Ønsker at samfunnet skal kollapse... Hva feiler det meg?

[AnonymBruker]

Tenker det samme som deg, minus behov for apokalyse og massedød, men helt enig i at det føles som en drukner i ikke-reelle behov og valg og at det vært utrolig mye mer motiverende å kutte det hele ned til beinet. Mat, husly, søvn, familie, som i bunn og grunn er det ting dreier seg om nå og i en helt sinnsyk tjukk wrapping der mange ikke engang kommer inn til saken pga alle lagene utenpå.

Anonymkode: 2926e...626

[Gjest NotNaomi]

Skjønner godt hva du mener jeg Ts. Unntatt at jeg ønsker noen kollaps da. 

Var på ei seter uten innlagt vann og strøm i to uker,og et av mine beste minner. Fikk brukt kroppen,hente vann og lagde mat på vedovn. Koste meg hardt :-) alt ble så enkelt selv om det ikke var. Alt er så lettvint og samtidig komplisert noen ganger ellers.

Men du kan faktisk flytte ganske avsides og jobbe for tilværelsen. Det var jo en artikkel på Kg om ei som valgte å bo veldig primitivt for en stund siden. Du kan velge det framfor å ønske en kollaps :-)

[AnonymBruker]

Du har bare for dårlig kunnskap og innlevelsesevne til å skjønne hvordan en slik situasjon ville vært i virkeligheten. Det ville vært veldig langt unna den hytteturen du ser ut til å ha i tankene.

Anonymkode: 7edc7...0d7

[debatant]

På ‎26‎.‎06‎.‎2017 den 23.20, AnonymBruker skrev:

De siste årene har jeg gått rundt og kjent på et veldig sært ønske som bare blir sterkere og sterkere. Jeg går rundt og - i all hemmelighet - håper at samfunnet skal kollapse. Jeg håper vi må gå tilbake til livet der man bare overlevde. Skaff mat, vann, husly og trygghet. Jeg lengter etter dette. Jeg lengter etter dette vanskelige livet som jeg aldri har opplevd før, og som jeg sikkert kommer til å angre meg for at jeg håpet på hvis jeg først havner i den situasjonen.

 

Anonymkode: d3675...7b3

Jesus elsker deg og vil deg det beste. Gud er kjærlighet. Og mens vi ikke kjente, eller ønsket å vite av Han. Valgte Han å dø for dine synder, sånn at vi kan ha samfunn med Han.

Gud velsigne deg!

Endret 7. juli 2017 av debatant

[kvinneguide]

På 26.6.2017 den 23.57, AnonymBruker skrev:

Altså, jeg ønsker ikke en tredje verdenskrig eller en apokalypse! Men jeg kunne gjerne tenke meg et liv nærmere naturen, f.eks. på et selvforsynt småbruk med familien. Og masse andre familier rundt som levde på samme måte. 

Men dette er så fjernt fra hvordan jeg lever livet mitt i dag at jeg ikke aner hvor jeg skulle begynt engang..

Anonymkode: 934f9...823

Hva med å flytte til en økolandsby?

https://www.hurdalecovillage.no

Endret 7. juli 2017 av kvinneguide

[kvinneguide]

Her er et par som forlot arbeid og hektisk hverdag i England til fordel for et småbruk i Ungarn. Kanskje til inspirasjon - eller skrekk og advarsel ;-) 

Serien begynte godt med mange inspirerende program, men de to siste programmene virker ikke akkurat som en drøm.

[AnonymBruker]

På 7.7.2017 den 19.14, kvinneguide skrev:

Her er et par som forlot arbeid og hektisk hverdag i England til fordel for et småbruk i Ungarn. Kanskje til inspirasjon - eller skrekk og advarsel ;-) 

Serien begynte godt med mange inspirerende program, men de to siste programmene virker ikke akkurat som en drøm.

Hæ? Hvor da?

Anonymkode: d8c5c...3e6

[kvinneguide]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hæ? Hvor da?

Anonymkode: d8c5c...3e6

Ops, der glemte jeg vel en link. 

[Tillion]

Herregud, slutt å sykeliggjøre TS. Kulturen vår er gjennomsyret av romantiserte framstillinger av apokalyptiske katastrofer, og har sikkert vært det siden tidenes morgen. Det er noe grunnleggende menneskelig og helt normalt med å trekkes mot slike fantasier, det ser vi innen religion, litteratur, film, musikk, spill, populærvitenskap, kunst, livsstil, osv. Klart ikke bra hvis det blir en besettelse. Men det er et vanlig symbol for renselse av det onde, nye sjanser, den morbide trøsten i at far, morder jord, gudene eller karma alltid kommer for å ordne opp før ting går helt over stokk og stein.

[notquite]

Skjønner deg godt, jeg TS. Jeg har akkurat samme tanker som deg. Hele samfunnet føles som "brød og sirkus", og vi er så uendelig langt fra det som har vært menneskets virkelighet siden tidenes morgen. Derfor hender det jeg lever meg litt for intenst inn i Walkin Dead... Jeg driter i det meste andre mennesker bruker tid og penger på, samtidig som jeg dypt takknemlig for de godene vi har. Det er mye vi hadde savnet om det ble borte.

Det er lov til å si "ja takk, begge deler". Jeg har sett mange fine snutter på YT og NRK (Der ingen skulle tru at nokon kunne bu). Jeg har også lest to bøker av Mark Boyle - The Moneyless Man. Det er viktig å få perspektiv på ting, samtidig som det er viktig å høre på magefølelsen. Det er en grunn til at du føler som du gjør.

Jeg har drept dyr for mat, kan dyrke mat, har bodd i eldgammelt hus med vedovn som eneste oppvarming. Jeg kan mye om plantemedisin og annet praktisk, men jeg er neimen ikke sikker på om jeg enda er i nærheten av å være forberedt på en apokalypse...

[AnonymBruker]

Jeg tror mange misforstår TS her. Slik jeg oppfatter det, handler det ikke eksplisitt  om behovet for å leve et enklere liv, og slippe å ta så mange valg. Det handler vel mer om hvordan verden har blitt, og vi med den? Behovet for å gå noen skritt tilbake, kjenne på det som er ekte? Frustrasjonen over alle valgene vi pepres med uansett sammenheng. Det blir for mye, kjennes for unødvendig. Ja, det er fint å slippe å sulte, tørste og fryse, men overfloden kan virke nokså overveldende på mange. I underbevisstheten ligger kanskje også den dårlige samvittigheten for dem som har lite, og som lever med sult og utrygghet, mens vi velter oss i overflod? I hvert fall er dét noe som ofte plager meg. 

Jeg kjenner jeg får så nok av vår del av verden, som er fylt med altfor mye mat med altfor mye fett og sukker, som altfor mange mennesker spiser alfor mye av, og blir altfor feite, samtidig som det aldri har vært viktigere å spise sunt, trene hardt, og se flott ut. Klær, moter som skifter så raskt at man ikke rekker å kjøpe seg et plagg før det er ute, skjønnhetstyrraniet, kroppspresset, gift og silikon, stadig nye sminketrender og hjelpemidler for å gjøre ansiktet til et annet enn sitt eget, vise seg fram, kroppen, reisene, hjemmet, den perfekte familien, alt ligger på internett. Rusmidler, alkohol, antidepressiva, folk bruker det mer og mer ukritisk, alle har behov for å trøstes, glemme, rømme, bli glade, oppleve eufori og komplett lykke, og de forsøker så godt de kan, men de vet ikke hvordan.

Jeg ønsker meg ingen apokalypse, ingen verdenskrig heller, men jeg ser ikke hvordan vi kan ta noen skritt tilbake uten at det skjer noe drastisk. Det meste i vår del av verden er styrt av kapitalismen. Vi er rike, og, tilsynelatende, vellykkede, takket være kapitalismen, men det som har ført oss dit vi er i dag ser dessverre også ut til å bli vår svøpe.

Anonymkode: e60ea...22d

[AnonymBruker]

Jeg tolker det som at du har sosial angst og ikke fikser hverdagen helt. Da er det lett å ønske seg til en tilbaketrukket 'enkel' verden. Men det vil jo egentlig ikke løse noen ting?

Anonymkode: 26b00...890

[Gjest Walkingdead]

Du sliter med å leve i det moderne samfunnet og konsekvensen er at du har blitt reaksjonær. Det er helt forståelig, jeg kjenner meg igjen, men det er ingen løsning. Og du bør nok snakke med noen. Og å reise er ofte heller ikke dumt, for å få perspektiv på ting.

[AnonymBruker]

Sosial angst sier du. Du drømmer om at samfunnet skal endre seg i stedet for deg

 Jobb med angsten din, så blir det nok bedre.

Anonymkode: 33a46...ca2