Uføretrygd, hvorfor alt hatet?

[BaronRipsbusk]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ut fra det du skriver burde du også være sur på de som lurer seg til uføretrygd. For det er jo disse sin skyld at du føler du må forsvare deg hele tiden.

Anonymkode: d62b1...4a9

Jeg synes dette blir litt for enkelt. Her forutsetter jo du at automatisk mistanke vedrørende forhold i prosesser man på ingen som helst måte har detaljert kjennskap til skal være ok? Det er jo ikke disse personene sin skyld, det er de som konfronterer vedkommende med beskyldninger og spørsmål sin skyld, fordi det er de som utfører handlingen. Her har jo du fjernet alt ansvaret fra den ene parten og bare lesset det over på den andre siden.

[dyptvann]

Problemet med uføretrygd, er at det i vurderingen fokuseres på symptomene, ikke årsaken for helseplagene.

Jeg skal ikke lenger enn til min mor som ble uføretrygdet. Hun led av migrene og hadde anfall flere ganger i uken. Hun hadde også en jobb hun virkelig hatet. På et tidspunkt bestemte hun seg for å prøve en annen jobb, som hun den dag elsker. Migrenen er så og si borte og det kan vise at det var årsakssammenheng mellom mistrivsel på jobb og hennes helseplager. 

I dette tilfellet syns jeg det var helt feil å innvilge uføretrygd. Mistrivsel i jobb er ikke noe Staten Norge burde ta ansvar for.

Ja, selvfølgelig er det mange av de som er uføretrygdet som ikke har noen muligheter til å jobbe i det hele tatt. Men det kan ikke stikkes under en stol at noen hviler litt for mye på laurbærbladene og kunne fint hatt en jobb, bare en annen jobb enn den de ble uføretrygdet fra.

Jeg syns det kunne ha vært jevnlige undersøkelser av en objektiv lege som kunne vurdere at vilkårene for uføretrygd fremdeles er til stede. På samme måte som jeg mener sjåfører over 65 år burde ha en årlig, objektiv vurdering for å beholde førerretten, men det er en annen diskusjon.

For min del er det ikke snakk om misunnelse eller sjalusi, da jeg har en jobb jeg virkelig liker og jeg hadde gått på veggen om jeg måtte gå hjemme, men det er mer mangelen på å være løsnings orientert som irriterer meg. Jeg blir personlig irritert av tiltaksløse mennesker som ligger hjemme og syns synd på seg selv.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, dyptvann skrev:

Problemet med uføretrygd, er at det i vurderingen fokuseres på symptomene, ikke årsaken for helseplagene.

Jeg skal ikke lenger enn til min mor som ble uføretrygdet. Hun led av migrene og hadde anfall flere ganger i uken. Hun hadde også en jobb hun virkelig hatet. På et tidspunkt bestemte hun seg for å prøve en annen jobb, som hun den dag elsker. Migrenen er så og si borte og det kan vise at det var årsakssammenheng mellom mistrivsel på jobb og hennes helseplager. 

I dette tilfellet syns jeg det var helt feil å innvilge uføretrygd. Mistrivsel i jobb er ikke noe Staten Norge burde ta ansvar for.

Ja, selvfølgelig er det mange av de som er uføretrygdet som ikke har noen muligheter til å jobbe i det hele tatt. Men det kan ikke stikkes under en stol at noen hviler litt for mye på laurbærbladene og kunne fint hatt en jobb, bare en annen jobb enn den de ble uføretrygdet fra.

Jeg syns det kunne ha vært jevnlige undersøkelser av en objektiv lege som kunne vurdere at vilkårene for uføretrygd fremdeles er til stede. På samme måte som jeg mener sjåfører over 65 år burde ha en årlig, objektiv vurdering for å beholde førerretten, men det er en annen diskusjon.

For min del er det ikke snakk om misunnelse eller sjalusi, da jeg har en jobb jeg virkelig liker og jeg hadde gått på veggen om jeg måtte gå hjemme, men det er mer mangelen på å være løsnings orientert som irriterer meg. Jeg blir personlig irritert av tiltaksløse mennesker som ligger hjemme og syns synd på seg selv.

Det er en god ide i teorien, men ikke i praksis. Jeg tok opp dette med min veileder på Nav, fordi de snakket så varmt om at jeg kom til å bli bedre når jeg fikk innvilget uføretrygd. Samme sa legen min. Og joda, når stresset over økonomi, fremtid og jevnlige meldekort, møter og telefoner ble borte, så ble jeg bedre. Så jeg fikk dårlig samvittighet. Og lege + veileder hos Nav sa da at det var på tide at jeg kjente hvordan det var å ikke leve under konstant press. Følte jeg meg bra nok kunne jeg ta en liten jobb, men det var ikke nødvendig hvis jeg ikke følte jeg hadde overskuddet. 

Skulle jeg visst at jeg jevnlig skulle blitt vurdert så hadde det presset kommet igjen. Da jeg var i starten av min avklaring hadde jeg en restarbeidsevne på ca 50%. Jeg har en nevrologisk sykdom, som gjør at stress kan gi meg varige lammelser (pga spente muskler som klemmer på nervene mine slik at de dør). Da jeg søkte uføretrygd hadde jeg en variabel restarbeidsevne på max 20%. Nav fratok meg muligheten til å kunne jobbe halv stilling. Nav ødela det lille jeg hadde av krefter. Det er et umenneskelig press å gå på Nav i flere år. Og ja, jeg er bitter.... 

Anonymkode: 4c8fd...686

[AnonymBruker]

Når den totale andelen folk som går på stønad fra NAV blir så stor, så stiger automatisk hatet. Når du legger sammen alle som ikke jobber mellom 18-67 så snakker vi om en betydelig andel etter hvert. Dette er ikke bærekraftig, jeg synes det stadig er små innstramninger på stønader fra NAV og mistenker at dette kommer av at det nå har begynt å bli for dyrt å drifte NAV. Utgiftene til NAV generelt stiger i et tempo som er synnsykt. Noe sånt som 10.000.000.000 i året. Dette er da selfølgelig ikke de uføretrygdede sin feil alene men de er en del av det. Så når avgiftene og skattene blir satt opp så blir folk ennå mer forbannet, bare vent å se.  Slik det er i dag vil det ikke fungere i lengden, men ja kanskje 10-år til, men det vil en dag ta slutt. 

 

Hva som er løsningen vet ikke jeg, men pengene må jo komme fra en plass. Er befolkningen i andre land like syke/arbeidsky som i Norge? Jeg vet ikke, men får håpe det kan være mulig å få flere vekk fra NAV og ut i job slik at den sikkerheten NAV er for alle i Norge kan bestå også i fremtiden.

Anonymkode: 9c7e3...8e9

[Gjest Sprettballen]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen som er irritert på de som faktisk er for syke til å jobbe, vi har all sympati for dem. Problemet er alle de tusenvis som faktisk fint kunne ha jobbet! 

Anonymkode: 012d9...254

Dessverre tar du feil!  Det er mange som er irritert på de som faktisk er for syke til å jobbe  ("alle kan gjøre noe, kan du snakke i telefonen kan du jobbe" osv), og det er mange som har lettvinte løsninger for hvordan dette kan fikses.

Selv har jeg fått foreslått å flytte kontoret inn på toalettet, jobbe med bleie, utallige alternative behandlinger osv., og hvis jeg sier at forslagene ikke fungerer i praksis får jeg høre at jeg ikke vil finne løsninger, og at jeg ikke vil jobbe!
(Men spør jeg dem om de selv tar på en bleie, og går på jobb, med diaré er svaret alltid "nei, da tar jeg en egenmelding, for jeg blir så slapp når jeg ikke får i meg nok næring".  Men likevel forventer de at jeg skal gjøre det, forstå det den som kan.)

Så jo da, noen blir faktisk veldig irriterte på de som er faktisk er for syke til å jobbe.

Endret 12. august 2017 av Sprettballen

[Gjest Herr Heftig]

Nesten 10% av befolkningen mellom 18 og 67 år mottar uføretrygd. Dette tallet synes jeg er høyt. De aller, aller fleste klarer å utføre en eller annen form for lønnet arbeid.

Vi har dessuten sett en stor økninging i andelen unge og relativt unge som mottar uføretrygd. Og også en stor andel som mottar det pga. psykiske sykdommer. Det er synd, fordi det å ha en arbeidsplass å gå til kan i seg selv være en kur for sykisk sykdom.

Jeg mistenker også at mange uføre søker seg til uførhet fordi de ikke er villige til å være lavtlønnede.

 

[AnonymBruker]

At mange søker seg til uføretrygd fordi de heller vil det enn å være lavtlønnet viser bare en ting: uføretrygden er for høy.

Anonymkode: d62b1...4a9

[AnonymBruker]

http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-hvorfor-vi-misunner-de-ufoere/a/10147317/

Anonymkode: efaa1...74f

[AnonymBruker]

Det jeg tror er det største problemet er at veldig mange som er syke og som sliter ser man det ikke på de. Det er ikke sånn at folk snakker så mye om sånt. Altså de vet kanskje at naboen sliter med ryggen, og gammel kollega har psykiske problemer. 

Men det å skulle forstå sykdom man ikke ser er rett og slett vanskelig. Psykiske problemer blir sett på som det er bare å ta seg sammen. Men i mange av tilfellene må folk ha gode rutiner, årelange behandling, medisinering. Dette ser ikke alltid naboen. Han ser kanskje at den uføre steller i hagen. Da er det hagestelle som naboen ser på som jobb. Hvordan kan hun være i hagen når hun ikke jobber. 

Hvor mange tråder her inne på KG handler ikke om folk som har sett uføre jobbe eller ha aktiviteter. Det er så mye sinne. Jeg har ei venninne hu er ufør driver å drikker og fester hele tiden. Kan hun feste så mye så kan hun få seg jobb.

Kan en ufør være i bryllup, kjøpe melk, skaffe seg hund, skrive blogg, poste bilder på nettet osv. Ja det er faktisk lov. 

Det å være ufør er ofte en lang prosess. Og jukser du i den prosessen kan det koste deg dyrt. Vet du om folk som jobber svart. Uavhengig om de er ufør eller ikke så meld ifra.

Nå har det blitt sånn i stede for å ha gode ordninger i Norge, og at folk som sliter gjør noe med livet sitt og ikke bare sitter inne. Da klikker folk. Det er rett og slett hat. De som sliter med noe, og ikke er i arbeid. De snylter. De eneste folk syns skal være på ufør er de som får mat igjennom sonde, og er helt lam. Da har man fortjent uføretrygd. Alle andre kan bare dra til h......

psykisk sykdom er bare latskap, migrene er bare liksom sykdom osv. 

Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke kan være glad for at vi har dette samfunnet. At folk som sliter med helsa kan leve greit både betale regningene sine, og ha en hobby. For meg er det vitne på at vi har et godt samfunn. Tror ingen av oss vil tilbake der vi stengte inne de som sleit, og ble behandlet dårlig. 

Vet dere ikke hvordan arbeidsmarkedet er? Vet dere ikke hva det kreves av dere hver dag? Har man problemer, og kommer bak alle andre hele tiden så får du ikke jobb. 

Det at man kan bli flinkere til at folk kan bruke restarbeidsevnen sin snakker man aldri om. Snakker aldri om hva jobb markedet kan gjøre for de som sliter, eller hvordan man skal få bedre samarbeid innen helse. At en som sliter burde få bedre oppfølging. Det er alltid som sliter som er så jævlig. 

Det som er greia er at stort sett er det ikke sånn at en som er ufør kan få så mye bedre livskvalitet enn en som er frisk. 

Ser du en som er ufør som baker kake, og poster det på Facebook. Ja hvis du vil bake kake har du sikkert råd, og mulighet til det selv. Skaffer en ufør seg hund, ja, du vil ha hund? Skaff deg hund selv da. Skjønner ikke hvorfor dere misunner uføre ting dere kan kjøpe eller gjøre selv. Det virker som dere tror at uføre lever bare så godt og lykkelig. Det er bare tull. Vil du ha et bedre liv så gjør det noe med det selv. 

Og hvis du vet at noen svindler, ødelegger systemet, jobber svart osv så får dere faktisk melde det. Dere sitter bare å irriterer dere, og bygger opp er hat. 

Anonymkode: 442c8...767

[AnonymBruker]

2 timer siden, Herr Heftig skrev:

Nesten 10% av befolkningen mellom 18 og 67 år mottar uføretrygd. Dette tallet synes jeg er høyt. De aller, aller fleste klarer å utføre en eller annen form for lønnet arbeid.

Vi har dessuten sett en stor økninging i andelen unge og relativt unge som mottar uføretrygd. Og også en stor andel som mottar det pga. psykiske sykdommer. Det er synd, fordi det å ha en arbeidsplass å gå til kan i seg selv være en kur for sykisk sykdom.

Jeg mistenker også at mange uføre søker seg til uførhet fordi de ikke er villige til å være lavtlønnede.

 

Utrolig lite nyansert tankegang. Uføre har fått nedsatt sin arbeidsevne med 50% eller mer. Flere av dem har dermed restarbeidsevne. Men hva hjelper det? Du skal også finne en arbeidsgiver som er villig til å ansette en person i en 20% stilling f.eks der arbeidstager gjerne også er ustabil og ikke kan jobbe til et fastlagt tidspunkt/dag pga sin sykdom. Vet du om en eneste arbeidsgiver som ville ansatt en sånn person?

Den siste setningen din er bare dum. En tjener mer i et lavtlønnsyrke enn en får i trygd.

Anonymkode: db70e...101

[AnonymBruker]

Dere som kjenner så mange uføre, som dere har full kontroll, på hva de gjør i løpet av alle døgnets tider. Har dere ikke jobb, eller eget liv? For jeg jobber ikke, og har da ikke innsyn i mine uføre venner sitt liv. Vet bare hva de gjør, en liten del av tiden.

Jeg går selv på AAP, og kunne sikkert jobbet 30%, og skulle så svært gjerne gjort det og. For jeg elsker å jobbe. Har jobbet siden jeg var 13 år, og er nå 40 år. Men det finnes ikke jobb til meg, Nav har prøvd å finne praksisplass til meg, i 30% stilling, som passer meg. Men det finnes ikke, så de firmaene jeg kunne jobbet litt i, vil ikke engang ha meg der gratis.

Og siden jeg kan jobbe 30%, så går jeg tur, går på kino, cafe med en venninne og lignende. Ikke hver dag, men de dagene jeg orker. Og når du da møter meg ute, så er jeg blid, i godt humør, ser bra ut, og prater ikke sykdom. Men du ser meg ikke, da jeg ser virkelig elendig ut, da jeg ligger rett ut hele dagen, da jeg nesten ikke får puste, kan ha 2 uker i strekk, hvor jeg bare ligger hjemme, og omtrent ikke klarer noe, uten å miste pusten. Men det ser du ikke, og det vil jeg ikke prate om da jeg møter deg. For da jeg kommer meg ut, vil jeg kose meg, prate om hyggelige ting.

Og dere som mener de uføre får alt for mye. De som får minst, har ca 14 000 utbetalt etter skatt, er det virkelig for mye?

Anonymkode: 62c30...87c

[AnonymBruker]

Skjønner bare ikke hvorfor noen tror det er samfunnsdyktig å hate noen, mistenkeliggjøre og misunne noen som er syke.

Når jeg kommer i diskusjon med folk som kjenner en og vet om en som jobber svart, er trygdesvindler så er det alltid sånn at de har lite kjennskap til NAV, til helsevesen og jobbmarkedet. 

Tenker det minste man kan forvente av noen som er så sint for noe er at de kan noe om det. Eller er de sinte for noe fordi de har kokt i sammen en historie i hodet om hvordan ting er? 

Det er ikke bare uføre som blir hetset.  Det er de som sykemelder seg også. Feks gravide får ofte gjennomgå. Alle gravide som sykemelder seg er pingler, og bare gjør det for å kunne gå hjemme å surre. Så slenger de på et ja noen er veldig syke da er det greit. Og når du slenger på den kommentaren så gir de seg selv tillatelse til å fortsette hetsen, og hatet. 

Det er vanskelig for noen å ikke forstå at man ikke kan alt om en annen person. 

Anonymkode: 442c8...767

[AnonymBruker]

Rettelse:samfunnsnyttig skulle det stå 

Anonymkode: 442c8...767

[AnonymBruker]

18 timer siden, JackIost skrev:

Fordi mange ikke egentlig er uføre, men de gunstige ordningene her i landet fører til at mange heller vil det fremfor å jobbe.

Du lider av den samme vrangforestillingen som mange andre, du tror at uføretrygd er noe folk kan velge. Det stemmer ikke. I dag er det veldig vanskelig å få innvilget en søknad om uføretrygd. For noen tiår siden var det visst annerledes, men i dag skal det svært mye til. En alvorlig diagnose er i seg selv ikke nok.

Anonymkode: 81eae...66f

[AnonymBruker]

12 timer siden, Herr Heftig skrev:

Jeg mistenker også at mange uføre søker seg til uførhet fordi de ikke er villige til å være lavtlønnede.

 

Man "søker seg" ikke til å bli ufør. Man må gjennom behandling, arbeidsutprøving, man må få diagnoser osv. Jeg hadde en lavtlønnet jobb, og jeg hadde gjort stort sett hva som helst for å klare å jobbe igjen. Jeg ble sykmeldt i ett år, gikk i behandling, måtte over på AAP da behandling ikke virket. Så gikk jeg fire år på behandling og diverse tiltak under AAP, og nå er jeg ufør. Jeg er lettet, fordi nå vet jeg hva som skjer videre - og jeg må fortsette i behandling om jeg skal ha noe håp om å klare hverdagen, og kanskje jobb igjen om noen år - men det betyr ikke at jeg har søkt meg hit. Jeg har prøvd hver eneste utvei før denne veien. 

Jeg tror hovedproblemet ligger i ikkeuføres overdrevne tro på at de vet, kan og forstår uføre så meget bedre enn dem selv. Så mange ganger som jeg har hørt "jeg kjenner en som er ufør og h*n kunne jobbet, fordi..." Samme hvor godt du kjenner noen, så kjenner du dem ikke godt nok til å vite det. Du er ikke inne i hodet deres, du kjenner ikke smerten deres, du er ikke der når de ligger og gråter i smerter, eller har en dag hvor de sitter fire timer på do, eller hva det nå måtte være. 

Så dømmende som enkelte er om psykisk helse, og så tror de at folk har sagt den virkelige grunnen for uførhet til dem? Ja jøss! Jeg kjenner flere som ikke vil si at de er uføre pga psykiske sykdommer, men heller sier noe diffust som "ryggplager" eller noe. Og jeg forstår det 100%, for gjett hva - dere som ikke er uføre har ikke krav på å vite hva som feiler noen. 

Anonymkode: 69841...953

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man "søker seg" ikke til å bli ufør. Man må gjennom behandling, arbeidsutprøving, man må få diagnoser osv. Jeg hadde en lavtlønnet jobb, og jeg hadde gjort stort sett hva som helst for å klare å jobbe igjen. Jeg ble sykmeldt i ett år, gikk i behandling, måtte over på AAP da behandling ikke virket. Så gikk jeg fire år på behandling og diverse tiltak under AAP, og nå er jeg ufør. Jeg er lettet, fordi nå vet jeg hva som skjer videre - og jeg må fortsette i behandling om jeg skal ha noe håp om å klare hverdagen, og kanskje jobb igjen om noen år - men det betyr ikke at jeg har søkt meg hit. Jeg har prøvd hver eneste utvei før denne veien. 

Jeg tror hovedproblemet ligger i ikkeuføres overdrevne tro på at de vet, kan og forstår uføre så meget bedre enn dem selv. Så mange ganger som jeg har hørt "jeg kjenner en som er ufør og h*n kunne jobbet, fordi..." Samme hvor godt du kjenner noen, så kjenner du dem ikke godt nok til å vite det. Du er ikke inne i hodet deres, du kjenner ikke smerten deres, du er ikke der når de ligger og gråter i smerter, eller har en dag hvor de sitter fire timer på do, eller hva det nå måtte være. 

Så dømmende som enkelte er om psykisk helse, og så tror de at folk har sagt den virkelige grunnen for uførhet til dem? Ja jøss! Jeg kjenner flere som ikke vil si at de er uføre pga psykiske sykdommer, men heller sier noe diffust som "ryggplager" eller noe. Og jeg forstår det 100%, for gjett hva - dere som ikke er uføre har ikke krav på å vite hva som feiler noen. 

Anonymkode: 69841...953

Det er forsåvidt sant at vi ikke har det. Men det er vi som betaler lønna di. Det som iriterer meg grenseløst er at mange NAV klienter tror at pengene kommer fra himmelen. 

Anonymkode: 9c7e3...8e9

[mmd]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg søkte uføretrygd hadde jeg en variabel restarbeidsevne på max 20%. Nav fratok meg muligheten til å kunne jobbe halv stilling. Nav ødela det lille jeg hadde av krefter. Det er et umenneskelig press å gå på Nav i flere år. Og ja, jeg er bitter.... 

Anonymkode: 4c8fd...686

Skjønner ikke helt hvorfor du er bitter. Mener du livsvarig uføretrygd skulle blitt innvilget "vips" på dag 1, uten spørsmål eller avklaring av noe slag?

[Gjest Sprettballen]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er forsåvidt sant at vi ikke har det. Men det er vi som betaler lønna di. Det som iriterer meg grenseløst er at mange NAV klienter tror at pengene kommer fra himmelen. 

Anonymkode: 9c7e3...8e9

 

Da kan du trøste deg med at du, forutsatt at du er en vanlig skattebetaler, betaler ikke en eneste krone til andres uføretrygd.  Du, og de aller fleste andre, har mer enn nok med å dekke opp for offentlige overføringer de selv mottar gjennom livet.

Og hvis det er slik at skattepenger går til uføretrygd kan jeg argumentere med at jeg  i løpet av mine 30 + år som skattebetaler har dekket inn for ca 15 år av min egen uføretrygd..

Gruppen unge uføre øker riktignok, men det er fremdeles slik at de fleste som blir uføre har vært yrkesaktive og skattebetalere i 20-40 år før de ikke klarer mer.

[Tøytigern]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld meg, men kan faktisk ikke kalle det for annet enn nettopp hat. Bare ordet uføretrygd kommer opp så stryker det en stor andel mennesker her totalt mot hårene. Reagerer dere slik overfor folk dere møter i det daglige også, eller er det bare på nettet derr spyr av dere skiten? Den der holdningen "hvis jeg må jobbe og slite, skal alle det" uten noe tanke for hvordan folk har det. Det er ingen drøm å bli ufør hvis det er det dere tror, gratis penger inn hver måned og masse fritid? Slik dere ser det?

Med de pengene man får der står en ganske enkelt utenfor det meste når det er snakk om økonomi, mange har heller ikke mulighet til å tjene noe mer. 

Tror dere det er mer fritid å bruke på ting? Mange som er uføre har ikke noe fritid fra uførligheten sin, man legger ikke bare sykdommen på hylla og "nå tar vi oss en tur ut dere". Man lever etter den, og for noen gjelder det hver dag, året rund. 

Svindlere sier du? Ja, men det er svin i alle leire. Skal en se stygt på alle sjåfører fordi noen kjører uansvarlig og bedritent i trafikken? Er alle jenter horer fordi noen er det? Og så videre..

Det er trist å.se den bitterheten renne gjennom bare noen våger å nevne ufør, og i allefall hvis det er noe man lurer på å gjøre som ufør, gud forby! I følge enkelte kvinneguiden burde en få kappa av både hender, føtter og tunga før en er aktuell for aap, og da bare kanskje. 

 

Ikke vær så bitre og sjalu, tro meg.. du vet når du får influensa eller en annen forbigående sykdom og bare ser frem til den  dagen du er frisk igjen? Tenk deg at den aldri går over, og den dagen ikke kommer. 

Anonymkode: 2cdf8...96f

Folk lever med en fantasi om å kunne leve uten å jobbe. "Hvis jeg bare hadde kunne drive dank og fortsatt ha penger nok til mat og bolig..." Så overfører de den fantasien sin på folk som mottar trygdeytelser. De tenker ikke over hvor belastene på psyken det er å ikke kunne delta i yrkeslivet, bli isolert av sykdommen, slite med effektene av sykdommen, streve i behandlingskøer og at man slettes ikke kan ha noen drømmebolig når man går på trygd. De ser ikke for seg hvor mye den uføre må gi avkall på. Det dreier seg rett og slett om å ikke unne andre å kunne leve uten å jobbe for pengene.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men dere skiller ikke mellom det, i hatet vi uføre får. Jeg opplever å måtte forsvare meg, legge ut om helsen min og fortelle om hverdagen min før noen "godtar" at jeg har uføretrygd av reell grunn. Hvorfor? Hvorfor skal jeg måtte dele slike ting, for å ikke bli sett på som en snylter? Dere må vel skjønne at flertallet har grunn til å motta trygd, så får dere heller hate de enkeltpersonen dere kjenner til da. Ikke oss som gruppe. 

Anonymkode: 4c8fd...686

Jeg er faktisk litt usikker på om flertallet har en grunn jeg... Eller om flertallet er snyltere

Anonymkode: 012d9...254