Foreldrene mine kausjonerte for broren min

[JackIost]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barna det er snakk om er voksne altså. Barna får ikke treffe besteforeldre. Kan vel si de holder med foreldrene sine.

Anonymkode: d86ed...dd5

Voksne barn som ikke får treffe besteforeldrene, og som selvsagt holder med sine usympatiske foreldre som kun har presentert sin side av historien? Høres ut som et familiedrama jeg har hørt om. Kjenner til en familiefeide som gjelder en sak fra ca. 1950, hvor de involverte alle er døde. Men etterkommerne til de som følte seg urettferdig behandlet er fremdeles rasende, og det verste er at beskyldningene er helt lattelige og langt på vei motbevist av andre deler av familien

[AnonymBruker]

Skjønner godt du er såret og lei. Du overreagerer ikke. Vet godt hvordan du har det.

Foreldrene mine har ALLTID satt storesøster foran meg. Vet ikke helt hvorfor, men det har de gjort. Betalte billappen og var kausjonist for henne. Dette gadd de ikke å hjelpe meg med 🙄 Har ikke fått noen forklaring heller. Bare at "sånn ble det visst" jaja, hyggelig når foreldrene mine liker søster bedre.

Anonymkode: 795d9...5e2

[AnonymBruker]

18 minutter siden, JackIost skrev:

Ja, personen som fikk hytta har vel ikke solgt den? Om den er verdt 2, 3 eller 5 millioner, hvilken rolle spiller det nå? Kanskje foreldrene ikke stolte på at de andre to ville ta seg av hytta, de ville kanskje bare krevd at den skulle selges, mens personen som fikk den derimot kanskje hadde fortjent den gjennom å ta seg av arbeidet på den i lengre tid. Men ikke hatt mulighet til å betale 5 mill., og for alt vi vet trenger ikke verdien ha vært så høy på det tidspunktet heller

Uansett er det skammelig å sende stygge meldinger til en bror/søster av den grunn, da tenker man gjerne at de fikk som fortjent

Har ikke noe å si syns jeg da. Hadde ting foregått så alle fikk høre med en gang så er det greit, men ikke i skjul!

Anonymkode: d86ed...dd5

[AnonymBruker]

Skjønner at du føler det er kjipt, det er jo en dårlig oppskrift på familieharmoni, og det tyder på dårlig dømmekraft når man kun favoriserer den ene foran den andre. Dette kunne blitt løst ved å f. eks. kausjonere delvis for dere begge, man trenger ikke å kausjonere alt for en. Tyder på at de kanskje ikke har så høy økonomisk innsikt?

Men, ingen grunn til å la seg stanse  Det er uansett ikke noe man kan gjøre noe med, for foreldre har naturlig nok disposisjonsrett over egne midler og verdier livet ut (da kommer pliktdelsarven inn). Gjør det selv, gjennom å ta en god utdannelse, skap deg en økonomisk sikker fremtid. Da kan du se tilbake på at du fikk det til uten hjelp

Anonymkode: ea128...e83

[AnonymBruker]

5 timer siden, Bakepulver skrev:

Da kjenner ikke du til boligmarkedet!

Jeg kjenner ikke til boligmarkedet ellers i Norge, men har god kjennskap til boligmarkedet i Oslo. Opparbeidet meg nok formue til at jeg kan frasi meg arven fra mine foreldre😎 

Dvs bøkene fra min far ønsker jeg å arve, men de er ikke verdt fem flate øre annet enn affeksjonsverdi. Jeg merker at det er mange sarte sjeler i denne tråden og uansett om jeg hva jeg skriver av gode råd, blir det tolket som en fornærmelse. Da er det best å trekke seg unna. God sommer! 

Anonymkode: 64441...1c0

[JackIost]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner godt du er såret og lei. Du overreagerer ikke. Vet godt hvordan du har det.

Foreldrene mine har ALLTID satt storesøster foran meg. Vet ikke helt hvorfor, men det har de gjort. Betalte billappen og var kausjonist for henne. Dette gadd de ikke å hjelpe meg med 🙄 Har ikke fått noen forklaring heller. Bare at "sånn ble det visst" jaja, hyggelig når foreldrene mine liker søster bedre.

Anonymkode: 795d9...5e2

Noe så konkret som å betale lappen for den ene men ikke den andre blir for påfallende til at man kan skjønne annet enn at du ble forfordelt. Kan jeg spørre hvem av dere som er eldst, og hva aldersforskjellen (sånn omtrent) er? I noen tilfeller er det gjerne slik at den eldste ikke får lappen påspandert, men den yngste får det fordi familier som regel får bedre råd med årene

[Mona123]

8 timer siden, JackIost skrev:

I noen tilfeller er det gjerne slik at den eldste ikke får lappen påspandert, men den yngste får det fordi familier som regel får bedre råd med årene

Slik var det hos oss. 

Jeg er eldst og måtte betale alt selv fordi foreldrene mine ikke hadde råd. Yngste fikk alt spandert fordi foreldrene våres hadde bedre råd når eldre søsken fikk seg jobb og utgifter ble mindre for foreldrene. Synes ikke det er dårlig gjort. 

Jeg er eldst og foreldrene mine stilte ikke som kausjonister på mitt boliglån De gjorde det for broren som er yngre så kunne ikke da jeg trengte. Ikke visste jeg om det før jeg spurte.  Tror ikke de tenkte så særlig over at det gjorde at de ikke kunne stille for meg. Jeg brydde meg ikke, var bare glad min lillebror fikk kommet inn på boligmarkedet. Jeg ønsker det beste for mine søsken! Tok bare litt lenger tid å spare nok egenkapital, og det er jo ikke verdens undergang? 

 

Folk tenker alltid for mye på at det skal være 100% likt, spesielt når det gjelder penger og arv, ikke rart det er så dårlig stemning i mange familier. Jeg tenker at man i utgangspunktet ikke har krav på en dritt og blir glad hvis jeg ser mine søsken får noe. Vi er også flinke til å hjelpe hverandre! Det er viktig å kunne glede seg på vegne av andre også! 

Endret 19. juli 2017 av Mona123

[Mona123]

2 minutter siden, Mona123 skrev:

 

Endret 19. juli 2017 av Mona123
Feil

[Determegja]

Kausjonering er noe herk men ofte eneste mulighet for å få egenkapital. Etter 1-3 år er det greit å få nye takst og refinansiert slik at man kan avslutte kausjoneringen. Det beste for alle parter.

[Bakepulver]

20 timer siden, JackIost skrev:

Sak nummer en kunne vært annerledes om TS også var på boligjakt da broren var det. Ikke sikkert de så for seg at hun ville være det såpass kort tid etter. Skulle de sagt nei til broren fordi søsteren kanskje ville ha et lignende behov en gang i framtiden? 

Har TS barn? Har broren til TS barn? Det kan også være relevant 

I sak nummer to kjenner vi for lite av detaljene. Det kan som sagt ha vært gode grunner, og basert på de skrekkelige reaksjonene kan det godt tenkes de ikke angrer

Nei, saken hadde vært anderledes dersom forelderene praktiserte åpenhet og kommunikasjon ovenfor sine barn! Du har bastante meninger i en sak du selv hevder å ikke ha nok informasjon om og viser ingen forståelse for viktigheten av åpenhet, kommunikasjon og likeverdig behandling av barn! 

[Bakepulver]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner ikke til boligmarkedet ellers i Norge, men har god kjennskap til boligmarkedet i Oslo. Opparbeidet meg nok formue til at jeg kan frasi meg arven fra mine foreldre😎 

Dvs bøkene fra min far ønsker jeg å arve, men de er ikke verdt fem flate øre annet enn affeksjonsverdi. Jeg merker at det er mange sarte sjeler i denne tråden og uansett om jeg hva jeg skriver av gode råd, blir det tolket som en fornærmelse. Da er det best å trekke seg unna. God sommer! 

Anonymkode: 64441...1c0

Det blir for dumt å hevde at du kjenner til boligmarkedet når innlegget ditt vitner om det stikk motsatte! Den eneste med sårede føleelser er vel ingen andre enn deg selv.

Endret 19. juli 2017 av Bakepulver

[JackIost]

2 timer siden, Bakepulver skrev:

Nei, saken hadde vært anderledes dersom forelderene praktiserte åpenhet og kommunikasjon ovenfor sine barn! Du har bastante meninger i en sak du selv hevder å ikke ha nok informasjon om og viser ingen forståelse for viktigheten av åpenhet, kommunikasjon og likeverdig behandling av barn! 

Jeg trekker ingen konklusjoner grunnet tynt med info, men ut fra de opplysninger som foreligger er det mye som tyder på at de "forsmådde" nok ville forlangt mer enn hva rettferdig er for at de skulle blitt fornøyde. Men siden vi ikke har alle detaljert trenger vi ikke spekulere mer om det

[Gjest Blondie65]

Jeg er enig i at det er vanskelig å komme inn i boligmarkedet for single, men umulig er det ikke. Man får kanskje ikke begynt med verdens største bolig på de mest sentrale stedene, men man kommer da inn. Og når man først har kommet inn i boligmarkedet går det nesten av seg selv.

Jeg er også enig i at foreldre skal behandle sine barn rettferdig. Kommer selv fra en familie der noen får ja hele tiden og andre får nei. Også i skjul. Jeg skjønner faktisk ikke hva foreldre som holder på sånn tenker med.

[Bakepulver]

2 timer siden, JackIost skrev:

Jeg trekker ingen konklusjoner grunnet tynt med info, men ut fra de opplysninger som foreligger er det mye som tyder på at de "forsmådde" nok ville forlangt mer enn hva rettferdig er for at de skulle blitt fornøyde. Men siden vi ikke har alle detaljert trenger vi ikke spekulere mer om det

Er du glemsk, Jacklost? Bare ser her på det som jeg har uthevet. Her kommer du med antagelser men å ville innrømme at du har konkludert med at trådstater er grådig evner du ikke. Dersom foreldrene hadde valgt åpenhet, kommunikasjon og likeverdig behandling av barna sine ville resultatet blitt noe helt annet. Den eneste som har vært mest opphengt i penger og arv er deg, Jacklost.  Verdien av åpenhet, anerkjennelse og god kommunikasjon viser du ingen forståelse for!

Følelsene som trådstarter sitter med går deg hus forbi. Du viser ingen empati for hennes sorg da broren blir favorisert av deres foreldre. For trådstarter er dette enda en bekreftelse på at hun er av mindre verdi for sine foreldre. Å gi et barn bedre forutsetninger enn det andre, som i dette tilfellet er ikke bare urettferdig men forferdelig sårt og fører til en dårlig stemning i familien. Jeg har prøvd å forklare dette til deg x antall ganger men du er ensporet og opptatt av arv og penger noe som gjør at vi ikke kommer noen vei. Når du i tillegg "glemmer" konklusjonene som du har kommet frem til blir det useriøst.

 

 

Endret 19. juli 2017 av Bakepulver

[Gjest Pastpresent]

Vi er 3 søstre, og når det kommer til sertifikat og kausjonering har foreldrene mine sagt at alle 3 må klare seg selv fordi de ikke har råd til å hjelpe alle. De vil helst ikke gjøre forskjell. 

[JackIost]

4 timer siden, Bakepulver skrev:

Er du glemsk, Jacklost? Bare ser her på det som jeg har uthevet. Her kommer du med antagelser men å ville innrømme at du har konkludert med at trådstater er grådig evner du ikke. Dersom foreldrene hadde valgt åpenhet, kommunikasjon og likeverdig behandling av barna sine ville resultatet blitt noe helt annet. Den eneste som har vært mest opphengt i penger og arv er deg, Jacklost.  Verdien av åpenhet, anerkjennelse og god kommunikasjon viser du ingen forståelse for!

Følelsene som trådstarter sitter med går deg hus forbi. Du viser ingen empati for hennes sorg da broren blir favorisert av deres foreldre. For trådstarter er dette enda en bekreftelse på at hun er av mindre verdi for sine foreldre. Å gi et barn bedre forutsetninger enn det andre, som i dette tilfellet er ikke bare urettferdig men forferdelig sårt og fører til en dårlig stemning i familien. Jeg har prøvd å forklare dette til deg x antall ganger men du er ensporet og opptatt av arv og penger noe som gjør at vi ikke kommer noen vei. Når du i tillegg "glemmer" konklusjonene som du har kommet frem til blir det useriøst.

 

 

Du er klar over at jeg i innlegget du siterte ikke snakket om TS i det hele tatt?

Jeg har ikke kommet med bastante konklusjoner overfor TS, men derimot de søskenene i et annet eksempel som ble nevnt i tråden

Som vi har vært inne på var det ikke slik at broren ble "valgt", på det tidspunktet var det ikke to å velge mellom.

Vi har vel heller ikke fått opplysninger om hvorvidt broren har egen familie, kontra om TS har det, hvilket også kan være relevant, sett fra foreldrenes ståsted

[AnonymBruker]

 Jeg skjønner virkelig ikke "problemet" som tråd-starter mener at h"n har. 

 Blir det virkelig forventet at foreldrene skal kausjonere for flere barn samtidig? 

 Kan du ikke bare være glad for at noen av dere iallefall får hjelp, isteden for å sutre på denne måten? 

Anonymkode: 3b7cf...9a9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg skjønner virkelig ikke "problemet" som tråd-starter mener at h"n har. 

 Blir det virkelig forventet at foreldrene skal kausjonere for flere barn samtidig? 

 Kan du ikke bare være glad for at noen av dere iallefall får hjelp, isteden for å sutre på denne måten? 

Anonymkode: 3b7cf...9a9

Ser mange spør om en av oss har familie osv. Vi er begge single, noe vi også var da de kausjonerte for ham. Ingen av oss har barn. Vi har vært i så godt som samme livssituasjon hele veien og det var like aktuelt for meg å kjøpe bolig som for ham da de kausjonerte for ham. 

Jeg har aldri blitt prioritert. Broren min har alltid kommet først både når det gjelder materielle og emosjonelle behov.

Jeg har aldri forventet å bli kausjonert for  og har derfor belaget meg på at det enda blir noen år til å kjøpe. Foreldrene mine har ikke hjulpet meg økonomisk med så mye som en liter melk siden jeg flyttet hjemmefra som 18-åring. Alt dette hadde vært helt ok hvis broren min hadde blitt behandlet likt som meg. Det som er sårt og urettferdig i mine øyne er at broren min fikk hjelp til kausjonering uten at det i det hele tatt var tatt opp hvorvidt de kanskje kunne hjelpe meg også. Eller kanskje diskutert at de bare kunne hjelpe en av oss.

Jeg har aldri forventet noe og aldri krevd noe. Det som er sårt er at broren min fikk hjelp som den største selvfølge i verden når det hadde vært nøyaktig like naturlig å hjelpe meg (som sagt. Veldig like livssituasjoner både nå og den gang). 

Det er sårt å aldri være den som får først eller blir sett på som "viktig". Forskjellsbehandligen hos oss har vært merkbar hele veien, men jeg har prøvd å se forbi det for å beskytte meg selv. Problemet med denne saken med kausjoneringen er at dette er så utrolig tydelig fordi det er snakk om hjelp i så stor skala. 

Jeg er ikke lei meg fordi jeg tar det som en selvfølge at foreldre skal hjelpe med slikt. Jeg er lei meg fordi foreldrene mine får meg til å føle meg ufattelig liten og ubetydelig. Dette med kausjoneringen satt bare to ekstra streker under svaret. Foreldrene mine gjør alt for broren min og ingenting mer enn de måtte for meg (tak over hodet til jeg var 18).

TS

Anonymkode: 6f1fb...4af

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ser mange spør om en av oss har familie osv. Vi er begge single, noe vi også var da de kausjonerte for ham. Ingen av oss har barn. Vi har vært i så godt som samme livssituasjon hele veien og det var like aktuelt for meg å kjøpe bolig som for ham da de kausjonerte for ham. 

Jeg har aldri blitt prioritert. Broren min har alltid kommet først både når det gjelder materielle og emosjonelle behov.

Jeg har aldri forventet å bli kausjonert for  og har derfor belaget meg på at det enda blir noen år til å kjøpe. Foreldrene mine har ikke hjulpet meg økonomisk med så mye som en liter melk siden jeg flyttet hjemmefra som 18-åring. Alt dette hadde vært helt ok hvis broren min hadde blitt behandlet likt som meg. Det som er sårt og urettferdig i mine øyne er at broren min fikk hjelp til kausjonering uten at det i det hele tatt var tatt opp hvorvidt de kanskje kunne hjelpe meg også. Eller kanskje diskutert at de bare kunne hjelpe en av oss.

Jeg har aldri forventet noe og aldri krevd noe. Det som er sårt er at broren min fikk hjelp som den største selvfølge i verden når det hadde vært nøyaktig like naturlig å hjelpe meg (som sagt. Veldig like livssituasjoner både nå og den gang). 

Det er sårt å aldri være den som får først eller blir sett på som "viktig". Forskjellsbehandligen hos oss har vært merkbar hele veien, men jeg har prøvd å se forbi det for å beskytte meg selv. Problemet med denne saken med kausjoneringen er at dette er så utrolig tydelig fordi det er snakk om hjelp i så stor skala. 

Jeg er ikke lei meg fordi jeg tar det som en selvfølge at foreldre skal hjelpe med slikt. Jeg er lei meg fordi foreldrene mine får meg til å føle meg ufattelig liten og ubetydelig. Dette med kausjoneringen satt bare to ekstra streker under svaret. Foreldrene mine gjør alt for broren min og ingenting mer enn de måtte for meg (tak over hodet til jeg var 18).

TS

Anonymkode: 6f1fb...4af

Jeg skjønner godt at det er sårt. Det er jo ikke bare pengene, det er at de gang på gang viser at du ikke betyr så mye for dem. Jeg vil råde deg til å ta avstand. For din egen del, ikke som "straff", men for å skåne deg selv mot nye skuffelser og sårede følelser. Prøv å aksepter at "OK, jeg fikk noen dårlige foreldre" og gå videre med livet ditt uten dem. Om du ikke vil/orker å kutte dem helt ut kan du ha et overfladisk forhold med dem der du holder dem på avstand emosjonelt.

Anonymkode: 4cae0...36c

[Gjest]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.

Ann Christin, mod