I´m alive

Remember the nights around a fire

when you felt you couldn´t get higher

A gang sitting on the beach

talking about every thought you can reach

Not a person had a reason to feel alone

cause you had some in commend with everyone

It didn´t matter if you were fifteen or twentyseven

you could always find a way to heaven

We wanted the time to stay

and we took day by day

But it all ended too fast

everything I wished could forever last

Late nights in a dark bar

then drive around a gang in a car

With a number of drinks in our heads

we finally got home to our beds

One day you felt you had to move on

make a normal life on your own

And after you were gone

I knew I couldn´t live this life alone

So I walked my own way

and so I have done to this day

But I will always dream about turning back the clock

to the time with love,drinks and rock

[Bettie]

Har skrevet for skuffen i mange år, men nå går det mer i vers til anledninger. Dette er skrevet til et kombinert sølv- og gullbryllup:

En skaptale

Det finnes så mange slags skap

Store og små - fylt med skatter og skrap

Og skapet det skal jo plasseres

Hvor skapet skal stå - diskuteres

For hvem skal bestemme hvor skapet skal stå?

Et skap det kan romme så mangt

Å komme inn på alt vil nok her bli for langt

men viktig med skap er nok jo

at skapet kan fylles med no'

For et skap det bør ei være tomt

I hverdagsskap puttes kopper og kar

Hånklær og såpe og skjorter til far

Men innerst og bak - nesten glemt

Der står et hverdagsminne gjemt

Ei fjøl som ble høvlet så jevnt

"Til mor" risset inn og så brent.

Skjeletter i noen skap bor

Tar opp my' plass - for ofte de gror

Men når du dem ut til sist trekker

Som trollet for sola de sprekker

I finskapet putter vi det

Som vi så gjerne vil andre skal se

Med lys og bak glass

Der står det på plass

Det som vi syns er vårt pre.

Et skap med respekt for seg selv

Minner nok litt om et hvelv

Hemmelig rom - det må til

Med nøkkel og lås - hvis du vil

Hva du så samler der inne

Kan slett ingen andre da finne.

Et skap for det varme

Og et som er kaldt

Et skap du kan putte inn alt

Men også no'n andre slags skap vi har

Og hermed vi fram dem nå tar

For slektskap svært viktig er

Det ser vi jo også nå her

Og samles vi mange, vi får

Selskap - i dag som i går

Og uten det neste er livet vårt trist

Et skap som må pleies - det er sikkert og visst

Et skap som er romslig og tåler det meste

Er vennskap - så viktig for de fleste

Et skap på en vegg

Et skap vel på plass

Et skap fult av saker og ting

Det finnes et skap med en ring

Et skap bygd for to

Som en gang satt bo

Et skap som dog ei blir for trangt

Fylles med minner om mangt

Et skap som blir finere år for år

Selv med små merker og riper og sår

Et skap som kan vokse - du vet

Når det pleies med respekt og kjærlighet

Man teller ei vinning og tap

I et levet og langt ekteskap.

[Lionda]

...

Elsker du meg

sa hun

og gjemte seg

Dypt inne i fjellet satt hun

sammenkrøpet

og holdt seg for ørene

Ja sa han

men hvor er du

Hun tidde

Han gråt

Hun tidde

Han rev ut hjertet sitt

og la det foran fjellet

Hun tidde

Han gikk

og med hendene for ørene skrek hun

hvorfor svarer du ikke

og hun gråt.

[Gjest Anonymous]

et desperat dikt !!! Lionda.