Bettie: Opus 3

[-Fisken-]

[Bettie]

Onsdag 6. april

Hei Dark Angel. For lite søvn er dumt, ja.

Jeg har fått sove noen netter nå, Fighter, for jeg har bestemt meg for å sette min lit til pillene en periode. kanskje jeg kommer i rytme igjen.

Så nå klarer jeg å gjennomføre dagene også, Cata.

Det er alltid koselig å se spor etter deg her, bustetroll.

Gårsdagen ble en hektisk arbeidsdag, for jeg visste jeg skulle være borte fra jobben resten av uka, og det var en del oppgaver som måtte avklares. Hjemme jobbet jeg litt med studiene. Fant plutselig ut at vi skal presentere oppgaven vår om drøyt to uker, så her er det bare å brette opp ermene.

I dag var første kursdag. Skummelt.

Sånne kursledere skal være så innmarlig kreative, så når jeg hadde funnet meg en trygg plass med grei vei ut, så skulle vi bytte plasser og jobbe i grupper. DET var jeg ikke forberedt på, så pulsen gikk rimelig løpsk en stund. Fikk mest lyst til å stikke av og gjemme meg, men jeg gikk bare ut en liten tur til jeg fikk roet meg ned og lagt om strategien. Men nå vet jeg at jeg kan vente slike stunt, og da skal jeg ha strategien klar. Det er mange plasser å velge der veien ut er grei, og jeg kan jo plutselig måtte ta en telefon, ikke sant. Jeg hater rett og slett panikkfølelsen, for den er vanskelig å kontrollere.

Jeg har bestemt meg for å prøve å få system på sovinga mi, så jeg tar en tablett om kvelden noen dager på rad, så kanskje jeg er i rute igjen.

Ellers er det et skikkelig drittvær i dag. Det er enten striregn eller plaskregn og det blåser.

Lillepusen går til angrep på foten min nå. Den er visst kjempeskummel. Det er greit så lenge hun ikke setter klørne inn i foten, men når hun gjør det, er vannpistolen kjekk å ha. Bøllepusen har bestemt seg for å akseptere det lille, tildels irriterende vesenet som bor her. De har faktisk sovet på fanget mitt - samtidig.

Fjærkreet ligner helt på en fugl igjen, så nå skal hun snart få fly litt ute igjen (når kattene er ute, ja), Hun har fått hale igjen og vingefjærene er også snart vokst ut.

Nei - nå får jeg legge med. Det er ny kursdag i morgen, og jeg gruer meg allerede.

[Gjest gjesta]

Kjipt vær her også.. :-? Så søt pus, , ser det nesten for meg Kos deg!

[Gjest Anonymous]

Hvordan har dagen vært?

[Bettie]

Torsdag 7.april

Skikkelig morgenfugl, altså, Swan.

Du skulle sett lillepusen nå, Dark Angel. Hun satt på fanget til Halvdelen og vasket seg, tok overballanse og ramlet ned på gulvet. En meget overrasket og litt flau pus klatret opp igjen.

Dagen i dag har vært slitsom, Anea, men nå er den snart over.

Kurset fortsatte i dag, og jammen fant disse kurslederne på nye "stunt". Ikke bare skulle vi bytte plasser, men hele rommet av ommøblert da vi kom i dag, og vi ble puttet inn og ut av grupper hele dagen.

Innholdet er godt, men det er slitsomt å ikke være forberedt på hva som skal skje. I dag måtte jeg gå ut en stund, ellers hadde jeg fått et skikkelig panikkanfall.

Jeg overlevde dagen, og nå er det bare en kursdag igjen av denne økta.

Etter kurset gikk jeg til venninnen min. Vi skulle jobbe litt med studiene i dag. Vi fikk gjort litt i hvert fall.

Begge ungene kom hjem til middag i dag. Siden Halvdelen var på møte, måtte mor mekke litt ved grytene. De spiste godt i hvert fall, så jeg må ha truffet riktig. De fikk wraps i dag, type gresk.

I kveld har jeg ikke tatt noen sovepille. Tror jeg er trøtt nok til å få sove uansett.

[-Fisken-]

m, wraps er så godt

Håper du får en strålende helg!

[Gjest gjesta]

Torsdag 7.april

Skikkelig morgenfugl, altså, Swan.

Du skulle sett lillepusen nå, Dark Angel. Hun satt på fanget til Halvdelen og vasket seg, tok overballanse og ramlet ned på gulvet. En meget overrasket og litt flau pus klatret opp igjen.

.

Så skjønt! Vi hadde også puser når jeg var yngre. Mye glede i dyr. Denne gangen blir det hund, når vi får råd

[Gjest Anonymous]

God helg,Bettie

[Bettie]

Fredag 8.mars

Ungene mine synes også wraps er godt - og det gjør jeg også, Aniola-Fisken.

Vi har hatt hund før, Dark Angel, men slik vi lever passer det best med katt. Hunden ville blitt for mye hjemme alene.

Takk for helgehilsen, Anea.

Siste kursdag i dag. Det har vært spennende og lærerrikt, men skummelt, skummelt. Kurslederne fant på enda flere "morsomme" oppgave i dag, så jeg måtte gå ut to ganger. Jeg hater panikkanfall.

Etter kurset var jeg med frøkna for hun skulle ha seg sykkel. Hun fikk tak i en ganske rimelig en, men den er flatpakket, så nå får nok Halvdelen litt jobb, tenker jeg.

Poden kom til middag i dag også. Han har ganske dårlig råd om dagen, stakkar.

I kveld har jeg bakt kake. Moren min har bursdag i morgen, rundt tall, så da skal hun ha selskap. jeg kan ikke si jeg er noen spesielt god kakebaker, men den er nå bakt og klar. Har fått snekret sammen en tale til henne også. Det blir liksom forventet at jeg skal si noen ord, og jeg har kopiert opp sanger.

I morgen skal vi dekke bord og pynte. Poden skal ha oversikten over maten, og frøkna over vinen. Poden og frøkna skal stå for serveringen av drikkevarer ut over kvelden også.

Jeg gruer meg, men det er moren min sin dag, så jeg kan ikke trekke meg. Det blir masse mennesker, og selv om jeg kjenner alle (tror jeg), kan det bli for mye, for trangt, for skummelt. Men det er alltid noe som skal ordnes på kjøkkenet, så jeg har retrettmuligheter.

Så nå har jeg skreet liste over hva jeg må huske i morgen. Håper jeg får tid til å ta i gitaren på morgenen og spille gjennom sangene. Det er en stund siden fingerne mine var borti en gitar sist.

Men nå skal jeg legge meg. Forrige natt gikk nesten bra uten sovetablett, så jeg prøver en natt til, jeg.

[Gjest Bellatrix]

God helg og lykke til med bursdagsfeiringen til moren din!

[Cata]

Hei Bettie, har du plukket fram gitaren ennå? Så flink du er som kan spille. Får jeg en gitar i fanget så blir jeg bare sittende og se dumt på den. :-( . Håper festen i kveld blir bra, selv om det kan være skummelt med festlige forsamlinger - også når det bare er familie/venner/kjentfolk der. Selv er jeg så heldig at jeg ikke har "feirende"foreldre, dvs. de liker ikke sånne tilstelninger selv, så de holder en veldig lav profil - også på runde dager. Veldig glad fordet, jeg. :-). Kjenner jo vennene deres fra gammelt av og det er OK folk men likevel.... Jo, jeg kan forstå at det kan være en prøvelse.

Nei, nå ble jeg så inspirert av innlegget ditt og beretningen om at frøkna har kjøpt ny sykkel at jeg tror jammen jeg skal sprinte opp på sprtsforretningen før de stenger og se om de har byttet ut ski og snowboard med sykler.

Lykke til med festen!

[Gjest gjesta]

Jeg øvde meg på gitar, lærte meg noen akkorder, er kjempegøy! Kan du spille masse? God helg!

[Cata]

Ble ikke sykkel igår.....men jeg har sett meg ut et lekkert eksamplar. Kanskje det skjer noe på neste lønningsdag?

Håper "feire-mamma-som fyller-runde-år" festen i går gikk fint.

[Bettie]

Søndag 10.april

Takk for klem, Fighter

Tror det er mange som kjenner den angsten, Swan.

Du fant et sykkeleksemplar du likte, Cata. Selv har jeg valgt en skikkelig "kjærringsykkel" med kurv og det hele. Det var den eneste typen jeg fikk ha i fred for ungdommen i huset.

Jeg kan klimpre på gitar, Dark Angel, sånn til husbruk, og mest viser. Kan en del grep, så jeg kan vel finne fram ganske mange sanger, men flink er jeg ikke.

I går feiret vi altså moren min. Vi vr der litt tidlig for å hjelpe foreldrene mine litt på forhånd. Da vi poden åpnet maten, fant han ut desserten manglet. Krise. Far fikk nesten sammenbrudd. Men vi fant ut at det var så mange kaker at vi hoppet over desserten og lot som om det skulle være sånn. Så var brødet glemt, men det løste seg også. Og så hadde far glemt å sjekke datoen på den alkoholfrie "sjampanjen", så vi sendte en delegasjon ut for å kjøpe Mozelle. Men da gjestene kom, var alt i orden.

Jeg fikk poden til å være ansvarlig for alt som hadde med maten å gjøre. Frøkna tok ansvaret for drikkevarene til maten, pluss at hun hjalp en meget gammel tante (nærmer seg 100 år) med mat og dobesøk og annet.

Halvdelen og jeg holdt hovedoversikten og sørget for at alt gikk på skinner, organiserte og jobbet innimellom skagene.

Så mor og far koste seg og slappet av. Sangene ble sunget, talene ble holdt, bordene ryddet og kaffebord dekket, drinkene servert. Så takket være meget god hjelp fra ungdommen gikk det helt fint.

Men neste gang det skal være et slikt selskap skal vi sørge for å ta hånd om det hele fra starten av, for det var litt hektisk til å begynne med når mat manglet og ingen riktig visste hva som skulle skje.

Jeg var dessuten ganske dårlig i går. Har fått meg en forkjølelse, med litt feber og masse hoste. Men ved hjelp av paracet og hostesaft gikk det bra. Har litt feber i dag også, men ikke så mye at jeg har flatet helt ut.

Så i dag har jeg vært litt flink student, og har funnet fram en del stoff til oppgaven, og så har jeg vasket litt klær.

En stund nå har Halvdelen, poden og frøkna + en venninne av henne sittet ved stuebordet og spilt Risk. Jeg holder meg litt på sidelinjen der.

Håper formen er bedre i morgen slik at jeg kommer meg på jobb. Jeg tipper at det er litt å ta tak i der siden jeg har vært borte noen dager.

[Væren]

Så bra at dagen til mamma gikk så fint, Bettie! Det høres ut som om det ble ganske vellykket og at hovedpersonen var fornøyd og ble godt ivaretatt - selv om det tydeligvis var noen små brister i opplegget underveis! Men det var det sannsynligvis ingen som merket. Flinke var dere! Og så flott at ungdommen hjalp så godt til!

Her feiret vi gamle sauemor i går, som du vet, og det var ganske koselig. Nå er det bare vennefesten igjen, og det blir nok helt knall!

Ha en fin ny uke, Bettie, og god bedring! Håper du kommer deg snart.

[Bustetroll]

Høres ut som om helgen har vært ok selv om det kansje var litt slitsom og stressende. Det er fint å lese :)'

Ønsker deg en riktig så flott uke Bettie

Stor

[Bettie]

Mandag 11.april

Formen er ikke akkurat på topp i dag heller, Væren, men feberen holder på å gi seg, så da går alt så meget bedre.

Det er ikke morsomt å legge seg i tomt hus, Swan.

Takk for hilsen, Bustis.

Dette kommer til å bli langt, for jeg er sint og frustrert og veldig, veldig skuffet.

Dagen i dag startet ganske bra, men ble ganske jævlig. Fikk en ny trøkk i trynet på jobben igjen. For en stund tilbake mente en av mine medarbeidere at jeg kanskje var for syk til å klare jobben min, men jeg ble enig med meg selv om at jeg faktisk gjør jobben min og at jeg gjør den ganske bra.

I dag kom den som en boomerang tilbake. Samarbeidet fungerer ikke, ting flyter, de ansatte er urolig.

Jeg har merket at samarbeidet ikke fungerer, for det har vært vanskelig å få noe samarbeidstid en stund, og samarbeid krever tid.

For meg flyter ikke ting. Akkurat nå er vi inne i en periode der vi ligger på "vent". Det er en god del saker som venter på en avklaring, og før de er avklart på høyere hold kommer vi ikke videre. Jeg vet at sånn er det, for det er det samme som skjer hvert år på denne tiden. Om 14 dager kommer vi til å jobbe som fy for å ta tak i alle sakene som er på "vent" nå. Jeg har vært så lenge i gamet at jeg vet dette og stresser meg ikke opp over det.

De ansatte er urolige. Og det er de fordi jeg, selv om jeg har permisjon 20% , har sagt ja til å være med på en kursrekke. Det vil bety at jeg ikke vil være fysisk tilstede i tilsammen 12 dager før sommeren. Og da vil jeg ikke være fysisk tilstede på jobben. Og det er visst et problem. Jeg er bare en telefonsamtale unna.

På et område ser jeg at jeg har gjort en for dårlig jobb, og det er i forhold til å gjøre folk uavhengig av meg. Det er det jeg forstår når personalet blir engstelig når jeg ikke er fysisk tilstede. Trods alt har jeg to nestledere som har myndighet og ansvar når jeg ikke er på jobb.

Og under bekymringene og meldingene ligger en melding til meg om at de ikke stoler på meg fordi jeg har hatt en skikkelig psykisk knekk, og de er redde for at jeg ikke "holder" eller for at jeg ikke takler presset og stresset. Er jeg i dårlig humør en dag, så er det fordi jeg er psykisk syk, ikke fordi jeg har en dårlig dag.

Jeg følte at jeg havnet i et bakholdsangrep, for hvordan skal jeg forsvare meg mot følelser, antagelser og vi tror at?

Jeg var ganske flink. Jeg freste ikke opp, men hørte anklagene ut - bare lyttet og stilte noen få spørsmål. Og jeg lot meg ikke lokke ut i noen diskusjon. Jeg begynte heller ikke å gråte. Jeg var i det heletatt helt kald og rolig. Og jeg lovet å tenke over det sa, og at jeg ville komme tilbake til dem.

Jeg har funnet ut hvordan jeg vil håndtere saken, for jammen lurte de ikke på om de skulle snakke med sjefen min - få han inn for å veilede oss i samarbeid. Fnys - vi har jo ikke forsøkt å løse saken oss i mellom enda. Dobbeltfnys.

Pokker om jeg vil at min psykiske knekk skal la dem legge alt over på meg og behande meg som et sykt vesen. Klart jeg sliter, for det gjør jeg, men det er mest med angst. Og der takler jeg det meste på jobben. De få situasjonene jeg ikke takler, de er ikke akkurat avgjørende for å gjøre en god nok jobb.

Og klart jeg har noen jævlig tunge dager innimellom, hvor depresjonen virkelig gjør livet svart, men jeg har blitt bedre også der.

Pokker heller. Jeg funker på jobben. Det er ikke der jeg sliter.

Jeg er sint, sint sint. Det er et slag under beltestedet å bruke mitt sammenbrudd mot meg.

Og jeg gjentar meg selv. I morgen vet jeg hvordan jeg skal angripe saken, for jeg skal være så saklig at de får spader. Null mulighet til å lage en sprekk i rustningen min, for jeg skal virkelig ikle med den. Og jeg skal være såååååå søt, imøtekommende og blid som om ingenting har skjedd i dag - til jeg bestemmer tid og sted for videre arbeid med saken. Saklighet kan jeg.

Sånn - nå har jeg fått ut litt frustrasjon.

[AnnKristn]

Hei Bettie,

For en lei situasjon du fikk på jobben - og så bra at du ble sint! (Og samtidig klarte å beherske deg) Sinne er en sunn reaksjon - da får man også litt ekstra pågangsmot. Jeg er sikker på at du klarer denne kneika fint!

Men det er leit å lese at folk mener psykisk syk er ensbetydende med ikke å fungere sammen med andre, eller på jobb (for å nevne noen eksempler)

Det er vel fortsatt for lite kunnskap og for mye stilletiende omkring det å være psykisk syk.

Det at du har vært åpen om deg og ditt på jobben burde jo være en pluss til deg - og ikke noe de legger til grunn for å finne løsninger på (selvlagede?) problemer.

Håper det går bra - og det gjør det nok også!

AnnKristn

[Cata]

På et område ser jeg at jeg har gjort en for dårlig jobb, og det er i forhold til å gjøre folk uavhengig av meg. Det er det jeg forstår når personalet blir engstelig når jeg ikke er fysisk tilstede. Trods alt har jeg to nestledere som har myndighet og ansvar når jeg ikke er på jobb.

:o Hmmm.....nå er det ikke meg som trenger at noen klasker til meg i øverste etasje, nå er det medarbeiderne dine.... Gi dem en solid bunke dokumenter i hodet så de begynner å tenke.

Jeg blir direkte sur på dine vegne, jeg . Er det voksne mennesker du jobber sammen med??? I så fall må de da være voksne nok til å ta hånd om (og ansvar for) sine arbeidsoppgaver selv om du drar 12 dager på kurs? Særlig når du har telefon og to nestledere.....

At psykisk sykdom kan gjøre at omgivelsene blir litt på tå hev en stund og at folk føler seg usikre på hvor mye man egentlig takler, det kan jeg forstå. Men nå har du da faktisk vært tilbake på jobb en god stund såvidt jeg forstår. Og gjort en god jobb. Så dette reaksjonsmønsteret fra dine medarbeidere høres rett og slett for tullete ut.

Og jeg skal være såååååå søt, imøtekommende og blid som om ingenting har skjedd i dag - til jeg bestemmer tid og sted for videre arbeid med saken. Saklighet kan jeg.

Det er den rette ånd. Ta kontroll over situasjonen på saklig vis. Dette klarer du, det "hører" jeg på deg.

[Bettie]

Tirsdag 12. april

Hei Swan. Takk for trøst.

kanskje det er bra å bli sint, AnnKristn, men jeg har ikke for mye trening i det. Det gikk bedre i dag enn jeg ryktet.

Det er ganger, Cata, hvor jeg lurer på hvor voksne folk egentlig er. Kanskje jeg skal slå dem i hodet med dokumentene - kanskje det hjelper.....

Det gikk ganske bra i dag. Jeg hadde lagt en plan for hvordan jeg ville ta meg av saken i dag. For det første ville jeg ikke starte dagen med konflikten. Jeg ville forhøre meg litt forsiktig rundt med noen jeg stoler på, og det var ganske lurt.

Så valgte jeg å gå delvis åpent ut i et større møte med personalet i dag, hvor jeg forklarte kort at jeg, selv om jeg sliter med en del ting, faktisk gjør jobben min, men at jeg ikke jobber så innmari mye som før. Før hadde jeg ofte 50 - 60 timers uke, og det vil jeg ikke mer. Jeg fortalte også at jeg hadde full tillit til nestlederne mine. Jeg så at det gikk inn hos mange.

Så snakket jeg med de to som frontet meg i går - en av gangen. Da hadde jeg allerede tatt brodden av mye. Og det var som jeg mistenkte og trodde. Særlig den ene var usikker på meg fordi jeg har en sykdom som ikke synes utenpå. Hun stoler ikke på at jeg er frisk nok.

Jeg fortalte henne at det var et problem jeg ikke kunne løse, for det ligger hos henne. Det er hun som føler usikkerheten, og det er lite jeg kan gjøre for å ta den fra henne. Hun må faktisk velge om hun vil stole på meg eller ikke, så får jeg forholde meg til det.

Jeg var så rolig, så rolig. Riktig flink, var jeg. Og det endte med at jeg fikk gjennomført det jeg ville, nemlig å "røyke ut" hva det egentlig dreide seg om, samt at jeg fikk satt ansvaret litt på plass.

Vi gikk fra hverandre som "gode venner", og har var enige om en plan for videre oppfølging.

Etterpå oppførte jeg meg riktig pent og var som vanlig.

Og jeg var så sliten at jeg var som en vaskefille.

I morgen tidlig skal jeg i et rabaldermøte på jobben, men de høyere herrer (hvorfor skal det alltid være herrer?) Min avdeling har blitt så underbudsjettert at vi ikke har mulighet til å nå målene, og det har jeg meddelt herene. Og jeg har bedt om veiledning i tilfelle jeg har misforstått noe. Tror egentlig ikke det kommer noe ut av møtet, men jeg må nå prøve.

Lillepusen ligger og maler. Hun har lagt seg oppå den ene armen min slik at hun virkelig får studert hva jeg holder på med.

Og snart er det natten for meg.