Tok DNA-test. Ikke min datter likevel...

[FluffyJuggernaut]

Jeg skjønner at du er så knyttet til jenta at fristelsen til å holde dette hemmelig sånn at du kan fungere som biologisk far må være overveldende. I dine øyne er hun selvfølgelig din datter og du er redd for å miste henne. Men det er ikke rettferdig for henne eller hennes biologiske far og hans familie om du holder dette hemmelig, de har rett til å bli kjent og knytte bånd. En del av det å være forelder er å sette hennes behov før ditt eget, og det er egoistisk å holde henne vekk fra noen i familien sin. Jeg syns så synd i deg, henne og familien din som må gå igjennom dette, det er urettferdig. Jeg håper mor blir å innse hva hun har gjort, og håper hun blir å tillate at du og din familie blir å fortsette å ha en plass i jenta sitt liv. For biologisk eller ikke, dere er jo familie.

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke sagt at dette er det jeg 'tenker å gjøre'. Jeg er i tenkeboksen og veier for og i mot. Jeg er helt enig i at om jeg ikke forteller om dette kan det få et katastrofalt utfall, men det kan det motsatte også. Det er ikke et lett valg å ta hverken det ene eller det andre.

 

Ts

Anonymkode: c8e27...b70

Den eneste katastrofen som kan skje, er at du ikke gjør det rette og legger frem dine funn til moren og til NAV.

Anonymkode: ccc44...f28

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den eneste katastrofen som kan skje, er at du ikke gjør det rette og legger frem dine funn til moren og til NAV.

Anonymkode: ccc44...f28

Det kan være ganske så katastrofalt å vokse opp uten en far, eller med en far som ikke vil vite av deg.I tillegg til å rive over et bånd som barnet har med meg nå.  Den type avvisning unner jeg ingen. Er ingen lett beslutning å ta.

 

TS

Anonymkode: c8e27...b70

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være ganske så katastrofalt å vokse opp uten en far, eller med en far som ikke vil vite av deg.I tillegg til å rive over et bånd som barnet har med meg nå.  Den type avvisning unner jeg ingen. Er ingen lett beslutning å ta.

 

TS

Anonymkode: c8e27...b70

 

Men du aner jo ikke om han som faktisk er biologisk far egner seg eller ikke. For atl du vet kan han være drømmepapappaen som stiller opp for datteren sin bare han får vite om henne!

herregud, er det mulig å være så tett og kjn tenke på seg selv oppi dette her. Det er handler aller mest om jenta, og hennes virkelige biologiske far. Du hadde jo tydeligvis tvil og noen tanker når du valgte å ta den testen, du tok valget ditt når du valgte å ta testen, nå får du være mann nok til å fullføre og la jentas biologiske far komme på banen.

Anonymkode: 82b0a...afe

[tussi680]

Oj, nå har jeg kun lest første side, men dette er noe du må ordne opp i. Kjente en som betalte bidrag i fullt monn, men han ordnet opp fordi han ble noget forbannet når han ikke var far til barnet. DNA viste jo det. Vet ikke hvordan de videre gjorde men det ordnet seg i alle fall, så gjør ditt selv om du er glad i barnet. Det er såpass lite også så det vil ikke skjønne så mye av dette.

Min bekjent hadde også barnet hos seg.

[Daraya]

Barnemoren har ikke så mange moraliske sperrer, så jeg kan absolutt forestille meg at hun kan bli like stygg i fremtiden. Tenk deg scenario der hun finner en ny mann og denne mannen er en fantastisk pappa i hverdagen som gjerne vil adoptere barnet (TS er "bare" samværspappa). Så kan moren finne på å bestride at ts er faren, vips, så var det det med farskapet. Eneste mulighet for ts å være juridisk far, og for alltid, uten mulighet å frata den, er å bestride farskapen, og så, hvis barnemoren vil, kan han adoptere barnet. Akkurat nå er han far på mors nåde.

At barnet har rett på sitt biologiske opphav kommer i tillegg, akkurat som han burde tenke seg om fremtiden, med muligens egne biologiske barn. Betaler ts bidrag vil disse pengene ikke kunne brukes på hans barn.

Jeg hadde ikke nølt. Hadde ikke orket å leve med en så stor løgn.

[AnonymBruker]

Bare lest første side og antar du fortsatt er i tenkeboksen, hvilket jeg synes er veldig bra av deg  Av hensyn til barnet er det ingenting galt med å fortsatt fungere som pappa selv om du og hennes mor må avklare hvordan dere skal få dette til å fungere. Du kan f.eks adoptere henne, men mye vil nok avhenge av situasjonen med faktisk biologiske far. Men mtp arvelighet av sykdommer osv, samt en rett til å vite hvor man kommer fra, så må det jo avklares hvem som er biologisk far. Kan hende hennes mor faktisk tror det er deg og at hun får like mye sjokk, da kanskje hun hadde avskrevet muligheten for noe annet. Men barnet har rett på å vite sitt opphav, og det må dere sørge for at skjer. Betyr ikke at du ikke kan fortsette å være pappan hennes hvis det er det du ønsker. 

Anonymkode: f2ebe...f67

[Peter007]

På 19.6.2017 den 11.29, Anonym Bruker skrev:

Du er nok i selskap med mange andre fedre her,og burde vert obligatorisk m/ DNA -test m/ barn født utanfor samboerskap /ekteskapet.....Moren har nok også følt eit enormt press her....Du må da utvilsamt hatt eit forhold til kvinnen ettersom hun oppgjir deg som far til barnet....Dette er noe dere burde få avklart,for ellers kommer du /dere til å slite med dette for all fremtid..Og kanskje vil barnet før eller sidan oppsøke sin biologiske far...

Takk for et flott innlegg. Jeg har I flere sammenhenger her argumentert med obligatorisk DNA farskapstest ved alle fastsettelser av farskap. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være ganske så katastrofalt å vokse opp uten en far, eller med en far som ikke vil vite av deg.I tillegg til å rive over et bånd som barnet har med meg nå.  Den type avvisning unner jeg ingen. Er ingen lett beslutning å ta.

 

TS

Anonymkode: c8e27...b70

Det er likefullt ikke ditt ansvar. Det er moren sitt ansvar og du har ingenting igjen for å ta det ansvaret over på deg.

Anonymkode: ccc44...f28

[Peter007]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke sagt at dette er det jeg 'tenker å gjøre'. Jeg er i tenkeboksen og veier for og i mot. Jeg er helt enig i at om jeg ikke forteller om dette kan det få et katastrofalt utfall, men det kan det motsatte også. Det er ikke et lett valg å ta hverken det ene eller det andre.

 

Ts

Anonymkode: c8e27...b70

Hei TS. og alle andre lesere. Jeg er en tilhenger av jurdisk abort for menn I noen tilfeller. Blant annet ved svanger etter ONS. Jeg er ikke tilhenger av dette ved samlivsbrudd. Dette pga hensynet til bånd som er knyttet. 

I dette tilfellet kan mor ha gjort tre alvorlige brudd. Det ene lovpålagt jf Barnelova , mor skal oppgi far dersom det er kjent. Dette straffes ikke. Der er en sovende paragraf som ikke har virkemiddel.  Nummer to, hun har unnlatt å oppgi riktig far hvis kjent. Dette plikter mor å opplyse barnet jf. FN.Barnekonvensjon. Dette  kan heller ikke straffes. Nummer tre, mor har lurt TS. Han er det jeg kaller rundlurt på gammeldags vis. Han kan takke muligheten I dag til DNA testing. Det er ikke så lenge siden dette ikke var mulig. Her kan mor heller ikke bli straffet. Mor blir heller ikke krevd for mottatt bidrag. Ts.kan søke få bidrag tilbake gjennom NAV. Men dette er ofte slik at NAV.påberoper seg barnets beste vedrørende allerede betalt bidrag, og det blir ofte ikke refundert. Dette er det jeg kaller et mannsfiendtlig lovverk. Det er ekstremt feministisk. Det som topper det hele er at mor her allerede har tatt jurdisk abort ved å ikke oppgi far, eller det som værre er feil far. 

Det et dypt tragisk for barnet, feil far og eventuelt kjent ikke oppgitt far. 

Altså mor kan utføre jurdisk abort for den som er far. Men biologisk far kan selv ikke gjøre dette.

Hvor er den logiske sammenhengen? Barnet blir avskåret fra far gjort med full viten av en forelder. Hva et forskjellen om far eller mor tar valget for barnet? 

Det ene er lovlig det andre tillates ikke. Hvofor har kvinner et så ekstremt valg over hva en mann kan velge? 

Det norske lovverket bryter allerede med FNs Barnekonvensjon. Mine argumenter blir ofte møtt med at Norge ikke kan bryte FNs Barnekonvensjon vedr.jurdisk abort. Hvor er logikken her?

[AnonymBruker]

På 16.6.2017 den 21.45, kisskissbangbang skrev:

Hvordan er forholdet ditt til barnets mor, og hvordan er hun som person? 

Du spør hva vi ville gjort. Jeg hadde nok ønsket å kaste papirene i søpla og late som ingenting, men for barnet sin skymd hadde jeg ikke klart å gjøre det. Jeg hadde fortalt mora det, og jeg hadde håpt på å få lov til å adoptere barnet. En datter du har hatt i 17 mnd er din datter, din sædcelle eller ikke. 

Hallo?! Det er jo irrelevant hvordan hun er som person. Hun hat løyet, det er slik hun er. Man har blitt lurt til de grader inn i en farsituasjon. Det er utilgivelig. Enkelte ting lyver man faktisk IKKE om. Nok damer som prøver å lure menn til å tro de er faren, penger, hus, bil, osv. Fet er råttent gjort. 

Hadde takket for meg, selv om det er vanskelig. Sannheten kommer for en dag, og hvis den biologiske barnefaren ikke får vite det nå, får han vite det siden. 

DUMP HENNE!

Finn deg en fame som ikke lurer deg og familien din du.

Anonymkode: a1197...bff

[palamina]

Nå har vel sjokket lagt seg litt ts. Så Jeg syns det er forkastelig at du sitter med den kunnskapen du nå har gjort en stund, og fortsatt velger å leke Gud med denne jentas fremtid. Du gjemmer deg bak omtanke for henne og edle motiver, men det er kun av egeninteresse du nå vurderer om du skal spille med åpne kort og det vet du også innerst inne. Hun er enda så bitte liten at hun har alle muligheter til å danne sterke bånd med faren sin, og hun vil ikke huske noe annet enn at han alltid har vært der. Det er ikke opp til deg å frarøve henne den muligheten. Hun vil aldri tilgi deg for et sånt svik, du forstår det? Husk at  handlingene dine videre skal du leve med resten av livet, og hun må ta konsekvensen. Ikke vær dum!  

Endret 20. juni 2017 av palamina

[AnonymBruker]

Du vet hva som er riktig å gjøre. Det er ikke for sent å bli en far om det er det du ønsker. Finn deg en ærlig kvinne og start en familie. Forsetter du se en annen vei kommer du alltid til å leve på morens nåde. Det er ikke noe liv..

Anonymkode: 2052e...b7e

[AnonymBruker]

På 16.6.2017 den 21.29, AnonymBruker skrev:

Ja, hvis det er det jeg vil da. Må tenke litt på dette merker jeg. Er litt i sjokk, hadde forventet et annet resultat.

 

ts

Anonymkode: c8e27...b70

Synes ikke du bare bør tenke på hva du vil i denne situasjonen, eller spekulere rundt hvordan hennes egentlig far er, for det vet du ingenting om. Informer mor om situasjonen hun har skapt. Det blir en for stor løgn å bære på i en livsstid, og den løgnen vil komme på bordet i fremtiden, på den ene eller andre måten, som du ikke forutser nå. 

Anonymkode: 4db3f...4f1

[Peter007]

1 time siden, palamina skrev:

Nå har vel sjokket lagt seg litt ts. Så Jeg syns det er forkastelig at du sitter med den kunnskapen du nå har gjort en stund, og fortsatt velger å leke Gud med denne jentas fremtid. Du gjemmer deg bak omtanke for henne og edle motiver, men det er kun av egeninteresse du nå vurderer om du skal spille med åpne kort og det vet du også innerst inne. Hun er enda så bitte liten at hun har alle muligheter til å danne sterke bånd med faren sin, og hun vil ikke huske noe annet enn at han alltid har vært der. Det er ikke opp til deg å frarøve henne den muligheten. Hun vil aldri tilgi deg for et sånt svik, du forstår det? Husk at  handlingene dine videre skal du leve med resten av livet, og hun må ta konsekvensen. Ikke vær dum!  

Du har et fint innlegg her, men mor bærer alt ansvaret. Ts har tilegnet seg informasjonen etter påtrykk fra sin bror.

 Jeg tenker også at barnet er 17 mnd.nå, og hun er så liten at hun kan tilknytte seg sin riktige far om han er kjent for mor. Dette hvis han vil ha kontakt. 

Men til TS. Hva gjorde at din bror mente du ikke var far? (Siden han ville du skulle ta DNA test).

[palamina]

4 minutter siden, Peter007 skrev:

Du har et fint innlegg her, men mor bærer alt ansvaret. Ts har tilegnet seg informasjonen etter påtrykk fra sin bror.

 Jeg tenker også at barnet er 17 mnd.nå, og hun er så liten at hun kan tilknytte seg sin riktige far om han er kjent for mor. Dette hvis han vil ha kontakt. 

Men til TS. Hva gjorde at din bror mente du ikke var far? (Siden han ville du skulle ta DNA test).

Ts har vært far i god tro i halvannet år, men nå har det kommet for en dag at han ikke er far og det med 99.99% sikkerhet. Det fritar han ikke fra ansvaret for å spille med åpne kort at mor har oppgitt feil far. Uansett hva mor har gjort eller ikke gjort har ts ansvar for å være ærlig om det han funnet ut.

Dersom han velger å fortsette på falske premisser, tror du jenta vil anse det som at mor har båret alt ansvaret hvis sannheten kommer for en dag? Eller vil hun se på ts som en løgner siden han visste og ikke tok affære? Selvfølgelig kan han håpe på at dette er noe jentungen aldri vil oppdage, men jeg vet med meg selv at et så gigantisk svik hadde jeg aldri greid å leve med.

Hvis han virkelig er glad i denne jenta og har et snev av moral vil han ikke føre henne bak lyset på denne måten.

[AnonymBruker]

Hva vet vel vi om mor og hvorfor hun har ført TS som far. Han har uansett godtatt dette, men har i ettertid funnet ut at det ikke stemmer. Kanskje mor har vært et hespetre, kanskje har hun handlet i god tro? Det er irrelevant.

TS har funnet ut at barnet har en annen far. Da bør han virkelig ta kontakt med mor og nav for å få dette avklart. Dersom mor etterpå velger å la far stå som ukjent, javel. Det er dårlig gjort ja, men det er ikke noe noen kan gjøre med det. Med mindre den virkelige barnefaren kommer fram. Dette mener jeg er irrelevent.

TS må ta sitt ansvar. Han må si i fra til mor. Kanskje han til og med kan kreve bidraget tilbake igjen?

Det TS gjør ved å si i fra, er hvertfall å gi jenta mulighet til å finne sin virkelige far. Hun vil nok se på han som en løgner dersom han ikke spiller med åpne kort, slikt kommer alltid fram med tiden uansett. Riv av plasteret med en gang, det er det beste.

Anonymkode: 53a28...65c

[Peter007]

7 minutter siden, palamina skrev:

Ts har vært far i god tro i halvannet år, men nå har det kommet for en dag at han ikke er far og det med 99.99% sikkerhet. Det fritar han ikke fra ansvaret for å spille med åpne kort at mor har oppgitt feil far. Uansett hva mor har gjort eller ikke gjort har ts ansvar for å være ærlig om det han funnet ut.

Dersom han velger å fortsette på falske premisser, tror du jenta vil anse det som at mor har båret alt ansvaret hvis sannheten kommer for en dag? Eller vil hun se på ts som en løgner siden han visste og ikke tok affære? Selvfølgelig kan han håpe på at dette er noe jentungen aldri vil oppdage, men jeg vet med meg selv at et så gigantisk svik hadde jeg aldri greid å leve med.

Hvis han virkelig er glad i denne jenta og har et snev av moral vil han ikke føre henne bak lyset på denne måten.

Hvis jeg var TS situasjon ville jeg nok gjort som du har skriver. Jeg er ikke uenig med deg I at det beste er å være ærlig med jenta.

Men hva jenta f.eks. i voksen alder skulle mene om TS. er noe han ikke trenger reflektere over hvis han vil.

[Peter007]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva vet vel vi om mor og hvorfor hun har ført TS som far. Han har uansett godtatt dette, men har i ettertid funnet ut at det ikke stemmer. Kanskje mor har vært et hespetre, kanskje har hun handlet i god tro? Det er irrelevant.

TS har funnet ut at barnet har en annen far. Da bør han virkelig ta kontakt med mor og nav for å få dette avklart. Dersom mor etterpå velger å la far stå som ukjent, javel. Det er dårlig gjort ja, men det er ikke noe noen kan gjøre med det. Med mindre den virkelige barnefaren kommer fram. Dette mener jeg er irrelevent.

TS må ta sitt ansvar. Han må si i fra til mor. Kanskje han til og med kan kreve bidraget tilbake igjen?

Det TS gjør ved å si i fra, er hvertfall å gi jenta mulighet til å finne sin virkelige far. Hun vil nok se på han som en løgner dersom han ikke spiller med åpne kort, slikt kommer alltid fram med tiden uansett. Riv av plasteret med en gang, det er det beste.

Anonymkode: 53a28...65c

Hva som er årsaken til at mor har oppgitt feil far vet vi som du skriver lite om. Det er intressant spørsmål. Skulle hun angre seg kan hun ta opp igjen saken. 

Det moralske ansvaret har mor helt og fullt. Hun har gjort tre store feil som jeg har skrevet  tidligere. 

 

[palamina]

2 minutter siden, Peter007 skrev:

Men hva jenta f.eks. i voksen alder skulle mene om TS. er noe han ikke trenger reflektere over hvis han vil.

Virkelig? Du har en merkelig oppfatning av rett og galt det er alt jeg kan si. Kynisme er ikke noe som hører hjemme i hjertet mitt, men vi er jo alle forskjellige.