Gå til innhold

Nå kommer stedatteren hjem igjen :(


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg blir sur av tanken på at hun kommer hjem snart.. fordi jeg vet at det blir bråkete og denne roen som vi sitter med nå blir borte.. Jeg gjør ikke så mye galt her, uten å tømme meg på kg... Jeg er snill mot jenta.. Men nå har vi hatt en måned med rolige harmoniske dager i familien, der vi har fått landet, vert en familie... Det er klart far sin feil, som ikke setter grenser.. Han har en gutt også.. han kan være streng mot han, og sette han på plass.. kanskje derfor han er normal og kanskje ikke så rart at jenta ikke er det...

Anonymkode: 41295...4b2

Nå får jeg helt vondt inni meg. Du omtaler det ene barnet til mannen din som normal og konstaterer samtidig at det andre ikke er det. Sannsynligvis så kjenner hun veldig på stemningen hos dere og utagerer pga den. Det er kun du/dere som kan snu dette og det gjør du ikke ved å ha den holdningen til henne som du viser her. 

Forstår at det ikke bestandig er like enkelt å være en stemor, men her må du puste med magen og virkelig legge godviljen til. 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Magnifiq

Her er det også utrolig stille og rolig når niåringen ikke er hjemme. Ingen krangling, kverulering eller smelling med dører.

Men hun er jo alltid velkommen hjem allikevel, og vil vil jo ikke ha en hverdag uten henne. Vi trøster oss med at det går over ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun savner nok ikke deg heller. Hun ønsker sannsynligvis ikke å bygge på noe med deg.

Hun ba aldri om deg.

Hun kommer på grunn av sin far og gruer seg til at du er der. Stakkars jente. Hun får ikke ha sin far i fred. 😢

Anonymkode: b067d...90a

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Av og til er det for lett å gå i strupen på stemor. Det ser jeg mange gjør.

Jeg er selv skilsmissebarn, og bor sammen med en som har barn fra før. Vi har hatt litt problemer med datteren hans før, og det var ene og alene fordi far var passiv når hun var hos oss. Hun fikk gjøre som hun ville, og lagde jeg regler osv, var jeg den vonde stemoren. Siden jeg har erfaring selv, vil jeg også si at det ikke alltid er så synd på stebarna.... de må slippe å få det nedover seg. Stakkars jente, og huff for en steforelder.... Det er ikke alltid slik. Man må kunne få føle på det negative som stemor, uten at må får beskjed om å pakke og dra.... Du må dra før du ødelegger barnet..... osv. Folk er veldig kjappe med å trekke konklusjoner. 

I dette tilfellet, tenker jeg far må komme på banen, og de må snakke sammen. Er får derimot ikke villig til å prøve å endre situasjonen, hadde jeg flyttet. 

Anonymkode: 316d8...4bf

Nei det er jo helt klart. Men barnets oppførsel er et resultat av hvordan voksne har oppdratt det, prioritert det og utfordringene. Hvordan de har veiledet det og vært der for det. 

Hvorfor tror dere barn blir bråkete, urolige, får dårlig atferd, osv? 

Et barn som blir sett, hørt, forstått, satt grenser for, har tydelige voksne rundt seg, blir anerkjent, får oppmerksomhet og kjærlighet, blir respektert og godtatt som det er vil som regel ikke føle noe behov for å bråke, være urolig, bruke krevende metoder for å oppnå det å bli hørt og forstått. 

Man trenger ikke være enig med barnet, men å forstå hva de prøver å uttrykke er utrolig viktig.

En annen ting er at barnet ofte ikke vet helt hvordan de skal ordlegge seg og sette ord på det de føler. Det er en voksen sitt ansvar å lære barnet dette.

En tredje ting er.. viss barnet ikke får ta ut følelsene sine hjemme, hvor skal de da få gjøre det? Jeg vil heller ha et skrikende barn hjemme som kan oppføre seg ute.

På tide foreldre går ut av sin egen boble for å prioritere det å være en ansvarlig voksen for sine barn. De kan tross alt bli foreldre selv en dag og de skal bli fungerende borgere i samfunnet.

Som mor må jeg si det at en mann som ikke setter sitt barn først hadde jeg aldri gått i et forhold med. Det viser, for meg, at han ikke har de verdiene som jeg setter stor pris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan ikke du (TS) sette grenser? Greit at du er stemor, og at foreldre har hovedansvar, men du er en omsorgsperson du også. Far/mor kan ta seg av de store tingene i barnets liv, men dagelig grensesetting burde du være med på. Du snakker om støy, og da får du ta dette opp med stedatter. Det er sommer, og nå kan barn være ut å synge og bråke. 

Det å ikke sette grenser så svikter du barnet. Det er trygge rammer. Det å bo 50/50 kan være veldig krevende, og det blir ikke bedre hvis grensene hos foreldre er veldig forskjellig. Far burde ta en prat med mor at dere kan jobbe med å få stabile og enkle regler som barn kan forholde seg til både hos og far. Gidder ikke far ta den praten eller gjøre den jobben må du (TS) sette grenser for far. Rett og slett sette et krav. Man er ikke snill, og man letter ikke dårlig samvittighet at hele familien er betent. 

Selv om du føler du er snill og hyggelig så kan kroppsspråk ditt avsløre deg. 

Nå går flere av barna deres inn i en vanskelig tid. Det er en tid barn skal ha grenser, men også tid der grensene blir utfordret.  Foreldre skal begynne å gi barna ansvar, og gi veiledning. Det blir lite respekt både den ene og den andre veien om dere ikke kan snakke sammen om ting som er vanskelig. 

Mitt tips er å skaffe seg kunnskap om dette. Finnes masse om slike ting på nett og litteraturen. En ting man hvert fall ikke skal gjøre er å gå rundt å tro at barn ikke merker når folk er misfornøyd. Innen dere er ferdig med å diskutere hvem som skal sette grenser er barnet voksen. Gjør noe med det i dag.

Anonymkode: ab7b5...d6e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samarbeider dere om oppdragelsen, eller er det du som først og fremst må si ifra når nok er nok? Og føler jenta seg inkludert? For selv om du kanskje tenker at du inkluderer henne, så merker barn det veldig fort om man ikke liker dem. Snakker av erfaring.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Merker det på eldste til samboer. Han har 3 barn og jeg en fra før. Og når han er borte er alt rolig og fredelig før han snur verden opp ned når han komme tilbake. Veldig glad i han da og har mange fine egenskaper. Det er en god gutt, men at en alene kan lage sååå mye tull er nesten litt morsomt. En ser jo hvorfor det skjer også da så vi må bare jobbe med å forhindre de episode e vi kan. 

Anonymkode: a84c2...732

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Citronella

Man skal ikke underminere hvor mye makt og uro et barn kan skape i en familie. Er det profesjonelle inne i bildet, TS? 

Jeg synes det er helt legitimt at du lufter din bekymring og uro her inne. Det er faktisk mer bekymringsfullt med alle de som ikke anerkjenner at selv om man er barn så kan man være både infame og manipulerende. Men altså, her er det nok mest fornuftig å koble på BUP for å finne ut om de underliggende årsaker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun savner nok ikke deg heller. Hun ønsker sannsynligvis ikke å bygge på noe med deg.

Hun ba aldri om deg.

Hun kommer på grunn av sin far og gruer seg til at du er der. Stakkars jente. Hun får ikke ha sin far i fred. 😢

Anonymkode: b067d...90a

Hahaha seriøst!  Søk hjelp!

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mass skrev:

Nei det er jo helt klart. Men barnets oppførsel er et resultat av hvordan voksne har oppdratt det, prioritert det og utfordringene. Hvordan de har veiledet det og vært der for det. 

Hvorfor tror dere barn blir bråkete, urolige, får dårlig atferd, osv? 

Et barn som blir sett, hørt, forstått, satt grenser for, har tydelige voksne rundt seg, blir anerkjent, får oppmerksomhet og kjærlighet, blir respektert og godtatt som det er vil som regel ikke føle noe behov for å bråke, være urolig, bruke krevende metoder for å oppnå det å bli hørt og forstått. 

Man trenger ikke være enig med barnet, men å forstå hva de prøver å uttrykke er utrolig viktig.

En annen ting er at barnet ofte ikke vet helt hvordan de skal ordlegge seg og sette ord på det de føler. Det er en voksen sitt ansvar å lære barnet dette.

En tredje ting er.. viss barnet ikke får ta ut følelsene sine hjemme, hvor skal de da få gjøre det? Jeg vil heller ha et skrikende barn hjemme som kan oppføre seg ute.

På tide foreldre går ut av sin egen boble for å prioritere det å være en ansvarlig voksen for sine barn. De kan tross alt bli foreldre selv en dag og de skal bli fungerende borgere i samfunnet.

Som mor må jeg si det at en mann som ikke setter sitt barn først hadde jeg aldri gått i et forhold med. Det viser, for meg, at han ikke har de verdiene som jeg setter stor pris.

Et barn er faktisk et resultat av både gener og miljø. Det er ikke sånn at man kan styre og forme et barn helt som en klump leire. De blir også født med en egen personlighet og mye ligger i dem fra de ble født. De blir også sterkt formet av samfunnet rundt dem.

Enkelte barn kan være mye mer krevende enn andre selv om foreldrene ikke nødvendigvis har gjort noe veldig galt. 

Jeg synes det er en skikkelig uting å legge absolutt all skyld over på foreldrene som du gjør her. 

 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet! Dere alle som sier at BUP bør kobles til. Ærlig talt! :heks: det er ikke psykiatri men mangel på oppdragelse. Snakk om å sykeliggjøre

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Ruccula skrev:

Et barn er faktisk et resultat av både gener og miljø. Det er ikke sånn at man kan styre og forme et barn helt som en klump leire. De blir også født med en egen personlighet og mye ligger i dem fra de ble født. De blir også sterkt formet av samfunnet rundt dem.

Enkelte barn kan være mye mer krevende enn andre selv om foreldrene ikke nødvendigvis har gjort noe veldig galt. 

Jeg synes det er en skikkelig uting å legge absolutt all skyld over på foreldrene som du gjør her. 

 

Ja, det er sant. Noen trenger dermed mer oppfølging enn hva andre kanskje trenger. Man ser jo selvsagt det enkelte barnet og dets behov an, men noen fellesnevnere er det uavhengig av gener. 

Ja, vet du, og det gjør jeg med GOD samvittighet da jeg, meget kort fortalt, har brukt hele mitt liv på å rette opp mine egne foreldrers feil. 

Endret av Mass
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge har dere vært sammen TS? Har du alltid følt det sånn ovenfor stedattera di?

Jeg føler med deg, og tror vi er mange stemødre som syns det hele er tøft. Jeg syns det er synd at det skal være så tabu å snakke om. 

Det at man ikke går helt overens med barna trenger ikke bety at vi som personer er onde, og at vi bør forlate både mann og eventuelle felles barn for å spare dem for vår vrede. Som så mange fra kg's stemorspoliti mener.

Anonymkode: c153e...e6d

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

7 timer siden, Bootyhunter skrev:

 Så han kan finne ei dame som liker barna også. For barna er viktigst. Alle barna uansett hvor vanskelig de er. Damer kan man slå opp meg og kaste på dør. Få ny dame inn i livet. Det kan man ikke med barna. 

Ønsker ham lykke til med å finne en ny samboer når han har 4 barn med 3 mødre i bagasjen... 

Han er nok bedre tjent med å brette opp armene og innse at han har et ansvar for at 12-åringen får veiledning i oppførsel så hun ikke velter hele familielasset.

Men ts, hvordan fungerer hun utenfor deres familie? Hos mor, på skolen, med venner på fritiden? Klarer hun sosiale koder og å regulere hvor mye plass hun skal ta?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Axl Rose
43 minutter siden, Biloba skrev:

Ønsker ham lykke til med å finne en ny samboer når han har 4 barn med 3 mødre i bagasjen... 

Han er nok bedre tjent med å brette opp armene og innse at han har et ansvar for at 12-åringen får veiledning i oppførsel så hun ikke velter hele familielasset.

Men ts, hvordan fungerer hun utenfor deres familie? Hos mor, på skolen, med venner på fritiden? Klarer hun sosiale koder og å regulere hvor mye plass hun skal ta?

Ser han bra ut så finner han ny uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, Bootyhunter skrev:

Ser han bra ut så finner han ny uansett. 

Mulig, men neppe en smart en.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Denne tråden bør stå til skrekk og advarsel for kvinner som vurderer å bli sammen med menn som har barn fra før... 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Ruccula skrev:

Denne tråden bør stå til skrekk og advarsel for kvinner som vurderer å bli sammen med menn som har barn fra før... 

Det går helt fint å bli sammen med en mann med barn fra før, forutsatt at han faktisk fungerer som far. Hvis han derimot nekter å forholde seg til hva det innebærer å ha ansvar for barn når ikke barnemoren bor i samme hus, er det en helt annen sak...

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Axl Rose
33 minutter siden, Ruccula skrev:

Denne tråden bør stå til skrekk og advarsel for kvinner som vurderer å bli sammen med menn som har barn fra før... 

Samme kan vel sies om damer med barn fra før? Kan ikke tenke sånn. Da blir det jo stor krangel om å få de som ikke har barn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke riktig å legge all skyld og ansvar for dette over på datteren. En familie er som et system. Alle delene(menneskene) er med å påvirke og skape helheten. Alle er delaktige og dere voksne har ansvaret! 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...