Da var det min tur

[Gjest Catalina Culès]

Kondolerer så mye

[Try2]

Du har min dypeste medfølelse. Tenker på mine tap. Jeg gråt mye. Det hjelper. Og det å tenke på hva dere gjorde, hadde sammen. Snakke med faren din med ord eller inne i deg. Ha det godt sammen med de du har igjen. Lage mat til hverandre slik at alt ikke stopper opp. 

[AnonymBruker]

På 24.7.2017 den 22.41, AnonymBruker skrev:

Kondolerer TS, det var trist å høre.

Det som hjalp meg en del med å starte bearbeidingen var møtene med gravferdskonsulenten og presten. Og det hjalp å møte andre som viste at de også var preget av det som hadde skjedd. Å se at verden rundt reagerte.

Ikke vær redd for å "sørge feil", det finnes ikke noen fasit.

Anonymkode: f1cd0...678

takk til alle.

Takk for ditt innlegg. Håper det kan hjelpe med de møtene for føler meg på en måte så... rolig. Blir nervøs av det. Og prøver fokusere ja på å "ikke sørge feil." men.. jeg reagerer på en måte ikke som jeg ville trodd jeg skulle reagere. Kanskje fordi jeg vet det er så mye jeg må ordne opp i nå ? som datter. Boet og slikt. Frykter uenigheter i familien.

Jeg har det bare rart. Helt rart.

Anonymkode: 7072a...bab

[AnonymBruker]

18 timer siden, Try2 skrev:

Du har min dypeste medfølelse. Tenker på mine tap. Jeg gråt mye. Det hjelper. Og det å tenke på hva dere gjorde, hadde sammen. Snakke med faren din med ord eller inne i deg. Ha det godt sammen med de du har igjen. Lage mat til hverandre slik at alt ikke stopper opp. 

Takk. Snakker med ham ja. Selv om jeg ikke tror på noe etterliv igrunn. Han var alltid en av stemmene i mitt hode i levende livet også. En del av meg.

Anonymkode: 7072a...bab

[AnonymBruker]

Alt er bare rart. Prøver å ikke glemme hvem jeg er.

Anonymkode: 7072a...bab

[AnonymBruker]

På 25.7.2017 den 7.19, AnonymBruker skrev:

Komdolerer kjære Ts. Faren din var nok uendelig stolt av deg!

Anonymkode: 1c5d6...9de

Takk !

Anonymkode: 7072a...bab

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke. Min far  var så uendelig viktig for meg. Søylen. Den eneste jeg  har kjent på at jeg har elsket. Med sine feil og sine dyder. Snakket flere gang i uken på telefon.  men jeg føler nesten ingenting... eller.. Jeg.. vet ikke hva jeg føler.. er bare rastløs..

Skal sies at jeg har gruet så for hans død før at jeg har grått mye på forhånd over at jeg en dag måtte gi slipp.

Men vil helst få tak i å føle noe nå også. noe som gir mening.

Anonymkode: 7072a...bab

[AnonymBruker]

Redd for om jeg unertrykker noe. Redd det plutselig eksploderer. Eller at det ikke gjør det. Skjønner bare ikke. Gråt noe de førte dagene men nå, ikke en tåre. Det har gått en uke i morgen.

Anonymkode: 7072a...bab

[AnonymBruker]

undertrykker. sorry stavefeil.

Anonymkode: 7072a...bab

[AnonymBruker]

forventet jeg skulle hyle og skrike.

Anonymkode: 7072a...bab

[Vera]

Sorg er nok den mektigste følelsen vi har..og den kommer i bølger. Noen ganger slår den hardt, noen ganger er det myke bølger. Alt er normale følelser, og det du beskriver høres ut som et vakum. Det er helt normalt når et dødsfall kommer brått og uventet. Jeg tror det er kroppens forsvarsmekanisme som slår inn - det som blir for stort og vondt til å takle, det blir heller pakket inn og man går rundt i et vakum, og deretter pakkes sorgen ut, bit for bit. Slik at du lettere skal kunne takle det. Det er ingen fasitsvar for hva du skal føle akkurat nå, alt er greit og alt er lov. Noen er rasende, andre gråter, mens noen ler (!), atter andre igjen blir apatiske og har vanskelig for å ta tak i følelsene sine. Alt er helt normalt. Sorgen vil slå deg overende til tider og det vil gjøre så vondt at det er vanskelig å begripe at man skal overleve, men plutselig kommer det en myk bølge igjen, og man klarer seg helt fint. Hold fast, og snakk sammen, ikke isoler deg, men ta eg en tur ut til familie/venner - det kjennes meningsløst å snakke om trivielle og hverdagslige ting, men det har sin funksjon, man bearbeider sorgen selv om man ikke føler den og snakker om den 24/7. 

Uffatelig godt å høre at dere hadde et så godt forhold, han må ha betydd enormt mye for deg. 

Min dypeste medfølelse ❤️

[AnonymBruker]

Takk så veldig mye for svar. Klokt og trøstende. Godt å lese...

Jeg blir på en måte bekymra over  ikke føle. Selv om jeg faktisk har ledd før i uka... Hatt noen merkelig absurde humor tanker..

sikkert lurt å prate med noen. bare redd de ikke helt vil forstå der jeg er nå. Redd de skal syns jeg er kald og merkelig. Vil i grunn helst snakke mest om hverdagslig ting med folk også. Klarer ikke dele dette for vet ikke hva det er...

tusen takk for at du tok deg tiden, Vera.

Anonymkode: 7072a...bab

[Gjest Blondie65]

@Vera sa noen kloke ord. 

Vi er alle forskjellige og vi har derfor også veldig forskjellige sorgreaksjoner. Den nummenheten du føler nå er også normal. Noen andre ville kanskje bare grått hele tiden. Det er også normalt. 

Føler med deg og tenker på deg.  

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Blondie65 skrev:

@Vera sa noen kloke ord. 

Vi er alle forskjellige og vi har derfor også veldig forskjellige sorgreaksjoner. Den nummenheten du føler nå er også normal. Noen andre ville kanskje bare grått hele tiden. Det er også normalt. 

Føler med deg og tenker på deg.  

Tusen tusen takk. Får prøve å fortsette å gi meg rom og tid. Å skrelle av meg tanken om at jeg ikke var glad i ham fordi jeg ikke gråter masse nå. Lange dager. Tiden er en snegle her. og de er jo en form for følelse... Takk for klem.

Anonymkode: 7072a...bab

[AnonymBruker]

alltid tenkt det er brutalt når folk dør at de skal begrave så raskt. Nå syns jeg det er så lenge til datoen om rundt ti dager.

Anonymkode: 7072a...bab

[Gjest Blondie65]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tusen tusen takk. Får prøve å fortsette å gi meg rom og tid. Å skrelle av meg tanken om at jeg ikke var glad i ham fordi jeg ikke gråter masse nå. Lange dager. Tiden er en snegle her. og de er jo en form for følelse... Takk for klem.

Anonymkode: 7072a...bab

Å nei, antall tårer og gråtende hikst er ingen definisjon på hvor mye man er glad i noen. Det kan jeg love. Jeg ser ut fra denne tråden at du var svært svært glad i han og at du har lidd et stort tap. Så kjære deg, den tanken om manglende kjærlighet fordi du ikke sørger "rett" kan du helt klart parkere. 

[Gjest Blondie65]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

alltid tenkt det er brutalt når folk dør at de skal begrave så raskt. Nå syns jeg det er så lenge til datoen om rundt ti dager.

Anonymkode: 7072a...bab

Ja, det er jo alltid sånn at når en står midt oppe i noe en gruer seg eller gleder seg til så virker det uendelig lenge til.

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Blondie65 skrev:

Å nei, antall tårer og gråtende hikst er ingen definisjon på hvor mye man er glad i noen. Det kan jeg love. Jeg ser ut fra denne tråden at du var svært svært glad i han og at du har lidd et stort tap. Så kjære deg, den tanken om manglende kjærlighet fordi du ikke sørger "rett" kan du helt klart parkere. 

uendelig mengder takk. <3

Anonymkode: 7072a...bab

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Blondie65 skrev:

Ja, det er jo alltid sånn at når en står midt oppe i noe en gruer seg eller gleder seg til så virker det uendelig lenge til.

 

hm.. ja det har du jo i grunn rett i. Husker jo det i grunn. Klem

Anonymkode: 7072a...bab

[AnonymBruker]

Jeg gråt også litt i starten, og så var det tørt lenge. Bare en rastløs følelse som du beskriver, og uvirkelighet. Mens jeg var ute og kjørte bil en dag kom jeg plutselig til å tenke på noe jeg hadde tenkt å ta opp med han. Måtte bare kjøre inn til siden og hylgråte. Det kommer i bølger, som andre sier.

I min egen familie så jeg stor forskjell på hvordan man reagerer. Noen var helt knuste, andre reagerte tilsynelatende ikke i det hele tatt. I begge tilfeller kan sorgen bli bearbeidet, og begge deler kan være en like sunn reaksjon.

Anonymkode: f1cd0...678