An army of one

[AnonymBruker]

Dette er ikke et hår bedre i norge, og sannsynligvis ingen andre steder heller.

Krigsseilerne drakk seg i hjel, og fikk ikke en gang noen anerkjennelse.

Libanongutta har tatt livet av seg, drikker eller er narkomane. De har omtrent ikke fått noen hjelp.

Gutta som var med i Kosovo lider samme skjebne.

De få som var i Irak også.

Nå kommer Afghanistangenerasjonen. De har minst like store problemer. Jeg vet om mange av disse som har skutt seg. 

 

Og hver gang jeg får inn pasienter med krigstraumer, er det omtrent umulig å få henvist dem til noe sted som har kompetanse til å behandle dem. De blir "underholdningsobjekter" for sine terapeuter, fordi historiene deres er så ekstreme. Behandlere klarer ikke å forstå hva de har vært gjennom, og har ikke hverken teoretisk kompetanse eller erfaring til å gi noen effektiv behandling. Med noen hederlige unntak.

Og forsvaret "hjelper" til med å sende sine veteraner "hyggelige" brev hvor de minner om taushetsplikten. Det betyr at man ikke en gang får lov til å snakke om alt med sine terapeuter.

Norske veteraner tar sine liv, gradvis, én etter én. Enten skyter de seg, kjører seg i hjel, henger seg eller gjør det gradvis med rusmidler. Få av dem fungerer i samliv. De færreste dør i strid. De dør i overgangen til det sivile liv, der ingen ting gir mening etter det de har opplevd. Og de får knapt noen hjelp.

Kanskje vi skal snakke om våre egne, før vi begynner å involvere oss i andre lands behandling av veteraner?

Anonymkode: 2fc9d...af4

[Lanista1984]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje vi skal snakke om våre egne, før vi begynner å involvere oss i andre lands behandling av veteraner?

Anonymkode: 2fc9d...af4

Jeg trakk frem dette fordi jeg er like amerikansk som norsk og har mer innsikt hvordan dette fungerer for amerikanere. Jeg har hatt et inntrykk av at det fungerte bedre med de norske kontigentene som kom hjem fra Afghanistan. Mindre byer, nærmere familebånd etc. Men det har bare vært synsing fra min side. Så takk for ditt innlegg..

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Lanista1984 skrev:

Jeg trakk frem dette fordi jeg er like amerikansk som norsk og har mer innsikt hvordan dette fungerer for amerikanere. Jeg har hatt et inntrykk av at det fungerte bedre med de norske kontigentene som kom hjem fra Afghanistan. Mindre byer, nærmere familebånd etc. Men det har bare vært synsing fra min side. Så takk for ditt innlegg..

Selv jeg, som ikke jobber i forsvaret kjenner - eller kjente - ikke mindre enn åtte veteraner som valgte å avslutte livet. Samt mange som sliter med rus og traumer.

Det fungerer absolutt ikke her i landet. Og som sagt - komeptansen til å hjelpe dem finnes ikke, og i den grad de får terapi, er det mye de ikke får lov å snakke om.

Anonymkode: 2fc9d...af4

[Lanista1984]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Selv jeg, som ikke jobber i forsvaret kjenner - eller kjente - ikke mindre enn åtte veteraner som valgte å avslutte livet. Samt mange som sliter med rus og traumer.

Det fungerer absolutt ikke her i landet. Og som sagt - komeptansen til å hjelpe dem finnes ikke, og i den grad de får terapi, er det mye de ikke får lov å snakke om.

Anonymkode: 2fc9d...af4

Det med alkohol og tilgang til våpen er ekstremt farlig når man er ustabil. Naturligvis. De fleste rapportene fra Afghanistan og Irak, alle militærdetaljer som gren, divisjon, sted, rank etc. Og årsak. Over 50% av gangene står det "Non hostile.."

Det er helt for jævlig. Og for de som kommer helt hjem og dør.. For meg selv har jeg kalt det å "tape freden." Hvis du fikk bestemme? Hva er dine forslag?

Endret 24. juli 2017 av Lanista1984
feil

[AnonymBruker]

1 time siden, Lanista1984 skrev:

Det med alkohol og tilgang til våpen er ekstremt farlig når man er ustabil. Naturligvis. De fleste rapportene fra Afghanistan og Irak, alle militærdetaljer som gren, divisjon, sted, rank etc. Og årsak. Over 50% av gangene står det "Non hostile.."

Det er helt for jævlig. Og for de som kommer helt hjem og dør.. For meg selv har jeg kalt det å "tape freden." Hvis du fikk bestemme? Hva er dine forslag?

Det er veldig enkelt. Hvis vi skal ivareta både nasjonal sikkerhet OG veteraners helse, trenger vi to ting.

 

1. Forsvaret må anerkjenne at de har ansvar for hva de påfører sine ansatte, selv om de friviliig reiser ut.

2. Vi trenger sikkerhetsklarerte psykiatre og behandlingsteam som får relevant kompetanse til å behandle disse under graderte terapisamtaler der alt kan fortelles og snakkes om. Jeg vet hvor kompetansen finnes. Den må omsettes i klinisk praksis. Da må forsvaret tørre å samarbeide med relevante aktører for å kunne ivareta sine ansatte.

Alt dette står og faller på forsvarets vilje til å innrømme ansvar. Men jeg tror ikke dette kommer til å skje i vår levetid. Vi kan egentlig like gjerne skyte alle som har vært i utenrikstjeneste. Da slipper de å lide, og tausheten om hva de har sett og opplevd er garantert. Noen ganger tror jeg det er det FO ønsker.

Anonymkode: 2fc9d...af4

[Lanista1984]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig enkelt. Hvis vi skal ivareta både nasjonal sikkerhet OG veteraners helse, trenger vi to ting.

 

1. Forsvaret må anerkjenne at de har ansvar for hva de påfører sine ansatte, selv om de friviliig reiser ut.

2. Vi trenger sikkerhetsklarerte psykiatre og behandlingsteam som får relevant kompetanse til å behandle disse under graderte terapisamtaler der alt kan fortelles og snakkes om. Jeg vet hvor kompetansen finnes. Den må omsettes i klinisk praksis. Da må forsvaret tørre å samarbeide med relevante aktører for å kunne ivareta sine ansatte.

Alt dette står og faller på forsvarets vilje til å innrømme ansvar. Men jeg tror ikke dette kommer til å skje i vår levetid. Vi kan egentlig like gjerne skyte alle som har vært i utenrikstjeneste. Da slipper de å lide, og tausheten om hva de har sett og opplevd er garantert. Noen ganger tror jeg det er det FO ønsker.

Anonymkode: 2fc9d...af4

Det med sikkerhetsklarering er veldig viktig. At det går mange der ute som "hinker på et ben" og samtidig bare kan utrykke halve setninger hjelper ingen.

Nei, det kan virke som veteraner er gårsdagen nyheter. Det er også derfor jeg skrev hva jeg mente om amerikanske Menorial day.

Sikkert frekt å spørre, men det hadde vært interessant å høre hva slags yrke du har?

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Lanista1984 skrev:

 

Sikkert frekt å spørre, men det hadde vært interessant å høre hva slags yrke du har?

 

Det er ikke frekt, men jeg har ikke lov til å fortelle det her. 

Anonymkode: 2fc9d...af4

[Lanista1984]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke frekt, men jeg har ikke lov til å fortelle det her. 

Anonymkode: 2fc9d...af4

Da lar vi det ligge. Interessant å høre dine meninger. Ha en fin kveld:)

[Lanista1984]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alt dette står og faller på forsvarets vilje til å innrømme ansvar. Men jeg tror ikke dette kommer til å skje i vår levetid. Vi kan egentlig like gjerne skyte alle som har vært i utenrikstjeneste. Da slipper de å lide, og tausheten om hva de har sett og opplevd er garantert. Noen ganger tror jeg det er det FO ønsker.

Anonymkode: 2fc9d...af4

Jeg sover som regel bare et par timer om gangen. Klokka er 2:40, men jeg vet jeg sover nok gjennom et døgn. Det jeg siterte her, er jeg uenig med deg i fordi det er mange gode eksempler på de som klarer seg ok. Alt sett i betraktning av hva de har vært deltagere i selvfølgelig.

Jeg tror på det å få ut noe av den såkalte mentale "gørra" gjennom å skrive i generelle termer. Vite at andre leser det. Da er det ute. Uten at noen vet hvem du er. Jeg svitsjer mellom Ip'er fra fem forskjellige nasjoner og opplever det ikke som så utrolig vågalt. Den tradisjonelle tøffere typen som holder kjeft om alt, vil alltid henge et hestehode bak. Det er min mening.

Men igjen. Jeg likte det du skrev. Sjeldent jeg finner sånt hos andre på nett, faktisk.

Det å fortelle noen uten å avsløre gradert informasjon, letter sinnet over tid. Ikke med en gang, dagen etter får man angst. Men over tid. Når du forstår at ikke "alle" er ute etter deg.

Folk er folk og er forskjellige. Du må ikke gi opp håpet for enkeltindividet som kommer hjem til Norge eller for den saks skyld, USA. Det forander ikke det faktum at apparatet svikter. Men det betyr heller ikke at alle er dømt til en skjebne. Naturlig nok. Og det er en iboende frykt å dele informasjon man ikke skal dele.

Det var bare det. Nå skal jeg sove litt.

Sitat

 

 

Endret 24. juli 2017 av Lanista1984
tillegg

[AnonymBruker]

Og i "gamle dager" var soldatene helter når de om hjem med parader og jubel. Byens stolte sønner som tatt godt imot. 

 

Nå er det mer status å ha knullet på Paradise Hotel enn å ha tjent landet i årevis. 

 

Folket støtter ikke lenger sine soldater og det er synd. 

 

Blitt alt for politisk korrekt kanskje? "krig er dumt og soldater er slemme"

Kanskje krigene er "for langt unna"?

Anonymkode: ae2b2...bb5

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og i "gamle dager" var soldatene helter når de om hjem med parader og jubel. Byens stolte sønner som tatt godt imot. 

 

Nå er det mer status å ha knullet på Paradise Hotel enn å ha tjent landet i årevis. 

 

Folket støtter ikke lenger sine soldater og det er synd. 

 

Blitt alt for politisk korrekt kanskje? "krig er dumt og soldater er slemme"

Kanskje krigene er "for langt unna"?

Anonymkode: ae2b2...bb5

Jeg skulle ønske folk kunne slutte med dette dumme og innholdsløse begrepet "politisk korrekt."

Dette handler nok heller om at folk nå vet mer om hva som faktisk foregår i en krig. I den tiden du beskriver, fantes det hverken presse eller fotografer ved frontene, og folk ble fôret med propaganda om æren på slagmarken, og alt ble fremstilt veldig romantisk og heltemodig. Krigens redsler var imidlertid akkurat de samme. Tror du man fikk så mye  oppfølging når paraden var slutt, og man ble forventet å fungere normalt i samfunnet igjen?

Det er lett å romantisere fortiden, men man kommer sjelden noe sted med den type tankegang.

Anonymkode: 2fc9d...af4

[Lanista1984]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er lett å romantisere fortiden, men man kommer sjelden noe sted med den type tankegang.

Anonymkode: 2fc9d...af4

Ikke nødvendig og romantisere fortiden, men det er ok å ha en grei oversikt over den. Det er ikke mulig å ha det over fremtiden.

De gangene jeg har følt at tiden er inne for å gi opp og si at nok er nok, så har min kunnskap over hvor jævlig det var før, vært viktig for å dra meg videre. Uten at jeg skal utdype det.

Historie er viktig. Men å romantisere den er jeg nok en av de siste som vil gjøre.

[PeeWee]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Krigens redsler var imidlertid akkurat de samme.

Egentlig ikke. I tidligere kriger, spesielt før annen verdenskrig, så var krig noe man utførte ganske sjelden, Det var kun under de større slagene og beleiringene som soldatene faktisk var i kamp og musketter var så lite treffsikre at man ikke viste om man drepte noen eller ikke. Jeg tror krig er værre fra og med den første verdenskrig fordi soldatene lever under trussel fra fienden konstant, i motsetning til under Napoleon hvor man kanskje hadde et feltslag hver fjortende da på det mest intense. 

[Lanista1984]

1 time siden, PeeWee skrev:

Egentlig ikke. I tidligere kriger, spesielt før annen verdenskrig, så var krig noe man utførte ganske sjelden, Det var kun under de større slagene og beleiringene som soldatene faktisk var i kamp og musketter var så lite treffsikre at man ikke viste om man drepte noen eller ikke. Jeg tror krig er værre fra og med den første verdenskrig fordi soldatene lever under trussel fra fienden konstant, i motsetning til under Napoleon hvor man kanskje hadde et feltslag hver fjortende da på det mest intense. 

Et sted mellom Napoleon og første verdenskrig, fikk lederene en stategisk knipe å ta tak i fordi man i stor grad hadde glemt at våpen kunne fyres av seks ganger før ny lading. De gamle måtene å angripe fienden var myntet på et skudd, nytt ladegrep. Ingen var egentlig forberedt på såkalte seksløpere. Det gjorde den amerikanske borgerkrigen til et umennesklig blodbad. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, PeeWee skrev:

Egentlig ikke. I tidligere kriger, spesielt før annen verdenskrig, så var krig noe man utførte ganske sjelden, Det var kun under de større slagene og beleiringene som soldatene faktisk var i kamp og musketter var så lite treffsikre at man ikke viste om man drepte noen eller ikke. Jeg tror krig er værre fra og med den første verdenskrig fordi soldatene lever under trussel fra fienden konstant, i motsetning til under Napoleon hvor man kanskje hadde et feltslag hver fjortende da på det mest intense. 

Det spiller ingen rolle om slagene er sjeldne når man faktisk er til stede i et slag. Traumer trenger ikke kvantitet for å etableres, og gamle dagers soldater var nok betydelig dårligere forberedt på hva de ville møte enn de som reiser ut nå. Mindre treffsikre våpen betyr bare mer nærkamp og mere blod, gørr, redsler og samvittighetskvaler (og du ville nok blitt overrasket over hvor nær man faktisk kommer fienden selv i moderne krig). Krigen ble ikke verre opplevelsesmessig. Den ble bare større, og kom enda nærmere folk flest.

Din oppfatning av dette er veldig teoretisk, og har nok lite med virkeligheten å gjøre. Selv i fordums dage.

Anonymkode: 2fc9d...af4

[PeeWee]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det spiller ingen rolle om slagene er sjeldne når man faktisk er til stede i et slag. Traumer trenger ikke kvantitet for å etableres, og gamle dagers soldater var nok betydelig dårligere forberedt på hva de ville møte enn de som reiser ut nå. Mindre treffsikre våpen betyr bare mer nærkamp og mere blod, gørr, redsler og samvittighetskvaler (og du ville nok blitt overrasket over hvor nær man faktisk kommer fienden selv i moderne krig). Krigen ble ikke verre opplevelsesmessig. Den ble bare større, og kom enda nærmere folk flest.

Din oppfatning av dette er veldig teoretisk, og har nok lite med virkeligheten å gjøre. Selv i fordums dage.

Anonymkode: 2fc9d...af4

Det var lite nærkamp i slag med skytevåpen. Når tropper stormet mot fienden med bajonetten montert ville i de aller fleste tilfeller en av styrkene få panikk og flykte før de faktisk fikk kontakt. Det er også påvist at også mens nærkamp var vanligere under "musket and pike" perioden var de aller fleste dødsfall et resultat av kanoner og andre skytevåpen, heller enn nærkampsvåpen.

Du svarer dog ikke på det som var mitt poeng. Nemlig at når slagene var sjeldne så var man også i fare i begrensede tidsperioder. Dette er en sterk kontrast til første verdenskrig og utover hvor man konstant er i fare for å bli drept av en snikskytter eller tilfeldig artillerigranat. Jeg er rimelig sikker på at det sistnevnte er mye mer belastende. Tidligere var også folk mer vant til død, da flere døde unge og man hadde offentlige henrettelser. Det var derfor noe man i større gard vokste opp med. 

[PeeWee]

10 timer siden, Lanista1984 skrev:

Det gjorde den amerikanske borgerkrigen til et umennesklig blodbad. 

Faktisk, så var krigene i Europa i perioden 1866 til 1870 verre per slag. Var bare at disse krigene var så korte at skadene ikke ble like store som den amerikanske borgerkrigen som varte i flere år. 

[AnonymBruker]

På 24.7.2017 den 12.57, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke et hår bedre i norge, og sannsynligvis ingen andre steder heller.

Krigsseilerne drakk seg i hjel, og fikk ikke en gang noen anerkjennelse.

Libanongutta har tatt livet av seg, drikker eller er narkomane. De har omtrent ikke fått noen hjelp.

Gutta som var med i Kosovo lider samme skjebne.

De få som var i Irak også.

Nå kommer Afghanistangenerasjonen. De har minst like store problemer. Jeg vet om mange av disse som har skutt seg. 

 

Og hver gang jeg får inn pasienter med krigstraumer, er det omtrent umulig å få henvist dem til noe sted som har kompetanse til å behandle dem. De blir "underholdningsobjekter" for sine terapeuter, fordi historiene deres er så ekstreme. Behandlere klarer ikke å forstå hva de har vært gjennom, og har ikke hverken teoretisk kompetanse eller erfaring til å gi noen effektiv behandling. Med noen hederlige unntak.

Og forsvaret "hjelper" til med å sende sine veteraner "hyggelige" brev hvor de minner om taushetsplikten. Det betyr at man ikke en gang får lov til å snakke om alt med sine terapeuter.

Norske veteraner tar sine liv, gradvis, én etter én. Enten skyter de seg, kjører seg i hjel, henger seg eller gjør det gradvis med rusmidler. Få av dem fungerer i samliv. De færreste dør i strid. De dør i overgangen til det sivile liv, der ingen ting gir mening etter det de har opplevd. Og de får knapt noen hjelp.

Kanskje vi skal snakke om våre egne, før vi begynner å involvere oss i andre lands behandling av veteraner?

Anonymkode: 2fc9d...af4

Har du lest Afghanistan-undersøkelsen?

Den viste at det store flertallet av veteraner som har tjenestegjort i Afghanistan 2001-2011 har god psykisk helse. Det kan selvfølgelig skje endringer når en ser på langtidsvirkninger, men så langt går det bra for de fleste.

Anonymkode: 8d49a...c1d

[AnonymBruker]

2 timer siden, PeeWee skrev:

Det var lite nærkamp i slag med skytevåpen. Når tropper stormet mot fienden med bajonetten montert ville i de aller fleste tilfeller en av styrkene få panikk og flykte før de faktisk fikk kontakt. Det er også påvist at også mens nærkamp var vanligere under "musket and pike" perioden var de aller fleste dødsfall et resultat av kanoner og andre skytevåpen, heller enn nærkampsvåpen.

Du svarer dog ikke på det som var mitt poeng. Nemlig at når slagene var sjeldne så var man også i fare i begrensede tidsperioder. Dette er en sterk kontrast til første verdenskrig og utover hvor man konstant er i fare for å bli drept av en snikskytter eller tilfeldig artillerigranat. Jeg er rimelig sikker på at det sistnevnte er mye mer belastende. Tidligere var også folk mer vant til død, da flere døde unge og man hadde offentlige henrettelser. Det var derfor noe man i større gard vokste opp med. 

Man trenger ikke lang eksponering for å etablere traumer. Du tok ikke poenget.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du lest Afghanistan-undersøkelsen?

Den viste at det store flertallet av veteraner som har tjenestegjort i Afghanistan 2001-2011 har god psykisk helse. Det kan selvfølgelig skje endringer når en ser på langtidsvirkninger, men så langt går det bra for de fleste.

Anonymkode: 8d49a...c1d

Det er ikke det de handler om. Det er riktig at posttraumatiske lidelser distribueres med større fordeling på sivile enn militære - nettopp fordi militære i større grad forberedes på hva de kommer til å møte. Imidlertid er det også stor forskjell på hva man faktisk har møtt i sin tjeneste. Jeg har møtt mange som har hatt tjeneste foran frontene, og mange av disse er sterkt traumatiserte. Mange av de som har reist som vanlige soldater har hatt en rimelig grei tjeneste, men en del har møtt på sterkt traumedrivende opplevelser. Jeg tror de færreste sivile forstår hva dette innebærer. Jeg har hatt mange og lange samtaler med en del av disse, og må si jeg er oppriktig sjokkert over hva som faktisk skjer i moderne krigføring.

At det går bra med "de fleste" er ikke til noen trøst for de som det ikke går bra med. Og de er temmelig mange i antall. Og får liten til ingen oppfølging. Forsvaret tar knapt ansvar for noe. Sivile helsetjenester mangler kompetanse. Offentligheten får vite svært lite, da forsvaret legger lokk på det meste, og veteranene utrolig nok er temmelig lojale mot sin taushetsplikt. Det er en skam.

Anonymkode: 2fc9d...af4

[PeeWee]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man trenger ikke lang eksponering for å etablere traumer. Du tok ikke poenget.

Selvfølgelig får man traumer av kortere eksponering også, men det virker som om traumene med lang eksponering er betydelig større og skjer med flere. Det virker rett og slett som om problemet er mye større idag enn det var tidligere. Selv om det nok alltid har vært der til en viss grad.