De som påstår at penger ikke betyr noe.....

[AnonymBruker]

18 timer siden, Yvonne skrev:

Det betyr noe, men ikke alt. Verken samboer eller jeg tjener fett, men vi er fornøyde. Vi har generelt sett ganske lavt forbruk (har f.eks ikke bil osv), noe som gjør at vi kan leve komfortabelt og prioritere fritid. Men det er klart, hadde vi tjent mye mindre enn vi gjør nå hadde nok livet blitt ganske kjipt.

Mvh Yvonne  

Eier ikke du en leilighet i Oslo og reiser på ferier med jevne mellomrom? Det virker ikke som om inntekten din er så lav at livet ville blitt ganske kjipt dersom dere hadde fått noen tusen shavet av lønningene deres.. 

Selvsagt betyr penger noe! Har man greit med penger, så kan man sikre seg med sin egen bolig, man har mat på bordet hver dag, man får betalt strøm, telefon, offentlig transport/bil og alt annet man er avhengig av for å få hverdagen til å gå rundt. Folk liker å late som om de ikke bryr seg og den "penger betyr ikke så mye" kommer ofte fra de som har til tak over hodet og pålegg på brødskiva, men som ikke har anledning til å reise på ferier, pusse opp, kjøpe et fint klesplagg e.l. Jeg er også selv av den oppfatning at når man når et visst punkt, så har ikke penger like stor betydning. Har jeg råd til å kjøpe meg en leilighet, reise på ferier et par ganger i året, kjøpe meg nye klær en gang i blant og å spise biff på lørdagene, så er jeg fornøyd og trenger ikke 20 mill på konto hvis behovene mine kan dekkes av langt mindre.

Anonymkode: 20951...75b

[Gjest Blondie65]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Merkelig.

Jeg bor i kommunal bolig og her bor det kun barnefamilier og single eldre. Aldri sett snurten av politiet eller rusa mennesker heller.

Og jeg bor i Oslo, bare så det er sagt.

Anonymkode: 684f0...b01

Men ikke alle er like heldig som du. Og hvis det ikke er rusmisbrukere så er det boligetaten som vil ha deg ut og over i en mindre leilighet fordi din er mer passende for en familie. 

[Gjest Blondie65]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt betyr penger noe! Har man greit med penger, så kan man sikre seg med sin egen bolig, man har mat på bordet hver dag, man får betalt strøm, telefon, offentlig transport/bil og alt annet man er avhengig av for å få hverdagen til å gå rundt. Folk liker å late som om de ikke bryr seg og den "penger betyr ikke så mye" kommer ofte fra de som har til tak over hodet og pålegg på brødskiva, men som ikke har anledning til å reise på ferier, pusse opp, kjøpe et fint klesplagg e.l. Jeg er også selv av den oppfatning at når man når et visst punkt, så har ikke penger like stor betydning. Har jeg råd til å kjøpe meg en leilighet, reise på ferier et par ganger i året, kjøpe meg nye klær en gang i blant og å spise biff på lørdagene, så er jeg fornøyd og trenger ikke 20 mill på konto hvis behovene mine kan dekkes av langt mindre.

Anonymkode: 20951...75b

Jeg er helt enig med deg. Jeg har hatt det slik at jeg ikke ante hvordan jeg skulle få ting til å gå rundt. Riktignok var dette selvforskyldt og jeg måtte ordne opp selv. Jeg er heller ikke spesielt rik, men jeg forstår faktisk forskjellen på å kunne gå på butikken og ikke tenke på hva det koster og å måtte snu hver krone, skru av varmen selv om det er kaldt, gå i sko som egentlig er utslitte osv.

[Anglofil]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Eier ikke du en leilighet i Oslo og reiser på ferier med jevne mellomrom? Det virker ikke som om inntekten din er så lav at livet ville blitt ganske kjipt dersom dere hadde fått noen tusen shavet av lønningene deres.. 

Selvsagt betyr penger noe! Har man greit med penger, så kan man sikre seg med sin egen bolig, man har mat på bordet hver dag, man får betalt strøm, telefon, offentlig transport/bil og alt annet man er avhengig av for å få hverdagen til å gå rundt. Folk liker å late som om de ikke bryr seg og den "penger betyr ikke så mye" kommer ofte fra de som har til tak over hodet og pålegg på brødskiva, men som ikke har anledning til å reise på ferier, pusse opp, kjøpe et fint klesplagg e.l. Jeg er også selv av den oppfatning at når man når et visst punkt, så har ikke penger like stor betydning. Har jeg råd til å kjøpe meg en leilighet, reise på ferier et par ganger i året, kjøpe meg nye klær en gang i blant og å spise biff på lørdagene, så er jeg fornøyd og trenger ikke 20 mill på konto hvis behovene mine kan dekkes av langt mindre.

Anonymkode: 20951...75b

Absolutt, jeg er ikke uenig med deg. Det var derfor jeg skrev: hadde vi tjent mye mindre enn vi gjør nå hadde nok livet blitt ganske kjipt. Og det er jo sant det, hadde vi plutselig fått kuttet lønnen med la oss si 15-20 000 kr, eller en inntekt f.eks, hadde livet blitt rimelig kjipt.

Ja, vi eier leilighet i Oslo, vi har vært veldig heldige. Vi hadde dog aldri klart å komme inn på boligmarkedet i Oslo i dag, så det er vel rett og slett ren og skjær flaks. Og boutgiftene er så billige at det er grunnen til at vi har det romslig i dag. Vi var heldige og kjøpte før prisene galopperte fullstendig ut av proporsjoner i området her. Men når sant skal sies handler det for vår del også om prioriteringer: vi prioriterer bort noe for å få råd til noe annet. Men det er selvsagt ikke hva det å ha dårlig råd innebærer.

Penger betyr lite så lenge man har det greit, men så fort man får lite penger betyr det veldig mye. Rett og slett fordi det handler om å få dekket basale behov. Jeg har selv vært i den situasjonen hvor jeg var den eneste som forsørget for daværende samboer og meg selv, jeg var da student med en deltidsjobb - og det var veldig tøft. Heldigvis bodde vi i en studentleilighet, men ja, det var vanskelig - for å si det mildt. Heldigvis hadde vi et sted å bo der internett og strøm var inkludert, men det var mye snuing på kroner og øre, for å si det på den måten. Det første jeg gjorde da jeg fikk nok penger var å gå til tannlegen (dvs da jeg fikk bedre råd og ikke lenger samboer) husker jeg.

Mvh Yvonne  

Endret 9. juli 2017 av Yvonne

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Yvonne skrev:

Absolutt, jeg er ikke uenig med deg. Det var derfor jeg skrev: hadde vi tjent mye mindre enn vi gjør nå hadde nok livet blitt ganske kjipt. Og det er jo sant det, hadde vi plutselig fått kuttet lønnen med la oss si 15-20 000 kr, eller en inntekt f.eks, hadde livet blitt rimelig kjipt.

Ja, vi eier leilighet i Oslo, vi har vært veldig heldige. Vi hadde dog aldri klart å komme inn på boligmarkedet i Oslo i dag, så det er vel rett og slett ren og skjær flaks. Og boutgiftene er så billige at det er grunnen til at vi har det romslig i dag. Vi var heldige og kjøpte før prisene galopperte fullstendig ut av proporsjoner i området her. Men når sant skal sies handler det for vår del også om prioriteringer: vi prioriterer bort noe for å få råd til noe annet. Men det er selvsagt ikke hva det å ha dårlig råd innebærer.

Penger betyr lite så lenge man har det greit, men så fort man får lite penger betyr det veldig mye. Rett og slett fordi det handler om å få dekket basale behov. Jeg har selv vært i den situasjonen hvor jeg var den eneste som forsørget for daværende samboer og meg selv, jeg var da student med en deltidsjobb - og det var veldig tøft. Heldigvis bodde vi i en studentleilighet, men ja, det var vanskelig - for å si det mildt. Heldigvis hadde vi et sted å bo der internett og strøm var inkludert, men det var mye snuing på kroner og øre, for å si det på den måten. Det første jeg gjorde da jeg fikk nok penger var å gå til tannlegen (dvs da jeg fikk bedre råd og ikke lenger samboer) for å si det på den måten. 

Mvh Yvonne  

Det siste her er fint at du deler.

Jeg, og sikkert flere med meg her inne, har nok fått inntrykk av at du er en person født med sølvskje i munnen når det gjelder økonomi. Vi leser om feriene og reisene dine og hva du der bruker på shopping m.m. i tillegg til å se at du ofte er innom tråden for "kjøp" (husker ikke navnet på tråden nå). Samtidig så har dette noe med å være ferdig med den førate etableringen å gjøre. Da får man ofte mer penger til rådighet når faste utgifter er betalt, enn man har som student eller nyutdannet og nyetablert. 

Derfor blir det forskjell på hvor man er i livet og hvor mye man har til rådighet etter faste utgifter. Noe som igjen påvirker hvordan man kan bruke penger, dersom man er fornuftig og ikke vil havne i kredittkortklemma. 

Anonymkode: f363f...c1f

[EnLøk]

Jeg tenker på dette som et utrykk som sier: "penger har ingen betydning..."

Hvis jeg kan beholde hunden min som nå dør av sykdom, så skal jeg betale. Koste hva det koste vil.

Eller "sett inn" hva enn du holder på å miste.

 

Uttrykket har ingen ting med hvor mye penger man har eller ikke har i kassa... (Mener jeg da)

[AnonymBruker]

Nå er det ikke sånn, at man bare kan gå på Nav, og få penger til klær, møbler, tannlege, kino, cafe osv.

Regner med at de fleste, ville synes det var vanskelig, hvis du aldri kunne gå på kino, cafe, konsert, teater, ferie osv. Blader, filmer og ting og tang kunne du aldri kjøpe. Klær bruker du, til det er så utslitt, at det nesten ikke henger sammen. Mat, så må du alltid kjøpe det billigste, tørr kneip til 8 kr, first price ris. Brus, juice, melk og godteri, biff og lignende tar du deg aldri råd til. Du er syk, så da sitter du der hjemme, og glaner i veggen hele dagen, for du har ikke råd til noe. Tror ikke mange mennesker er lykkelige da. Og noen ganger er man så fattig, at man kan faktisk ikke kutte noen steder.

Nå har jeg hatt dårlig råd, i veldig varierende grad. Alt i fra så dårlig råd, at jeg gikk ned 12 kg, på 2 mnd, fordi jeg hadde ikke råd til så mye mat. Til nå, som jeg har valgt bort bil, og valgt bort det meste. Sånn så det skal gå an og ha råd til litt ekstra. Jeg er kronisk syk, og mor til 2 barn. Får legge til, at jeg har både høyere utdannelse, far har høyere utdannelse, og barna kom til verden før jeg ble syk, og mens jeg var gift. Men så ble jeg syk, og skilt fra far. Dessverre så blir ikke livet, som man har sett for seg.

Anonymkode: 6d3cd...d7e

[AnonymBruker]

1 time siden, Blondie65 skrev:

Men ikke alle er like heldig som du. Og hvis det ikke er rusmisbrukere så er det boligetaten som vil ha deg ut og over i en mindre leilighet fordi din er mer passende for en familie. 

Den skjønte jeg ikke helt?

Anonymkode: 684f0...b01

[Gjest Blondie65]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Den skjønte jeg ikke helt?

Anonymkode: 684f0...b01

Boligetaten kan kreve at du flytter dersom de mener at du ikke lenger er kvalifisert for en så "stor" bolig som du bor i. 

[Anglofil]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det siste her er fint at du deler.

Jeg, og sikkert flere med meg her inne, har nok fått inntrykk av at du er en person født med sølvskje i munnen når det gjelder økonomi. Vi leser om feriene og reisene dine og hva du der bruker på shopping m.m. i tillegg til å se at du ofte er innom tråden for "kjøp" (husker ikke navnet på tråden nå). Samtidig så har dette noe med å være ferdig med den førate etableringen å gjøre. Da får man ofte mer penger til rådighet når faste utgifter er betalt, enn man har som student eller nyutdannet og nyetablert. 

Derfor blir det forskjell på hvor man er i livet og hvor mye man har til rådighet etter faste utgifter. Noe som igjen påvirker hvordan man kan bruke penger, dersom man er fornuftig og ikke vil havne i kredittkortklemma. 

Anonymkode: f363f...c1f

Det kan nok være at folk har det inntrykket, og det er i så fall synd, for jeg er ikke født med sølvskje i munnen, det kan jeg avkrefte. Jeg er vokst opp i en 3-roms i Oslo på østkanten, hvor mamma var hovedforsørger på ganske lav lønning. Mamma og pappas økonomi var nok mye dårligere enn jeg fikk inntrykk av den gang, det ser jeg i ettertid. Jeg led ingen nød og hadde en god oppvekst, men det var aldri flust med penger. Nå var vi aldri fattige, bare for å understreke det, men jeg lærte tidlig å passe på pengene mine og ønske meg ting og spare. Jeg har aldri fått det jeg pekte på av mamma og pappa, og det er jeg i grunn veldig glad for. 

Og hva man har inntrykk av er ikke nødvendigvis realiteten. Realiteten er at ja, vi eier en leilighet i Oslo, vi er heldige for å eie denne, men vi har lave utgifter som gir oss romslig økonomi (vi bor billig i Oslo øst, og det er mye billigere for oss å eie enn å leie). Men la meg si det sånn: både samboer og jeg tjener mye mindre enn gjennomsnittsinntekten (den lå på 43 300 kr, dvs 86 600 kr for par, per mnd i 2016), vi ligger vel på nesten halvparten av denne. Allikevel, for meg er våre lønninger høye ift hva jeg er vant med da jeg f.eks var student og jobbet deltid, eller som jeg er vokst opp med. Og ja. Vi er heldige. Jeg er ydmyk fordi vi tross alt har relativt trygge jobber, er stort sett friske og raske, og vi har det romslig økonomisk. Ikke alle er så heldige.

I vårt sted i livet handler det mye om prioriteringer. Vi har ikke barn, vi har ikke bil, vi fester aldri, ingen av oss nyter røyk eller snus osv. Jeg drikker heller ikke alkohol. Vi har egentlig kun oss selv å bruke pengene på. Og så er jo realiteten den at jeg handler kun på salg, jakter på tilbud, vi sparer mye, jeg fører budsjett og regnskap. Jeg bruker ikke noe mer penger på meg selv enn de fleste, men det kan se mye ut fordi det er billigere å handle på salg enn til fullpris (naturlig nok). Men jo, jeg har et mye høyere personlig forbruk enn før, men kun fordi vi faktisk har råd til det. Realiteten er at vi ikke har spesielt høyt forbruk, men samtidig har god råd. Og ja, vi sparer, både til pensjon og andre ting, men da blir det til at man rett og slett kan kose seg mer enn man kunne før.

Men over til debatten: ja, det handler mye om hvor man er i livet. Og jeg føler oppriktig med dem som sliter med å dekke sine basale behov. Jeg har selv vært der at jeg har ligget våken på natten og lurt på hvordan jeg skal kunne få råd til den og den regningen. Det er en tøff lekse. Men jeg var tross alt heldig, for det var kun for en kortere periode i livet som jeg i dag kan se på som nyttig og lærerik. For andre derimot er ikke realiteten den samme: å ha dårlig råd blir deres hverdag. Selvfølgelig betyr penger mye når man sitter der og ikke eier nåla i veggen. Det er det vel ingen tvil om.

Mvh Yvonne  

Endret 9. juli 2017 av Yvonne

[Gjest Blondie65]

2 minutter siden, Yvonne skrev:

Jeg har selv vært der at jeg har ligget våken på natten og lurt på hvordan jeg skal kunne få råd til den og den regningen. Det er en tøff lekse. Men jeg var tross alt heldig, for det var kun for en kortere periode i livet som jeg i dag kan se på som nyttig og lærerik. Selvfølgelig betyr penger mye når man sitter der og ikke eier nåla i veggen. Det er det vel ingen tvil om.

Du har så rett i at det er forskjell på at man i en overgang mellom faser i livet har det trangt eller mangler penger til å dekke basale behov og  når dette er en permanent ordning. Den første situasjonen vet man ofte er en overgang, den siste bringer håpløshet.

[Anglofil]

Akkurat nå, Blondie65 skrev:

Du har så rett i at det er forskjell på at man i en overgang mellom faser i livet har det trangt eller mangler penger til å dekke basale behov og  når dette er en permanent ordning. Den første situasjonen vet man ofte er en overgang, den siste bringer håpløshet.

Ja, ikke sant? Så ingen tvil om at jeg var heldig sånn sett. Jeg ble jo ferdig med studiene og kunne få meg en fulltidsjobb. Verre er det med f.eks et familiemedlem som ble ung ufør i tidlig alder og som aldri kan jobbe. Økonomi blir en evig kamp, og det er forferdelig å tenke på at noen skal ha det så vanskelig.

Mvh Yvonne  

[Runnershigh]

"De som påstår at penger ikke betyr noe..."Er det vanlig og påstå det? 🤔Jeg har aldri hørt noe si dette?

Derimot at "penger ikke gjør en lykkelig" er noe annet. Det som ligger i utsagnet et jo at man ikke blir lykkelig  ene og alene av penger. Det finnes mange mennesker med mer enn nok penger som likevel ikke er lykkelige.

Derimot tro jeg vi alle kan være enige om at penger betyr noe. Mest av alt fordi penger gir tilgang på helt ekstensielle behov.  

[Coronas]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da tolker jeg deg dit at i dag har du mindre penger enn det du trenger for å betale regninger, betale for å bo, ha mat på bordet og komme deg frem og tilbake på jobb.

Hva er det som gir deg lykke og som kan kjøpes for penger? Jeg er bare nysgjerrig nå altså. Nysgjerrig siden jeg enn å ikke har sett at penger hindrer mine foreldre i å bli gamle, fjerner en sykdom, gjøre jobben min enklere, får solen til å skinne oftere, dagene til å bli litt varmere.

Penger får meg ikke til å bli mindre fortvilt når noen omkommer på tross av alt som er gjort i forkant.

- derfor blir jeg interessert i hvordan du kan kjøpe deg lykke. jeg vil gjerne kunne kjøpe litt lykke i de tilfellene jeg også.

Anonymkode: d1397...940

Å bli gammel uten å eie tak over hodet, ikke har råd til tannlege og frisør. Kan kjøpe deg fin alderdom med mye penger!

Å gjøre jobben lettere ved å ha en bil som faktisk starter i minus 6 grader (er ikke alle steder det går buss), kjøpe seg bedre sko slik at man ikke får slitasje, råd til å ha sosialt samvær med kollegaer.

Å få solen til å skinne oftere ved å ha råd til å dra til solfylte varmere strøk flere ganger i året. Kan også hjelpe for helse og jobbsammenheng når en har vondter i kroppen. Så penger gjør hverdagen så ufattelig mye bedre og man kan så absolutt kjøpe seg lykke!

[Jolene]

Enig med deg TS. Økonomisk frihet er viktig, og har man ikke det blir penger viktig. Med økonomisk frihet mener jeg at man har mulighet til å dekke følgende:

• Mat
• Klær
• Boutgifter
• Bil/buss/tog-utgifter
• Husholdningsartikler
• Strøm
• Forsikringer
• Utgifter til eventuelle barn (barnehage, fritidsaktiviteter, leker etc)
• Internett
• Telefon
• Vann/kloakk
• Andre regninger
• Sparing

Har man ikke midler til dette, blir penger ekstremt viktig. Det er veldig lett å si til noen at de ikke skal fokusere så mye på penger, når de selv har muligheter til økonomisk frihet. For det å være fattig, gnager på deg konstant. Nettopp fordi du ser at andre rundt deg har muligheter og midler til noe man selv bare kan drømme om.

Selv har jeg kjent på følelsen av å leve fra hånd til munn hver måned, men ville aldri sagt jeg var fattig. Jeg og min kjære hadde jo faktisk mulighet til å dekke inn det nødvendige, og spare opp til å reise på ferie. Det å kunne sette seg inn i andres situasjon er viktig. Samtidig tenker jeg, at om man ikke har økonomisk frihet, burde målet være å komme seg dit. Det krever en enorm innsats, men det vil sørge for et bedre liv. Klart, jeg vet også at det ikke alltid er så lett.

Det skrives for lite om de som faktisk ikke har muligheten til å oppnå økonomisk frihet, og hvor barn lider under det. For det er ikke alltid det er nok å stå på som best en kan.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Coronas skrev:

Å bli gammel uten å eie tak over hodet, ikke har råd til tannlege og frisør. Kan kjøpe deg fin alderdom med mye penger!

Å gjøre jobben lettere ved å ha en bil som faktisk starter i minus 6 grader (er ikke alle steder det går buss), kjøpe seg bedre sko slik at man ikke får slitasje, råd til å ha sosialt samvær med kollegaer.

Å få solen til å skinne oftere ved å ha råd til å dra til solfylte varmere strøk flere ganger i året. Kan også hjelpe for helse og jobbsammenheng når en har vondter i kroppen. Så penger gjør hverdagen så ufattelig mye bedre og man kan så absolutt kjøpe seg lykke!

Alderdommen blir enklere med penger, - ingen har sagt noe annet.

Men, at du dermed også blir lykkelig fordi du har mer penger enn det du trenger for å ha en rimelig økonomisk frihet kan i høy grad diskuteres.

Som tidligere nevnt; Penger gjør en hel del ting mye enklere, men det er faktisk også alt penger gjør.

Mange av eksemplene du bruker tolker jeg som hentet fra det vi kan kalle reell fattigdom, ikke eksempler fra den situasjon den store majoritet befinner seg i når de ønsker seg mer penger og mener det vil gi dem større lykke.

 

Anonymkode: d1397...940

[Trolltunge]

Nå har jeg ganske grei økonomi, men jeg har i perioder i livet hatt det ganske tøft økonomisk. Måtte snu hver krone for å få det til å gå rundt. Jeg har alltid klart meg, betalt mine regninger, og knepet inn på forbruk, men jeg har kjent på angsten for uforutsette utgifter, og redsel for å ikke klare å få det til å gå rundt. 

Det jeg på en måte savner litt nå når jeg har bedre økonomi er den store gleden ved å kunne unne meg noe. Små gleder betydde SÅ mye da vi hadde det knapt. Jeg husker en gang jeg uventet fikk 4000 kr da det var helt skrapet. Det var som å vinne en million! Jeg og ungene gikk på badeland, og vi unnet oss noe ekstra god mat den helgen. Det var en fest! 

Man går også glipp av en del når økonomi er bra. Gleden i de små gleder, fordi man begynner å ta slikt som en selvfølge. En ny jakke betyr ikke så mye lenger, en tur på badeland er ikke så stort, osv.. 

Penger betyr noe, men alt over at det går rundt betyr mindre og mindre, iallfall for lykken. Faktisk glemmer man lykken ved mye når det ikke lenger må ofres noe annet for å få det, fordi man har råd til alt. 

[Gjest making.a.mess]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da tolker jeg deg dit at i dag har du mindre penger enn det du trenger for å betale regninger, betale for å bo, ha mat på bordet og komme deg frem og tilbake på jobb.

Hva er det som gir deg lykke og som kan kjøpes for penger? Jeg er bare nysgjerrig nå altså. Nysgjerrig siden jeg enn å ikke har sett at penger hindrer mine foreldre i å bli gamle, fjerner en sykdom, gjøre jobben min enklere, får solen til å skinne oftere, dagene til å bli litt varmere.

Penger får meg ikke til å bli mindre fortvilt når noen omkommer på tross av alt som er gjort i forkant.

- derfor blir jeg interessert i hvordan du kan kjøpe deg lykke. jeg vil gjerne kunne kjøpe litt lykke i de tilfellene jeg også.

Anonymkode: d1397...940

Du ser ting litt feil. Med penger kan man kjøpe lykke. Penger kan ikke hindre en nær slektning i å omkomme, men sorgen kan absolutt være lettere å bære ved at man ikke trenger å bekymre seg for hvordan man skal skaffe 80000 til en ok begravelse. Det er også enklere når man kan bestille maten til gjestene fremfor å lage den selv mens tårene triller. En reise hjelper også på sorgen. Hvor enklere er det ikke å invitere venner når det kommer noen å vasker huset og lager maten? Og at man har plass nok til at folk ikke må stå i kø på kjøkkenet? Lykke kan være å reise verden rundt, ha et flott hus. Aldri ha bekymringer. Kunne holdt på i det uendelige. 

Og du tar feil. Mye penger har jeg ikke, men regningene blir betalt, vi lager god mat og drar til Syden pluss to innenlandsturer hvert år. Men jeg kan ikke spise ute mer enn to ganger i måneden. Ekstrautgifter må spares til og jeg må si nei til ting. Penger hadde gjort endel ting lettere og mer praktisk. Og kvalitetstid kan faktisk kjøpes. Man kan kjøpe seg fri fra noe for å få tid til å ha kvalitetstid med familien. 

[Tillion]

10 timer siden, lurven skrev:

klart man blir lykkeligere av penger... men det går bare opp til et visst nivå.

 

hvis man feks går 10000 i pluss hver måned blir man ikke dobbelt så lykkelig hvis det økes til 20000

Det er ikke det som er poenget, å koke det ned til at 1 kr = ett lykkepoeng. Men at man kan spare dobbelt så mye for å nå sparemålet dobbelt så raskt, nedbetalet huset på under halve tida, lar man pengene stå i banken har man dobbelt så mye sikkerhet ved tap av inntekt, sparer man til pensjon kan man kanskje slutte å jobbe flere tiår tidligere. Plutselig har man råd til barn nummer 2 som man har ønsket seg, eller å starte opp sin egen bedrift, begynne med en dyr hobby man har drømt om, osv. Åpenbart kan mer penger gjøre en betydelig forskjell. Men det forutsetter nok at man ikke øker det generelle forbruket i takt med inntekten og at man har en konkret drøm hvor penger er et "verktøy" og ikke et mål i seg selv.

[Pengebingen]

Enig med deg. De som sier at penger ikke betyr noe har enten ikke tenkt særlig langt, eller alltid bare hatt nok av de. Penger betyr masse! Men, man blir ikke nødvendigvis mer lykkelig av mer penger osv. Er kanskje det mange mener når de sier slikt. Har man nok til å dekke basisbehovene så har det nok ikke like stor betydning hvor mye mer man har. Men sliter man med basisen, ja da er det ikke moro...

Samtidig er det mange som har dårlig råd fordi de har dårlig kontroll på økonomien og ikke har helt oversikt over prioriteringene sine. Sier ikke at det gjelder deg TS! Men jeg har hørt flere røykere klage over dårlig økonomi og da tenker jeg mitt. Eller hørt om de som påstår de ikke har råd til mat men har kjøleskapet fullt av pepsi for det MÅ de jo bare ha... Sånne merkelige saker. Aldri lett å vite om en person virkelig har dårlig råd eller bare bruker pengene sine på en dårlig måte. I Norge får vi jo såpass mye støtte fra det offentlige at om man er nøye på prioriteringene så burde man kunne dekke basisen og kanskje litt til. Forøvrig ingenting galt i å kle barna i klær fra Fretex. Mi går i brukte klær fra finn.no, blir jo mye det samme. Trenger ikke kjøpe så mye nytt om man ikke vil liksom. Uansett økonomi.  Og sydenferier er ikke nødvendigvis hva barna blir lykkelige av heller. Hvor mange husker ikke teltturene i skogen bedre? Det må ikke være dyrt å gi barna opplevelser. Men det jeg skjønner godt er at det er lett å tenke slik når det er frivillig, mens når det er ufrivillig sitter man og ønsker seg så mye mer... Dét forstår jeg kjempegodt.<

Penger er så viktig at mange fler burde ta mye mer ansvar for å ha en økonomi som gir det livet man har lyst til å leve. Men det krever masse bevissthet og endel kunnskap som det tar tid å opparbeide seg  Men det er faktisk aldri for sent!