Angst/Depresjon

[luckystrikee]

Hei kjære lesere. Hvor skal jeg begynne?. for ca 1 mnd siden ble jeg truffet av ett kraftig angstanfall etter noen mnd med konstant tenking på at jeg var smittet av hiv. (Dette var urasjonelt og lite sannsynlig). Men alikevell ødela det livskvaliteten min betraktlig, sov ikke på 1 døgn osv. Kom meg til legen og ble sjekket tok 1 uke på svar ( skulle kun høre noe viss jeg var syk) Reiste på ferie til sverige dagen det var gått 1 uke med ganske bra troen på at alt var bra. Fikk da mld med påminnelse om en ny time.  Reiste hjem veldig langt og var sikker på at nå var livet ruinert og jeg bare kunne dø, smittet kjæreste osv. Det viste seg at dette var en feil fra legekontorets side, og at jeg ikke skulle fått ny time og alt var bra.

Men så for ca 1mnd si, ble jeg truffet av ett kraftig angstanfall og depresjon. Hadde følt meg jævlig lenge, men dette tok kaka. Har også fått en ekkel "uvirkelighetsfølelse" alt er som før men føles merkelig og er forferdelig ubehaglig, tilhørende har jeg fått tanker som hvorfor er vi her, eksistensiell angst osv. Har mistet kontrollen og redd for og bli gal. 

kan dette være overbelastning med ekstremt mye stress og dødsangst over tid? folk med lignende erfaringer? uvirkelighetsfølelse osv?

Har forresten fungert tilsynelatende bra frem til for noen mnd siden. Kjøpt min første bolig for ikke lenge siden, fast jobb og fått meg dame. Mye forandringer på kort tid itilegg til sikkert litt underliggende angst, alltid hatt litt pustebesvær osv.

Nå har jeg levd i ett helvete i 1mnd med følelse av uvirkelighet og angst og et helvetes tankekjør hele tiden. vert hos psykolog en gang, men er lange mellomrom og vet ikke hva jeg skal jøre. redd for å miste alt , jobb, dame, meg selv. 

noen som har opplevd lignende tips erfaringer osv?  sry for veldig rotete innlegg men har vansker for å konsentrere meg.

Hilsen ung mann..

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har fått OCD. Jeg har hatt akkurat det samme, tvil og angst om hvorfor vi er her, hva er meningen med livet, finnes jeg i det hele tatt... det heter eksistensiell OCD, Google det og se om du kjenner deg igjen - du får nok flest hits om du søker på engelsk. Uvirkelighetsfølelsen er et angstsymptom som forverrer disse tankene. 

Du blir bra igjen, med riktig hjelp. 

Anonymkode: 379f9...39a

[mapanda]

Angstanfall, noe jævlige greier. Det jeg kan anbefale deg er å søke hjelp hos en psykolog vist dette plager deg veldig, du kan få henvisning fra lege. Det er vanskelig å reparere selv. Men om jeg skal gi deg noen tips, som har funket for meg 

- Sørg for å være tilstede i alle øyeblikk, kjenn at du står på bakken, at du puster, at du har på deg klær. Gjør dette ett kvarter om dagen eller når du kjenner at du har mye å tenke på. Kan også anbefale og tenke over at du puster, pust rolig. 
- Ellers er det greit å finne på noe annet, prøv å gjør noe som gir det glede, gå en tur, løp, begynn å tren eller finn deg en hobby som gir deg noe. Finn nye venner som er positive, dette hjelper mye på.

Håper du kommer deg over dette, det er vanskelig å gi tips over nett. Men det er viktig at du føler deg tilstede 

[luckystrikee]

Akkurat nå, mapanda skrev:

Angstanfall, noe jævlige greier. Det jeg kan anbefale deg er å søke hjelp hos en psykolog vist dette plager deg veldig, du kan få henvisning fra lege. Det er vanskelig å reparere selv. Men om jeg skal gi deg noen tips, som har funket for meg 

- Sørg for å være tilstede i alle øyeblikk, kjenn at du står på bakken, at du puster, at du har på deg klær. Gjør dette ett kvarter om dagen eller når du kjenner at du har mye å tenke på. Kan også anbefale og tenke over at du puster, pust rolig. 
- Ellers er det greit å finne på noe annet, prøv å gjør noe som gir det glede, gå en tur, løp, begynn å tren eller finn deg en hobby som gir deg noe. Finn nye venner som er positive, dette hjelper mye på.

Håper du kommer deg over dette, det er vanskelig å gi tips over nett. Men det er viktig at du føler deg tilstede 

Tusen takk for svar, skjønner at det ikke er lett å gå tips. Men alt hjelper!

[luckystrikee]

ja har tvangstanker og litt handlinger i tillegg så mulig du er inne på noe. Skal sjekke det ut, hvor lenge slet du med dette? Takk for svar!

[AnonymBruker]

Hvis jeg tolker riktig så var du utro mot kjæresten, trodde du fikk HIV og det skapte en bølge av bekymringer - som igjen festet seg som alvorlig angst? Er ikke ute etter å gi noen moralpreken altså, men i så fall tror jeg at du kan ha rett i at du har fått for mye bekymringer for ditt eget beste, som igjen har blitt til angst, og eventuelt da også til såkalt angst for angsten.

Den følelsen du føler på, det at alt raser sammen og du føler at du kan dø når som helst, er helt irrasjonell. Altså, man kan jo dø når som helst, men det er ikke noe større eller mindre sjanse nå enn når du var frisk fra disse tankene. Tankene og bekymringene kom til deg av en eller annen grunn, og de forblir fordi du frykter dem. Det er jo naturlig, for de er jo helt forferdelige å ha. Min erfaring er at jeg har måttet øve på (noe jeg fortsatt gjør) å snu tankene i en mer positiv retning, fra "enn hvis jeg har HIV og dør" (tar bare ditt eksempel) til "enn hvis jeg faktisk IKKE har HIV". For hva er mest sannsynlig? Nå vet du jo at du ikke har det, men det samme eksempelet kan brukes til det meste man bekymrer seg for. Det handler også mye om å gi fra seg kontrollen, som man desperat prøver å holde på. Jeg vet godt hva jeg snakker om, da jeg sliter med noe av denne angsten selv. 

Du bør også trene deg på å observere tankene som om de ikke er dine, i den forstand at "okei, nå kjenner jeg at jeg er redd fordi jeg tenkte på det og det". Det er helt greit, men det skal ikke få lov til å styre livet mitt, fordi det er ikke sannsynlig. Hvis det kommer en voldsom bølge av angst, så er det ikke fordi du er døden nær, men fordi du har tenkt tanker som har satt i gang et skred av følelser. Du kan bare la det passere, for det vil det uansett. Du vil ALDRI dø av angsten i seg selv. Ikke en gang om du hadde fått HIV ville du det, mest sannsynlig, med dagens medisiner. Pustebesvær som følge av angst er heller ikke farlig, da ville jeg vært død for lengst!

Et annet tips kan være at om du bekymrer deg for at du bekymrer deg, så kan du si til deg selv at du IKKE får lov til å tenke på en appelsin i 5 minutter, og se hva som skjer. Du kommer garantert til å tenke på en. Derfor bør du øve på å la tankene og følelsene passere, uten å ta dypdykk i dem. Du har lov til å tenke dem, for du har ikke noe annet valg. Men, mange tusen tanker og bekymringer streifer hodet ditt i løpet av dagen, men likevel så dypdykker du ikke i dem - nettopp fordi du er for opptatt med å bekymre deg over noe helt annet. Kanskje har du vært nær noe annet langt farligere, i løpet den tiden du har brukt på å bekymre deg for dette, men du la ikke merke til det. 

Håper ikke det ble alt for rart forklart, men PUST. Du kommer deg gjennom det! Si det til deg selv nå.

Anonymkode: b55d0...118

[luckystrikee]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg tolker riktig så var du utro mot kjæresten, trodde du fikk HIV og det skapte en bølge av bekymringer - som igjen festet seg som alvorlig angst? Er ikke ute etter å gi noen moralpreken altså, men i så fall tror jeg at du kan ha rett i at du har fått for mye bekymringer for ditt eget beste, som igjen har blitt til angst, og eventuelt da også til såkalt angst for angsten.

Den følelsen du føler på, det at alt raser sammen og du føler at du kan dø når som helst, er helt irrasjonell. Altså, man kan jo dø når som helst, men det er ikke noe større eller mindre sjanse nå enn når du var frisk fra disse tankene. Tankene og bekymringene kom til deg av en eller annen grunn, og de forblir fordi du frykter dem. Det er jo naturlig, for de er jo helt forferdelige å ha. Min erfaring er at jeg har måttet øve på (noe jeg fortsatt gjør) å snu tankene i en mer positiv retning, fra "enn hvis jeg har HIV og dør" (tar bare ditt eksempel) til "enn hvis jeg faktisk IKKE har HIV". For hva er mest sannsynlig? Nå vet du jo at du ikke har det, men det samme eksempelet kan brukes til det meste man bekymrer seg for. Det handler også mye om å gi fra seg kontrollen, som man desperat prøver å holde på. Jeg vet godt hva jeg snakker om, da jeg sliter med noe av denne angsten selv. 

Du bør også trene deg på å observere tankene som om de ikke er dine, i den forstand at "okei, nå kjenner jeg at jeg er redd fordi jeg tenkte på det og det". Det er helt greit, men det skal ikke få lov til å styre livet mitt, fordi det er ikke sannsynlig. Hvis det kommer en voldsom bølge av angst, så er det ikke fordi du er døden nær, men fordi du har tenkt tanker som har satt i gang et skred av følelser. Du kan bare la det passere, for det vil det uansett. Du vil ALDRI dø av angsten i seg selv. Ikke en gang om du hadde fått HIV ville du det, mest sannsynlig, med dagens medisiner. Pustebesvær som følge av angst er heller ikke farlig, da ville jeg vært død for lengst!

Et annet tips kan være at om du bekymrer deg for at du bekymrer deg, så kan du si til deg selv at du IKKE får lov til å tenke på en appelsin i 5 minutter, og se hva som skjer. Du kommer garantert til å tenke på en. Derfor bør du øve på å la tankene og følelsene passere, uten å ta dypdykk i dem. Du har lov til å tenke dem, for du har ikke noe annet valg. Men, mange tusen tanker og bekymringer streifer hodet ditt i løpet av dagen, men likevel så dypdykker du ikke i dem - nettopp fordi du er for opptatt med å bekymre deg over noe helt annet. Kanskje har du vært nær noe annet langt farligere, i løpet den tiden du har brukt på å bekymre deg for dette, men du la ikke merke til det. 

Håper ikke det ble alt for rart forklart, men PUST. Du kommer deg gjennom det! Si det til deg selv nå.

Anonymkode: b55d0...118

tusen takk for bra og utfyllende svar. Nei var ikke utro, men lå med en prostituert (med kondom) før  jeg fant dama. altså helst irasjonell frykt med tanke på beskyttelse. Men hiven er jeg over, problemet er at d har utviklet seg til noe mye større;(

[AnonymBruker]

8 minutter siden, luckystrikee skrev:

tusen takk for bra og utfyllende svar. Nei var ikke utro, men lå med en prostituert (med kondom) før  jeg fant dama. altså helst irasjonell frykt med tanke på beskyttelse. Men hiven er jeg over, problemet er at d har utviklet seg til noe mye større;(

Okei, jeg skjønner! Jeg leste kanskje litt for kjapt gjennom. Uvirkelighetsfølelse, pustebesvær og katastrofetanker er i alle fall helt normalt og typisk generell angst og angstanfall. Jeg anbefaler deg og skrive ned det du skal gjøre, og ta det opp og les det når følelsene kommer. Det aller viktigste er å ufarliggjøre det! For det er absolutt ikke farlig, print det inn - deluxe edition. Angsten har mange ansikter, og når du tror du er kjent med den, dukker det opp et annet. Derfor er det viktig å forsøke å tenke fornuftig, til tross for at hele kroppen og hodet skriker "JEG ER I FARE!!!". Noen besvimer til og med, og andre havner på akutten fordi de tror de har fått hjerteinfarkt, men så er det "bare" angst. Så da vet du hvor mektig følelsen kan være i form av fysiske symptomer.

Ikke for å skremme, tvert imot, for da vet du jo hva det er; nemlig bare angst. Du tenker kanskje at det er noe større og verre siden du føler deg sånn og sånn, men husk at angst kan også være negative tanker. "Jeg blir aldri bra", "jeg er syk", "jeg blir gal", "det er noe som ikke stemmer": Angst, angst, angst. Masse lykke til TS, du klarer det!!!  

Anonymkode: b55d0...118

[AnonymBruker]

Sånn for å legge til en siste ting: Jeg hadde tidligere så sterk angst at jeg dro til lege og ba ham legge meg inn, fordi jeg var overbevist om at jeg var blitt fullstendig gal. Jeg kunne jo ikke tenke, og de tankene jeg hadde var langt fra "friske". Til min enorme overraskelse sa legen: "Du kan heller dra hjem, fordi det er ingenting som feiler det annet enn angst". Det ble ikke reimer og tvangsinnleggelse, nesten til min skuffelse. Da hadde jeg jo ikke noe å skylde på, jeg hadde jo bare angst. 

 

Anonymkode: b55d0...118

[luckystrikee]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn for å legge til en siste ting: Jeg hadde tidligere så sterk angst at jeg dro til lege og ba ham legge meg inn, fordi jeg var overbevist om at jeg var blitt fullstendig gal. Jeg kunne jo ikke tenke, og de tankene jeg hadde var langt fra "friske". Til min enorme overraskelse sa legen: "Du kan heller dra hjem, fordi det er ingenting som feiler det annet enn angst". Det ble ikke reimer og tvangsinnleggelse, nesten til min skuffelse. Da hadde jeg jo ikke noe å skylde på, jeg hadde jo bare angst. 

 

Anonymkode: b55d0...118

Ja, er vel det som er problemet med angst. Legen sa d var angst, jeg tror jeg er psykotisk og klar for reimene..  psykologen virket heller ei bekymret. 

[luckystrikee]

Akkurat nå, luckystrikee skrev:

Ja, er vel det som er problemet med angst. Legen sa d var angst, jeg tror jeg er psykotisk og klar for reimene..  psykologen virket heller ei bekymret. 

kan også legge til at alle oppfatter meg lik som før.. er tankene om at jeg er blitt gal som er problemet tenker jeg..

[AnonymBruker]

Jeg har hatt (og har hatt) det samme i perioder med mye stress. Nå har jeg nettopp begynt i ny jobb, og helseangsten har meldt seg for fullt. Dette til tross for at jeg har vært hos flere leger som sier at alt er helt fint. 

Anonymkode: ff586...e37

[luckystrikee]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt (og har hatt) det samme i perioder med mye stress. Nå har jeg nettopp begynt i ny jobb, og helseangsten har meldt seg for fullt. Dette til tross for at jeg har vært hos flere leger som sier at alt er helt fint. 

Anonymkode: ff586...e37

det er et sant helvete.. men d går seg vel til får vi håpe:)

[AnonymBruker]

20 minutter siden, luckystrikee skrev:

Ja, er vel det som er problemet med angst. Legen sa d var angst, jeg tror jeg er psykotisk og klar for reimene..  psykologen virket heller ei bekymret. 

Jeg vet godt hvordan du har det, det er forferdelig, men du skal vite at hadde du vært psykotisk er det meget liten sjanse for at du hadde bekymret deg for dette. Legen hadde tatt grep for lengst. De jeg vet om som faktisk har vært psykotisk rablet bare usammenhengende om ting ingen forsto, og da var det dop og medisiner mot malaria inn i bildet. De skjønte heller ikke at de var syke overhode. Det gikk bra det og  Du får tenke på alle de smarte og begavede menneskene som har slitt med angst før deg, det er hvert fall ikke et direkte tegn på sinnsykdom eller dumskap - heller tvert imot. Er du smart nok til å havne i en sirkel av angst, er du smart nok til å komme deg ut av det.

 

Anonymkode: b55d0...118

[AnonymBruker]

http://chicagocounselingcenter.com/blog/ocdsubtypes/

Bla ned til nr. 3 og se om du ikke kjenner deg igjen

jeg ble bedre etter intensiv behandling i OCD team på Dps (jeg er første ab i tråden), vil anbefale deg det samme! Du kommer ikke til å ha det sånn for alltid

Anonymkode: 379f9...39a

[luckystrikee]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet godt hvordan du har det, det er forferdelig, men du skal vite at hadde du vært psykotisk er det meget liten sjanse for at du hadde bekymret deg for dette. Legen hadde tatt grep for lengst. De jeg vet om som faktisk har vært psykotisk rablet bare usammenhengende om ting ingen forsto, og da var det dop og medisiner mot malaria inn i bildet. De skjønte heller ikke at de var syke overhode. Det gikk bra det og  Du får tenke på alle de smarte og begavede menneskene som har slitt med angst før deg, det er hvert fall ikke et direkte tegn på sinnsykdom eller dumskap - heller tvert imot. Er du smart nok til å havne i en sirkel av angst, er du smart nok til å komme deg ut av det.

 

Anonymkode: b55d0...118

mange gode poenger takk for svar:)

[luckystrikee]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

http://chicagocounselingcenter.com/blog/ocdsubtypes/

Bla ned til nr. 3 og se om du ikke kjenner deg igjen

jeg ble bedre etter intensiv behandling i OCD team på Dps (jeg er første ab i tråden), vil anbefale deg det samme! Du kommer ikke til å ha det sånn for alltid

Anonymkode: 379f9...39a

ja er "desverre" som å lese om meg selv, men jeg har hatt tvangstanker til helt andre ting også tankeritualer. Så usikker på om det kun er eksidensiell ocd? kunne f.eks tenkt på noe naturlig som hvordan jeg pusser tennene å jør meg klar før jobb. tenkt på rekkefølgene og overtenkt på dette i ubestemt tid. Helt idiotisk men klarer ikke kontrollere d. Uansett setter stor pris på svar og skal drøfte dette med psykologen.

[luckystrikee]

setter fremdeles like stor pris på svar:)

[AnonymBruker]

9 timer siden, luckystrikee skrev:

ja er "desverre" som å lese om meg selv, men jeg har hatt tvangstanker til helt andre ting også tankeritualer. Så usikker på om det kun er eksidensiell ocd? kunne f.eks tenkt på noe naturlig som hvordan jeg pusser tennene å jør meg klar før jobb. tenkt på rekkefølgene og overtenkt på dette i ubestemt tid. Helt idiotisk men klarer ikke kontrollere d. Uansett setter stor pris på svar og skal drøfte dette med psykologen.

Ja, OCD har det med å endre fokus støtt og stadig, så det er veldig mulig å "obsesse" over flere ting på en gang. Jeg har hatt omtrent alle mulige varianter av det! Hva man har OCD på der og da er egentlig helt underordnet, problemet er at man har det, og behandlingen er den samme. 

Vil anbefale deg å be om å bli henvist til OCD-team, mange psykologer har ikke tilstrekkelig erfaring med OCD, og ender med å gjøre vondt verre. 

Anonymkode: 379f9...39a

[luckystrikee]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, OCD har det med å endre fokus støtt og stadig, så det er veldig mulig å "obsesse" over flere ting på en gang. Jeg har hatt omtrent alle mulige varianter av det! Hva man har OCD på der og da er egentlig helt underordnet, problemet er at man har det, og behandlingen er den samme. 

Vil anbefale deg å be om å bli henvist til OCD-team, mange psykologer har ikke tilstrekkelig erfaring med OCD, og ender med å gjøre vondt verre. 

Anonymkode: 379f9...39a

Oki, hadde du god erfaring med ocd team? har du fått en grei livskvalitet i ettertid? har hatt d noelunde under kontroll i noen år, men nå begynner jeg selv og tvile på min eksistens osv, andre oppfatter meg som normal... Takk for svar!