Min fetter (22) gjør meg snart syk

[AnnaMariaHelga]

På 25.8.2017 den 18.57, 97'girl skrev:

. Altså at jeg føler han har "vunnet" på en måte, dersom jeg trekker meg unna. Samtidig har jeg veldig lite lyst til å 

 

BS. (sorry TS  )

[AnonymBruker]

På 29.8.2017 den 12.09, 97'girl skrev:

Jeg er glad du fikk hjelp til å løse det! Hvis du vil fortelle litt hva du opplevde så hadde det vært interessant å lese, men såklart bare hvis du vil.

Ja, jeg kjente meg godt igjen da du skrev om dette med at "alle" forsøkte å snakke til han, men det ikke hjalp. Det samme gjorde de som var rundt meg, men det hjalp ikke. Vedkommende laget mye drama rundt sin egen situasjon, hver gang andre ting skjedde i familien, han stjal andres oppmerksomhet. Og selv holdt jeg på å tørne (miste forstanden og jobben).

Til slutt sa jeg at jeg kom til å kontakte politiet hvis han ikke sluttet, og da han ikke sluttet så gjorde jeg det. Politiet stusset litt over at han ikke ville høre på noen av oss, men de tok en telefon og sa at hvis han ikke ga seg så ville han få et besøksforbud og hvis han fortsatte etterpå det, så ville han få bøter og eventuelt fengselsstraff. Han sluttet sporenstreks etter at politiet tok kontakt. Forstod vel alvoret først da det skjedde.

Anonymkode: 59d74...9a2

[AnonymBruker]

Ps, fra meg over; Det du opplever er vold. Det spiller ingen trille om dette er din fetter og ikke en kjæreste. Det å sette en diagnose eller løse hans problemer er IKKE din oppgave. Din oppgave er å vokse opp i frihet og kunne sette dine egne grenser.

Har dessverre sett altfor mange unge jenter/kvinner som blir gjort til omsorgspersoner i tidlig alder og som sliter med fysiske og psykiske lidelser i mange år etter. Dette er, eller var, dine foreldres ansvar å verne deg mot. Når det ikke skjer, er barnevernet og politiet neste instans. Du er IKKE den som skal passe på han!

Blir nokså forbannet over de som snakker om diagnoser her. Det er ikke han som er i fokuset her. Det er DEG!! 

DU er hovedpersonen i DITT LIV!

Anonymkode: 59d74...9a2

[Lexie Grey]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg kjente meg godt igjen da du skrev om dette med at "alle" forsøkte å snakke til han, men det ikke hjalp. Det samme gjorde de som var rundt meg, men det hjalp ikke. Vedkommende laget mye drama rundt sin egen situasjon, hver gang andre ting skjedde i familien, han stjal andres oppmerksomhet. Og selv holdt jeg på å tørne (miste forstanden og jobben).

Til slutt sa jeg at jeg kom til å kontakte politiet hvis han ikke sluttet, og da han ikke sluttet så gjorde jeg det. Politiet stusset litt over at han ikke ville høre på noen av oss, men de tok en telefon og sa at hvis han ikke ga seg så ville han få et besøksforbud og hvis han fortsatte etterpå det, så ville han få bøter og eventuelt fengselsstraff. Han sluttet sporenstreks etter at politiet tok kontakt. Forstod vel alvoret først da det skjedde.

Anonymkode: 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ps, fra meg over; Det du opplever er vold. Det spiller ingen trille om dette er din fetter og ikke en kjæreste. Det å sette en diagnose eller løse hans problemer er IKKE din oppgave. Din oppgave er å vokse opp i frihet og kunne sette dine egne grenser.

Har dessverre sett altfor mange unge jenter/kvinner som blir gjort til omsorgspersoner i tidlig alder og som sliter med fysiske og psykiske lidelser i mange år etter. Dette er, eller var, dine foreldres ansvar å verne deg mot. Når det ikke skjer, er barnevernet og politiet neste instans. Du er IKKE den som skal passe på han!

Blir nokså forbannet over de som snakker om diagnoser her. Det er ikke han som er i fokuset her. Det er DEG!! 

DU er hovedpersonen i DITT LIV!

Anonymkode: 59d74...9a2

Kanskje det er en idé å kontakte politiet likevel ja, hvis han går over streken én gang til nå. Det negative er bare at jeg sannsynligvis får hele familien imot meg da, men når ikke de tar tak i dette så får noen andre utenfra hjelpe meg! Etter alle disse årene har han lært at han kan holde på som han vil for det blir ingen konsekvenser uansett. Eneste han får er et MILDT tilsnakk av moren innimellom, og det er jo ingenting spør du meg. 

Jeg rister litt på hodet jeg også når jeg ser hvor opphengte folk ble i aspergers-diagnosen hans (+ flere) for det var jo så vidt bare en brøkdel av poenget! Men jeg tenker at foreldrene burde gjort en større innsats for å faktisk finne alle diagnosene hans, for da får han vel rett hjelp også? Eller?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, 97'girl skrev:

Kanskje det er en idé å kontakte politiet likevel ja, hvis han går over streken én gang til nå. Det negative er bare at jeg sannsynligvis får hele familien imot meg da, men når ikke de tar tak i dette så får noen andre utenfra hjelpe meg! Etter alle disse årene har han lært at han kan holde på som han vil for det blir ingen konsekvenser uansett. Eneste han får er et MILDT tilsnakk av moren innimellom, og det er jo ingenting spør du meg. 

Jeg rister litt på hodet jeg også når jeg ser hvor opphengte folk ble i aspergers-diagnosen hans (+ flere) for det var jo så vidt bare en brøkdel av poenget! Men jeg tenker at foreldrene burde gjort en større innsats for å faktisk finne alle diagnosene hans, for da får han vel rett hjelp også? Eller?

Ja, det er dette som er så trist, at resten av gjengen tenker at "man kunne jo bare ha...!" Eller man tenker at de er slemme eller dumme som burde ha gjort noe. At man ikke er verdt stort, siden ingen har grepet inn.

Men for å være helt ærlig så har jeg fått bedre forhold til flere i familien da jeg omsider turde å sette den grensen. Det skal ikke være sånn at en overkjører en annen. Alle vet dette innerst inne. Tillat deg å bli sint på de som ikke sto opp for deg. Kanskje din familie innser alvoret nå, hvis du kontakter politiet? Og kanskje det samme gjelder hans familie?

Anonymkode: 59d74...9a2

[AnnaMariaHelga]

11 minutter siden, 97'girl skrev:

 

Sånn er det, folk dessverre henger seg opp i ting som det ikke handler om eller er hovedpenget.

[Lexie Grey]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er dette som er så trist, at resten av gjengen tenker at "man kunne jo bare ha...!" Eller man tenker at de er slemme eller dumme som burde ha gjort noe. At man ikke er verdt stort, siden ingen har grepet inn.

Men for å være helt ærlig så har jeg fått bedre forhold til flere i familien da jeg omsider turde å sette den grensen. Det skal ikke være sånn at en overkjører en annen. Alle vet dette innerst inne. Tillat deg å bli sint på de som ikke sto opp for deg. Kanskje din familie innser alvoret nå, hvis du kontakter politiet? Og kanskje det samme gjelder hans familie?

Anonymkode: 59d74...9a2

Jeg er veldig glad på dine vegne at du turte og valgte å stå opp for deg selv, i tillegg til å sette den grensen. Bra jobba!

Jeg blir mer og mer sint og skuffet egentlig som dagene går, men så forsiktig som jeg er så tør jeg ikke uttrykke det foran dem. Selv om de faktisk hadde fortjent det litt! Jeg er iallfall glad for all responsen jeg har fått her inne og bekreftelsen på at det faktisk er helt greit å koble inn politiet.

[AnonymBruker]

På 28.8.2017 den 0.16, 97'girl skrev:

For et par år siden ble jeg dypt skuffet av faren min. Det var flere situasjoner der både min far og mine 2 eldre brødre hadde lagt merke til at fetteren min prøvde å gjøre fysiske ting mot meg som man ikke skal gjøre. De så det visst flere ganger og når jeg endelig klarte å fortelle om det, fikk jeg til svar "vi har sett mye og egentlig bare ventet på at du skulle fortelle det".. De tok meg aldri til side og sa "hei, vi ser hva som skjer med deg og vi skal hjelpe deg med dette!" De ventet jo bare uten å gjøre noe, de så alt.. det er ikke så lett å fortelle en sånn ting heller. Det eneste min far gjorde med det, det var å sende en lang melding til fetteren min. Den var ikke spesielt hard engang. Og det var hele "praten".. han mente at det ville bli for voldsomt hvis han skulle snakke øyne til øyne, så han ville være litt mild mot han. Etter den gangen har jeg tatt meg av det meste selv. Prøvd, iallefall..

De tingene du beskriver det er så vonde å lese. Har oppleve det samme selv. Mitt forhold til de som burde ha stått opp for meg, men som ikke gjorde det, har preget meg resten av livet.

Du har full rett til å bli forbannet på din far. Han er ingen mann når han ikke står opp for jenta si som han skal beskytte!

Anonymkode: 59d74...9a2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, 97'girl skrev:

Jeg er veldig glad på dine vegne at du turte og valgte å stå opp for deg selv, i tillegg til å sette den grensen. Bra jobba!

Jeg blir mer og mer sint og skuffet egentlig som dagene går, men så forsiktig som jeg er så tør jeg ikke uttrykke det foran dem. Selv om de faktisk hadde fortjent det litt! Jeg er iallfall glad for all responsen jeg har fått her inne og bekreftelsen på at det faktisk er helt greit å koble inn politiet.

Synes du skal snakke med noen på et krisesenter. Det var det jeg gjorde før jeg hoppet i det.

Dro dit pga et voldelig forhold, men det hadde jeg jo havnet i nettopp fordi jeg ikke var vant med å sette gode grenser. De kommer til å forstå din sak - TRO MEG PÅ DET!

Når ingen andre passer på oss, må vi passe på oss selv og hverandre  

Takk, og klem til deg fra meg 

Anonymkode: 59d74...9a2

[AnonymBruker]

På 31.8.2017 den 8.34, jabx skrev:

Men hvorfor blokkerer (blokkerte) du ham ikke bare?

Bare? Hun var fjorten år da det startet, hun var bare et barn, ingen lærte henne at det var ok å sette grenser, og faren hennes ga blaffen da fetteren trakasserte henne. Hvordan mener du at dette er "bare"?

Anonymkode: 59d74...9a2

[Gjest Rødstrømpe]

2 timer siden, 97'girl skrev:

Jeg er veldig glad på dine vegne at du turte og valgte å stå opp for deg selv, i tillegg til å sette den grensen. Bra jobba!

Jeg blir mer og mer sint og skuffet egentlig som dagene går, men så forsiktig som jeg er så tør jeg ikke uttrykke det foran dem. Selv om de faktisk hadde fortjent det litt! Jeg er iallfall glad for all responsen jeg har fått her inne og bekreftelsen på at det faktisk er helt greit å koble inn politiet.

Jeg synes du skal sende dem link til denne tråden.

Måten familien din håndterer dette på er overhodet ikke greit, spesielt ikke måten din far og brødre opptredte når de jo så at han hadde seksuelle tilnærminger mot deg.

Dette er svikt av et annet barn - ei sårbar jente. Og de har håndtert dette så dårlig at det faktisk går utover alle. Det går utover deg, og denne gutten som aldri har fått en reell grensesetting av dem som voksne - noe han åpenbart trenger.

Jeg må si at det er et snev av omsorgssvikt her, når man tar i betraktning reaksjonen som kom etter tilnærmingene mot deg.

Om de velger å straffe deg for dette, så får det være. Du må ta vare på din egen helse og sikkerhet. Og denne personen utgjør faktisk en reell fare - uten at man noensinne kommer til å vite hvilken før det eventuelt er for sent.

Han trenger jo hjelp - men familien din bidrar til hindre for at han skal få det. De "enabler" ham til å tråkke over grensene til andre, og du kommer neppe til å være den eneste som anmelder ham.

Jeg synes virkelig ikke du skal finne deg i dette, og jeg tenker at du får gjøre det klinkende klart til din familie at nå er begeret fullt - dette er helt sinnsykt. Det er skremmende, ekkelt over grenseoverskridende. 

Og det er samma faen hvilken diagnose han har. Pedofile mener også de har en legning, og det er da likevel ikke greit å begå overgrep mot barn. Utagerende ADHD-ungdom har sikkert en grunn til at de utagerer voldelig, men det betyr ikke at søsken/foreldre skal stå der og ta imot knytteneven. Rusmisbrukere har jo en åpenbar grunn til å true foreldre/familie og stjele, men det betyr ikke at foreldre skal si det er greit av hensyn til den narkomane.

Jeg begriper ikke hvorfor dette skal være greit for ham, uansett diagnose og forståelse man måtte ha for manglende evner.

Og dette har faktisk ingenting å gjøre med Aspberges, i det tilfelle familien din måtte tro det. 

[penny_]

På 27.8.2017 den 19.07, 97'girl skrev:

Sant det.. Jeg føler bare familien min hadde gått helt imot meg hvis jeg hadde gått til politiet. Føler de har sykdommen(e) hans som forsvar og at "han ikke kan noe for det", derfor må jeg bare leve med det på en måte. Nå har jeg iallfall blokkert han så får vi se hva/ om det skjer noe videre som krever mer action fra min side.  

Det er noe som heter tvungen pyskisk helsevern. 

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/plagsomme-gjengangerkriminelle-kan-dommes-til-behandling/id2510825/

[Gjest Anthrax]

Hvor lenge har han vært blokka nå og hvordan takler han det? Får du helt fred?

[Lexie Grey]

17 timer siden, Anthrax skrev:

Hvor lenge har han vært blokka nå og hvordan takler han det? Får du helt fred?

Halvannen uke har han vært helt utestengt fra alt. Jeg har heller ikke sett han rundt her jeg bor for å snoke, så jeg har fått helt fred til nå. Men er fortsatt litt redd for at han plutselig kjører etter meg en dag jeg også er ute og kjører, men da vet jeg hva jeg skal gjøre. Nå tenker sikkert alle her "hvorfor har hun ikke gjort dette i løpet av de 6 årene..." men det er ikke så enkelt for ei som ikke klarer å sette tydelige grenser og ikke kan stå nok opp for seg selv. Dessuten har han vært enda mer intens/ pågående da vi var yngre og jeg blokkerte han, derfor har jeg heller ikke turt før nå.

Han er iallfall på jobb som vanlig (tror jeg) og har ikke sykmeldt seg som han sa han skulle, men han er fortvilet og irritert over dette.. På tide at oppførselen hans får konsekvenser. Bare synd han enda ikke forstår hvorfor. 

[Juniper]

På 3.9.2017 den 14.38, 97'girl skrev:

Halvannen uke har han vært helt utestengt fra alt. Jeg har heller ikke sett han rundt her jeg bor for å snoke, så jeg har fått helt fred til nå. Men er fortsatt litt redd for at han plutselig kjører etter meg en dag jeg også er ute og kjører, men da vet jeg hva jeg skal gjøre. Nå tenker sikkert alle her "hvorfor har hun ikke gjort dette i løpet av de 6 årene..." men det er ikke så enkelt for ei som ikke klarer å sette tydelige grenser og ikke kan stå nok opp for seg selv. Dessuten har han vært enda mer intens/ pågående da vi var yngre og jeg blokkerte han, derfor har jeg heller ikke turt før nå.

Han er iallfall på jobb som vanlig (tror jeg) og har ikke sykmeldt seg som han sa han skulle, men han er fortvilet og irritert over dette.. På tide at oppførselen hans får konsekvenser. Bare synd han enda ikke forstår hvorfor. 

Stå på, jente! 
Du er flink! 

Når de som skulle vært der for deg da du var yngre svikta, så er det enda viktigere at du lærer å stå opp for deg selv nå. 

[Lurvetjofsa]

Hvordan går det med deg?

[Lexie Grey]

2 timer siden, Lurvetjofsa skrev:

Hvordan går det med deg?

Tusen takk som spør

Jeg har ikke kontakt med fetteren min i det hele tatt nå og har ikke hatt det på 3 - 4 uker. Det føles utrolig deilig, endelig har jeg fått frihet og privatliv igjen... Jeg er glad jeg har en kjæreste som ga meg et realt spark bak + all responsen her inne som fikk meg til å gjøre det! Dessverre forstår ikke min bror og tante så mye som jeg skulle ønske, de går og håper i det små at jeg skal oppheve blokkeringen og se om vi kan ha kontakt igjen - og det skjer ikke! Ikke tale om når ikke de kan støtte meg når det eskalerer. Min mor, far og kjæresten synes heldigvis det er en god løsning å ha han blokkert sånn som nå. 

Har heller ikke sett at fetteren min har kjørt rundt huset mitt og lusket eller kjørt etter meg som jeg var redd for. Da får han fort en telefon fra politiet hvis han skulle prøve seg så det burde han ikke gjøre

Forresten er det familieselskap til helga og jeg får veldig angst med tanken på å treffe han der. Jeg har virkelig ikke lyst. Kjæresten min har tilbudt meg å være med hver eneste gang han også skal, men jeg blir dårlig med tanken på å omgås han. Har virkelig ikke lyst til å dra..

Endret 21. september 2017 av 97'girl

[ForestRun]

2 timer siden, 97'girl skrev:

Tusen takk som spør

Jeg har ikke kontakt med fetteren min i det hele tatt nå og har ikke hatt det på 3 - 4 uker. Det føles utrolig deilig, endelig har jeg fått frihet og privatliv igjen... Jeg er glad jeg har en kjæreste som ga meg et realt spark bak + all responsen her inne som fikk meg til å gjøre det! Dessverre forstår ikke min bror og tante så mye som jeg skulle ønske, de går og håper i det små at jeg skal oppheve blokkeringen og se om vi kan ha kontakt igjen - og det skjer ikke! Ikke tale om når ikke de kan støtte meg når det eskalerer. Min mor, far og kjæresten synes heldigvis det er en god løsning å ha han blokkert sånn som nå. 

Har heller ikke sett at fetteren min har kjørt rundt huset mitt og lusket eller kjørt etter meg som jeg var redd for. Da får han fort en telefon fra politiet hvis han skulle prøve seg så det burde han ikke gjøre

Forresten er det familieselskap til helga og jeg får veldig angst med tanken på å treffe han der. Jeg har virkelig ikke lyst. Kjæresten min har tilbudt meg å være med hver eneste gang han også skal, men jeg blir dårlig med tanken på å omgås han. Har virkelig ikke lyst til å dra..

Hva slags selskap er det? Hvis dere har selskaper veldig ofte, så gjør det vel ikke noe at du ikke kommer på ett. Da får du satt ett standpunkt også(at han skal la deg være i fred). Bare du ikke holder deg borte fra alle selskaper 

[Lexie Grey]

20 minutter siden, ForestRun skrev:

Hva slags selskap er det? Hvis dere har selskaper veldig ofte, så gjør det vel ikke noe at du ikke kommer på ett. Da får du satt ett standpunkt også(at han skal la deg være i fred). Bare du ikke holder deg borte fra alle selskaper 

Et vanlig bursdagsselskap for et familiemedlem, og ja, vi har sammenkomster ganske ofte, ca månedlig. Føler heller ikke det gjør noe å la være en gang innimellom, jeg kommer jo så og si til alle selskaper hver gang. Har ikke noe lyst i det hele tatt til å omgås han, men samtidig ønsker jeg jo at vi kan holde en normal tone når vi møtes. Jeg tviler bare litt på at det går, jeg kjenner han som at han kommer til å tulle det til hvis han får en liten sjans til å være med meg alene i 30 sek, f.eks at han følger etter meg ut på kjøkkenet eller noe.

[Atea]

23 minutes ago, 97'girl said:

Et vanlig bursdagsselskap for et familiemedlem, og ja, vi har sammenkomster ganske ofte, ca månedlig. Føler heller ikke det gjør noe å la være en gang innimellom, jeg kommer jo så og si til alle selskaper hver gang. Har ikke noe lyst i det hele tatt til å omgås han, men samtidig ønsker jeg jo at vi kan holde en normal tone når vi møtes. Jeg tviler bare litt på at det går, jeg kjenner han som at han kommer til å tulle det til hvis han får en liten sjans til å være med meg alene i 30 sek, f.eks at han følger etter meg ut på kjøkkenet eller noe.

Ha en normal og litt kald tone, høflig. Vil han prate privat sier du at du ikke er interessert. Skap deg litt opptatt. Du må nesten være litt kjølig nå. Det er du som er den viktigste personen i ditt liv. Hva ville du rådet en god venninne til?