Håndtere hverdagsstress

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg driver med planlegging for det kommende semesteret, og kjenner jeg gruer meg til stresset, følelsen av å ikke duge og det å ikke rekke over alt. For å gi litt bakgrunnsinformasjon kan jeg si at jeg flyttet fra eksen sent i 2015 og har bodd helt alene med barna på 5 og 7 i ett år nå. Jeg er student på siste året og har et ønske om å få en fot innenfor jobbmarkedet gjennom å være vikar samtidig som jeg studerer. Dette er greit nok, men jeg vet at det å ha skolebarn og barnehagebarn, som attpåtil er to aktive gutter, er en utfordring i seg selv. Det siste året har vært preget av stress når vi kommer hjem i firetiden, med matlaging og det å skyndte seg til fritidsaktiviteter. I tillegg har minstemann vært en smule utfordrende, spesielt når vi har det travelt om morgenen eller ettermiddagen(da passer ikke buksene, skoene er ekle og det blir helt kaos og kjefting i hjemmet). Jeg husker jeg satt og grått av ren og skjær utmattelse og fortvilelse under middagen, mens jeg holdt i ham og han var grinete. 

Jeg gleder meg til å få en jobb og det å slippe å ha stresset med lekser over meg, men i mellomtiden ønsker jeg løsninger for å gjøre hverdagen superenkel. Jeg har tidligere forsøkt å planlegge ned til hver minste detalj, og jeg er en listeperson. Samtidig har jeg en tendens til å overvelde meg selv med alle slags gjøremål, bryte meg selv ned på grunn av alle tingene jeg ikke rekker, og har hatt en usunn tankegang hvor jeg har tenkt at hvert eneste ledige minutt burde brukes fornuftig. Sånt blir man sliten av. 

* Én kilde til stress er fritidsaktivitetene, og det å komme seg dit til rett tid. Gamleste har fotball en dag i uka, pluss turneringer her og der. Minstemann har turning en gang i uka. Dette høres ikke ut som mye, men enkelte uker er det kjempetravelt å få til. I tillegg har vi familiegruppe med klassekameratene til gamleste(som er trivelig for oss alle og føles ikke som et ork). Er det mulig å få hjelp fra noen instans med å ta med barnet på fritidsaktiviteter? Type støttekontakt eller lignende? Vet ikke om det er et dumt spørsmål. Eller, hvordan løser dere det med fritidsaktiviteter? Når er det passende for en sjuåring å løpe bort til fotballbanen på trening selv? Vil jo være med og støtte ham også, og trene med ham, det er bare at jeg har så mange ting å gjøre enkelte ganger, og det gjør meg gææææern å løpe ut av det kaotiske hjemmet vårt for å rekke noe jeg i utgangspunktet ikke gleder meg til. Nå skal det sies at jeg er veldig bevisst på å ta med barna på aktiviteter selv om jeg ikke liker det selv, og jeg synes at det er en fin ting for barna å ha noe å gjøre minst en gang i uka(lillebror blir med og spiller fotball ved siden av fotballbanen når det er storebrors tur til å på trening, mens storebror blir med lillebror på turning siden jeg er alene med dem). 

* En annen kilde til stress er legging og å få oss ut av døra om morgenen. Hvilke rutiner har dere? Vi har bare ett soverom og jeg sover i en sovealkove. Har forsøkt å få lillebror til å legge seg først, men jeg har vært slurvete med rutiner i og med at jeg er sliten, alene og vi ofte er ute senere enn 7, enten det er på trening eller for å gjøre andre ting. Ideelt sett skulle jeg ha hatt lillebror i seng til 7 og storebror i seng til 8. Nå er jeg imidlertid ganske positiv til rutinene og min rolle som mor i og med at jeg har hatt to uker barnefri og har fulladete batterier(virkelig fulladete!). 

* Hvordan får dere ting til å gå rundt med jobb, studier, barn og egentid? Jeg trenger å finne en balanse mellom det å ta vare på meg selv og barna, og viktige gjøremål. Nå har jeg satt meg ned og bestemt meg for at man, tir og tor er leksedager. Tirsdag og fredag er klesvaskedager(pluss at jeg tar det når det trengs). Onsdag er vaskedag og lørdag er handledag og evt bibliotek. Søndag blir planleggingsdag/kontordag(som ikke trenger å ta så lang tid dersom det blir gjort hver uke). Dette er jeg positiv til, siden jeg ikke har planlagt det så dypt på detaljnivå. Som sagt blir jeg helt gæern av kaos, men jeg blir også GAL og veldig nedenfor av å føle at jeg har gjøremål hele j**la tiden. 

* OG, hvilke gjøremål får barna deres? Her i huset blir det som regel at jeg forteller dem hva de skal gjøre, men jeg lurer på om det er mulig å få dem til å komme inn i en rutine hvor de rydder opp lekene sine selv og støvsuger og lignende. Hva gjør dere? Hvilke oppgaver er passende for en på 5 og en på 7?

 

 

 

Anonymkode: 5ef84...582

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg har svar på alle dine spørsmål mem stikkordet er hvile. Om du stresser som en gal over husvask rydding og klesvask så er det ikke bra. Klart man trenger å ha det ryddig, klart man trenger rene klær, men man trenger også vettet og hodet. Stress kan drive en rett i veggen.

hvor er faren i bildet? Er du eneforsørger?

om du skulle hatt en jobb, så ta en dag i uka du ikke har så mye undervisning. 

Ungene kan rydde lekene sine, støvsuge smulene under bordet feks. 

Men hva med vaskehjelp da ts?

Anonymkode: 5f36f...f54

[AnonymBruker]

Du er ikke veninne med en snill mamma som kan drifte eldste sønn på fotballen?

evt noen i familien? 

Far?

Anonymkode: 5f36f...f54

[Leo]

Jeg har ikke barn, men jeg har to hunder som krever sitt og lang reisevei til og fra jobb så jeg kommer aldri til å slutte og anbefale min metode for å eliminere en god del av stresset i hverdagen Jeg bruker ganske enkelt et par timer hver søndag, eller en hvilken som helst annen dag som passer, på å lage store porsjoner middag som fryses ned, tas opp om morgenen eller kvelden før og som kan stå ferdige på bordet på under 15 minutter når man kommer hjem. Man sparer mye tid, og sikkert også en god del penger , på å ikke måtte handle på vei hjem og å stå på kjøkkenet. Det eneste man trenger å gjøre er for eksempel å koke ris og da kan man gjøre noe annet i mens. Når man kommer inn i rutinen og har et utvalg i fryseren, så holder det faktisk å lage middag en gang i uken. I helgen, hvis man har god tid og lyst, kan man selvfølgelig velge å lage noe annet som tar lenger tid. Poenget mitt er at man sparer mye tid i hverdagen på dette og så blir middagen rolig og hyggelig selv om man skal videre på andre aktiviteter. 

 

[AnonymBruker]

Fotball/fritidsaktiviteter: Allier deg med andre foreldre, bytt på med henting/bringing. Du henter på skolen og, bespiser og tar med, leverer, heier og bringer tilbake sønn + en til en uke, eller til en kamp, det andre foreldreparet (som kanskje er to, har bil) tar dem neste uken osv. Er du heldig, skal de uansett følge sitt barn og  liker det, og tar med din oftere enn du trenger. Samme med bursdagsselskaper og lignende, bare spør om han kan følge med noen andre. Prøv å arranger "bli med hjem" for minsten de samme dagene, så har du én mindre å tenke på. Vær på tilbudssiden (foreslå at du kan hente/levere andres barn) de (få) gangene du ser du har mulighet til det, da er det så mye enklere å spørre om det samme tilbake de gangene det ikke går eller blir stress.
Inviter barn hjem for lek når det passer slik, da er det greit å sende en sms om ikke storebror kan være hos en kompis når lillebror har turnering for eksempel. Ofte passer det og er bare hyggelig for andre.

Middag og handling: Jeg ser du ikke nevner det som eget stressmoment, det det var det hos oss. Kolonial.no og sånn middagsleveringskasse har hjulpet oss veldig.

Anonymkode: b1e21...962

[AnonymBruker]

*eldste

 

Jeg har to råd (ett av de er det kanskje for seint med)

1. Velg kampene dine! Det er ikke alt som må diskuteres og noe kan du se gjennom fingrene med. 

2. Lær de til å bli selvstendige! En bør la barn kle på seg, lage mat, pakke sekk osv lenge før de er 7 år. Dette gir mestring. 

Anonymkode: 6b725...969

[AnonymBruker]

4 timer siden, Leo skrev:

Jeg har ikke barn, men jeg har to hunder som krever sitt og lang reisevei til og fra jobb så jeg kommer aldri til å slutte og anbefale min metode for å eliminere en god del av stresset i hverdagen Jeg bruker ganske enkelt et par timer hver søndag, eller en hvilken som helst annen dag som passer, på å lage store porsjoner middag som fryses ned, tas opp om morgenen eller kvelden før og som kan stå ferdige på bordet på under 15 minutter når man kommer hjem. Man sparer mye tid, og sikkert også en god del penger , på å ikke måtte handle på vei hjem og å stå på kjøkkenet. Det eneste man trenger å gjøre er for eksempel å koke ris og da kan man gjøre noe annet i mens. Når man kommer inn i rutinen og har et utvalg i fryseren, så holder det faktisk å lage middag en gang i uken. I helgen, hvis man har god tid og lyst, kan man selvfølgelig velge å lage noe annet som tar lenger tid. Poenget mitt er at man sparer mye tid i hverdagen på dette og så blir middagen rolig og hyggelig selv om man skal videre på andre aktiviteter. 

 

Sikkert like my stress med 2 hunder som med 2 barn?!

 

Er du i denne verden, eller? Ingen tvil om at du ikke har barn. 

 

 

Anonymkode: 6b725...969

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om jeg har svar på alle dine spørsmål mem stikkordet er hvile. Om du stresser som en gal over husvask rydding og klesvask så er det ikke bra. Klart man trenger å ha det ryddig, klart man trenger rene klær, men man trenger også vettet og hodet. Stress kan drive en rett i veggen.

hvor er faren i bildet? Er du eneforsørger?

om du skulle hatt en jobb, så ta en dag i uka du ikke har så mye undervisning. 

Ungene kan rydde lekene sine, støvsuge smulene under bordet feks. 

Men hva med vaskehjelp da ts?

Anonymkode: 5f36f...f54

Jeg er enig med deg. Nå når jeg har planlagt og satt opp et system, har jeg "lagt inn" hviletid og unner meg selv å lese mine egne bøker eller se på TV, lakke negler eller lignende om kvelden. Jeg har innsett at jeg MÅ ha pauser, og at det ikke er noen skam å sette seg ned etter en lang dag. Det er heller ikke noen skam å la oppvasken vente til morgendagen. 

Faren er i bildet, men bor 1,5 time unna, og vi snakker ikke så ofte. Vi snakker om barneoppdragelse her og der, og informerer hverandre om hvordan det går. Ellers er det ikke mye hjelp å få fra han, da han velger å satse på karrieren sin(når jeg tenker meg om var han aldri den til å prioritere barna). 

Tanken min er at barna skal kunne hjelpe til, ja. Hvordan jeg skal få det til i praksis blir en annen sak. Det blir nok litt prøving og feiling på det området, men jeg er bestemt på at barna skal hjelpe til. Jeg synes at alle medlemmer av familien skal ha sine plikter, og i tillegg kan de få enkeltoppgaver som jeg gir dem. Hvordan jeg skal få til en slags automatikk i dette er jeg litt usikker på. Etter hvert kommer de nok til å få i oppgave å gå med søpla(vi har fellescontainere som er ganske høye), men jeg ser for meg støvsuging, fylle opp doruller og å rydde leker som fine oppgaver nå. Gjerne kom med deres ideer dersom dere har noen. Det blir enda viktigere for meg å sørge for å ansvarliggjøre dem når jeg vet at faren er en slabbedask med et snev av mannssjåvenisme(beklager bitterheten). Det verste jeg vet er menn(gutter!!) som krever at kvinnfolket tar alle huslige oppgaver.

Jeg skulle gjerne ha hatt en hushjelp, men jeg tror den største jobben er å rydde hver dag, og å ta oppvasken og lignende. Dessuten tror jeg ikke jeg kan koste på meg en hushjelp. Økonomien min er ganske ålreit per i dag, men jeg forsøker å leve sparsommelig og å spare til regndager. Jeg har verken spotify eller netflix, men storytel-abonnementet er verdt mer enn treningsstudio og vaskehjelp 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke veninne med en snill mamma som kan drifte eldste sønn på fotballen?

evt noen i familien? 

Far?

Anonymkode: 5f36f...f54

Jeg er en del yngre enn de andre foreldrene og er derfor ikke venninne med noen av dem. Vi bor imidlertid rett ved idrettsaktivitetene, barnehagen og skolen, så det tar 30 sekunder å gå til fotballtrening. Det som har holdt meg fra å sende ham på trening alene er at jeg er redd for at jeg kanskje blir litt uglesett som ikke blir med ungen og overlater ansvaret til de andre foreldrene. Jeg er litt sjenert og usikker, men kamuflerer det godt fordi jeg prøver å være så sosial og omgjengelig som mulig, og blir med på alt jeg har mulighet til - for barnas skyld. 

Jeg har kun mor jeg kan spørre om hjelp til dagligdagse ting, men hun har sitt eget liv og egne gjøremål, og jeg bruker henne mer enn nok. 

 

4 timer siden, Leo skrev:

Jeg har ikke barn, men jeg har to hunder som krever sitt og lang reisevei til og fra jobb så jeg kommer aldri til å slutte og anbefale min metode for å eliminere en god del av stresset i hverdagen Jeg bruker ganske enkelt et par timer hver søndag, eller en hvilken som helst annen dag som passer, på å lage store porsjoner middag som fryses ned, tas opp om morgenen eller kvelden før og som kan stå ferdige på bordet på under 15 minutter når man kommer hjem. Man sparer mye tid, og sikkert også en god del penger , på å ikke måtte handle på vei hjem og å stå på kjøkkenet. Det eneste man trenger å gjøre er for eksempel å koke ris og da kan man gjøre noe annet i mens. Når man kommer inn i rutinen og har et utvalg i fryseren, så holder det faktisk å lage middag en gang i uken. I helgen, hvis man har god tid og lyst, kan man selvfølgelig velge å lage noe annet som tar lenger tid. Poenget mitt er at man sparer mye tid i hverdagen på dette og så blir middagen rolig og hyggelig selv om man skal videre på andre aktiviteter. 

 

Det er planen min for ukene som kommer! Om ikke jeg lager ferdig middager, så kommer jeg til å skrelle poteter og gjøre greit alt om søndagen :-) Så mye som jeg gidder, hvertfall...

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fotball/fritidsaktiviteter: Allier deg med andre foreldre, bytt på med henting/bringing. Du henter på skolen og, bespiser og tar med, leverer, heier og bringer tilbake sønn + en til en uke, eller til en kamp, det andre foreldreparet (som kanskje er to, har bil) tar dem neste uken osv. Er du heldig, skal de uansett følge sitt barn og  liker det, og tar med din oftere enn du trenger. Samme med bursdagsselskaper og lignende, bare spør om han kan følge med noen andre. Prøv å arranger "bli med hjem" for minsten de samme dagene, så har du én mindre å tenke på. Vær på tilbudssiden (foreslå at du kan hente/levere andres barn) de (få) gangene du ser du har mulighet til det, da er det så mye enklere å spørre om det samme tilbake de gangene det ikke går eller blir stress.
Inviter barn hjem for lek når det passer slik, da er det greit å sende en sms om ikke storebror kan være hos en kompis når lillebror har turnering for eksempel. Ofte passer det og er bare hyggelig for andre.

Middag og handling: Jeg ser du ikke nevner det som eget stressmoment, det det var det hos oss. Kolonial.no og sånn middagsleveringskasse har hjulpet oss veldig.

Anonymkode: b1e21...962

Jeg tror handling blir greit. Ja, det har vært stressende fordi jeg har slurvet med ukehandelen. Jeg bor rett ved butikken så jeg har stukket innom for brød og melk eller andre småting hver dag, men det blir ofte med litt ekstra og jeg prøver å unngå sløsing. Middagskasser blir litt for dyrt for meg. Kanskje en dag i framtiden hvor jeg har en fast jobb og enda en inntekt ;D 

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

*eldste

 

Jeg har to råd (ett av de er det kanskje for seint med)

1. Velg kampene dine! Det er ikke alt som må diskuteres og noe kan du se gjennom fingrene med. 

2. Lær de til å bli selvstendige! En bør la barn kle på seg, lage mat, pakke sekk osv lenge før de er 7 år. Dette gir mestring. 

Anonymkode: 6b725...969

Jeg er veldig for selvstendighet! Skal sørge for å bruke all den ekstra energien jeg har NÅ, til å ikke gi etter og å ta den ekstra tiden til å løse konflikter og å snakke skikkelig med barna. Når du er ti minutter etter skjema om morgenen blir det fort at man gir etter og skifter den buksa for tiende gang mens man banner lett for seg selv og er synlig stresset og irritert. Samtidig blir barna større og trassanfallene blir færre! ;-) Jeg er så for å gi barna mestringsfølelse og ansvarsfølelse. 

 

 

Ellers er det å ha barna besøke kompiser en god ide. Jeg har gjort det tidligere, men jeg må venne meg til å sende dem vekk uten dårlig samvittighet(som jeg ikke skjønner meg på hvorfor jeg får). 

Hilsen TS

Anonymkode: 5ef84...582

[AnonymBruker]

7-åringen min (begynner i 2. klasse) blir fulgt til og hentet på fotballtreningene, men han er der alene. Jeg bruker tida til å handle eller gjøre annet. Kamper er litt annerledes, men det hender at ting kolliderer og vi må alliere oss med kompiser. (har også 2 eldre barn). ser hos oss at "førstegangsforeldrene" er med på alt, mens vi som har barn 2 eller 3 er mye mer avslappet og ser at barna klarer seg fint litt alene. Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet.

Rådet om å lage middagsplan og lage en del mat på forhånd/ lage opp dobbelt og fryse ned er lur og sparer tid. Planlegg handling så du kun må på butikken 1-2 ganger i uka.

Stå opp tidlig nok om morgenen, både du og barna. Det er mye bedre å ha litt ekstra tid da. Så får man heller legge seg litt tidligere. God start på dagen er viktig. Lag evt matpakkene klar kvelden før og legg fram klær.

Jeg antar at faren har helgesamvær selv om han bor 1,5 t unna? Bruk "frihelgene" for alt de er verdt til å slappe av og samle krefter.

Og du, selvfølgelig skal barna rydde sine egne leker. 7-åringen min syns også det er morsomt å støvsuge. Så veldig nøye blir det ikke da, men øvelse gjør mester. (12-åringen har blitt veldig flink!).

Anonymkode: 6a837...291

[Leo]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sikkert like my stress med 2 hunder som med 2 barn?!

 

Er du i denne verden, eller? Ingen tvil om at du ikke har barn. 

 

 

Anonymkode: 6b725...969

Og hvor har jeg skrevet at det er like mye stress med to hunder som med to barn? Det jeg skriver er at det som løser tidsklemma om ettermiddagen når dagen har vært lang, hunder skal luftes/trenes og blodsukkeret løper løpsk er ferdige middager. 

Alt det andre har jeg ikke nevnt et ord om fordi det er en type stress jeg ikke kjenner særlig godt til nettopp fordi jeg ikke har barn

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

7-åringen min (begynner i 2. klasse) blir fulgt til og hentet på fotballtreningene, men han er der alene. Jeg bruker tida til å handle eller gjøre annet. Kamper er litt annerledes, men det hender at ting kolliderer og vi må alliere oss med kompiser. (har også 2 eldre barn). ser hos oss at "førstegangsforeldrene" er med på alt, mens vi som har barn 2 eller 3 er mye mer avslappet og ser at barna klarer seg fint litt alene. Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet.

Rådet om å lage middagsplan og lage en del mat på forhånd/ lage opp dobbelt og fryse ned er lur og sparer tid. Planlegg handling så du kun må på butikken 1-2 ganger i uka.

Stå opp tidlig nok om morgenen, både du og barna. Det er mye bedre å ha litt ekstra tid da. Så får man heller legge seg litt tidligere. God start på dagen er viktig. Lag evt matpakkene klar kvelden før og legg fram klær.

Jeg antar at faren har helgesamvær selv om han bor 1,5 t unna? Bruk "frihelgene" for alt de er verdt til å slappe av og samle krefter.

Og du, selvfølgelig skal barna rydde sine egne leker. 7-åringen min syns også det er morsomt å støvsuge. Så veldig nøye blir det ikke da, men øvelse gjør mester. (12-åringen har blitt veldig flink!).

Anonymkode: 6a837...291

Jeg føler meg plutselig mye bedre når jeg vet at andre foreldre også dropper av barna på trening. Min begynner i 2. klasse han også. Å stå opp tidlig nok må nok være løsningen for å komme i mål med alt om morgenen :-) 

 

Mine har vasket gulv og støvsuget, og de får det til ganske ålreit. Men det har vært når jeg har fulgt med dem og hjulpet dem, så de har ikke bare gått og gjort pliktene på egen hånd. Det kan jeg kanskje ikke forvente, heller. 

Anonymkode: 5ef84...582

[Hactar]

Du har fått mange innspill, så jeg vil bare foreslå å legge barna samtidig, i alle fall de dagene dere ikke er hjemme før sent.

Her får femåringen stelle seg først, og så leke/se i blad/noe annet mens toåringen steller seg. Deretter er det godnattsang/eventyr/nattasamtale for begge. De kan nok ligge og prate og tøyse litt etterpå, men det går overraskende greit. Kan være verdt et forsøk?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen mange av tankene. Mye stress i hverdagen og dermed også en følelse av at hvert eneste ledige minutt bør brukes fornuftig. Jeg har vel ikke helt klart å løse dette problemet selv, men en ting jeg forsøker å minne meg på innimellom, er at det er lov til å ta litt lettvintløsninger iblant. For eksempel til middag: Det er lov til å velge posesuppe en gang i uka. Eller kjøpe brød. Jeg liker å lage mat fra bunnen, og hadde fått en god rutine på det mens vi enda "bare" hadde to barn. Så kom Nr 3 og jeg forsøkte å fortsette som før. Etterhvert ble det en lettelse å tillate seg selv å kjøpe brød iblant etc. Jeg tenker at jeg skal tilbake til gamle vaner etterhvert, men nå i de mest hektiske årene, må jeg lempe på kravene. 

Anonymkode: 4df2a...f04

[AnonymBruker]

3 timer siden, Hactar skrev:

Du har fått mange innspill, så jeg vil bare foreslå å legge barna samtidig, i alle fall de dagene dere ikke er hjemme før sent.

Her får femåringen stelle seg først, og så leke/se i blad/noe annet mens toåringen steller seg. Deretter er det godnattsang/eventyr/nattasamtale for begge. De kan nok ligge og prate og tøyse litt etterpå, men det går overraskende greit. Kan være verdt et forsøk?

Takk for innspill. Jeg har som regel lagt de samtidig, men det blir mye tull og tøys på rommet føler jeg, og plutselig er klokka ni før de sovner på en ukedag. Kan jeg spørre om dere leser til barna hver kveld? Jeg så min egen far lese til småsøskenene mine hver kveld om jeg husker riktig(jeg vokste opp hos mor men var hos pappa annenhver helg). Ideelt sett skulle jeg ha lest og snakket med barna og hatt en rolig og fin legging hver kveld. Dette er imidlertid ikke tilfellet. Jeg prøver så hardt jeg kan å "relatere" til barna, lytte og ha gode samtaler, legge til rette for utviklingen deres og sørge for at de føler seg elsket. Noen ganger føler jeg meg for ung, andre ganger føler jeg at det går relativt OK. Jeg føler derimot at jeg får til den beste lesestunden når jeg har én unge av gangen. Minstemann trenger en bok som virkelig fenger for at lesestunden skal være god.

Hovedproblemet mitt er at yngstemann tester meg og tøyer grenser, tvinger meg rundt lillefingeren og er generelt "aktiv" og høylytt. Kanskje litt manglende impulskontroll og emosjonsregulering? Han kommer ikke til å være femåring for alltid, men det kan være vanskelig til tider. De to barna mine er så veldig forskjellige. Førstemann er generelt samvittighetsfull og pliktoppfyllende, og lager ikke mye bråk. Nå er det verdt å nevne at jeg føler jeg får en god kontakt med barna og har klart å nå inn til minstemann ved å virkelig sette meg ned med ham og kreve at ahn skal se meg i øynene og snakke til meg. Så snakker vi rolig sammen om hva som skjedde, snakker om følelser og ting(det har vi delvis gjort før også, bare at jeg har kunnet gi etter og har ikke krevd den samme respekten som nå). Det later til at minste oppfører seg bedre når han blir mer kontrollert, om det gir noen mening. Jeg ser for meg det gir en trygghet å ha stramme tøyler. 

Uansett, jeg tror hvile og egentid er stikkord her. Jeg merker en ekstrem forskjell i mitt eget energinivå, med både fysiskt og mentalt overskudd til barna. Jeg håper jeg klarer å holde et like godt fokus på barna når høsten kommer. 

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner igjen mange av tankene. Mye stress i hverdagen og dermed også en følelse av at hvert eneste ledige minutt bør brukes fornuftig. Jeg har vel ikke helt klart å løse dette problemet selv, men en ting jeg forsøker å minne meg på innimellom, er at det er lov til å ta litt lettvintløsninger iblant. For eksempel til middag: Det er lov til å velge posesuppe en gang i uka. Eller kjøpe brød. Jeg liker å lage mat fra bunnen, og hadde fått en god rutine på det mens vi enda "bare" hadde to barn. Så kom Nr 3 og jeg forsøkte å fortsette som før. Etterhvert ble det en lettelse å tillate seg selv å kjøpe brød iblant etc. Jeg tenker at jeg skal tilbake til gamle vaner etterhvert, men nå i de mest hektiske årene, må jeg lempe på kravene. 

Anonymkode: 4df2a...f04

Her blir det maange lettvintløsninger. For litt siden gikk oppvaskmaskinen i stykker og jeg tillot oss å spise fra papptallerkener en dag her. Alt for å gjøre det enklest mulig. Vi spiser som regel enkle middager og jeg kjøper nesten alltid brødet. Kan jeg spørre hvor gamle barna deres er? 

Jeg tror mye av stresset også kommer av at jeg ikke helt liker alle de "fornuftige" tingene. Da jeg først ble mamma likte jeg det ikke i det hele tatt. Etter hvert lærte jeg meg å like det, og jeg blir så stolt av alle de små og store tingene barna gjør. Derfor gjør jeg det jeg gjør, men... Det å konstant gjøre de riktige valgene, valg jeg egentlig ikke orker å gjøre, men tvinger meg selv til å gjøre, det blir slitsomt. Jeg gleder meg til og drømmer om en framtid hvor jeg kan få litt avlastning og hjelp og noen til å ta vare på meg også.   Mammarollen er plutselig mye enklere når jeg har noen med meg. 

Livet skal nå vel ikke være enkelt, heller! 

 

TS

Anonymkode: 5ef84...582

[AnonymBruker]

Mitt aller beste råd til deg er å begynne med mindfulness. Ved å få kontakt med deg selv og leve i nuet, vil du være mindre stressa og sliten. Du vil ha mer overskudd til barna og kanskje se tidlige tegn til trass og avverge det. 

Anonymkode: ad453...d96