Svak stemme/talemåte, "svak" person?

[AnonymBruker]

Ei som har studert en del psykologi snakket om at talemåten har veldig mye å si for hvordan vi oppfattes. Og jeg vet at jeg fort oppfattes som litt "svak". Jeg har slitt med selvtilliten hele livet, relasjoner og alt det der og har en ganske forsiktig stemme. Jeg har ikke den energien til å snakke tydelig og engasjert liksom. Jeg har mer denne slitne og litt stille stemma. Og snakker nok ganske sent. Det gjør mamma og, og jeg kan irritere meg litt de gangene jeg snakker med henne. Har ei venninne som også sliter litt med selvtilliten. Men det er ikke akuratt relasjoner, men med seg selv og selvbildet sitt. Hun har også litt lav, saktegående tone i stemmen. Og jeg merker jeg blir mer intressert av å høre på de som snakker med engasjement og er mer bestemt i stemmen sin. 

Det som gjentar seg, er at de stemmesterke også er de mest utadvendte og suksessrike. 

Jeg og min venninne, har ikke vært spesielt heldige på karrierefronten. Vi er ikke totalt ute, men jeg skulle gjerne klart mer for å si det sånn.

noen som mener noe om dette? Tar jeg totalt feil her ang stemmen?

Anonymkode: afe4a...56a

[AnonymBruker]

Har du det bra? Og tror du denne venninnen din har det bra på daglig basis? Altså at dere har det bra med dere selv, og stort sett er fornøyd med livet deres? 

Det er det som gir engasjement ol når man snakker. Man kan prate sakte eller mumle eller er mindre bestemt. Det har lite å si, om de har det bra vil det ikke påvirke karriere og forholdet til mennesker du møter og eventuelle førsteinntrykk. Har du det kjipt derimot, da merkes det. Uansett om du snakker fort eller sakte, med eller uten pauser, bestemt eller ubestemt. 

Anonymkode: 3be46...a70

[AnonymBruker]

Tror ikke på dette. Jeg er usikker og har liten selvtillit. Jeg kompenserer med stemmen og talen.folk aner ikke at jeg sliter som bare det.

Anonymkode: 04a0b...5a9

[AnonymBruker]

Alt henger sammen, selv om det ikke nødvendigvis er så sort/hvitt som du fremstiller det her, så har alt fra tale, kroppsspråk, gesturer, hvordan man ordlegger seg osv. en betydning for hvordan man oppfattes. Og det er i en viss grad viktig å ikke oppfattes som "svak" i dagens arbeidsliv, i betydning av en som kan herses med. Øv deg på å snakke tydelig, om så: fake it till you make it. 

Anonymkode: 9e5a9...f6d

[Tillion]

Nja, ikke nødvendigvis. Har man god selvtillitt og er trygg på seg selv, så trenger man ikke overdøve andre eller gjøre seg selv til rommets midtpunkt for å være sikker på at man blir sett og hørt. Det er nok en misforstått taktikk som endel bruker, og de skjønner dessverre ikke hvor gjennomskuelig det er. Det de tror er respekt, er egentlig bare at andre ikke gidder å diskutere med noen som nærmest står og roper dem oppi ansiktet.

[AnonymBruker]

På 27.6.2017 den 0.11, Tillion skrev:

Nja, ikke nødvendigvis. Har man god selvtillitt og er trygg på seg selv, så trenger man ikke overdøve andre eller gjøre seg selv til rommets midtpunkt for å være sikker på at man blir sett og hørt. Det er nok en misforstått taktikk som endel bruker, og de skjønner dessverre ikke hvor gjennomskuelig det er. Det de tror er respekt, er egentlig bare at andre ikke gidder å diskutere med noen som nærmest står og roper dem oppi ansiktet.

Ingen som snakker om å stå å rope noen opp i ansiktet eller kjefte, men at man er tydelig på hva man vil og evner og sette grenser for seg selv. Hvis ikke blir man utnyttet, det er så enkelt som det. 

Anonymkode: 9e5a9...f6d

[AnonymBruker]

Tonefall og hvordan du snakker sier mye om hvordan du har det på innsiden. Men det går jo an å fake seg til et mindre stille tonefall selv om man er usikker

Anonymkode: 1b856...974

[AnonymBruker]

På Sunday, June 25, 2017 den 21.24, AnonymBruker skrev:

Ei som har studert en del psykologi snakket om at talemåten har veldig mye å si for hvordan vi oppfattes. Og jeg vet at jeg fort oppfattes som litt "svak". Jeg har slitt med selvtilliten hele livet, relasjoner og alt det der og har en ganske forsiktig stemme. Jeg har ikke den energien til å snakke tydelig og engasjert liksom. Jeg har mer denne slitne og litt stille stemma. Og snakker nok ganske sent. Det gjør mamma og, og jeg kan irritere meg litt de gangene jeg snakker med henne. Har ei venninne som også sliter litt med selvtilliten. Men det er ikke akuratt relasjoner, men med seg selv og selvbildet sitt. Hun har også litt lav, saktegående tone i stemmen. Og jeg merker jeg blir mer intressert av å høre på de som snakker med engasjement og er mer bestemt i stemmen sin. 

Det som gjentar seg, er at de stemmesterke også er de mest utadvendte og suksessrike. 

Jeg og min venninne, har ikke vært spesielt heldige på karrierefronten. Vi er ikke totalt ute, men jeg skulle gjerne klart mer for å si det sånn.

noen som mener noe om dette? Tar jeg totalt feil her ang stemmen?

Anonymkode: afe4a...56a

Om dette skulle stemme, så vil jeg i perioder bli oppfattet som meget svak, fordi jeg ikke har lungekapasitet til å prate noe særlig i perioder. 

Det finnes altid en gylden middelvei mellom liv og lære. 

Anonymkode: 6849e...c42

[Tillion]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen som snakker om å stå å rope noen opp i ansiktet eller kjefte, men at man er tydelig på hva man vil og evner og sette grenser for seg selv. Hvis ikke blir man utnyttet, det er så enkelt som det. 

Anonymkode: 9e5a9...f6d

Det var bare et eksempel for å poengtere at det ikke er noen entydig sammenheng mellom volum, tonefall og selvtillit/respekt. Og fordi slike folk irriterer meg grenseløst. Uansett, hva man sier og hvordan man følger det opp i praksis, er vel mye viktigere enn tonefallet? 

Tror det er noe miljøbetinget også, f.eks. i Oslo er det jo helt vanlig å snakke i et spørrende tonefall hele tida. Sånn munter oppsving på slutten av setningene. Klassisk tegn på dårlig selvtillitt og noe som bør unngås for enhver pris, hvis man skal tro alt man leser.

[AnonymBruker]

Tror det henger sammen med selvtillit og selvfølelse. Noen har for eksempel så slappe håndtrykk at det er ekkelt og da tenker jeg mitt om personen. Så er det en del som ikke er veldig utadvendte men du merker de har en sterk karakter når de prater. Men det handler nok også om dagsform for enkelte. 

Anonymkode: 99511...c65

[AnonymBruker]

En av de mentalt og sosialt sterkeste kvinnene jeg kjenner  har en kjempe svak stemme.
Aldri tenkt over at stemme skal bety noe om mentaliteten til folk.

Anonymkode: 5efec...776

[AnonymBruker]

Er kanskje derfor enkelte forveksler snille folk, med svake folk, og tror de møter noen de kan herse med. Jeg kan være både slapp, myk, lavmælt og stille, og det motsatte, da ikke høymælt, med tydelig, fast og rask. 

Og du som nevner slappe ekle håndtrykk her over, noen av oss er skadet i høyrehånden. Har møtt på noen forutinntatte idioter, som tror de skjønner verden, og som klemte ekstra hardt til, sikkert for å lære meg en lekse. Det idiotene ikke viste var at jeg har kronisk skade, har vært operert uten hell, og kan ikke skrive for hånd. 

Anonymkode: 83d7d...c4f

[AnonymBruker]

19 timer siden, Tillion skrev:

Det var bare et eksempel for å poengtere at det ikke er noen entydig sammenheng mellom volum, tonefall og selvtillit/respekt. Og fordi slike folk irriterer meg grenseløst. Uansett, hva man sier og hvordan man følger det opp i praksis, er vel mye viktigere enn tonefallet? 

Tror det er noe miljøbetinget også, f.eks. i Oslo er det jo helt vanlig å snakke i et spørrende tonefall hele tida. Sånn munter oppsving på slutten av setningene. Klassisk tegn på dårlig selvtillitt og noe som bør unngås for enhver pris, hvis man skal tro alt man leser.

Hæææ???  Jeg har bodd i Oslo i 36 år, hele mitt liv, men har aldri hørt at folk her generelt snakker i et spørrende tonefall..! Hvis man faktisk stiller et spørsmål, så ja, selvsagt. Men i en vanlig samtale? Nei, aldri lagt merke til!  

Anonymkode: 517a7...427

[Tillion]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hæææ???  Jeg har bodd i Oslo i 36 år, hele mitt liv, men har aldri hørt at folk her generelt snakker i et spørrende tonefall..! Hvis man faktisk stiller et spørsmål, så ja, selvsagt. Men i en vanlig samtale? Nei, aldri lagt merke til!  

Anonymkode: 517a7...427

Er vel sånt man ikke legger merke til når man er vant til det, da er det jo bare den normale måten å snakke på. 

Jeg snakker en dialekt som ender i en mer nedgående tone, som visstnok oppfattes som mer lukket/bastant kontra denne åpne og "spørrende" tonen. Men tenkte ikke over det før jeg snakket med en venninne som stadig får kommentarer på dialekta si når hun er hjemme i Oslo, fordi hun har flyttet rundt og tatt til seg annet tonefall enn hva som er vanlig der.

Fra wikipedia:

"Tonefallet i språket er ofte også distinkt; mens nordlendinger avslutter et spørsmål med en lavere tone, avslutter østlendingene en vanlig frase med en høyere tone. "

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Dialekt

[AnonymBruker]

Kan være noe i dette . Jeg har en ganske svak og skjelven stemme, er pga jeg er livredd norske menn og får angst om jeg må snakke med de (etter mishandling gjennom hele livet). I mitt siste jobbintervju fikk jeg høre at jeg fremstod som usikker og med dårlig selvtillit Men kan jo ikke noe for at jeg snakker som jeg gjør.. Er kun når jeg snakker engelsk og spansk jeg føler jeg snakker med litt mer selvsikkert tonefall. 

Anonymkode: 6ffd5...790

[Gjest NotNaomi]

Måten en snakker på har mye påvirkning ja. Det sier seg selv. 

[miramis]

På 30.6.2017 den 10.06, AnonymBruker skrev:

Hæææ???  Jeg har bodd i Oslo i 36 år, hele mitt liv, men har aldri hørt at folk her generelt snakker i et spørrende tonefall..! Hvis man faktisk stiller et spørsmål, så ja, selvsagt. Men i en vanlig samtale? Nei, aldri lagt merke til!  

Anonymkode: 517a7...427

Dialektene deres oppfattes sånn av folk fra andre steder i landet. Jeg har merket det godt selv!

[Gjest Sizz]

Tror ikke det MÅ ha en sammenheng. Jeg snakker selv rolig men er likevel bestemt om jeg må. Mulig det er jobben min som har formet meg slik men