Mor tapte i retten på grunn av sabotasjer ect. Trenger oppmuntring

[Ruccula]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du, der tror jeg du både har rett og feil. Det er nok mange som hadde syntes det var til dels uoverkommelig, samtidig håper jeg de fleste blir såpass glad i stebarna sine etter en tid at det blir en selvfølge å gjøre det samme som ts gjør.

Anonymkode: 0ac25...a10

Selvfølgelig,  hvis man først går inn i et forhold med en mann med barn fra før så må man jo være generøs og snill mot barna som er uskyldige

 Men jeg personlig hadde rygget helt til Sverige om jeg hadde fått vite at mannen jeg dater hadde 1,2,3 eller 4 barn fra før. Så ego er jeg at jeg ikke hadde inngått et forhold med en partner med barn.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Ruccula skrev:

Selvfølgelig,  hvis man først går inn i et forhold med en mann med barn fra før så må man jo være generøs og snill mot barna som er uskyldige

 Men jeg personlig hadde rygget helt til Sverige om jeg hadde fått vite at mannen jeg dater hadde 1,2,3 eller 4 barn fra før. Så ego er jeg at jeg ikke hadde inngått et forhold med en partner med barn.

Du, det hadde nok jeg også om tallet oversteg 1. Og det til tross for at jeg har ei sjøl 😉

Anonymkode: 0ac25...a10

[duskelapp]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det står faktisk ikke noe sted at dette er premissene for dommen. Far har blitt tilkjent omsorgen fordi mor har sabotert samværet, noe som er grunn nok i seg selv. At mor har bedrevet psykisk omsorgssvikt er en påstand fra TS, men hun skriver ikke at dette har blitt vektlagt i dommen. Hvis påstanden er sann så bør jo mor bare ha samvær med tilsyn.

Anonymkode: b26e6...be4

Ting har skjedd pga. hennes behov når det kommer til barna og hevn mot far, som også har gått utover barna. I hennes verden finnes bare henne og barna og alle som kommer i veien eller er der som hun ikke ønsker, skal overkjøres uansett hvilken måte. Det er som en boble, og det kan en også lese. Far har tatt kontakt med advokater tidligere for mekling og da har hun brukt advokat, men nå når han stevnet henne var hun så lei at hun like greit var sin egen før det kom i retten.... selv om hun har rett på fri rettshjelp. 

[AnonymBruker]

Hei TS, forstår det er tøft for både barna og dere. Barn elsker sine foreldre betingelsesløst og kan finne seg i mye, av både kjærlighet og lojalitet. 

Vårt barn ble utsatt for svært alvorlig manipulering, skremmende løgner og alvorlige trusler hos sin far. Han mistet rett til samvær i domstolen. Barnet takket med for hjelpen og fikk det mye bedre, men både sorg og savn meldte seg etterhvert. Jeg har gitt aksept for disse følelsene, tatt i mot alt, men etter råd fra sakkyndige også vært ærlig om farens dårlige egenskaper. Barnet vet godt selv hva det opplevde, og når hen forteller så er jeg tydelig på at sånn er ikke lov for foreldre å si til barn, da blir barn skadet i tankene og følelsene sine og du var redd og lei deg da dette foregikk. Det veksler mellom at barnet er fortvilt for at pappaen kunne si og gjøre det han gjorde, at hen vil unnskylde far og selv ta skylden, savn og sårhet over å ha en far - som hen ikke kan ha kontakt med. Det har vært tøft å stå i, for oss begge. Jeg må mange ganger tenke: alternativet (altså skadelig samvær) er mye verre, så bare å bite tenna sammen. Her var det begrenset samvær i utg punktet, så er det nok hardt for barna hos dere når de ble flyttet fra mor. Det er en stor omveltning og de skjønner nok ikke at det er til deres eget beste. Psykisk vold/ emosjonell omsorgssvikt er vanskelig for barn å sette ord på og konkretisere, og jeg mener dere som trygge voksne kan hjelpe barna å forstå hva de er utsatt for av mor. 

Anonymkode: 3e044...f00

[AnonymBruker]

På 4.7.2017 den 20.22, duskelapp skrev:

Far har ønsket omsorgen siden dag 1, men fikk beskjed av advokat etter bruddet at han ikke kom til å komme noen vei og det forsto han også selv. Barna var mest knyttet til mor og det var han som flyttet ut. Det er heller ingen advokat som har anbefalt han å gå for omsorgen i ettertid og derfor var det heller ikke aktuelt.

Samme beskjed fikk han fra sin forrige advokat og at mer samvær mest sannsynlig ikke kom til å gå gjennom, i så fall måtte han ta det til retten og det ble han heller ikke anbefalt da dette også er en stor belastning for barna..... Nå etter 4 år mente far det var håp for at barna kunne være med han mer og byttet advokat, fordi han trengte en advokat som støttet han. Hadde de kunnet samarbeide slik at barna hadde hatt "normal" kontakt med far og samarbeidet på dager som han ikke har på papiret så hadde han vært fornøyd med vanlig samvær hvis det hadde fungert. Det er vanlig samvær han har "jobbet" seg opp mot, og når hun sa nei til det også, så stevnet han henne. For iom at omsorgen ikke var aktuelt så har håpet vært at 50/50 skal fungere,en dag men hvis barna ønsker å ha en fast base så forstår han det. Og siden de har 4 barn så han så for seg at han skulle få være med å hjelpe å delta med kabalen, men det skjedde ikke. Han har også kjent på den om mer samvær vil gjøre det verre for barna, og har sett på seg selv til tider som en belastning.

På familievernkontoret anbefalte de ikke overnatting før 3 år og siden mor ikke vil gjøre store forskjellen på barna så har de eldste også følgt yngstes behov. Så dette har tatt tid for det er ingen som har støttet han før nå. Nå når alt har sklidd ut.. Rådene han har fått er og vente, vente til ditt, vente til datt. Og ta tak er ikke lett når man ikke har noe som helst støtte i fra folk som har peiling på barn, nettopp fordi ingen har visst om tingene som egentlig skjedde bak fasaden. Synes også det er veldig lite hjelp å få om en forelder ikke ønsker å samarbeide da det er i dybden man ofte må og det gjør ikke fvk. Det advokat som å til og for å ha en sak så må en sak også bygges og da går det såpass langt som nå. 

Det er mye enklere å snakke enn å skrive om dette, men at far ikke vil ha omsorgen er bare tull. Selv om dagene er tunge så vet han også selv at det beste er at han har omsorgen, og det har han også sagt fra den dagen jeg møtte han. Går vi i fra hverandre så er det ikke på grunn av barna selv, men skal aldri si at situasjonen ikke kan tære på forholdet slik at det ryker. Jeg og barna har ikke et dårlig forhold, men hadde jeg truffet han i dag hadde jeg nok tatt bena fatt og løpt, for det er ingen drømme situasjon, men nå som jeg har vært her såpass lenge så er jeg klar for å gå gjennom flere stormer. 

Kjenner meg igjen i situasjonen din!

Jeg også har vært i forholdet så lenge, at jeg har tatt et valg om å stå i alle stormer som måtte komme. Etter å ha blitt kjent med barna over mange år, så vil jeg ikke bare rømme fra å hjelpe dem. Det går faktisk ann å bli glad i andre barn enn egne biologiske barn. 

Og hva gjør man når ekspertene anbefaler noe som du vet er feil for barna? Hva sier man når eksperter sier at det er bedre for barna at far er borte, siden mor lager støy når far er tilstede. Er det bedre for barna å få denne roen, eller er det ikke i det lange løp bedre for barna å ha en far som stiller opp i hverdagen?

Og jeg er møkk lei eksperter som forutsetter at fedre ikke klarer å følge opp barnet sitt med lekser, lage god og næringsrik mat, vaske klær, flette håret til barnet på en fin måte, ordne finklær til 17 mai og jul, sørge for sosialisering av barnet, følge det opp på fritidsaktiviteter og sette klare og tydelige grenser for skjermtid. Har møtt flere av disse ekspertene på fvk, og jeg er ikke imponert når far må sitte å forklare at han faktisk kan lage mat og vet hvordan han stryker bunadskjorter.

Ja, det finnes håpløse fedre der ute som har springi fra alt av ansvar. Men eksperter bør holde seg for god til å anta at alle fedre er slik. På samme måte bør de slutte å anta at alle mødre alltid forteller sannheten. Det fortjener alle skilsmissebarn.

Tipper du har hatt lyst til å ta med dommen ned til fvk og lese den for meklere dere har vært borti der. De tok jo tydeligvis feil.

Lykke til ts. Husk at det ordner seg for snille jenter, så gjør det som du kjenner på er riktig å gjøre.

 

 

Anonymkode: db85f...ab6

[Simbyxor]

For en utrolig trist situasjon, for barna...

[AnonymBruker]

Er vokst opp selv under psykisk mishandling fra min mor og lojaliteten min til henne var enorm. Hun spilte veldig mye på mine følelser. Likevel klarte jeg etter hvert å se at man ikke skal ha det sånn i oppveksten! Barn har stor lojalitet, men hvis mor ikke er snill, så vil de erkjenne det med tid og stunder. Men det kan ta lang tid! 

Håper alt går bra med barna og dere til slutt! 

Anonymkode: d8ef1...318

[AnonymBruker]

Flott at rettsvesenet faktisk torde å dømme bosted til far og såpass lite samvær til mor.  

Anonymkode: db85f...ab6