Dere med en spiseforstyrrelse

[AnonymBruker]

Spesielt dere med spisevegring, hva handler spiseforstyrrelsen egentlig om? Det er jo sånn at det ikke er maten som egentlig er problemet, men blir symptomene. At det kanskje egentlig handler om selvfølelse eller noe?Kan dere fortelle litt om det? Og hvorfor dere ble syke?

Jeg lurer også på om det er menn/gutter her som sliter med dette og om det handler om det samme for dem? 

Jeg spør fordi jeg har en venninne som sliter og ønsker å forstå det bedre.

Takker for alle svar😊

Anonymkode: 2545c...07f

[AnonymBruker]

Sånne temaer skal vi ikke skrive om her inne.

Anonymkode: badf3...c51

[AnonymBruker]

Spisefortyrrelse er en form for selvskading, det handler ikke så mye om mat og vekt, som det gjør om å unnslippe andre vonde følelser

Spiseforstyrrelse er en mer eller mindre bevisst måte å kontrollere eller undertrykke følelser på, eller forsøk på å øke egen kontroll og mestring.

Spiseforstyrrelsen kan fungere som en beskyttelse mot følelsen av å aldri strekke til, være flink nok eller pen nok.

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/spiseforstyrrelser/spiseforstyrrelser-typer

Anonymkode: 03e26...ba0

[AnonymBruker]

Hos meg handler det ofte om at det er lettere å forholde seg til å ikke spise, enn alle andre tanker og følelser.

Anonymkode: e27ea...3a6

[AnonymBruker]

Jeg har spiseforstyrrelse fordi jeg vil være tynn. Ingenting annet. Noen ganger er det enklere grunner bak enn folk skal ha det til...

Anonymkode: 325d7...9b5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spisefortyrrelse er en form for selvskading, det handler ikke så mye om mat og vekt, som det gjør om å unnslippe andre vonde følelser

Spiseforstyrrelse er en mer eller mindre bevisst måte å kontrollere eller undertrykke følelser på, eller forsøk på å øke egen kontroll og mestring.

Spiseforstyrrelsen kan fungere som en beskyttelse mot følelsen av å aldri strekke til, være flink nok eller pen nok.

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/spiseforstyrrelser/spiseforstyrrelser-typer

Anonymkode: 03e26...ba0

For meg handler det mest om vekt og utseende, men det ble nok trigget av det du nevner her. Bulimi.

Anonymkode: c6b71...f31

[AnonymBruker]

Sender en link til en kvinne som har hatt anoreksi som holder et foredrag, hun beskriver det veldig godt! 

https://www.youtube.com/watch?v=gZpcTVqpaPw

 

Anonymkode: 14edd...fbe

[AnonymBruker]

For meg var spiseforstyrrelsen min eneste måte å kontrollere angsten/vonde følelser. Det handlet ikke om mat eller vekt/kropp, selv om jeg utviklet et anstrengt forhold til de tingene. Jeg ble syk pga en vanskelig oppvekst.

Anonymkode: bfecc...ba2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg handler det mest om vekt og utseende, men det ble nok trigget av det du nevner her. Bulimi.

Anonymkode: c6b71...f31

Det at det handler om vekt og utseende er symptom på andre problemer. Som for eks lavt selvbilde, mobbing, dårlig barndom, stress på jobben/ studiene osv. 

Anonymkode: 03e26...ba0

[minister-mio]

Usikker på om jeg burde ta denne som anonym men here goes..

det handlet for meg om å kunne kontrollere noe i en stressende livssituasjon. Jeg hadde en følelse av at uansett hvor mye stress livet utsatte meg for så hadde det ikke en dritt på hva jeg kunne gjøre mot meg selv, for det kontrollerte jeg.

[AnonymBruker]

Det er svært varierende hva spiseforstyrrelser handler om. For de fleste handler det nok om kontroll, men det finnes også de som blir kontrollert av stemmer i hodet som sier for eksempel at man ikke skal spise. 

Anonymkode: e78b8...de6

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at det handler om vekt og utseende er symptom på andre problemer. Som for eks lavt selvbilde, mobbing, dårlig barndom, stress på jobben/ studiene osv. 

Anonymkode: 03e26...ba0

Jeg har blitt svært mobbet grunnet vekt og utseende ja. Jeg har alltid vært overvektig, og alltid misfornøyd med meg selv og min vekt. Det ble trigget av det jeg sa, men for meg handler det om vekt. Du vet ikke bedre enn meg for å si det slik

Anonymkode: c6b71...f31

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt svært mobbet grunnet vekt og utseende ja. Jeg har alltid vært overvektig, og alltid misfornøyd med meg selv og min vekt. Det ble trigget av det jeg sa, men for meg handler det om vekt. Du vet ikke bedre enn meg for å si det slik

Anonymkode: c6b71...f31

Du har igrunn ikke sagt noe som motstrider det jeg skriver

Anonymkode: 03e26...ba0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du har igrunn ikke sagt noe som motstrider det jeg skriver

Anonymkode: 03e26...ba0

Jo det har jeg. Jeg ble ikke mobbet da jeg utviklet bulimi. Det skjedde mange år før. Det at jeg har bulimi, 7 år etter, skyldes ikke det du sier. Det skyldes at jeg enda er overvektig og ikke er tynn. Når jeg er tynn vil det minskes. Jeg kommer dog alltid til å være bekymret for å gå opp i vekt. Jeg er sykelig opptatt av min egen vekt og å bli slank (som jo sier seg selv). Nå synes jeg at du kan slutte å kverulere.

Anonymkode: c6b71...f31

[dillyduzit]

atypisk spiseforstyrrelse her, og for meg handler det om kontroll og en form for selvskading. Det er ikke slik at jeg ikke får spise, men jeg må gjøre meg fortjent til det jeg skal spise. Spiser fint med andre, men med en gang jeg er alene og er alene med tankene går det galt. 

Depresjonen utløste spiseforstyrrelsene for min del, i gode perioder går vekten gjerne opp til et sunt nivå, mens i de mørkeste stundene som kan vare i både ukes-og månedvis går vekten betraklig ned. Alt handler om kontoll, kontroll om mat og følelser. 

[SiMa]

Det er bare en måte du kan forstå venninnen din bedre: snakk med henne og lytt til henne.

"Bakenforliggende årsaker" og hva det er et "symptom" på kan være veldig forskjellig fra person til person. Og det er slett ikke alltid det er noen hjelp i å finne ut hva de "bakenforliggende årsakene" er, spiseforstyrrelser (om det er spisevegring eller overspisising) kan ha blitt en mestringsstrategi. Da er det denne som må endres, byttes ut med en sunnere måte å håndtere vanskeligheter. For en ting er sikkert, vi vil alltid møte problemer i løpet av livet, og da er det viktig å kunne håndtere dem på en sunn ikke-helseskadelig måte.

[AnonymBruker]

For meg startet det da jeg var rundt 13 år, og plutselig fikk rumpe og pupper, og seksuell oppmerksomhet. Noe jeg taklet svært dårlig, siden jeg ble grovt seksuelt misbrukt som barn. Prøvde først og sulte meg, men da fikk jeg dager hvor jeg sprakk, det taklet jeg dårlig, startet å kaste opp etter jeg sprakk. Og det ble løsningen min. Spise, for å fylle ett hull, som ikke kan fylles, så kaste det opp, i håp om å miste rumpe og pupper. Nå har jeg slitt med dette i over 20 år, og nå først har jeg oppsøkt hjelp. Det er jo og sånn, at jeg har bra perioder. Der hvor alt i livet går på skinner, alt er bra, da kaster jeg opp mye sjeldnere. Men jo mer deprimert jeg er, jo oftere kaster jeg opp.

Anonymkode: cc335...38c

[AnonymBruker]

Handlet ikke om å være tynn eller noe. Bare hodet mitt som bestemte seg for at maten var ekkel så klarte jeg ikke spise. 

 

Anonymkode: 88b9c...9d7

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo det har jeg. Jeg ble ikke mobbet da jeg utviklet bulimi. Det skjedde mange år før. Det at jeg har bulimi, 7 år etter, skyldes ikke det du sier. Det skyldes at jeg enda er overvektig og ikke er tynn. Når jeg er tynn vil det minskes. Jeg kommer dog alltid til å være bekymret for å gå opp i vekt. Jeg er sykelig opptatt av min egen vekt og å bli slank (som jo sier seg selv). Nå synes jeg at du kan slutte å kverulere.

Anonymkode: c6b71...f31

Da har du misforstått hva jeg skrev. Uansett, hadde du "bare" vært opptatt av å gå ned i vekt, så hadde du ikke utviklet en spisefortyrrelse. Det ligger alltid andre psykiske  eller fysiske (for eks personlighetsfortyrrelser osv) problemer under som dytter et normalt syn på vekt over i en fortyrrelse. Psykisk friske mennesker klarer å fokusere på vekttap uten at det blir en sykelig spisefortyrrelse. 

Anonymkode: 03e26...ba0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da har du misforstått hva jeg skrev. Uansett, hadde du "bare" vært opptatt av å gå ned i vekt, så hadde du ikke utviklet en spisefortyrrelse. Det ligger alltid andre psykiske  eller fysiske (for eks personlighetsfortyrrelser osv) problemer under som dytter et normalt syn på vekt over i en fortyrrelse. Psykisk friske mennesker klarer å fokusere på vekttap uten at det blir en sykelig spisefortyrrelse. 

Anonymkode: 03e26...ba0

Herregud kvinne. Nå må du gi deg! Rett før jeg rapporterer deg.

Anonymkode: c6b71...f31