Hadde du klart å leve på hans premisser

[Ulla Ullsokk]

På 5.7.2017 den 12.57, AnonymBruker skrev:

Han eier det. Da er det hans hjem.

Anonymkode: 619e2...30d

Han EIER det, men det er ikke bare hans hjem, nei! Det er to veldig forskjellige ting!

[Gjest Coolaid]

På 28.6.2017 den 15.10, AnonymBruker skrev:

Min samboer tjener godt og jeg har flyttet i hans hus. Det gikk fint i begynnelsen helt til jeg skjønte at hvis vi skal endre/flytte/kjøpe noe så må han godkjenne det. Etter 5 år sammen huset er fortsatt innreddet på hans måte med alle små detaljer.

Samme gjelder hus og sommerhus. Han tar seg fremdeles en tur alene og kjøper ting han liker hvis han vil kjøpe/innrede noe nytt.

Jeg jobber og har også lyst å lage det litt koselig på min måte. Hans stil er veldig ulik min, spesielt kunstmessig. 

jeg føler meg ikke hjemme og jeg føler at det går utover psyken min.

hadde du klart det ?

Anonymkode: fde88...eb8

Jeg under meg på hvor fellesskapet er. Dette handler om mer en interiør og ting. Hvorfor er du sammen med en mann som tydeligvis ikke er med på å lage et felles hjem og felles liv? 

Hva var avtalen når dere flytte sammen? Hvor blir din stemme av? Hvorfor er ikke dette blitt deres felles hjem etter 5 år? 

Dere har en kommunikasjonssvikt. Jeg tror dere skulle begynt å snakke med en par terapeut - slik at dere kan få det bedre sammen. Det virker bare som om han glemmer deg og tror at livet er tipp topp når han får dure frem uten hensyn til hva du ønsker. Helt greit at han er en snill mann, men det betyr ikke det samme som om han forstår hvordan du har det og forstår hvordan hans måte å være på påvirker dine følelser. Jobb med forholdet.

Endret 9. juli 2017 av Coolaid

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Coolaid skrev:

Jeg under meg på hvor fellesskapet er. Dette handler om mer en interiør og ting. Hvorfor er du sammen med en mann som tydeligvis ikke er med på å lage et felles hjem og felles liv? 

Hva var avtalen når dere flytte sammen? Hvor blir din stemme av? Hvorfor er ikke dette blitt deres felles hjem etter 5 år? 

Dere har en kommunikasjonssvikt. Jeg tror dere skulle begynt å snakke med en par terapeut - slik at dere kan få det bedre sammen. Det virker bare som om han glemmer deg og tror at livet er tipp topp når han får dure frem uten hensyn til hva du ønsker. Helt greit at han er en snill mann, men det betyr ikke det samme som om han forstår hvordan du har det og forstår hvordan hans måte å være på påvirker dine følelser. Jobb med forholdet.

Vi har vært hos terapeut og tro meg jeg gjør ingenting annet enn å kommunisere og prøve å forklare ham hva jeg føler. Problemet er at ting endres ikke. Han sier han forstår det, men fortsetter å gjøre akkurat det samme. En dag skal jeg ta hammer og ,, innrede,, alt kunst og ting rundt. Kanskje han forstår det språket. 

Han er så opptatt av familie og felleskapet, men når det kommer til å vise det så ligger han ganske dårlig an.

ts

Anonymkode: fde88...eb8

[Gjest Coolaid]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært hos terapeut og tro meg jeg gjør ingenting annet enn å kommunisere og prøve å forklare ham hva jeg føler. Problemet er at ting endres ikke. Han sier han forstår det, men fortsetter å gjøre akkurat det samme. En dag skal jeg ta hammer og ,, innrede,, alt kunst og ting rundt. Kanskje han forstår det språket. 

Han er så opptatt av familie og felleskapet, men når det kommer til å vise det så ligger han ganske dårlig an.

ts

Anonymkode: fde88...eb8

Hva sier terapeuten da? 

Mannen er tydeligvis enig og alt er fryd - og så ingen oppfølging. 

Forstår han ikke at det må komme handling i stedet for ord? 

Har du vurdert å flytt for deg selv?

 

Endret 9. juli 2017 av Coolaid

[Peter007]

På 28.6.2017 den 15.10, AnonymBruker skrev:

Min samboer tjener godt og jeg har flyttet i hans hus. Det gikk fint i begynnelsen helt til jeg skjønte at hvis vi skal endre/flytte/kjøpe noe så må han godkjenne det. Etter 5 år sammen huset er fortsatt innreddet på hans måte med alle små detaljer.

Samme gjelder hus og sommerhus. Han tar seg fremdeles en tur alene og kjøper ting han liker hvis han vil kjøpe/innrede noe nytt.

Jeg jobber og har også lyst å lage det litt koselig på min måte. Hans stil er veldig ulik min, spesielt kunstmessig. 

jeg føler meg ikke hjemme og jeg føler at det går utover psyken min.

hadde du klart det ?

Anonymkode: fde88...eb8

Er dere en match? Spør deg selv  

[exictence]

Ja, jeg tror jeg hadde syntes det var greit. Kan ikke tenke meg at jeg hadde følt meg som gjest i eget hjem. Men hvis det var sånn jeg hadde følt det, hadde jeg nok ikke klart det. Så kan forstå deg. Hadde nok selv jobbet litt med de følelsene. Og spurt meg selv og ikke minst ham hvorfor han mener at det ikke er et problem hvis jeg hadde syntes det var et problem. 

Hvordan er det hvis du har kjøpt noe du liker veldig godt og vil pynte med det i stuen? Nekter han deg det? 

Siden han sier at han ikke lager noen grunn til problemet, forstår han det kanskje ikke? Er han en bremsekloss for deg, sier han nei til ting du selv kjøper og vil pynte med? 

 

[Cata]

Jeg hadde ikke tålt det. Nå kan jeg ikke i utgangspunktet se for meg at jeg hadde kommet til å flytte inn til en mann i hans bolig, for det ville jeg følt som skjevdeling i utgangspunktet. Jeg ville insistert på å kjøpe meg inn slik at jeg var medeier. Men om jeg nå likevel hadde flyttet inn til noen så ville jeg insistert på løsningen som er skissert lenger opp i tråden: han måtte fått bestemme over det som følger boligen siden det hadde vært hans eiendom og han som ville tjent på et senere salg, men jeg ville hatt like rettigheter angående interiøret og "flyttbare" ting siden det skulle være felles hjem. 

En slik situasjon som TS beskriver tror jeg nok ville ført til brudd eller særboing rimelig fort hva meg angår. 

[Atea]

Jeg hadde ikke brydd meg om å forandre stort, er ikke så opptatt av interiør, men hvis han stadig kjøper grelle nipsfigurer og bilder, ville jeg kanskje sagt at jeg vil være med å bestemme neste gang ting skal byttes ut. Nå bor jeg i egen bolig, men bodde med en som hadde et stort hus, med mye rot og ting stuet bort i enkelte rom. Kjøkkenet, spisestua var koselige rom og praktiske, stua rotete og med mye unødvendig nips. Hans mor bodde også der, men i en annen del av huset.

Bodde ikke der så lenge da, men hadde forholdet vart ville jeg overtatt ett av rote-rommene og laget et hobbyrom /kontor til meg selv. Må tilføye at jeg fikk frie hender til å rydde vekk nips og ting jeg ikke likte, men jeg lot det være. Han var i grunnen en av de snilleste jeg har møtt. Det hender jeg angrer på at jeg gjorde det slutt, men vi var veldig ulike på en del områder, og jeg var yngre da. Nå ville jeg nok kanskje satt mer pris på forskjellene mellom oss.