Vill du tatt til deg barna?

[Olaug Olsen]

På 2.9.2017 den 1.11, AnonymBruker skrev:

Jeg og min venninne snakket sammen i kveld, og plutselig tok hun opp et tema vi ikke har snakket om før. Om hun skulle dø, hvem skal ha barna hennes? Mannen hennes døde av kreft for en tid tilbake, og hun er alene med tre små barn. 

Jeg har selv tre barn under ti år, med sju års aldersforskjell mellom nummer to og tre, og hennes tre er alle i alderen mellom mine to siste. Det vil si til sammen seks barn under ti år. Hun sa at hun tenker veldig på hva som vil skje med barna dersom hun skulle gå bort hun også. Hun har snakket med sine søsken og mannens familie, og ingen av dem vil slå fast til henne at de vil ta vare på alle tre barna. For å bruke hennes ord: barna vil bli delt mellom familiemedlemmer, for ingen vil "ta" alle tre. 

Det hun ønsker, er at jeg skal love henne at jeg vil ta vare på barna hennes dersom hun dør. Hun vil ha dette skriftlig, slik at hun kan få ro i sjelen, vel vitende om at barna hennes skal vokse opp samlet uansett hva som skulle skje. Jeg er fadder på alle tre barna. 

I en slik situasjon, gitt at ulykken faktisk skjedde, ville du snudd livet ditt på hodet for å ta vare på tre ekstra barn? 

Anonymkode: b7e08...720

Du vile jo ha fått penger som fostermor.  Kursing og støtte. Du kan jo bare si ja, så får hun ro i sjelen. Det er uansett usannsynlig, at det skulle skje... Om det skjedde, kunne du fått lagt inn en avtale om at hennes hus skulle selges, slik at du kan tilby et hus hvor det er plass til alle disse barna, ved at en andel av arven går til bolig som skal sikre plassen. Og at hennes familie, søster etc, skal ha dem annenhver helg, fra fredag til søndag, slik at du får avlastning. Og i tillegg ferier. Da får venninna di dessuten fingen opp, i forhold til sin slemme familie, som tydeligvis ikke klarer å love noe.

Endret 4. september 2017 av Olaug Olsen

[AnonymBruker]

Før i tiden så betydde det å være fadder nettopp det at dersom det skjedde noe med foreldrene, var det fadder som tok seg av barna, det var betydningen av fadder før i tiden. Jeg er fadder til ett av min bestevenninnes 3 barn, men hadde noe som helst skjedd henne så hadde jeg hentet alle tre på flekken. 

Anonymkode: f28dc...f05

[Gjest NotNaomi]

På 3.9.2017 den 19.55, Raven.WritingDesk skrev:

Er ikke snakk om "å juge". TS utviser jo gode holdninger og stor omsorgsevne. Sikkert derfor venninna valgte henne. 

Øh. En kan ikke juge om sånt! Hva OM det nå skulle skje denne moren noe,og så satt Ts der og brøt det viktigste løftet hun sikkert kan ha gitt? Nei. Alvorlig. Det skal litt til å leve med å bryte et sånt løfte. 

[AnonymBruker]

Jeg ville tenkt at hun kanskje ikke mente direkte at du skal ta alle barna inn i ditt hjem, men heller ta ansvaret for at de får det bra(hos noen andre) og får være hos meg i mellomtiden?

Jeg ville lovet hun det (sistnevnte) men ikke skrevet under på noe papir om at jeg skulle ta alle barna inn i mitt hjem fysisk og økonomisk for resten av livet.

Anonymkode: 1401f...fa9

[Olaug Olsen]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville tenkt at hun kanskje ikke mente direkte at du skal ta alle barna inn i ditt hjem, men heller ta ansvaret for at de får det bra(hos noen andre) og får være hos meg i mellomtiden?

Jeg ville lovet hun det (sistnevnte) men ikke skrevet under på noe papir om at jeg skulle ta alle barna inn i mitt hjem fysisk og økonomisk for resten av livet.

Anonymkode: 1401f...fa9

Jeg tror mange misforstår her. Hun vil at barna skal få venninnens omsorg. Penger, vil barna få av arven fra sin mor.  Hvis de har død far, har mor antakelig grei økonomi. Forsterforeldrene vil få lønn fra Bufdir: https://www.bufdir.no/Fosterhjem/betaling/ Fosterforeldre gir ikke gratis omsorg, slik som vanlige foreldre. De har krav på Feriepenger, pensjon og lønn under sykdom. Det er ingen som har spurt denne venninna om hun kan gjøre gratisarbeid for barna. I en slik situasjon ville man fått permisjon og all mulig støtte. Trolig støtte til å bytte ut huset osv. I tillegg ville en verge måttet forvalte arven til barna, og her kunne man skaffet dem en utleieleilighet, som de senere flyttet inn i. Og en ting til: En barndom er da ikke SÅ lang!

[AnonymBruker]

Dette er vel ikke juridisk bindende å skrive under på noe slikt. Synes uansett det er frekt å be om noe sånt. 

Anonymkode: c0888...eca

[Gjest noe tilfeldig]

2 timer siden, NotNaomi skrev:

Øh. En kan ikke juge om sånt! Hva OM det nå skulle skje denne moren noe,og så satt Ts der og brøt det viktigste løftet hun sikkert kan ha gitt? Nei. Alvorlig. Det skal litt til å leve med å bryte et sånt løfte. 

Øh, ting kan skje. Til og med biologiske barn kan man risikere å miste ansvar for.

Ut ifra hvordan jeg leste det er TS skikket, venninna oppfatter henne som skikket, hun vurderer/ønsker å gjøre det. 

Jeg ville sagt ja, fordi jeg oppfatter det som at jeg hadde vært "beste alternativ" for disse barna (ut ifra mors ønske) da med forbehold om at jeg var ressursterk og hadde grei økonomi. 

La oss hypotetisk si at alt gikk tip helvete: mor til barna dør, venninna forsøker å ta vare på dem etter beste evne slik hun har lovt, men det går rett og slett ikke. Hun kan fortsatt forsøke å få hjelp gjennom BUP, avlastning osv osv. La oss videre si at det fortsatt ikke fungerer (la oss virkelig male bildet svart!) - vel; da har ikke TS tatt fra barna de alternativ de hadde før hun ga det et forsøk. De alternativene er der enda. Men; nå har hun gitt barna en sjanse, slik mor ønsket.

Du kan godt tro at "om man lover nå må man holde det"!! - og det er jo intensjonen. Likevel så er ikke livet alltid så enkelt. Det er alltid en risiko for "å feile". Det betyr dog ikke at man skal unnlate å forsøke. Spesielt ikke om forholdene ligger godt til rette for at man kan lykkes. 

[Olaug Olsen]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er vel ikke juridisk bindende å skrive under på noe slikt. Synes uansett det er frekt å be om noe sånt. 

Anonymkode: c0888...eca

Ja, det er frekt å ha dødsangst. høflige mennesker tar gjerne en pille, og holder det inni seg. Solidaritet og vennskap har gått av moten. Her er det egoismen som rår.

[AnonymBruker]

Nei, og heller ikke familie medlemmers barn.

Anonymkode: 3b77f...661

[Gjest noe tilfeldig]

5 timer siden, Olaug Olsen skrev:

Ja, det er frekt å ha dødsangst. høflige mennesker tar gjerne en pille, og holder det inni seg. Solidaritet og vennskap har gått av moten. Her er det egoismen som rår.

Enig. 

Har faktisk hatt lignende samtale med en venninne selv. Ikke sånn "ta barna mine om jeg dør", men "gjør alt du kan for å bistå min mann med barna om noe skulle skje med meg, fordi du er en enorm ressurs for oss og en av mine/våre nærmeste.

Folk snakker ikke om hverken død, sykdom eller lidelse lenger idag.

Vi skal helst bare snakke om de fine tingene, og konkurrere om hvem som er den sprekeste, flinkeste, friskeste, sterkeste. Hva er vitsen med nære venner da, om man ikke også kan ta opp de tøffe tingene? 

 

 

[AnonymBruker]

Nei, det hadde jeg ikke gjort. 

Vi har tatt et aktivt valg med å få kun ett barn, og dette barnet er nå ungdom. Dersom vi skulle tatt til oss en hel søskenflokk, måtte vi endret livsstilen vår, solgt drømmeboligen og flyttet til noe mye større, vi hadde ikke hatt nok sengeplasser på båten som vi nærmest bor i på sommeren, etc., og forlenget perioden med hjemmeboende barn med minimum 10 år.

Hadde det vært barna til et av våre søsken hadde vi naturligvis strukket oss langt, men selv da hadde det sittet svært langt inne å skulle ta på oss ansvaret for såpass mange barn.

Anonymkode: 3f2f4...f6b

[AnonymBruker]

Ja uten tvil!! 

Anonymkode: 0b55c...3c3

[AnonymBruker]

Det hadde vi!

Anonymkode: 5a5e4...95b

[Fireflies]

På 4.9.2017 den 22.41, Olaug Olsen skrev:

Du vile jo ha fått penger som fostermor.  Kursing og støtte. Du kan jo bare si ja, så får hun ro i sjelen. Det er uansett usannsynlig, at det skulle skje... Om det skjedde, kunne du fått lagt inn en avtale om at hennes hus skulle selges, slik at du kan tilby et hus hvor det er plass til alle disse barna, ved at en andel av arven går til bolig som skal sikre plassen. Og at hennes familie, søster etc, skal ha dem annenhver helg, fra fredag til søndag, slik at du får avlastning. Og i tillegg ferier. Da får venninna di dessuten fingen opp, i forhold til sin slemme familie, som tydeligvis ikke klarer å love noe.

Si ja, og sørg for at barna får beskjed om det hvis mor brått blir dårlig. "Men tante TS skal ta vare på dere når jeg dør"

Altså, det er visse ting man ikke kan love bort uten å vite man kan holde det.

Og hva arven angår så er det stor mulighet for at den blir låst fast fordi overformynderiet rykker inn.

[Elefantenirommet]

Ja, det er klart jeg hadde gjort det for min beste venninne og hennes barn. 

[AnonymBruker]

Ja det hadde jeg. Har faktisk skrevet under en slik avtale med eksen da hun han fikk barn nr 2 og 3 med døde helt plutselig. Han har ikke mye familie rund seg og ønsket at vårt felles barn kunne ikke skulle bli skilt fra sine små søsken. Regner med at denne avtalen nå ikke gjelder da alle de 3 barna er over 18. Men allikevel får jeg spørsmålet av ei god venninne så sier jeg ja igjen.

Anonymkode: 31aa7...497