Svigerinna mi er gravid

[AnonymBruker]

Vi har vært prøvere i 7mnd og har gått gjennom 3 spontanaborter.  Svigerinna mi ble gravid på første forsøk og jeg sliter med å være glad på deres vegne. jeg VET det er feil av meg og har veldig dårlig samvittighet. Hun inviterte hele familien på kake for å fortelle kjønnet nå i helgen. jeg har ikke lyst å gå noen som har det på samme måte? og må jeg gå?

Anonymkode: d9074...df3

[FrøkenMånestråle]

Forstår godt at du ikke vil gå men for ikke å ødelegge forholdet dere i mellom så tror jeg at jeg hadde fortalt svigerinnen din hvorfor. Med tanke på senere anledninger så kan det jo være greit at hun vet hvorfor du jo kanskje ikke er så entusiastisk. Men det spørs jo og litt på hva slags forhold dere faktisk har og om du er komfortabel med det. Håper det ordner seg for deg og.

[AnonymBruker]

Ja selvfølgelig skal du gå!

Du har prøvd i 7 måneder. Når du har prøvd i 2-3 år kan oppførselen din rasjonaliseres. 

Anonymkode: 5a97a...0c6

[Hege899]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja selvfølgelig skal du gå!

Du har prøvd i 7 måneder. Når du har prøvd i 2-3 år kan oppførselen din rasjonaliseres. 

Anonymkode: 5a97a...0c6

Jeg blir så irritert av slike innlegg. SA og flere måneder med prøving er faktisk vondt selv om man ikke har prøvd "2-3år". det er "alltid noen som har det værre". det betyr ikke at man ikke kan være lei seg/ønske å unngå slike situasjoner. 

[FrøkenMånestråle]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja selvfølgelig skal du gå!

Du har prøvd i 7 måneder. Når du har prøvd i 2-3 år kan oppførselen din rasjonaliseres. 

Anonymkode: 5a97a...0c6

Det kan da umulig være lett å bli gravid 3 ganger for så å spontanabortere, og det bare på 7 måneder. Det må jo være helt jævlig å forholde seg til og du vil at oppførselen hennes skal rasjonaliseres? 

[Gjest NotNaomi]

Forstår jo godt at du ikke føler glede på hennes vegne etter hva dere har vært igjennom. Men jo,du bør likevel gå. At du ikke gleder deg rammer ikke henne på noen måte,men hvis du ikke går,så "straffer"du jo henne,og det blir helt feil.

Endret 2. juni 2017 av NotNaomi

[AnonymBruker]

Du kan ikke straffe andre rundt deg for at du selv plages med å bli gravid. Det kan kjennes surt, men dette er strengt tatt ikke svigerinna di sitt problem. Dette er nok et av de lykkeligste øyeblikkene hennes. Skal du ta gleden fra henne?

Anonymkode: c99ec...fea

[AnonymBruker]

Sannsynligheten er veldig stor for at dere lykkes innen kort tid selv om dette er tøft når det står på. 

Jeg har på en måte vært ufrivillig barnløs en tid pga at mannen ikke har ønsket å begynne prøving. Jeg har samtidig måttet se det ene etter det andre venneparet bli gravid. Dette har vært veldig tøft, men nå som vi nettopp har begynt å prøve er jeg sjeleglad jeg har klart å gratulere og smile til våre venner.

Dette kakebesøket er selvsagt ikke kjempemoro for deg, men det blir helt feil av deg å ikke møte. Jeg syns ikke du trenger å fortelle svigerinnen hvorfor, men jeg håper mannen din vil være en god støtte for deg før, under og etterpå. Jeg syns du skal klistre på deg et smil, og gjøre det beste ut av det, og så tror jeg du snart er i samme situasjon!

Anonymkode: 7bdcf...d00

[AnonymBruker]

Du har bare prøvd i 7 mnd, så her skal du støtte opp den nye graviditeten i familien.

Anonymkode: 8b941...0e6

[AnonymBruker]

Synes det er teit å invitere på kake for å si kjønnet. Kan man ikke skrive det I en sms? Noen gjør så stort nummer ut av ingenting.. bli hjemme du ts.

Anonymkode: fb758...b64

[AnonymBruker]

Kake for å fortelle kjønn? Den var ny. 

Her ville jeg ja sett det litt mer an, ts. Dersom svigerinna di er en av de som tar litt for mye av med å være gravid og nå mener at verden dreier seg rundt henne og magen hennes, så ville jeg ikke ha gått. Jeg ville rett og slett skyldt på sykdom eller no. Tre spontanaborter, uff. Folk skulle bare visst hvor tungt slik er altså.

Men dersom familien din er en sånn som klarer å holde dette på et mer balansert nivå, uten å ta helt av så går det kanskje greit? Da klister du på deg et smil, gratulerer og drar så fort du kan uten at det blir rart. 

Men altså, inviterte til kake for å fortelle kjønn? Hvem andre enn foreldre og muligens besteforeldre bryr seg om det før ungen er ute?  

 

Anonymkode: 9460c...c04

[AnonymBruker]

Skyld på sykdom, og hold deg hjemme med god samvittighet. 

Anonymkode: 7e9eb...71d

[AnonymBruker]

Det er jo ikke slik at alle syns sånne lag er superfestlig om det kun skal være fokus på barnets kjønn, men de fleste tar det vel som et kakelag med litt ekstra fokus på barnets kjønn i sånn 10 minutter, og så snakker man om andre ting etterpå. Et smil klarer du å klistre på i 10 minutter, og så kan du trekke deg bort fra graviditetsfokus og snakke med folk som ikke syns kjønnet er noe man trenger å fokusere på i timesvis, man trenger ikke være prøver for å være i en slik situasjon, så dere er sikkert ikke alene. 

Anonymkode: 97c28...7fc

[Biloba]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har på en måte vært ufrivillig barnløs en tid pga at mannen ikke har ønsket å begynne prøving. Jeg har samtidig måttet se det ene etter det andre venneparet bli gravid. Dette har vært veldig tøft,

Anonymkode: 7bdcf...d00

Ja, for å være sammen med en som ikke er helt klar enda er det samme som å ha begynnelse på sin sønn eller datter i magen, og oppleve gang på gang at fosteret dør...

[Dove]

Jeg syns i utgangspunktet det er en uting å invitere folk på kake for å legge ut om kjønnsorganet til sitt ufødte barn, men det er meg. Hvis du i tillegg syns det er belastende å gå, så syns jeg du skal droppe det. Ikke hør på de som sier "7 måneder er ingenting, skjerp deg". Syv måneder prøving er ikke så mye, men tre spontanaborter på syv måneder er heftig. Jeg hadde holdt meg langt unna den kakefesten der.

 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har på en måte vært ufrivillig barnløs en tid pga at mannen ikke har ønsket å begynne prøving. Jeg har samtidig måttet se det ene etter det andre venneparet bli gravid.

Anonymkode: 7bdcf...d00

Å sammenligne dette med ufrivillig barnløshet er mildt sagt et hån, og vitner om ravende uvitenhet. Å sammenligne det med habituelle spontanaborter er virkelig LANGT under beltestedet. 

Anonymkode: b32e2...94b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært prøvere i 7mnd og har gått gjennom 3 spontanaborter.  Svigerinna mi ble gravid på første forsøk og jeg sliter med å være glad på deres vegne. jeg VET det er feil av meg og har veldig dårlig samvittighet. Hun inviterte hele familien på kake for å fortelle kjønnet nå i helgen. jeg har ikke lyst å gå noen som har det på samme måte? og må jeg gå?

Anonymkode: d9074...df3

Så sitt hjemme og furt og se omdet gjør deg gravid. Når helgen er over og om du føler likedan så oppsøk legen din og be om henvisning til psykologhjelp på grunn an din negativitet og manglende glede over andres lykke. 

Noen får faktisk aldri barn, og må leve med det. Andre blir gravide bare de går forbi en mann og atter andre er prøvere og prøver både i innland og i utland alt, gir opp, og blir gravide med naturmetoden etter mer enn ti år. Men å se negativt og regne andres graviditet som noe å surmule og lage tråd av, nei, det fallt oss ikke inn i alle de årene vi prøvde og håpet. 

Merk deg at verden ER urettferdig!

Anonymkode: 5de0e...9d1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så sitt hjemme og furt og se omdet gjør deg gravid. Når helgen er over og om du føler likedan så oppsøk legen din og be om henvisning til psykologhjelp på grunn an din negativitet og manglende glede over andres lykke. 

Anonymkode: 5de0e...9d1

Psykologhjelp fordi hun ikke har behov for å feire at svigerinnen har vært på ordinær ultralyd når hun selv har vært gjennom tre spontanaborter på kort tid? Da tror jeg ganske sikkert legen vil fortelle henne at det er normale følelser å ha. Kjempefint for deg at du håndterer motgang så brilliant, men kom deg nå for pokker ned fra din høye hest. 

Anonymkode: b32e2...94b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært prøvere i 7mnd og har gått gjennom 3 spontanaborter.  Svigerinna mi ble gravid på første forsøk og jeg sliter med å være glad på deres vegne. jeg VET det er feil av meg og har veldig dårlig samvittighet. Hun inviterte hele familien på kake for å fortelle kjønnet nå i helgen. jeg har ikke lyst å gå noen som har det på samme måte? og må jeg gå?

Anonymkode: d9074...df3

Jeg skjønner godt at du ikke vil gå. Jeg tror dog at det kan være lurt å åpne opp om din egen situasjon, om du orker. Avslå invitasjonen med begrunnelse at du nettopp har spontanabortert og ikke helt orker baby- og graviditetssnakk akkurat nå, også kan du heller prøve å presse ut noen generelt positive kommentarer angående hennes situasjon.

Anonymkode: b4b71...447

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du må gå. Jeg har hatt mange av de samme følelsene, har prøvd å få barn i tre år og hatt to mislykkede IVF-forsøk. Jeg syns ikke det er rett å sammenligne smerte som ufrivillig barnløs, og er helt uenig i at man må prøve i 2-3 år før det er greit å å la være å gå på en sånn fest! Selv om jeg ikke har prøvd akkurat det, tror jeg tre spontanaborter på sju måneder må være fryktelig tøft Jeg tenker også at det hadde vært noe annet om det var dåpen til babyen enn en fest for å fortelle kjønnet. Det er lov å skjerme og ta vare på seg selv. Noen ganger kan det være fint å fortelle hvorfor man gjør det, men det kommer nok an på forholdet du har til svigerinna. Da jeg fortalte min svigerinne, som nettopp fødte, viste det seg at de også hadde strevt ei stund med å få barn, og hun hadde stor forståelse for mine følelser.

Anonymkode: 76937...10a