Sex annenhver dag, PTSD

[Gjest Parkeringsvakt]

Kanskje dette er helt feil, men jeg får inntrykk av at du ønsker at noen skal si til deg at det er greit å ikke ha sex når du ikke vil. For innerst inne legger du all skyld på deg selv og er redd for at du er hele problemet. Jeg kan ærlig innrømme at tanken på en person som har sex med noen han vet sliter og som ikke ønsker ha sex frastøter meg. Han ser på ansiktet ditt og han ser på kroppspråket ditt, at du har det vondt og er motvillig..... og det gjør han ikke noe, han kan fortsatt ha sex uten problemer... De fleste mennesker har en ganske sterk sperre som hindrer dem i å gjøre slike ting. Akkurat slik de fleste mennesker kan la være å ty til vold selv om de dirrer av sinne. 

Kanskje trenger til og med forholdet deres at dere går gjennom den sexløse perioden. Kanskje det er nødvendig for å finne ut om dere hører sammen, eller om forholde ikke klarer de tyngre tidene. For det vil komme flere tunge perioder, det gjør det for alle. Og det er i de tidene man gjerne ser hvor solidt og stødig forholdet er, hvor mye man kan stole på partner når ting er på sitt verste.

Det er feil av mannen din å legge så mye på deg når du har en vanskelig periode i livet ditt, det er ikke riktig. Uansett hvor god venn han er, hvor god samtalepartner og omsorgsperson, så er det ikke greit å kreve og guilte sin partner etter sex. Det kan gi langvarige mentale skader, og det kan gjøre til at partneren som blir presset mister perspektivet på sex og glemmer hva den opprinnelige meningen er- to mennesker som er glad i hverandre og som ønsker ha sex hverandre for å føle på den nærheten og intimiteten. Slik som det er nå, så blir sex noe du må gi for å få omsorg og kjærlighet tilbake. 

Selv om det er vanskelig for han, så betyr ikke det at han kan dytte egne vanskeligheter på deg for å forsøke redde seg selv fra egne negative følelser. 

Forsøk å snu situasjonen. Ville du presset han for kos og sex om det var han som slet? Se for deg et vennepar du har. Om Kjæresten til venninna di presset henne etter sex mens hun hadde problemer, hadde du oppfordret henne og sagt hun skulle fortsette å presse seg selv, selv om det gjorde vondt for henne?

Du er noe dypt inne i denne illusjonen du har skapt deg, der du mener at å presse seg selv til sex er positivt, vil føre til noe positivt eller at det er den beste løsningen for situasjonen dere er i. Av og til vet man kanskje ikke hva man skal gjøre, men det betyr ikke at man trenger å fylle tomrommet med et dårlig alternativ. 

Du kan alltids vurdere om det er et alternativ å bo med et familiemedlem eller venn noen dager eller et par uker. Om du kan ha noen å gjøre koselige ting med på kveldene, så blir det kanskje mindre tomt og ensomt å få litt avstand til kjæresten din. For slik som dere holder på nå er ikke bærekraftig for noen av dere. Kanskje avstanden ville gjort det litt lettere for deg å tenke også

[Anjah]

På 13.7.2017 den 22.09, Parkeringsvakt skrev:

Kanskje dette er helt feil, men jeg får inntrykk av at du ønsker at noen skal si til deg at det er greit å ikke ha sex når du ikke vil. For innerst inne legger du all skyld på deg selv og er redd for at du er hele problemet. Jeg kan ærlig innrømme at tanken på en person som har sex med noen han vet sliter og som ikke ønsker ha sex frastøter meg. Han ser på ansiktet ditt og han ser på kroppspråket ditt, at du har det vondt og er motvillig..... og det gjør han ikke noe, han kan fortsatt ha sex uten problemer... De fleste mennesker har en ganske sterk sperre som hindrer dem i å gjøre slike ting. Akkurat slik de fleste mennesker kan la være å ty til vold selv om de dirrer av sinne. 

Kanskje trenger til og med forholdet deres at dere går gjennom den sexløse perioden. Kanskje det er nødvendig for å finne ut om dere hører sammen, eller om forholde ikke klarer de tyngre tidene. For det vil komme flere tunge perioder, det gjør det for alle. Og det er i de tidene man gjerne ser hvor solidt og stødig forholdet er, hvor mye man kan stole på partner når ting er på sitt verste.

Det er feil av mannen din å legge så mye på deg når du har en vanskelig periode i livet ditt, det er ikke riktig. Uansett hvor god venn han er, hvor god samtalepartner og omsorgsperson, så er det ikke greit å kreve og guilte sin partner etter sex. Det kan gi langvarige mentale skader, og det kan gjøre til at partneren som blir presset mister perspektivet på sex og glemmer hva den opprinnelige meningen er- to mennesker som er glad i hverandre og som ønsker ha sex hverandre for å føle på den nærheten og intimiteten. Slik som det er nå, så blir sex noe du må gi for å få omsorg og kjærlighet tilbake. 

Selv om det er vanskelig for han, så betyr ikke det at han kan dytte egne vanskeligheter på deg for å forsøke redde seg selv fra egne negative følelser. 

Forsøk å snu situasjonen. Ville du presset han for kos og sex om det var han som slet? Se for deg et vennepar du har. Om Kjæresten til venninna di presset henne etter sex mens hun hadde problemer, hadde du oppfordret henne og sagt hun skulle fortsette å presse seg selv, selv om det gjorde vondt for henne?

Du er noe dypt inne i denne illusjonen du har skapt deg, der du mener at å presse seg selv til sex er positivt, vil føre til noe positivt eller at det er den beste løsningen for situasjonen dere er i. Av og til vet man kanskje ikke hva man skal gjøre, men det betyr ikke at man trenger å fylle tomrommet med et dårlig alternativ. 

Du kan alltids vurdere om det er et alternativ å bo med et familiemedlem eller venn noen dager eller et par uker. Om du kan ha noen å gjøre koselige ting med på kveldene, så blir det kanskje mindre tomt og ensomt å få litt avstand til kjæresten din. For slik som dere holder på nå er ikke bærekraftig for noen av dere. Kanskje avstanden ville gjort det litt lettere for deg å tenke også

Hei igjen, Parkeringsvakt. Takk for nok en fyldig respons.
Jeg tror du har rett. Jeg har brukt et par dager på å tenke igjennom det du har skrevet, og det er mye mulig at en del av meg ønsker å høre at dette er galskap, og at jeg ønsker å høre at dette er noe jeg ikke behøver å gjennomføre. Jeg fortalte det jo til terapauten min også, og responsen fra henne ble vel egentlig som forventet. Hadde jeg ikke underliggende ønsket refsen, hadde jeg vel kanskje ikke sagt noen ting til terapauten heller? Dog spissformulerte hun det veldig, ved å kalle det planlagt overgrep. Det setter en støkk i meg. Jeg har ikke gått til sengs med mannen de siste gangene. Jeg har kun gitt ham blowjobs. Det har vært litt lettere å gjennomføre. Jeg må snakke med mannen min om dette snart.
For det er faktisk som du påpeker. Ser han det virkelig ikke? Hodet mitt er alltid vendt fra ham under akten. Prøver han å kysse meg, er hodet mitt vridd ekstra langt vekk, og jeg blir stiv i kroppen. Jeg klør. Overalt. Ser han det ikke? Jeg gir ingenting tilbake. Bryr han seg ikke? Jeg kommenterer aldri noe under akten Sier aldri noe... Jeg vil helst være usynlig. Jeg tar minst mulig på ham. Jeg må bare anta at signalene mine er FOR vage... Men han vet jo så innmari godt at det ikke var slik med meg før.
Jeg hadde en prat med ham for noen måneder siden. Der vi fikk klarlagt HVA det var han trengte. Altså, spørsmålet var om det kun var et fysisk behov, eller om han samtidig følte han trengte å dekke et følelsesmessig behov. Han var klar på at det faktisk var kun fysisk. At han ellers følte seg både sett og elsket. Etter gårsdagens blowjob, ble han imidlertidig selv klar over at det også dekker et visst emosjonelt behov når jeg har fått ham til å komme. Han fortalte det slik selv. At han satte pris på innsatsen min og at han totalt sett følte seg mer elsket.
Jeg vet ikke hva jeg skal tenke om det, sånn i lys av all den andre input'en jeg har fått her i dagboken. Akkurat nå føler jeg kanskje at det legger en ekstra byrde til, for jeg gjør ikke blowjob'en med genuin glede. Jeg har en baktanke, og den er å holde ham glad og humørfylt. Så igjen har du rett i det du skriver; at sex er noe jeg gir for å få kjærlighet og omsorg tilbake...
Om min interesse for sex skulle komme tilbake ved hjelp av dette prosjektet, er det bare en hyggelig bonus liksom. Jeg begynner å innse at grunnlaget er feil...
Begynner... jeg håper jo fortsatt...







 

[Anjah]

Kjøkkenbenken i går. Jeg bare satte meg opp og lot ham penetrere meg. Det var bare for å kunne krysse det av på dagens "to do"-liste. Jeg så ikke på ham. Jeg kikket ned på genseren min og leste teksten på brystet omigjen og omigjen. Ansiktet mitt var vridd mot høyre. Ansiktet mitt lagde automatisk grimaser når penetreringen ble for dyp. Han gjorde seg ferdig på et par-tre minutter.

[Ananas.]

7 minutter siden, Anjah skrev:

Kjøkkenbenken i går. Jeg bare satte meg opp og lot ham penetrere meg. Det var bare for å kunne krysse det av på dagens "to do"-liste. Jeg så ikke på ham. Jeg kikket ned på genseren min og leste teksten på brystet omigjen og omigjen. Ansiktet mitt var vridd mot høyre. Ansiktet mitt lagde automatisk grimaser når penetreringen ble for dyp. Han gjorde seg ferdig på et par-tre minutter.

Du kan jo ikke drive med det her! Ser at du har fått veldig utfyllende respons tidligere, derfor gjør jeg min veldig enkel: Terapeuten din har rett. Det er mulig partneren din ikke skjønner hvor lite du vil det og derfor ikke sånn sett kan kalles en overgriper, men skildringene dine handler overhodet ikke om sex, de handler om overgrep. På et vis gjør du deg til en overgriper mot deg selv ved å tvinge deg gjennom dette her (ikke tolk det i verste mening), fordi du utsetter deg for noe du misliker så mye at du ikke finner et eneste godt ord å si om det. Jeg får helt vondt inni meg av tanken på dere begge. Det eneste jeg assosierer med skildringene du gir er sexen en partner hadde med meg selv om jeg sa nei. Sex skal være nært, godt og en hyggelig ting man deler. I mine øyne beskriver du det motsatte, og jeg er oppriktig bekymret for hvordan du skal klare å leve med dette. En partner er ikke verdt så mye smerte. Ta vare på deg selv!

[Britt Banditt]

Jeg ble helt trist av å lese dette. Jeg tror det du driver med bare kommer til å ha motsatt effekt, og det kommer til å bli verre mellom dere. Kanskje HAN er fornøyd (merkelig nok, skjønner ikke at noen ønsker å gjøre det når du så åpenbart viser at du ikke liker det), men du kommer etterhvert til å mislike han. Og sex kommer til å bli en greie som er enda verre for deg enn det er nå. 

[Anjah]

Dag 7: Ingenting! Vi la oss sammen i går, fordi vi begge var trøtte. Jeg hadde planlagt på forhånd at denne kvelden skulle ikke jeg ta initsiativet til noe. Jeg lå faktisk lenge og ventet på at han skulle ta seg til noe. Det skjedde aldri. Han sovnet. Og jeg sovnet også etterhvert. I dag tidlig sendte jeg ham en SMS og spurte om det var noen grunn for det. Eller om han kanskje hadde glemt avtalen akkurat i går kveld. Han svarte at jeg virket så trøtt i går, så han ville ikke ta seg til noe. Det var fint

[Anjah]

Kvelden i går var på samme måte. Vi la oss, og var igrunn riktig så trøtte begge to. Jeg regnet med at mannen kanskje ville ta seg til noe, siden det ikke ble noe forrige kvelden, men det skjedde ikke. Jeg tok ikke noe initiativ, og tenkte det fikk være opp til ham der vi lå. Jeg tolket ham faktisk litt som avvisende. Jeg lette etter hånden hans for å holde den før jeg sovnet, men fikk litt inntrykk av at han kanskje ikke ville holde hender. I dag tidlig spurte jeg ham om noe var galt, eller om noe plaget ham, siden han ikke ville noe i gårkveld. Han sa i dag at han egentlig ville, men ikke turte å gjøre noe.
Dette er klassisk oss. Han kan ikke ta initiativ. Og i dag er han off. Ikke veldig, men litt. Han sier lite, og ser veldig spak ut. Han sier han er trøtt, men det er liksom standard frasen han kommer med som jeg vet betyr "jeg er frustrert".

[Gjest Råkkenråll]

Jeg har lest litt i dagboka di tidligere, og tenkte nå at jeg måtte kommentere til deg.

Jeg, som andre her, synes det er utrolig trist å lese beskrivelsene dine. Eller; jævlig var vel mer ordet jeg tenkte når jeg leste dine responser ang sex på kjøkkenbenken. Jeg hadde blitt fysisk kvalm av å vite at jeg skapte slike følelser hos en partner, og jeg kan virkelig ikke tro at dette er i noens interesse.

Men - jeg har en generell forståelse for hans behov, og det handler aldri bare om fysiske behov. Jeg kan også forstå at dere trenger forsøke ting.

Men jeg reagerte litt på noe du skrev i HI, fordi du sier jo at dette ikke bare handler om manglende tenning - men også null gnist og følelser.

Jeg reagerer også veldig sterkt på at han får alvorlige depressive tendenser allerede etter 10 dager uten sex. Det er sykt, som i sykelig. 

Og du setter jo ham i en posisjon hvor han gjennomfører "planlagte overgrep" uten å være helt klar over det selv på et vis. ELler kanskje han blir klar over det mer i ettertid, hvem vet.

Men det du holder på med nå er helt feil måte å angripe dette på. Ingen sexologer ville foreslått annenhver dag, eller rett på sex/gi oralsex på pur tvang.

Ja, man må forsøke å bryte noen grenser av og til. Og ja, man kan venne kroppen til å få positive assosiasjoner. Men ikke slik du gjennomfører det, og ikke med den overhengende trusselen om at "Innen 10 dager så går psyken hans til helvetet".

Jeg lever i et normalt parforhold uten spesielle sykdommer/traumer, og jeg har i utgangspunktet ganske høy sexlyst og masse tenning på partneren min. Men i hverdagen med jobb/barn osv så går det lett 10 dager uten sex støtt og stadig - og det får absolutt ingen negative konsekvenser for hverken meg eller ham. Og det er slik normalen er i parforhold med barn.

Du må rett og slett kutte dette ut, du driver jo med selvskading her. Og du får ham til å utføre det. 

Slik jeg ser det, om du virkelig har manglet følelser både romantisk og seksuelt i 4 år, og dette ikke bare er knyttet til denne hendelsen med overgrepet fra en kamerat - så.....tja. Er samlivsbrudd verdens ende? Er ikke det bedre enn at dere begge skal bli traumatisert og skape en dyp splid? Du kommer jo til å hate ham etterhvert om du ikke stopper med dette her.

Det er ikke dermed sagt at dere ikke skal prøve å få kjemien tilbake, og det er ikke dermed sagt at dere ikke skal ha sex. Men gjør det på en normal måte, som er anbefalt av den jevne sexolog/psykolog. 

Dette er jo dømt til å mislykkes, og det er trist å lese. 

I hodet mitt så ville maks 1 gang i uka vært en start, og at de første par ukene skulle vært berøring uten samleie. 

Og jeg må si at jeg lurer på hvor forspillet og erotikken er her. Altså; jeg forstår jo hvorfor den er fraværende, men det er jo DET dere må bygge opp først. 

Om utgangspunktet ditt er at du nekter gjennomføre et brudd, og han er strålende fornøyd kun med det fysiske så er jo en elskerinne for ham en bedre løsning. Ikke at en elskerinne hadde orket trusselen om "jeg får alarmerende depressive symptomer etter 10 dager", men altså. Ja.

Håper det ordner seg for deg og at du kutter dette prosjektet i tide, og starter på en ny og mye sunnere måte for psyken til dere begge.

[Britt Banditt]

Hvordan går det med deg?