En Kanins Bekjenninger - Ninakanins dagbok :)

[Sniglå]

Ja, han er jammen søøøt!

Fikk melding nå nettopp der hun sier at de har hatt en liten kosestund: Han har slikket henne på nesetippen samtidig som om han har trampet på leppene!

[Gjest gjest1]

Nommin, hellandussen så nydelig den lille kattungen til Kaninen er *smelt*

Tenker det er mye jobb med mating og sånn ja.

Flott katt du har Sniglå

Jeg er også kattemenneske men har ikke katt selv.

[Cata]

Nei, så søt liten Bajas. Og Tigris var slett ikke verst han heller.

[sixx]

Til dere som savner kaninen...her er a:

Ninakanin

[Klips]

Egentlig litt bra Kanin er bortreist, jeg har ikke fått gjort noe fornuftig på jobb siden jeg oppdaget denne dagboken, bare lest og lest og lest, noenogtredve sider på styrten, hadde det vært mer nå ville jeg vel risikert å få sparken. Uhorvelig festlig liv å lese om, i hvert fall i begynnelsen.

Deretter mer velkjent... er nå gift med "han andre"

[Sniglå]

Jeg bråvåknet i dag. Trodde et fly skulle styrte i blokka, jeg var helt overbevist! Hørte den "Fly-som-styrter-lyden" hvis dere skønner hva jeg mener....

Så jeg knep sammen øynene og krysset fingrene for at det skulle lande i den andre enden av blokka!! :o

Det var en gressklipper!!! Ikke helt våken nei....

Ellers har jeg hørte lite fra Ninakanin. Får jevnlig masse søte bilder av Bajas, og til og med en mms med bilde og lydopptak av malingen! Skjønne pusen...

Men nå er det ikke så lenge til hun kommer hjem igjen. Sånn ca til helgen tror jeg!

[Gjest Bhsiltsk]

Jeg bråvåknet i dag. Trodde et fly skulle styrte i blokka, jeg var helt overbevist! Hørte den "Fly-som-styrter-lyden" hvis dere skønner hva jeg mener....

Så jeg knep sammen øynene og krysset fingrene for at det skulle lande i den andre enden av blokka!! :o

For en grusom forferdelig måte å våkne på!!! :hår:

Det føles så virkelig når man er i den halvvåkne tilstanden

om morgenen... Stakkars Sniglå... :trøste:

Minner meg om stakkars samboer som

bråvåknet av at jeg røsket ham i armen og

spurte halvt fortvilet om han kunne stå på beina.

"Hæ?", svarte han, hvorpå jeg gjentok med

irritasjon og panikk i stemmen:

"KAN DU STÅ PÅ BEINA?!!"

"Øhh... ja?", svarte han nølende.

"Åja", sa jeg lettet.

Og så snudde jeg meg rundt og sov videre. :oops:

[Sniglå]

Minner meg om stakkars samboer som

bråvåknet av at jeg røsket ham i armen og

spurte halvt fortvilet om han kunne stå på beina.

"Hæ?", svarte han, hvorpå jeg gjentok med

irritasjon og panikk i stemmen:

"KAN DU STÅ PÅ BEINA?!!"

"Øhh... ja?", svarte han nølende.

"Åja", sa jeg lettet.

Og så snudde jeg meg rundt og sov videre. :oops:

Stakkars!! Hva hadde du drømt da?

[Gjest Bhsiltsk]

Husker vagt at jeg gjorde dette her, men aner ikke hva jeg drømte om.

En annen gang lurte jeg på om vi skulle til Tyskland da

han kom og vekket meg fordi jeg drømte at rottweileren min som snart skulle dø måtte få se hjemlandet sitt før hun døde!! Det var SÅÅÅÅ viktig!!

Hadde han svart at vi skulle det, hadde jeg sikkert hoppet opp og begynt å pakke! For jeg biter på ALT

når jeg fremdeles er halvveis i drømmeland...

[Gjest Hel]

Så søte puser dere har! *misunne*

Gøy at Ninakanin kommer hjem snart da! Selvom det er like moro å lese dine innlegg, Singlå.

[lilje]

nå har jeg vært en snikleser av boka t kaninen leeeenge, så nå tenkte jeg at jeg også skulle sende en liten hilsen:)

Det er mange som savner deg her inne nå

håper du er blitt litt "klokere" etter fri fra alle der hjemme:)

Klem Lilje

[Gjest Bhsiltsk]

I dag er det jammen torsdag!

Sånn bare for å ha sagt det, liksom...

[Gjest Ninakanin]

TADAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

:hoppe:

Hei hei hei hei alle sammen!!!!!!

Har savnet dere så sinnsykt, dere aner ikke!! Og så mye fint dere har skrevet her da, dere er gode hele gjengen

Vel, det var utroooolig deilig å være på hytta. Ble ikke så veldig effektiv lesing, det ble en del timer med stirring ut av vinduet.

Ja jeg gjorde det slutt med kjæresten. Men så hadde vi noen helt fantastisk gode samtaler på telefonen, det kom opp mye bra. Han sa ting som jeg har lengtet etter å høre, og det ble mye tårer og snørr, jeg hulket at det var så vondt å høre disse tingene nå først etter at jeg har rotet ting til..

Han er jo forferdlig såret for hva jeg har gjort. Det forstår jeg også. Men i går da jeg dro mot Bergen kjente jeg at magen snørte seg for hver kilometer vi la bak oss. Hva ville skje? Hva ville jeg føle? Hva inneholdt fremtiden min?

Det var både godt og rart og se ham igjen. Vi var litt utrygge på hverandre den første halvtimen. Men så begynnte vi å prate, og jeg kjente en underlig ro inni meg... av at ting kunne falle på plass... Kjenner jeg sliter litt ennå med hva jeg skal si til RP. Han ble jo så glad når jeg sa det var slutt. Men...

Jeg tror kanskje det er håp for meg og kjæresten. Leiligheten var jo så ren som herregud, jeg fikk sjokk. Han hadde tilogmed vasket badet!! For FØRSTE GANG PÅ TO ÅR!!!!!!!!!

Jeg tror jeg skal gi oss en kjangs. Vi har så mye bra. Vi elsker hverandre. Vi har bare ikke vært kjærester på lang lang lang tid...

RP drar jo vekk hele tiden nå uansett, med seilingen sin. Så å kutte ham ut og bruke all min energi på forholdet mitt ser ut til å være det som skjer nå...

Og hvis det roter seg til for meg og kjæresten allikevel, så er det vel naturlig, da er det det som skal skje. Men meg, kjæresten og forholdet fortjener en kjangs. Jeg kan ikke gå nå uten å føle at vi ikke gjorde alt for å redde det gode vi hadde.

Hvem vet, kanskje dette egentlig var en bra ting. At både jeg og kjæresten ble vekket. At jeg må bli flinkere å si hva jeg trenger i livet og fokusere på min egen lykke og ikke holde tanker og følelser inne for å holde hjemmetemperaturen ok. Og at kjæresten ser at jeg ikke er ei jente man må ta for gitt, med alt det det innebærer.

Gruer meg bare til å prate med RP. Han har falt hardt. Jeg gjorde liksom ikke dette med vilje, ting bare rotet seg til over tid... Men jeg tror det er det som må til. En vond prat med RP.... Er bare redd han skal bli sint. Jeg liker ham jo!! Men nå er det på tide å fokusere på en ting, og da ser det ut til at jeg som sagt må gi forholdet mitt en kjangs. Og føles det feil underveis så vil jo det vise seg, ikke sant? Det er ikke som om jeg må stå med valget mitt nå, for alltid?

Neeeei, jeg tror ting ordner seg Er rolig inni meg, endelig

Bajas måtte jeg gi bort. Men heldigvis, drømmehjemmet kunne ha ham!! Har ei kjempegod venninne nede i Mandal, hun elsker dyr like mye som meg, har to katter fra før, pluss to chinchilla'er. Så da hun kom på besøk og så min lille baby smeltet hun helt.. Da samboeren kom og hentet henne på kvelden var han også solgt. Så igår da jeg dro hjem til bergen svingte vi (meg og pappa) innom der og gav ham til dem. Føltes drit, men jeg vet han vil få det godt der. Og jeg vil kunne få se bilder, sende melding og spørre hvordan han har det og slike ting. Han vil få det godt der:)

Ååååh det er så godt å være tilbake på KG!!!!!

[LilleBille]

Koselig å ha deg tilbake

[Gjest Litjmæ]

Koselig å se deg ja

Du har vel tenkt masse på dette, så jeg regner med at du tar beslutningen ut fra hjertet og ikke fra hjernen (man må det i sånne hjertesaker). Lykke til

[Gjest manic]

Heia!!

[Ephemera]

Velkommen tilbake Jeg har savnet deg!

Fint at du har fått tenkt litt og jeg håper alt ordner seg på beste måte!

[Gjest Hel]

Så fint å høre at du fikk orden i tankene og følelsene dine! :D

Håper alt ordner seg mellom deg og kjæresten din og at dere får en fin 17. mai sammen. (Hvis dere skal tilbringe den sammen mener jeg )

[Gjest gjest1]

Endelig er kaninen tilbake

Høres ut som at du har tatt en god beslutning ang forholdet ditt. Vil bare få ønske dere lykke til

[Gjest Ninakanin]

Hei hei alle sammen!

I går tok jeg mot til meg og hoppet ut i det. Tok drosje til byen og sporte ham opp blant alle båtene. Skulle egentlig ut til typen på fest, men jeg følte at jeg kunne ikke utsette det lengre, dette var noe som måtte gjøres...

Jeg så han ble litt satt ut av å se meg når han kom gående. Det stakk inni meg fordi jeg visste jo hva jeg skulle si.. Han så så glad ut stakar..

Han spurte hva jeg skulle ikveld, og jeg så på ham med forpinte øyne og sa vi trengte en prat. Og så kom alt sammen. Om at jeg måtte velge kjæresten, at vi hadde fire år bak oss, at jeg ikke kunne få før jeg hadde gitt alt, virkelig var sikker på at jeg hadde gitt oss en kjangs. Han ble sur. Skikkelig sur. Spurte hvorfor jeg ikke hadde sagt noe før. Jeg sa det var fordi jeg ikke fant ut av dette før jeg gikk over dørterskelen på søndagen. At jeg virkelig hadde lyst å prøve, men at jeg trenger så mye, så mye kjærlighet og trygghet. Han hev armene opp og sa at ja men herregud da kunne vi jo bare glemme det fordi jeg visste jo at han ikke kunne gi meg det uansett. Han sa en hel haug med ting... Om hvor drittsekk han var, at jeg ikke ville få det godt hos ham uansett.

Var vondt å se ham gå. Fikk en følelse av at jeg lot noe bra gå... Men så har jeg noe utrolig ubeskrivelig bra fra før liksom!!!!!

Kjæresten så ansiktet mitt som var forvridd da han kom hjem (jeg dro ikke ut på festen, for det tok så lang tid å prate med RP og da skulle de andre til byen uansett). Han trodde det var hans feil pga festen som sluttet når jeg endelig skulle komme, så jeg var nødt å si det. Han syntes først det va vondt at jeg hadde dratt til byen pga RP, men så ble han glad. Veldig glad. Og veldig lettet. For nå kan vi jobbe med forholdet, uten en tredjeperson i bildet.

Og jeg sa som sant er, at jeg vil ikke få en eneste telefon, ikke en eneste melding, ikke noenting fra RP. Ser han meg på byen kommer han til å gå en annen vei. Kjæresten min syntes jo selvfølgelig det var godt å høre.

Men det føles selvfølgelig vondt. RP er egentlig en god gutt, jeg føler at han virkelig trodde at han kunne få noe godt i livet sitt denne gangen, og jeg røsket det bort fra ham i siste sekund...

Men nå må jeg lese, eksamen i morgen.