Sorg over egen sykdom

[AnonymBruker]

Nei nei nei, du kommer ikke til å forsvinne. Dette er en forestilling som vi tragisk nok har i akkurat dette samfunnet i akkurat denne tiden. Anbefaer Michael Newton - Journey of Souls. Jeg hadde dødsangst også til jeg leste den. Mener at denne boken er bevis på at vi ikke dør. Vil også Anbefale Anita Moorjani - Dying to be Me. Hun leser den inn på lydbok selv, og jeg har hørt hele boken tre ganger. Vi dør ikke, det er en bløff! DU kommer aldri til å forsvninne. Dette vet jeg.

Anonymkode: b398e...c8f

[Gjest Citronella]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle er alene, og det vet du like godt som meg, du som er lege. Snakk med en prest.

Anonymkode: bbd7f...ae9

Ingen prest. Jeg beskriver jo min dødsangst som at JEG skal forsvinne. Alt som er JEG. Og at jeg kanskje skal dø snart. Og jeg kan ikke bli bare død og borte. I all evighet. I allevighet er jaævla lang tid

[Gjest Citronella]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei nei nei, du kommer ikke til å forsvinne. Dette er en forestilling som vi tragisk nok har i akkurat dette samfunnet i akkurat denne tiden. Anbefaer Michael Newton - Journey of Souls. Jeg hadde dødsangst også til jeg leste den. Mener at denne boken er bevis på at vi ikke dør. Vil også Anbefale Anita Moorjani - Dying to be Me. Hun leser den inn på lydbok selv, og jeg har hørt hele boken tre ganger. Vi dør ikke, det er en bløff! DU kommer aldri til å forsvninne. Dette vet jeg.

Anonymkode: b398e...c8f

Jeg tror ikke. Jeg trodde i noen år. Men ikke nå.

[AnonymBruker]

Jeg forstår virkelig din fortvilelse og dødsangst. Jeg tror ingen ord fra meg kan hjelpe deg, men jeg føler med deg. 

Anonymkode: c3fc4...683

[Gjest Citronella]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår virkelig din fortvilelse og dødsangst. Jeg tror ingen ord fra meg kan hjelpe deg, men jeg føler med deg. 

Anonymkode: c3fc4...683

Gjør du? Takk for at du er der AB. Jeg har 10% sjanse for å overleve. Noen ganger så synes det veldig bra! Yey!. Men så. Jeg er kanskje ikke den heldige. Natten er min venn. For hvorfor drive med døgnrytme om man likevel skal dø?

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Citronella skrev:

Gjør du? Takk for at du er der AB. Jeg har 10% sjanse for å overleve. Noen ganger så synes det veldig bra! Yey!. Men så. Jeg er kanskje ikke den heldige. Natten er min venn. For hvorfor drive med døgnrytme om man likevel skal dø?

 

Fordi du ennå lever, skaff hjelp sier jeg.

Anonymkode: bbd7f...ae9

[Gjest Citronella]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi du ennå lever, skaff hjelp sier jeg.

Anonymkode: bbd7f...ae9

Jeg har all hjelp jeg behøver. Men savner kanskje å prate med noen som forstår hva jeg sliter med! Denne følelsen av at JEG skal dø og ALDRI bli levende...Fikk en sovetablett. Så skal sove. Takk til dere som er fine

[Gjest Citronella]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår virkelig din fortvilelse og dødsangst. Jeg tror ingen ord fra meg kan hjelpe deg, men jeg føler med deg. 

Anonymkode: c3fc4...683

Takk 

[AnonymBruker]

Jeg forstår dødsangsten din. Jeg hadde en selv da jeg var deprimert. Livet ga ikke mening lengre alle skulle jo dø uansett *poff* så va vi borte. Og verden går videre som ingenting har hent, hva var vitsen? 

Jeg er ikke troende, men min "redning" var å tro på liv etter døden. Jeg tror at det vi kaller "Gud" er energien kjærligeht. Sjelen aka DEG forsvinner ikke når du dør, du går over til en annen dimensjon (kommer ikke på et bedre ord) det er skallet = kroppen, som forsvinner og dør. 

Jeg har faktisk opplevd å dø, det er ikke skummelt alt redsel forsvinner i det, det skjer. Jeg husker en ubeskrivelig kjærlighet og varme. Det var så godt å være der at jeg ikke ville tilbake.. 

selv om du ikke tror, håper jeg du kan finne trøst i det   Ønsker deg selvfølgelig god bedring  

Anonymkode: 0eefa...b51

[lillesky]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.
/lillesky (mod)

[AnonymBruker]

Føler jeg ikke kan la være å kommentere her...

 

Jeg mener å huske jeg leste en studie tilbake hvor LDN hadde gitt noen med bukspyttkjertelkreft lengre tid. Har du lest noe om dette? Kan dette være noe verdt å prøve når ingenting annet kan hjelpe?

Livet er jo veldig pussig... Plutselig kan alt bare bli tatt fra oss. Håper du finner den roen du trenger.

Anonymkode: 79f84...9ce

[Supernova17]

Dette var trist. Det er dessverre ingenting jeg kan gjøre, men jeg tenker på deg (L) 

[dillyduzit]

Du har 10% sjanse for å overleve, du er lege, hvilke muligheter har du for å få en mulighet til å forlenge livet? Privat, utlandet, finnes det studier der ute hvor noen overlever den krefttypen du har fått? 

Ellers blir jeg så tom for ord, jeg vet hva jeg vil si, men det er så vanskelig å få det skrevet ned. Kanskje morbid å lese, samt å skrive, men min mormor hadde også dødsangst, så dødsangst at hun ikke turte å gå til lege før det var alt for sent, kreften hadde spredd seg. Men, de siste ukene sa hun at angsten hadde gitt slipp, hun var klar og hadde insett at vi alle skal dø en dag, noen bare med en sykdom som tar deg bort tidligere enn hva som egentlig er meningen. 

Har du tid nok til å snakke med noen om dette, en psykolog eller en annen lege der du jobber? Husk at døden for mange er bare et sort hull, men for noen er også døden noe som bringer deg videre, og for meg er de som er borte, vinden, blomstene, trærene rundt oss. Solen som varmer, kulden som blåser så hardt, stjernene på himmelen. Du vil alltid være tilstedet, selv om kroppen din ikke lenger er med oss og andre rundt deg. 

Jeg husker deg godt, Citronella fra tiden jeg begynte å skrive her inne, du hadde som regel alltid en kommentar på lur, og jeg har lest mye av det du har skrevet. Jeg heier på deg, og håper du får god behandling. Ønsker deg lykke til. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Citronella skrev:

 

Takk! kjent på forumet før, og har fått masse pes mot meg. Særlig da jeg opprettet min forrige tråd som nå er slettet som jeg fortalte at jeg var syk.

Takk 

Kan jeg bare spørre hvorfor din forrige tråd ble slettet? Sa du noe galt? Sa andre noe galt? Det er jo ikke akkurat vanlig at tråder av denne typen blir stengt.. 

Anonymkode: 9937c...e1f

[Gjest Jon Are]

kunne du oppsøke en prest? en forstander eller noe i den duren. jeg tror ikke man må være troende heller.

med hilsen fra

jon are

[Gjest Citronella]

Takk til alle som har skrevet fine tanker. Jeg skal svare mer når jeg ikke er så sliten som nå. Takk. 

[AnonymBruker]

Kjære deg, 

Ord blir så uendelig fattige! Jeg vil bare si at du virker utrolig sterk og reflektert. Tanken på evigheten er så skummel og kan vel fremme en angst hos de aller fleste. Tanken på at sjelen skal vandre for alltid, det er jo egentlig helt absurd! Skal vi bli til ingenting? Er det noe som er sikker på denne jord er at vi skal leve, og vi skal dø. Hold håpet oppe, kanskje det hjelper å klamre seg litt fast. Nyt hvert eneste sekund, legg fra deg alt anger fra fortiden. Gjør ting som gir deg energi, omgi deg med mennesker du er glad i. Som lege er du sikkert klar over prosessen framover, både psykisk og fysisk. Alt kommer til å ordne seg, på den ene eller andre måten. STOR stor klem fra meg til deg, vakre <3

Anonymkode: 63910...a5d

[AnonymBruker]

Kjære deg, så trist å lese at du er syk. Sender deg en varm klem. Ta kontakt med sykehuset og be om å bli satt i kontakt med en kreftsykepleier, eller psykolog hvis avdelingen har en fast psykolog de bruker. Du kan også ta kontakt med Kreftforeningen og få snakke med en likemann, altså en som har vært/er i samme situasjon som deg. 

Anonymkode: c9502...bd8

[Gjest Citronella]

På 22.6.2017 den 4.46, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår dødsangsten din. Jeg hadde en selv da jeg var deprimert. Livet ga ikke mening lengre alle skulle jo dø uansett *poff* så va vi borte. Og verden går videre som ingenting har hent, hva var vitsen? 

Jeg er ikke troende, men min "redning" var å tro på liv etter døden. Jeg tror at det vi kaller "Gud" er energien kjærligeht. Sjelen aka DEG forsvinner ikke når du dør, du går over til en annen dimensjon (kommer ikke på et bedre ord) det er skallet = kroppen, som forsvinner og dør. 

Jeg har faktisk opplevd å dø, det er ikke skummelt alt redsel forsvinner i det, det skjer. Jeg husker en ubeskrivelig kjærlighet og varme. Det var så godt å være der at jeg ikke ville tilbake.. 

selv om du ikke tror, håper jeg du kan finne trøst i det   Ønsker deg selvfølgelig god bedring  

Anonymkode: 0eefa...b51

Dette ga meg litt mening... Takk for at du tok deg tid til å skrive det ned. Klem

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler jeg ikke kan la være å kommentere her...

 

Jeg mener å huske jeg leste en studie tilbake hvor LDN hadde gitt noen med bukspyttkjertelkreft lengre tid. Har du lest noe om dette? Kan dette være noe verdt å prøve når ingenting annet kan hjelpe?

Livet er jo veldig pussig... Plutselig kan alt bare bli tatt fra oss. Håper du finner den roen du trenger.

Anonymkode: 79f84...9ce

Takk. Det er ikke bukspyttkjertelkreft jeg har.

22 timer siden, coffeegirl83 skrev:

Dette var trist. Det er dessverre ingenting jeg kan gjøre, men jeg tenker på deg (L) 

Takk.

22 timer siden, dillyduzit skrev:

Du har 10% sjanse for å overleve, du er lege, hvilke muligheter har du for å få en mulighet til å forlenge livet? Privat, utlandet, finnes det studier der ute hvor noen overlever den krefttypen du har fått? 

Ellers blir jeg så tom for ord, jeg vet hva jeg vil si, men det er så vanskelig å få det skrevet ned. Kanskje morbid å lese, samt å skrive, men min mormor hadde også dødsangst, så dødsangst at hun ikke turte å gå til lege før det var alt for sent, kreften hadde spredd seg. Men, de siste ukene sa hun at angsten hadde gitt slipp, hun var klar og hadde insett at vi alle skal dø en dag, noen bare med en sykdom som tar deg bort tidligere enn hva som egentlig er meningen. 

Har du tid nok til å snakke med noen om dette, en psykolog eller en annen lege der du jobber? Husk at døden for mange er bare et sort hull, men for noen er også døden noe som bringer deg videre, og for meg er de som er borte, vinden, blomstene, trærene rundt oss. Solen som varmer, kulden som blåser så hardt, stjernene på himmelen. Du vil alltid være tilstedet, selv om kroppen din ikke lenger er med oss og andre rundt deg. 

Jeg husker deg godt, Citronella fra tiden jeg begynte å skrive her inne, du hadde som regel alltid en kommentar på lur, og jeg har lest mye av det du har skrevet. Jeg heier på deg, og håper du får god behandling. Ønsker deg lykke til. 

Dette berørte meg, og særlig siden du skriver under et nick jeg kjenner godt. Du er så fin, @dillyduzit som delte dette med meg. stor klem

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg bare spørre hvorfor din forrige tråd ble slettet? Sa du noe galt? Sa andre noe galt? Det er jo ikke akkurat vanlig at tråder av denne typen blir stengt.. 

Anonymkode: 9937c...e1f

Ufine innlegg fra AB som mente jeg var et troll. Dveler ikke ved det. Ser at denne tråden er fin og god samtaler.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, 

Ord blir så uendelig fattige! Jeg vil bare si at du virker utrolig sterk og reflektert. Tanken på evigheten er så skummel og kan vel fremme en angst hos de aller fleste. Tanken på at sjelen skal vandre for alltid, det er jo egentlig helt absurd! Skal vi bli til ingenting? Er det noe som er sikker på denne jord er at vi skal leve, og vi skal dø. Hold håpet oppe, kanskje det hjelper å klamre seg litt fast. Nyt hvert eneste sekund, legg fra deg alt anger fra fortiden. Gjør ting som gir deg energi, omgi deg med mennesker du er glad i. Som lege er du sikkert klar over prosessen framover, både psykisk og fysisk. Alt kommer til å ordne seg, på den ene eller andre måten. STOR stor klem fra meg til deg, vakre <3

Anonymkode: 63910...a5d

Takk. Dette varmet 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, så trist å lese at du er syk. Sender deg en varm klem. Ta kontakt med sykehuset og be om å bli satt i kontakt med en kreftsykepleier, eller psykolog hvis avdelingen har en fast psykolog de bruker. Du kan også ta kontakt med Kreftforeningen og få snakke med en likemann, altså en som har vært/er i samme situasjon som deg. 

Anonymkode: c9502...bd8

Jeg har profesjonelle som jeg prater med. 

2 timer siden, Jon Are skrev:

kunne du oppsøke en prest? en forstander eller noe i den duren. jeg tror ikke man må være troende heller.

med hilsen fra

jon are

Takk for ord. Jeg har andre profesjonellejeg prater med

[Gjest Citronella]

22 timer siden, coffeegirl83 skrev:

Dette var trist. Det er dessverre ingenting jeg kan gjøre, men jeg tenker på deg (L) 

Takk til deg også