Vill du tatt til deg barna?

[AnonymBruker]

Jeg og min venninne snakket sammen i kveld, og plutselig tok hun opp et tema vi ikke har snakket om før. Om hun skulle dø, hvem skal ha barna hennes? Mannen hennes døde av kreft for en tid tilbake, og hun er alene med tre små barn. 

Jeg har selv tre barn under ti år, med sju års aldersforskjell mellom nummer to og tre, og hennes tre er alle i alderen mellom mine to siste. Det vil si til sammen seks barn under ti år. Hun sa at hun tenker veldig på hva som vil skje med barna dersom hun skulle gå bort hun også. Hun har snakket med sine søsken og mannens familie, og ingen av dem vil slå fast til henne at de vil ta vare på alle tre barna. For å bruke hennes ord: barna vil bli delt mellom familiemedlemmer, for ingen vil "ta" alle tre. 

Det hun ønsker, er at jeg skal love henne at jeg vil ta vare på barna hennes dersom hun dør. Hun vil ha dette skriftlig, slik at hun kan få ro i sjelen, vel vitende om at barna hennes skal vokse opp samlet uansett hva som skulle skje. Jeg er fadder på alle tre barna. 

I en slik situasjon, gitt at ulykken faktisk skjedde, ville du snudd livet ditt på hodet for å ta vare på tre ekstra barn? 

Anonymkode: b7e08...720

[Gjest noe tilfeldig]

Bare skriv brevet.

Ikke ta sorger som ikke eksisterer på forskudd; skulle dette virkelig skje og du ombestemmer deg, kan ingen påtvinge deg ansvaret for disse tre barna. 

Om hun stresser og bekymrer seg endel over dette kan du bidra med mye gjennom å skrive brevet... 

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: 3f5cb...c2a

[GammelKaktus]

Ja i min situasjon men ikke i din. Jeg har et barn og kunne fint tatt inn 3 barn, men ikke om jeg allerede hadde 3 barn.

Synes ikke du skal skrive under på noe som du ikke kan stå for, det blir bare falskt og jævlig hvis det faktisk skjer noe med henne. Jeg har en slik avtale med en venninne og mitt barn vet at skjer det meg noe så skal han bo hos henne. Denne åpenheten regner jeg med hun har med sine barn og. Så hvis det verst tenkelige skulle skje så står det 3 barn som tror de skal til deg og så sier du nei, skreiv bare under for å gi moren deres fred i sjela. Det blir bare feil. 

Du får si at du har nok med ditt og at hun må finne noen andre.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig hadde jeg gjort det! Når du er så nærme at du er fadder på alle tre, så har dere nok ganske mye kontakt, og jeg vil anta du er veldig glad i barna. 

Hvis du ikke ville gjort det, så si nei. Ikke si ja når du ikke mener det. 

Anonymkode: 4a2f1...55a

[Lavendela]

Ja, det hadde jeg.  Selv har vi 2 barn under 3 år 😊

[Veslefrikk]

Selvfølgelig hadde vi tatt i mot barna! Vi har fire barn selv, har to fosterbarn og er beredskapshjem så antall barn her i huset varierer. Men selvfølgelig skulle både hun og barna visst at de har et trygt hjem å komme til dersom noe skulle skje. Og når du i tillegg har tatt på deg rollen som fadder...

[AnonymBruker]

Jeg har stoppet på ett barn selv, fordi jeg ikke har kapasitet til flere (kronisk syk). Så nei, det kunne jeg ikke gjort dessverre.

Ser ikke for meg at jeg hadde følt det helt overkommelig hvis jeg hadde vært frisk og hatt tre barn selv heller, det er mye som skal følges opp. Hva du har kapasitet til er det jo bare du selv som vet.

Anonymkode: ef425...21e

[stan]

Vi kunne nok det. Tre er selvfølgelig litt mange, men mine søsken har snakket litt om dette. Og i verste tilfelle måtte en av oss ta vare på tre barn om to søsken med partnere døde.

Det passer på en måte siden vi har barn født  tre år etter hverandre. Og vi har relativt ressurssterke familier rundt oss. Men vi håper jo dette aldri vil skje.

[AnonymBruker]

Min venninne har ikke noe særlig familie, og om det skjer noe, har jeg skrevet under på å ta meg av hennes barn. De er 3, jeg har ingen selv. Skulle fått det til å gå, er jo barna til min aller beste venninne.

Anonymkode: f28dc...f05

[lyskrone]

Ja det hadde jeg gjort  

[Gjest making.a.mess]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min venninne snakket sammen i kveld, og plutselig tok hun opp et tema vi ikke har snakket om før. Om hun skulle dø, hvem skal ha barna hennes? Mannen hennes døde av kreft for en tid tilbake, og hun er alene med tre små barn. 

Jeg har selv tre barn under ti år, med sju års aldersforskjell mellom nummer to og tre, og hennes tre er alle i alderen mellom mine to siste. Det vil si til sammen seks barn under ti år. Hun sa at hun tenker veldig på hva som vil skje med barna dersom hun skulle gå bort hun også. Hun har snakket med sine søsken og mannens familie, og ingen av dem vil slå fast til henne at de vil ta vare på alle tre barna. For å bruke hennes ord: barna vil bli delt mellom familiemedlemmer, for ingen vil "ta" alle tre. 

Det hun ønsker, er at jeg skal love henne at jeg vil ta vare på barna hennes dersom hun dør. Hun vil ha dette skriftlig, slik at hun kan få ro i sjelen, vel vitende om at barna hennes skal vokse opp samlet uansett hva som skulle skje. Jeg er fadder på alle tre barna. 

I en slik situasjon, gitt at ulykken faktisk skjedde, ville du snudd livet ditt på hodet for å ta vare på tre ekstra barn? 

Anonymkode: b7e08...720

Nei, det ville jeg ikke. Det er en enorm oppgave og jeg har tre selv, derav en som er kronisk syk. Så aldri i verden. 

[Gjest Kariannne]

Det hadde kommet veldig an på. Min livssituasjon der og da. Vil det påvirke mine egne barn på en ikke positiv måte. Det koster å forsørge så mange barn, vil økonomien strekke til for å kunne gi barna det de trenger av utstyr osv? Barn lever desverre ikke på bare luft og kjærlighet. Jeg ville fortalt dette til venninnen din. Også ville jeg sagt at om du ikke kunne ta vare på dem, ville du ha gjort det du kunne for at barna ble samlet. Jeg fatter ikke at ikke søsken skal få komme til samme hjem. 

[Biloba]

Nei. Å ta imot 3 barn er noe jeg kun ville tatt på meg om det gjaldt nær familie, altså først og fremst mine søskens barn. 

Med venners barn får man i tillegg 2 slekter til som skal holde kontakt. Å få barnevakt til 6 stk er et stort prosjekt. Å gi nok individuell omsorg til 3 foreldreløse barn i tillegg til egne vil jeg tro også er i overkant krevende for gjennomsnittsforelderen, men mulig hvis begge voksne er veldig engasjerte. Tror min mann ville vært meget betenkt.

En samværsløsning der søsken har mye helger og ferier sammen, vil kunne hjelpe litt om søskenflokken blir splittet.

[Macro]

Jeg hadde gjort det viss jeg var tanta til barna, ikke ellers.

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort det. Ingen tvil.

Formelt ville man vel blitt fosterforeldre og fått litt betalt slik at det økonomise med seks barn hadde ordnet seg. 

Anonymkode: 38005...2f7

[AnonymBruker]

Dette er litt utenfor selve emnet, men kan man testamentere barn til hvem man ønsker om begge foreldre går bort? 

Anonymkode: 56931...7c1

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Jeg hadde gjort det. Ingen tvil.

Formelt ville man vel blitt fosterforeldre og fått litt betalt slik at det økonomise med seks barn hadde ordnet seg. 

Anonymkode: 38005...2f7

Det praktiske haddde selvsagt blitt mye, men ville forsøkt å få tanter/onkler av barna til å gå med på avlastningsavtaler for eksempel med oppfølging av fritidsaktiviteter og helgebesøk. Men de kunne definitivt hatt hjemmet sitt hos meg.

Anonymkode: 38005...2f7

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Dette er litt utenfor selve emnet, men kan man testamentere barn til hvem man ønsker om begge foreldre går bort? 

Anonymkode: 56931...7c1

Nei, man kan skrive viljeserklæring. Den er ikke avgjørende, men blir tatt med i vurderingen.

Anonymkode: ef425...21e

[AnonymBruker]

Nei, jeg hadde ikke tatt i mot tre barn fra en venn. De har familie og besteforeldre til å ta seg av de om uhellet skjer. Heldigvis er mine søskens barn så store at dersom alle plutselig dør, så kan de ta vare på seg selv. 

Hadde heller ikke skrevet under på noe jeg ikke kunne holdt. Og vært ærlig mot venninnen min som ville jeg skulle hatt barna. 

Anonymkode: 0ba5a...fbd