IVF - venninneforhold på prøve.

[AnonymBruker]

Her konmer et syteinnlegg, da jeg bare trenge å få ut litt...

Min venninne venter sitt tredje barn i november. Dette planlegger hun at skal være hennes siste. Jeg derimot er ufrivillig barnløs, og går igjennom IVF. Dette vet hun.

Vi har vært venninner i mange, mange år. Hun var forlover i mitt bryllup, og jeg fadder til hennes barn. Så det er ikke en venninne jeg bare dropper uten videre...

Det som er problemet er at hun maser på at jeg må forte meg å bli gravid. Hver gang vi er sammen tar hun opp at nå må noe skje snart, slik at vi kan få barn i samme alder. Hun snakker om hvor koselig det ville vært for henne om jeg fikk noe permisjonstid samtidig som henne, at våre barn kan bli gode venner osv... Alt dette omhandler hennes interesse av å ha en venninne som er gravid samtidig, og barn i samme aldersklasse. Men hun tenker ikke ett sekund  på meg oppi det her...som strever og strever med å bli gravid. Alt jeg ønsker er et barn. Og at hun skal mase på at jeg nå forte meg, hjelper meg svært lite. Jeg har svart henne at kunne jeg bestemt dette selv, hadde jeg jo vært gravid for lengst, så jeg må jo bare ta tiden til hjelp. Men da svarte hun bare oppgitt og "humoristisk" at det har ikke hun tid til å vente på...

Ved sist forsøk som ble negativ, kom hun ikke med et eneste oppmuntrende ord. Hun spurte ikke hvordan det gikk med meg eller noe, men var sur for at det ikke gikk, og at jeg dermed ikke får barn et par mnd etter henne.

Jeg blir så forbanna, og har mest lyst til å be hun holde kjeft, og skjerpe seg! Kjenner jeg angrer på at jeg i det hele tatt var åpen om dette, når hun får alt til å dreie seg om henne. Er virkelig de som ikke har gått gjennom ufrivillig barnløshet så uvitende om hvilken påkjennning dette er? Eller er det bare venninna mi som ikke evner å se litt utenfor sin egen akse? 

Hun er heldig som er  gravid, men syter over å ikke få permisjonstid sammen med meg. Hallo? Jeg strever alt jeg kan med å få barn, og min aller minste bekymring er å ha permisjon sammen med venninner. Jeg ønsker meg et barn! - Ikke et friår for å gå på kafé med henne... 

Hadde jeg ikke vært så sårbar og følelsesladd i denne prosessen, skulle jeg virkelig tatt meg bryet til å fortelle hun hva jeg mener om "støtten" hennes... Men lurer på om jeg bare må trekke meg unna for en periode... *sukk* 

 

Anonymkode: 4bcef...0fd

[Labbefrøken]

Men kan det ikke tenkes at hun er veldig engasjert på dine vegne, slik at det også blir et nederlag for henne nå når det ikke går? Slik sett kan det jo ses på som et stort utrykk for medfølelse for deg, når hun blir sur og skuffet for at det ikke går. Altså at hun er solidarisk da. Jeg foretrekker iallfall den form for medfølelse, fremfor et "stakkars" meg. - Men nå har ikke jeg fasiten da, bare en tanke

[AnonymBruker]

"Hvis du ville hatt barn samtidig burde vel du ventet på meg når det er vanskeligst for meg å bli gravid? Det er jo ikke min feil at jeg ikke er en mini-me-maskin som deg."

Anonymkode: 9ab26...fd7

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i dette. Har også en bestevenninne som egentlig er veldig fin på alle måter, men dette med ufrivillig barnløshet skjønner hun lite av. Hun stiller sårende spørsmål som: "Kan du ikke bare adoptere, er det virkelig så stort problem å ikke få barn og kanskje du burde finne en annen mann som du er en match med". Dette skaper selvfølgelig en avstand mellom oss, for det er jo fryktelig sårende. Men jeg prøver å slå meg til ro med at noen bare ikke forstår, og at det ikke er vondt ment. Men kanskje du skal prøve å si til venninne din at det hun sier er sårende?

Anonymkode: da28d...617

[AnonymBruker]

Jeg fortalte min beste venninne til slutt at jeg angret på at jeg var åpen med henne, som min nermeste. For jeg fikk ingen støtte.. Jeg forklarte blant annet at vi ikke hadde råd å gå privat, men det mente hun ikke var et problem, ville man ha barn så gjorde man alt man kunne og tenkte ikke på pengene. Hun sa alltid også at jeg ikke måtte stresse med å bli gravid for da skjedde det. Og at jeg også burde finne en annen mann for å se om det matchet.. Ehm enten barn med han jeg elsker eller ikke, mener nå jeg.... Og mente jeg inntok feil mat og drikke osv osv.... Så til slutt sa jeg at nå har vi gitt oss med forsøk.. Nei da ville jeg ikke ha barn nok da... Nå holder vi på for oss selv og deler det ikke med noen, for negative tanker har vi ikke godt av i en slik prosess.. Hun har også to barn der den ene ikke var planlagt og hver gang hun presiserer det blir jeg sint og gir grei beskjed om hvor heldig hun er.. Så hun klager ikke fullt å mye over den uplanlagte ungen lenger, men farvoriserer den planlagte, og DET plager meg!! SÅ mitt råd er å gi grei beskjed at dette er ikke greit. Man skal ikke gå å ha vonde følelser i denne prosessen, den er tung nok fra før. 

Anonymkode: 610b2...e9e

[Athene]

Med gode venninner setter man seg ned og tar en skikkelig prat. 

IVF er vanskelig. Det er mange følelser. Og det er ikke så lett å forstå for andre, særlig ikke de som lett blir gravid selv. 

Jeg har måttet tatt praten mange ganger. Nei, det er ikke en garantert behandling. Nei, jeg er ikke heldig som kan velge kjønn og fødselsdato . Nei, det er virkelig ikke bare å stresse ned. Nei, vi ønsker ikke å adoptere, og jeg vil virkelig ikke høre din mening om hvor egoistisk det er. 

Må støtte meg til AB over. Prosessen er vond nok - rydd opp i det som kan ryddes opp i av vonde følelser. Og i fortsettelsen av dette - prosessen er vond nok, ikke støt fra deg gode venninner (eller la dem støte deg bort), prioriter den gode praten og vis litt raushet. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fortalte min beste venninne til slutt at jeg angret på at jeg var åpen med henne, som min nermeste. For jeg fikk ingen støtte.. Jeg forklarte blant annet at vi ikke hadde råd å gå privat, men det mente hun ikke var et problem, ville man ha barn så gjorde man alt man kunne og tenkte ikke på pengene. Hun sa alltid også at jeg ikke måtte stresse med å bli gravid for da skjedde det. Og at jeg også burde finne en annen mann for å se om det matchet.. Ehm enten barn med han jeg elsker eller ikke, mener nå jeg.... Og mente jeg inntok feil mat og drikke osv osv.... Så til slutt sa jeg at nå har vi gitt oss med forsøk.. Nei da ville jeg ikke ha barn nok da... Nå holder vi på for oss selv og deler det ikke med noen, for negative tanker har vi ikke godt av i en slik prosess.. Hun har også to barn der den ene ikke var planlagt og hver gang hun presiserer det blir jeg sint og gir grei beskjed om hvor heldig hun er.. Så hun klager ikke fullt å mye over den uplanlagte ungen lenger, men farvoriserer den planlagte, og DET plager meg!! SÅ mitt råd er å gi grei beskjed at dette er ikke greit. Man skal ikke gå å ha vonde følelser i denne prosessen, den er tung nok fra før. 

Anonymkode: 610b2...e9e

Hun føles seg jo tydeligvis ikke så heldig, men det er greit at du ikke har noen forståelse for hennes situasjon?

Det er ikke så lett å fullt ut forstå tanker og følelser rundt en situasjon man selv ikke er i, og da tråkker man fort uforvarende i salaten, uansett hvor mye man prøver å si og gjøre de rette tingene. Kanskje har de tidligere permisjonsperiodene hennes vært vanskelige og det ville betydd mye for henne å kunne dele denne med deg, hun bare formulerer det litt klønete? Kanskje synes hun det er vanskelig å forholde seg til at hun så lett får det du må jobbe sånn for og prøver å dekke over det med humor eller rett og slett er redd for å nevne det for å ikke legge stein til byrden?  Med en så nær venninne er det jo neppe vondt ment på noen måte, ikke legg for mye i det.

Anonymkode: 562c9...758

[ViljaH]

Si det til henne da! Ikke vær så tålmodig. Gjør det litt dramatisk, fortell at det du ønsker deg aller mest er et barn, så det er ikke der det stopper, og du synes hun er direkte ufin som driver på sånn! Et sterkt vennskap tåler slike korreksjoner i kursen. Ta den plassen du behøver.

[AnonymBruker]

Det eneste som kan hjelpe er at du må si ifra ganske direkte og brutalt (men ikke ufint) at du setter veldig liten pris på "oppmuntringen" hennes. Et godt vennskap vil tåle det. 

Og du må si ifra ellers vil vennskapet deres ende med et kræsj og en stor bøtte bitterhet.

 

Masse lykke til med IVF 

Anonymkode: cd6ec...b98