Forteller dere folk om prøvingen?

[AnonymBruker]

Tredje forsøk nå. Spennende tider med min kjære. Vi har etter 10 år som kjærester bestemt oss for å lage barn sammen og det er veldig spennende! Jeg tror folk rundt oss er nysgjerrige på om det blir barn snart, men vi avfeier spørsmålene elegant. Jeg har aldri vært interessert i å dele dette med noen, og det er ikke han heller. Vi har tenkt å fortelle det når vi er 3 mnd på vei. Likevel har jeg en veldig nær venninne som jeg deler veldig mye med, hun vet at jeg prøver og hun skal kanskje snart begynne. Er det rart at vi ikke vil dele dette med noen? Jeg blir så overrasket når folk forteller det på jobben/til hvem som helst! Hva tenker dere?

Anonymkode: 7b404...851

[AnonymBruker]

jeg er i akkuratt samme situasjon, sammen i 10 år , har bare prøvd 1 mnd. Vi holder det for oss selv, og avvfeier alle mistanker  selv min besteveninne skal få vente litt  hun fortalte det til meg med en gang hun ble gravid, men jeg vil vente (hun blir nok en av de første som får vite det). 

Jeg tenker det er spennende å bevare den lille hemmeligheten mellom oss, så får folk bare vente å se.

selv er jeg så redd for å ikke bli gravid i det heletatt :O 

Anonymkode: 31a04...091

[Selma1984]

Jeg forteller det ikke til noen deilig å ha en hemmelighet sammen med mannen. Nesten så han ikke vet det selv

[Havrekjeksen]

Jeg sa det ikke til noen, mest fordi "vi prøver å få barn" høres ut som "joda, vi puler på uten prevensjon" i mine ører og føles som oversharing

(jeg vet at barna betyr at man har hatt sex, men selve prøvingen holdt vi privat eller på min temmelig anonyme dagbok her inne) 

[AnonymBruker]

Vi sier bare at vi vil ha barn med lite mellomrom når folk spør☺️ Mini er 9 måneder, så er ikke kjempemange som maser ennå...

Anonymkode: 9a720...a1b

[AnonymBruker]

Er ikke bevisst prøver, men har kuttet ut prevensjon så får jeg/vi se hva som skjer. Ble veldig undervektig av ppiller å mistet mensen, derfor jeg måtte kutte dem ut. Passer egentlig aldri for oss å få barn siden vi er så travle begge to med vårt liv (vi begge nærmer oss 30 og jeg føler presset/biologisk klokke).

Alle maser på oss, jeg avfeier det tvert og sier at jeg ikke vil ha barn😅 for jeg er sannelig ikke sikker på om jeg vil bli gravid i nær framtid, men samtidig føler jeg at jeg mangler noe mer å fylle dagene med.. Har vel egentlig lyst på et barn, men kommer ikke til å fortelle det før folk begynner å se magen.

Anonymkode: 889e2...752

[AnonymBruker]

Jeg delte det med veldig få i starten, fordi jeg følte at alle ville gått og trippet etter nyheter om graviditet. Men når det nå er blitt sånn at vi sliter ganske heftig med å få barn, har behovet etter hvert meldt seg for å dele det med folk, for å ikke virke så ensom og alene med det. Men deler ikke alt med alle.

Hvis det blir IVF på oss etterhvert, kommer jeg heller ikke til å fortelle om det, fordi skuffelsen vil bli større for meg hvis det ikke går veien og jeg samtidig har masse folk jeg må dele dårlige nyheter med.

Anonymkode: ad8cf...8f4

[AnonymBruker]

Vi var åpen om det når det falt seg naturlig til nærmeste venner og familie. Vi er et sosialt par og vi merket med en gang at vi enten måtte avstå fra sosiale sammenkomster, eller lyge. Vi prøvde begge deler et par ganger men det føltes bare helt feil. Det var derfor en lettelse å være åpen og kunne slappe av og slippe å dikte opp historier eller drikke "fake" alkohol.. vi ble raskt gravide og fortalte det med en gang til nærmeste venner og familie i middagsselskap da de uansett skjønte tegninga når jeg ikke drakk hadde vi skulle gått månedsvis i prøveprosess og skjult det så vet jeg ikke hva vi skulle gjort skjønner helt ærlig ikke greia med å vente til 12(!) uke med å fortelle det til de nærmeste? Det er vel uansett naturlig at de nærmeste får vite om en evt SA? Når det er sagt ville jeg ikke gått rundt å uten videre fortalt til kolleger og bekjentskaper at vi var prøvere. 

Anonymkode: 27c78...13f

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tredje forsøk nå. Spennende tider med min kjære. Vi har etter 10 år som kjærester bestemt oss for å lage barn sammen og det er veldig spennende! Jeg tror folk rundt oss er nysgjerrige på om det blir barn snart, men vi avfeier spørsmålene elegant. Jeg har aldri vært interessert i å dele dette med noen, og det er ikke han heller. Vi har tenkt å fortelle det når vi er 3 mnd på vei. Likevel har jeg en veldig nær venninne som jeg deler veldig mye med, hun vet at jeg prøver og hun skal kanskje snart begynne. Er det rart at vi ikke vil dele dette med noen? Jeg blir så overrasket når folk forteller det på jobben/til hvem som helst! Hva tenker dere?

Anonymkode: 7b404...851

Jeg er i den (ytterst uønskede) situasjonen at jeg vil måtte fortelle betydelig flere folk enn jeg er komfortabel med om prøvingen når den starter. Pga invalidiserende menssmerter uten prevensjon vil jeg rett og slett måtte være sykemeldt 1 av 4 uker, og det nytter jo ikke å gjøre noe sånt på en liten og tett arbeidsplass uten å enten legge frem ståa eller resignere til endeløs spekulasjon. Jeg foretrekker det første. Katten må dermed veldig ut av skapet fort og gæli spesielt på jobbarenaen. 

Jeg driver og lærer meg gledene ved å dele min personlige helse med karene på jobb (takk Gud det ikke er damer der..).  

Hadde jeg kunnet ville jeg nok fortalt folk nyheten en måned eller to før fødsel. Eller: aller helst en måned etter fødsel, så jeg slapp alt maset folk kommer med. Spesielt min mor kunne godt fått vite det rundt ungens årsdag eller noe. 

Anonymkode: 3c9fc...6f4

[mortilen]

Jeg er en av de som forteller.. hater å gå rundt å bære på en "hemmelighet". Syns heller ikke det burde være en hemmelighet, det er jo en gledelig nyhet. 

Jeg opplever å få mye mer forståelse og slippe å lyve for kollegaer og venner når jeg både ikke vil ha kaffe, ta en røyk, gå på byen, hjelpe med å bære ting osv osv. Jeg har ikke forståelse for at folk venter sååå lenge heller jeg da 🙈.. litt av en stålkontroll. Hehe    

 

[AnonymBruker]

Jeg har sånn inndirekte informert min mor. Ingen andre.

Men vi har vært prøvere i 2 år. I starten var jeg veldig optimist og kjøpte enkelte ting til babyen når jeg så et kjempegodt tilbud. Så da ble det lett å gjette.

Deretter hadde jeg en SA rett før 12-ukersgrensa og da hadde jeg selvfølgelig allerede kikket på babyklær på shopping med mora mi igjen...

Så hun vet at vi prøver og sliter med å bli gravide, men ingen andre detaljer.

Anonymkode: 58e0e...803

[AnonymBruker]

3 minutter siden, mortilen skrev:

Jeg er en av de som forteller.. hater å gå rundt å bære på en "hemmelighet". Syns heller ikke det burde være en hemmelighet, det er jo en gledelig nyhet. 

Graviditet er en gledelig nyhet. At andre prøver er egentlig ganske uinteressant for andre enn de nærmeste...

Jeg har ingen problemer med å fortelle det når det passer seg sånn og ser ingen grunn til å lyve om hvorfor jeg ikke drikker, for eksempel, men det er heller ikke noe jeg føler for å annonsere uten om all sammenheng. Det blir litt hei, folkens, nå synes jeg dere skal vie litt tid og tanke til statusen på sexlivet, prevensjonsbruken og menssykulsen min...

Anonymkode: ca848...9b6

[AnonymBruker]

Jeg forteller enkelte(nære venner eller nærmeste kollegaer).

Gidder ikke lyve om sykemeldingsgrunn pga SA, at jeg ikke kan på X møte fordi jeg har utredning den dagen osv.

De forteller meg om alt sitt og. 

Er ikke noen koselig hemmelighet for min del. 

Anonymkode: b46b5...950

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg er i akkuratt samme situasjon, sammen i 10 år , har bare prøvd 1 mnd. Vi holder det for oss selv, og avvfeier alle mistanker  selv min besteveninne skal få vente litt  hun fortalte det til meg med en gang hun ble gravid, men jeg vil vente (hun blir nok en av de første som får vite det). 

Jeg tenker det er spennende å bevare den lille hemmeligheten mellom oss, så får folk bare vente å se.

selv er jeg så redd for å ikke bli gravid i det heletatt :O 

Anonymkode: 31a04...091

Ts her. Jeg er også redd for det!! Herlighet, mest sannsynlig klaffer de innen kort tid for oss begge, så det er tidlig å bekymre oss 😘 lykke til! 

Anonymkode: 7b404...851

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg er også redd for det!! Herlighet, mest sannsynlig klaffer de innen kort tid for oss begge, så det er tidlig å bekymre oss 😘 lykke til! 

Anonymkode: 7b404...851

Ja, det gjør det helt sikkert! men rart hvordan det blir når man har en forventning om noe  hehe masse lykke til du også! 

Anonymkode: 31a04...091

[AnonymBruker]

På 8/1/2017 den 8.45, mortilen skrev:

Jeg er en av de som forteller.. hater å gå rundt å bære på en "hemmelighet". Syns heller ikke det burde være en hemmelighet, det er jo en gledelig nyhet. 

Jeg opplever å få mye mer forståelse og slippe å lyve for kollegaer og venner når jeg både ikke vil ha kaffe, ta en røyk, gå på byen, hjelpe med å bære ting osv osv. Jeg har ikke forståelse for at folk venter sååå lenge heller jeg da 🙈.. litt av en stålkontroll. Hehe    

 

Kan du ikke hjelpe å bære ting fordi du prøver å bli gravid?

Anonymkode: 7b404...851

[nelipot]

Dersom noen spør har jeg ikke noe i mot å fortelle det. Synes bare at det er stas. Ellers holder jeg det for meg selv.

Med mindre det foreligger noen spesielle grunner har jeg aldri forstått meg på det med å holde slikt hemmelig. 

[mortilen]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke hjelpe å bære ting fordi du prøver å bli gravid?

Anonymkode: 7b404...851

Var mer til når man er gravid. 

[mortilen]

På 1.8.2017 den 9.56, AnonymBruker skrev:

Graviditet er en gledelig nyhet. At andre prøver er egentlig ganske uinteressant for andre enn de nærmeste...

Jeg har ingen problemer med å fortelle det når det passer seg sånn og ser ingen grunn til å lyve om hvorfor jeg ikke drikker, for eksempel, men det er heller ikke noe jeg føler for å annonsere uten om all sammenheng. Det blir litt hei, folkens, nå synes jeg dere skal vie litt tid og tanke til statusen på sexlivet, prevensjonsbruken og menssykulsen min...

Anonymkode: ca848...9b6

Ofte så er det faktisk folk som spør nå da😏 Har man en fra før vil gjerne folk vite når neste kommer.. om de ser for seg sykluser, sexlivet mitt osv får jo være den andre sitt problem. Skulle aldri tenkt tanken om noen fortalte meg at de prøvde. Skulle bare vært glade på deres vegne og håpe de kommer raskt i mål 😏

[AnonymBruker]

På 7/31/2017 den 23.18, AnonymBruker skrev:

Vi var åpen om det når det falt seg naturlig til nærmeste venner og familie. Vi er et sosialt par og vi merket med en gang at vi enten måtte avstå fra sosiale sammenkomster, eller lyge. Vi prøvde begge deler et par ganger men det føltes bare helt feil. Det var derfor en lettelse å være åpen og kunne slappe av og slippe å dikte opp historier eller drikke "fake" alkohol.. vi ble raskt gravide og fortalte det med en gang til nærmeste venner og familie i middagsselskap da de uansett skjønte tegninga når jeg ikke drakk hadde vi skulle gått månedsvis i prøveprosess og skjult det så vet jeg ikke hva vi skulle gjort skjønner helt ærlig ikke greia med å vente til 12(!) uke med å fortelle det til de nærmeste? Det er vel uansett naturlig at de nærmeste får vite om en evt SA? Når det er sagt ville jeg ikke gått rundt å uten videre fortalt til kolleger og bekjentskaper at vi var prøvere. 

Anonymkode: 27c78...13f

TS her, ser vi er ganske forskjellige 😀 jeg bare tenker at jeg orker ikke å ha en hek gruppe med folk som vet at jeg prøver og tenker "er hun gravid nå? Nå?" Mens jeg er i prosessen. Det er rett og slett litt mye å dele og jeg orker ikke detaljerte spørsmål og dette ekstra stresset. Når det gjelder 12 uker så tenker jeg selvfølgelig på SA. Jeg ville nok fortalt min mamma og søster og beste venninne om dette, men kanskje ikke med en gang, og da er det litt greit å kunne bestemme selv når jeg vil fortelle det og ikke tenke på at jeg må forte meg å ringe dem så ikke de går rundt og tror jeg er gravid.. spesielt min mamma som håper veldig på barnebarn fra oss.. skjønner?

Anonymkode: 7b404...851