Uplanlagt baby, stille opp like mye?

[Gjest Athleisure]

7 minutter siden, stan skrev:

Da må du sørge for at du ikke gjør noen gravid. Slik du uttaler deg virker du ikke voksen nok til å ha sex. 

Jeg har masse sex, og kommer aldri til å bli gravid. Er forhåpentligvis steril

[AnonymBruker]

TS, dette er jo ikke som å skaffe seg et kjæledyr mot samboers vilje hvor vedkommende kan nekte å ta med bikkja på lufting eller ta ut av kattekassa fordi det var du som ville ha dette nye vesenet inn i leiligheten.

Be han ta ansvar, eller stikk av. Greitt og enkelt.

Anonymkode: feffd...c76

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Athleisure skrev:

Jeg har masse sex, og kommer aldri til å bli gravid. Er forhåpentligvis steril

Håp er, som kjent, det tryggeste prevensjonsmiddelet.... 

Anonymkode: a902b...086

[Gjest Athleisure]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Håp er, som kjent, det tryggeste prevensjonsmiddelet.... 

Anonymkode: a902b...086

Jeg går på et prevensjonsmiddel i tillegg. Men jeg er ganske sikker på at jeg er steril. Hadde tatt abort hvis jeg skulle vært uheldig en gang (mest sannsynlig kommer det aldri til å skje)

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du krenker ditt barns rettigheter. Det er ikke til deg bidraget skal gå. Trenger du det ikke for å overleve, skulle du satt det direkte inn på en sparekonto i barnets navn, som barnet fikk styre fra det var 18. Du har strengt tatt stjålet ditt barns penger og gitt de bort. Skammelig! Snakk om å tenke på seg selv før du tenker på ungen. 

Anonymkode: e213e...8c4

Er du morsom eller? 

Anonymkode: 48130...9e1

[Rosalie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt uplanlagt gravid. Samboer vil jeg skal ta abort. Han "tvinger" meg ikke, og han forlater meg ikke om jeg ikke tar abort, men han har presisert at han ikke er klar for å bli far. Jeg har 100% bestemt at jeg ikke skal ta abort, så det er ikke opp til diskusjon. 

Siden han ikke vil dette, kan jeg heller ikke forvente at han stiller opp? Jeg mener siden jeg ikke tok abort når han ville jeg skulle. Vi har ikke snakket om det, men jeg vet ikke hva jeg kan forvente av han heller. Siden han ikke er klar for det, så regner jeg med at jeg må ta vare på babyen hele tiden, kan vel ikke be at han passer h*n eller noe? Vet ikke hva jeg kan forlange heller..

Han er relativt barnslig, en gang satt vi barnevakt for niesen min, og han lekte med henne mens jeg laget middag. Mitt i middagslagingen så bæsjet hun i bleia, og jeg spurte om samboer kunne skifte. Han blå-nektet, sa at han synest det var super-ekkelt mens han halvveis brekte seg, og han ville ikke være i samme rom som henne til jeg skiftet... det var det mest barnslige tingen jeg har sett, der var virkelig ikke så fælt. 

Så hva tror dere, hva kan jeg forvente eller forlange, når han ikke vil ha barnet??

Anonymkode: d98d9...f89

Dersom han velger å fortsette forholdet til deg, får han ta sin andel av våkenetter, bæsjebleier og byssing. Vil han ikke det, får han avslutte forholdet, betale bidrag og etterhvert bli samværsforelder. 

[stan]

2 timer siden, Athleisure skrev:

Jeg har masse sex, og kommer aldri til å bli gravid. Er forhåpentligvis steril

Fint. Alle hjerter gleder seg 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt uplanlagt gravid. Samboer vil jeg skal ta abort. Han "tvinger" meg ikke, og han forlater meg ikke om jeg ikke tar abort, men han har presisert at han ikke er klar for å bli far. Jeg har 100% bestemt at jeg ikke skal ta abort, så det er ikke opp til diskusjon. 

Siden han ikke vil dette, kan jeg heller ikke forvente at han stiller opp? Jeg mener siden jeg ikke tok abort når han ville jeg skulle. Vi har ikke snakket om det, men jeg vet ikke hva jeg kan forvente av han heller. Siden han ikke er klar for det, så regner jeg med at jeg må ta vare på babyen hele tiden, kan vel ikke be at han passer h*n eller noe? Vet ikke hva jeg kan forlange heller..

Han er relativt barnslig, en gang satt vi barnevakt for niesen min, og han lekte med henne mens jeg laget middag. Mitt i middagslagingen så bæsjet hun i bleia, og jeg spurte om samboer kunne skifte. Han blå-nektet, sa at han synest det var super-ekkelt mens han halvveis brekte seg, og han ville ikke være i samme rom som henne til jeg skiftet... det var det mest barnslige tingen jeg har sett, der var virkelig ikke så fælt. 

Så hva tror dere, hva kan jeg forvente eller forlange, når han ikke vil ha barnet??

Anonymkode: d98d9...f89

I min verden kan du forvente deg at han stiller opp som den faren og mannen han faktisk er. 

Jeg er glad jeg ikke lever i deres andre verden.

Anonymkode: f818a...e13

[AnonymBruker]

Tja, jeg var i en situasjon som deg Ts, bare at det var barn nummer to. Mange år samboerskap og jeg har alltid sagt at abort var utelukket for meg om det noen gang skulle skje. Så ble jeg veldig uplanlagt gravid da en dag og han som din samboer ville at jeg skulle ta abort. Den dag i dag angrer jeg mer enn noe annet på at jeg ikke valgte å skille lag allerede når jeg ble gravid. Kunne skånet meg selv for mye smerte. Barnet kom og jeg var stort sett alenemamma. Hans ansvar bestod av å kose litt et par minutter her og der. Nattevåk, bleieskift, mating, trøsting og byssing, vasking av flasker og div, trilleturer osv ble mitt ansvar. Det ble ikke en enkel baby vi fikk heller. Når jeg prøvde å få han til å hjelpe til var svaret "det var du som valgte å få henne, så det er ditt ansvar". Det har selvsagt blitt bedre nå når hun er større, men det første året, da spesielt det første halve året som var svært tøft, var den verste tiden i mitt liv. Jeg hatet han mer enn jeg elsket han. 

Forvent å stå med ansvaret alene, så kan du heller bli positivt overrasket enn skuffet, om dere skal forbli samboere. 

Anonymkode: ba034...cff

[hironakamura]

@stan the man🙌🏼

Sier som flere andre her, hvis dere skal fortsette som samboere må han ta sin del av ansvaret. Noe annet virker bare helt tullete. Skal han i så fall fortsette å ikke bidra når barnet blir større? 

"Om jeg kan kjøre deg på fotballtrening? Nånei, du får gå og spørre mamma, jeg ville aldri ha deg jeg vet du, så det får hun ta seg av."

[Minlillesky]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt uplanlagt gravid. Samboer vil jeg skal ta abort. Han "tvinger" meg ikke, og han forlater meg ikke om jeg ikke tar abort, men han har presisert at han ikke er klar for å bli far. Jeg har 100% bestemt at jeg ikke skal ta abort, så det er ikke opp til diskusjon. 

Siden han ikke vil dette, kan jeg heller ikke forvente at han stiller opp? Jeg mener siden jeg ikke tok abort når han ville jeg skulle. Vi har ikke snakket om det, men jeg vet ikke hva jeg kan forvente av han heller. Siden han ikke er klar for det, så regner jeg med at jeg må ta vare på babyen hele tiden, kan vel ikke be at han passer h*n eller noe? Vet ikke hva jeg kan forlange heller..

Han er relativt barnslig, en gang satt vi barnevakt for niesen min, og han lekte med henne mens jeg laget middag. Mitt i middagslagingen så bæsjet hun i bleia, og jeg spurte om samboer kunne skifte. Han blå-nektet, sa at han synest det var super-ekkelt mens han halvveis brekte seg, og han ville ikke være i samme rom som henne til jeg skiftet... det var det mest barnslige tingen jeg har sett, der var virkelig ikke så fælt. 

Så hva tror dere, hva kan jeg forvente eller forlange, når han ikke vil ha barnet??

Anonymkode: d98d9...f89

Du kan ikke forvente noe hjelp fra han. Han må betale bidrag. At han snor seg unna det kommende ansvaret med barn, er rett og slett..har ikke ord. Du sier han ikke forlater deg om du ikke tar abort. Da må han jo hjelpe til og ta sin del av ansvaret  Hvis ikke, kan dere like greit gjøre det slutt, så barnet i hvertfall får en stabil mor som vet barnets beste. Å ha en kjæreste som blir ufrivillig pappa, som nekter å gjøre noe med barnet dere får sammen, det går ikke. Det tar barn skade av over tid. 

Gi han valget, enten:
1. Holde sammen og oppdra barnet sammen. Mange fedre endrer seg etter barnet har kommet til verden. Broren min var sånn som du beskriver din kjæreste, men etter at damen hans hadde fått barnet, var han verdens lykkeligste far. Han var så stolt over datteren sin, og kunne ikke vente med å fortelle det til alle. Da damen ble gravid synes han det var skummelt. Å ha ansvaret for et bitte lite forsvarsløs menneske var skummelt og han visste ikke hvordan det kom til å bli. Men det gikk fint   Datteren hans er en skikkelig pappajente. Ikke rart egentlig, så god pappa som hun har 
2. Gjøre det slutt, og oppdra barnet alene. Far må betale bidrag. Barnet trenger stabilitet, trygghet og forutsigbarhet. Ikke en vimsete far som ikke tar sin del av ansvaret. 

Dere var to om det i senga, nå må dere ta ansvar for det dere har laget sammen. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Athleisure skrev:

Jeg forstår godt samboer til TS. Jeg hadde også synes det var ekkelt å bytte bleie - hadde ikke klart og oppholdt meg i samme rom engang, og hadde nok mistet matlysten på et par dager. Viktig å respektere at mange ønsker seg et liv uten barn

Det er ingenting å respektere i det hele tatt. Det er lett! å unngå graviditet om man ikke ønsker seg barn for begge kjønn. Ønsker man seg ikke barn er det minste en kan gjøre å ta ansvar for det med å sterilisere seg eller sørge for egen prevensjon. Har man som mann først gjort noen gravid får man seriøst greie å ta sin del av ansvaret og ikke oppføre seg som en sutrete to-åring. Det er patetisk. 

Anonymkode: 77009...8c0