Nå kommer stedatteren hjem igjen :(

[Ruccula]

31 minutter siden, Bootyhunter skrev:

Samme kan vel sies om damer med barn fra før? Kan ikke tenke sånn. Da blir det jo stor krangel om å få de som ikke har barn

Selvfølgelig kan man tenke sånn.. 

 

[AnonymBruker]

Har vært i akkurat samme situasjon. Dette pågår nok ennå. Holdt ut til hun var 19. Far evnet ikke sette grenser eller være konsekvent. Hun har fått holde på akkurat som hun vil hele livet. 

Anonymkode: 2510f...d23

[AnonymBruker]

Hvordan er situasjonen hjemme hos mor?

Ei venninne av meg har vært i litt samme situasjon. Det endte nesten i brudd. 

Men etter laaang tid viste det seg at jenta ikke føler seg sett hos moren, og tar det utover de andre da hun kommer til pappaen annenhver helg og i ferier. 

Hun endte opp med å flytte til de på fulltid. Det var venninna mi som sa at hun trodde det ville være best. Å de har det så mye bedre nå. 

Anonymkode: 8e849...873

[Gjest Axl Rose]

2 timer siden, Ruccula skrev:

Selvfølgelig kan man tenke sånn.. 

 

Altså blir man forelsket i noen så blir man forelsket i noen. Samme faen om personen har barn eller ikke. 

Endret 31. juli 2017 av Axl Rose

[Ruccula]

7 timer siden, Bootyhunter skrev:

Altså blir man forelsket i noen så blir man forelsket i noen. Samme faen om personen har barn eller ikke. 

Jeg legger ihvertfall ikke igjen hjernen når jeg blir forelsket... Man klarer fortsatt å være fornuftig. 

Blir man forelsket i en mann som er gift fra før, eller finner ut at mannen er tidligere straffedømt for seksuell omgang med barn så klarer man å skjønne at det ikke er lurt og droppe forelskelsen. 

Hadde jeg møtt en mann med unger hadde jeg skjønt at det kom til å by på problemer og trukket meg unna. 

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun savner nok ikke deg heller. Hun ønsker sannsynligvis ikke å bygge på noe med deg.

Hun ba aldri om deg.

Hun kommer på grunn av sin far og gruer seg til at du er der. Stakkars jente. Hun får ikke ha sin far i fred. 😢

Anonymkode: b067d...90a

Uff, ja.. stakkars hun som må dele far med tre andre søsken og ikke får ha han  fred.. ingen barn som har kjent på denne før

 

17 timer siden, Silje Lien skrev:

Samarbeider dere om oppdragelsen, eller er det du som først og fremst må si ifra når nok er nok? Og føler jenta seg inkludert? For selv om du kanskje tenker at du inkluderer henne, så merker barn det veldig fort om man ikke liker dem. Snakker av erfaring.

Han tar sine, jeg tar våre.. Men selvfølgelig.. er jeg alene med barna, så sette jeg de på plass og veileder dem så godt jeg kan dersom det går på sosial atferd... men tar de ikke av bordet etter seg for eksempel, så få far ta det når han er hjemme, fordi jeg ikke orker å begynne med noe som de burde lært seg for lengst, dessuten så blir de sure på meg... Da er det ofte at han bare rydder det opp selv i stedet for å mase på barna..

13 timer siden, Biloba skrev:

Ønsker ham lykke til med å finne en ny samboer når han har 4 barn med 3 mødre i bagasjen... 

Han er nok bedre tjent med å brette opp armene og innse at han har et ansvar for at 12-åringen får veiledning i oppførsel så hun ikke velter hele familielasset.

Men ts, hvordan fungerer hun utenfor deres familie? Hos mor, på skolen, med venner på fritiden? Klarer hun sosiale koder og å regulere hvor mye plass hun skal ta?

hun fungerer godt.. har hatt perioder der hun har vert veldig frekk mot andre voksne, men når jeg sluttet å ta henne med på besøk, som en konsekvens av oppførselen, så ble det bedre.. hos mor vet jeg ikke.. utad så skal alt virke så perfekt hos moren.. på skolen er hun normal, men kan være ufokusert til tider.. (noe jeg tror stammer fra at far har problemer med å få henne i seng til normal tid. dette har jeg altså gitt opp!) Hun er ikke forstyrret på noen måte, og fungerer godt sammens med venner og andre..

Men når hun kommer hjem fra trening for eksempel.. så kan hun komme gaulende inn, rope heeeei, og tar over hele huset, om du skjønner.. det samme når hun kommer hjem fra skole og sånn.. Jeg sier ofte (minst en gang per dag) at hun ikke kan ta med seg utestemmen inn... men det går ikke inn.

 

Anonymkode: 41295...4b2

[AnonymBruker]

Like regler og grenser for alle barna i familien. Sett deg ned med far og prat om dette, og så ha ett familieråd som en over foreslo, der dere presenterer reglene for ALLE barna, og de som ikke følger det vil få konsekvenser. Presenter eksempler på hva konsekvensene er. 

Du og far MÅ være på lag for at dette skal fungere. Far MÅ på banen

 

Anonymkode: b68ef...9c9

[AnonymBruker]

Du skriver flere ganger at hun ikke er normal! Men ingen ting tyder på at hun er noe unormal i det hele tatt, hun er bare ikke lik sine søsken, eller slik du ønsker hun skal være. Selvfølgelig er det roligere jo færre folk man er i huset/familien, og selvfølgelig tar noen mer plass enn andre. Hva ønsker du å oppnå med denne tråden, bare klage? Du har en familie på 6 personer. Det kan ikke være fritt for gnisninger. Du kan ikke gjøre noe med det annet enn å leve med det. Hos oss er det den yngste som tar mye plass, mye bråk, mye drama. Klart det er stille og mer harmonisk når hun en sjelden gang er et annet sted, det gjør da ikke oss andre til en hel og harmonisk familie som lander og fungerer, mens hun er "unormal" og uønsket?

Anonymkode: 51903...136

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, ja.. stakkars hun som må dele far med tre andre søsken og ikke får ha han  fred.. ingen barn som har kjent på denne før

 

Han tar sine, jeg tar våre.. Men selvfølgelig.. er jeg alene med barna, så sette jeg de på plass og veileder dem så godt jeg kan dersom det går på sosial atferd... men tar de ikke av bordet etter seg for eksempel, så få far ta det når han er hjemme, fordi jeg ikke orker å begynne med noe som de burde lært seg for lengst, dessuten så blir de sure på meg... Da er det ofte at han bare rydder det opp selv i stedet for å mase på barna..

hun fungerer godt.. har hatt perioder der hun har vert veldig frekk mot andre voksne, men når jeg sluttet å ta henne med på besøk, som en konsekvens av oppførselen, så ble det bedre.. hos mor vet jeg ikke.. utad så skal alt virke så perfekt hos moren.. på skolen er hun normal, men kan være ufokusert til tider.. (noe jeg tror stammer fra at far har problemer med å få henne i seng til normal tid. dette har jeg altså gitt opp!) Hun er ikke forstyrret på noen måte, og fungerer godt sammens med venner og andre..

Men når hun kommer hjem fra trening for eksempel.. så kan hun komme gaulende inn, rope heeeei, og tar over hele huset, om du skjønner.. det samme når hun kommer hjem fra skole og sånn.. Jeg sier ofte (minst en gang per dag) at hun ikke kan ta med seg utestemmen inn... men det går ikke inn.

 

Anonymkode: 41295...4b2

Dette må du tåle! 

Det er fars datter. Ikke din.

Anonymkode: b067d...90a

[Gjest noe tilfeldig]

Stakkara deg TS! Denne fæle ungen kan såklart ikke ødelegge for den flotte familien deres. Snakk med far og si at hun er uønsket! Eller som du allerede har gjort; "tilby" deg å flytte, sånn at far tvinges til å velge. Du er offeret her. Føler med deg ❤️ 

 

 

 

.... 

[Gjest O.G.]

8 timer siden, Ruccula skrev:

 

Hadde jeg møtt en mann med unger hadde jeg skjønt at det kom til å by på problemer og trukket meg unna. 

Dummeste folk gjør er å bli ialg med noen med flust av unger i skolealder. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, Bootyhunter skrev:

Altså blir man forelsket i noen så blir man forelsket i noen. Samme faen om personen har barn eller ikke. 

Mulig det er en svensk verdi at kvinner banner.

 

Men, det er faktisk ingen norsk verdi å banne.

Anonymkode: b067d...90a

[AnonymBruker]

.....

Anonymkode: 9510f...e4c

[Gjest Axl Rose]

9 timer siden, Ruccula skrev:

Jeg legger ihvertfall ikke igjen hjernen når jeg blir forelsket... Man klarer fortsatt å være fornuftig. 

Blir man forelsket i en mann som er gift fra før, eller finner ut at mannen er tidligere straffedømt for seksuell omgang med barn så klarer man å skjønne at det ikke er lurt og droppe forelskelsen. 

Hadde jeg møtt en mann med unger hadde jeg skjønt at det kom til å by på problemer og trukket meg unna. 

Er det eksen du er så redd for? Siden det blir problemer? Eller er det barna? Skjønner det hvis du ikke liker barn. Da styrer man unna folk med barn.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mulig det er en svensk verdi at kvinner banner.

 

Men, det er faktisk ingen norsk verdi å banne.

Anonymkode: b067d...90a

Kvinner? Er det bare de som banner i Sverige?

[Ruccula]

16 minutter siden, Bootyhunter skrev:

Er det eksen du er så redd for? Siden det blir problemer? Eller er det barna? Skjønner det hvis du ikke liker barn. Da styrer man unna folk med barn.

Kvinner? Er det bare de som banner i Sverige?

Jeg er bare ikke interessert i å måtte tilpasse livet og økonomien til andres unger. Og å alltid måtte prioriteres sist. Og ja..å måtte forholde seg til typens eks virker også helt jævelig 

Jeg ønsker også at jeg og mannen opplever dette med å få barn for første gang sammen. Jeg er selv gravid i uke 30 og dette er vårt første barn. Veldig hyggelig å gå gjennom dette sammen

[Atea]

På 31.7.2017 den 8.46, AnonymBruker skrev:

Nå har ikke stedatteren vert hos oss på en mnd, og det begynner å nærme seg at hun skal komme.. Jeg gruer meg.. Beklager, Men jeg har virkelig fått livet uten jenta i perspektiv.... Det har vert så enkelt, behagelig og harmonisk.. Vi voksne har ikke kranglet, barna har ikke kranglet, innestemmeregelsen blir holdt.. Barna hører etter... Ting blir gjort, alle deltar...  At en jente på 12 kan gjøre så stor forskjell i en familie er helt utrolig.. Jeg måtte si til min samboer i går.. at kanskje vi ikke passer så godt sammen allikevel.. Datteren hans er jo en del av han... Og jeg har ikke savnet jenta ett eneste øyeblikk siden hun dro... Og kjente jeg ble sur, med en gang vi begynte å snakke om når hun kom tilbake.. Så da har vi jo egentlig ikke så mye å bygge på??

Anonymkode: 41295...4b2

 Jeg husker når jeg var tolv år. Jeg hadde ikke likt deg ts.

[AnonymBruker]

11 timer siden, Ruccula skrev:

Jeg legger ihvertfall ikke igjen hjernen når jeg blir forelsket... Man klarer fortsatt å være fornuftig. 

Blir man forelsket i en mann som er gift fra før, eller finner ut at mannen er tidligere straffedømt for seksuell omgang med barn så klarer man å skjønne at det ikke er lurt og droppe forelskelsen. 

Hadde jeg møtt en mann med unger hadde jeg skjønt at det kom til å by på problemer og trukket meg unna. 

Enig her. Jeg er alenemor selv, og jeg skal fint klare å holde meg singel til barnet er voksent. Om jeg var barnløs hadde jeg aldri skaffet meg en alenefar. Når forelskelsen er borte kommer den harde brutaliteten.

Anonymkode: d5f2b...cc3

[Gjest Axl Rose]

1 time siden, Ruccula skrev:

Jeg er bare ikke interessert i å måtte tilpasse livet og økonomien til andres unger. Og å alltid måtte prioriteres sist. Og ja..å måtte forholde seg til typens eks virker også helt jævelig 

Jeg ønsker også at jeg og mannen opplever dette med å få barn for første gang sammen. Jeg er selv gravid i uke 30 og dette er vårt første barn. Veldig hyggelig å gå gjennom dette sammen

Må være venn med eksen for barnas del. Kan ikke kaste henne ut av livet for godt for nye dama blir sjalu.

Endret 1. august 2017 av Axl Rose

[LizbethOsnes]

På 31.7.2017 den 8.46, AnonymBruker skrev:

Nå har ikke stedatteren vert hos oss på en mnd, og det begynner å nærme seg at hun skal komme.. Jeg gruer meg.. Beklager, Men jeg har virkelig fått livet uten jenta i perspektiv.... Det har vert så enkelt, behagelig og harmonisk.. Vi voksne har ikke kranglet, barna har ikke kranglet, innestemmeregelsen blir holdt.. Barna hører etter... Ting blir gjort, alle deltar...  At en jente på 12 kan gjøre så stor forskjell i en familie er helt utrolig.. Jeg måtte si til min samboer i går.. at kanskje vi ikke passer så godt sammen allikevel.. Datteren hans er jo en del av han... Og jeg har ikke savnet jenta ett eneste øyeblikk siden hun dro... Og kjente jeg ble sur, med en gang vi begynte å snakke om når hun kom tilbake.. Så da har vi jo egentlig ikke så mye å bygge på??

Anonymkode: 41295...4b2

Enig med deg; da har dere ikke mye å bygge på etter min mening. 

[Outlander]

På 7/31/2017 den 8.54, AnonymBruker skrev:

Man ser det jo så godt på barna også.. de slapper av, koser seg... Er hun her så er det bare hyl og skrik og de får ikke være i fred...

Anonymkode: 41295...4b2

Når en av mine er bortreist er det også harmonisk og fredelig.  Når han kommer tilbake og de er 2 er det kaos og krangling og alt mellom.  Men sann er det å være søsken.  Her er en jente som har mistet sitt familie ideell og er nå kastet frem og tilbake mellom mor og far og til slutt kastet inn med dine og deres.  Ikke rart at en 12 åring jente, som begynner med hormoner og er ofte følelsesmessig ustabil,  ødelegger stemningen.  Da er det ditt og farens sitt ansvar og gjør alt dere kan for at hun passer inn der.  Du må ta litt ansvar her - det er tross alt ditt og farens feil at hun nå har flere fremmed søsken hun ser ikke så ofte og hver annen uke må hun finne sin plass igjen.  Som voksen dame og mor burde du forstår dette.