Livet ble ikke slik det skulle bli - Veien tilbake VOL.2.

[Skadeskutt]

11 timer siden, Felixa skrev:

Men hvorfor tenker du at den nye diagnosen er mindre "verdt" enn den forrige? 

Selvfølgelig ser de ikke ned på deg, de ønsker jo å hjelpe deg. Er planene poliklinisk behandling fremover? Eller skal du få døgnplass et sted? 

Ønsker deg en god helg.  

Fordi personlighetsforstyrrelse er en utrolig stigmatiserende diagnose. Man får fort en ganske anderledes behandling av helsepersonell når man har en slik diagnose. Spesielt de som tenker på "gammel-måten". Nemlig at en person med min diagnose bare er oppmerksomhessyk og har store adferdsproblemer. Jeg kjenner dessverre systemet såpass godt, både som pasient og helsepersonell til å vite at det er slik. 

I tillegg er den sett ned på i samfunnet. Bare å se hva folk skriver i tråder om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg har sannsynligvis avhengig personlighetsforstyrrelse med emosjonelt ustabile trekk som slår ut i full blomst når jeg har det skikkelig dårlig. 

Hun psykologen jeg har her på akuttposten er fantastisk. Føler allerede hun har klart å hjelpe meg litt. Men om jeg får en behandler som vil kunne hjelpe meg godt nok når jeg begynner å gå i terapi på VOP er jo ikke godt å si. Den behandleren jeg hadde før på VOP passet ikke meg i det hele tatt. 

___ 

Sånn ellers merker jeg at jeg begynner å bli litt i overkant opptatt av kosthold igjen. Så må virkelig forsøke å motarbeide det. Jeg ønsker jo ikke å sette meg fast i spiseforstyrrelses-helvete igjen. 

 

I dag skal jeg på julekonsert med en venn. Det ser jeg fram til. 😊

Endret 2. desember 2017 av Skadeskutt

[Skadeskutt]

Jeg er så jævlig patetiiisk. Jeg er en grusom person som gjorde noe forferdelig. Jeg har hallisunert mange ganger, og lurer oppriktig på om jeg var psykotisk den dagen. Uansett så VAR det ikke en drøm. Det føles som en drøm. Det føles som at jeg ikke hadde noe valg. Men jeg gjorde det. Det river meg opp innvendig og jeg kjenner mer og mer på at jeg må si det som det er. Jeg må ta ansvar for egne handlinger. Men jeg er så redd. Så jævlig redd.

Ingenting gir meg noe som helst positive tanker eller følelser ovenfor meg selv  lenger. 

[Sirah]

Stor klem til deg. Ser det er en stund siden du har skrevet nå, håper ting er bedre.

[Gjest Dorey]

<3

[Sirah]

Nå er det lengesiden du har vært innom her @Skadeskutt Hvordan går det med deg?

[Sirah]

Nå er det flere måneder siden du skrev her sist @Skadeskutt. Håper det går fint med deg ♥️

[Monstrum]

Tenker på deg  

[Sirah]

Jeg tenker stadig på deg. Håper alt står bra til meg deg 💜

[Skadeskutt]

Hei dere. Koselig å se at dere har "etterlyst" meg. 

Jeg har det både mye verre og mye bedre på samme tid. Jeg klarte å bli sammen med en skikkelig psykopat. Han har banket meg grovt og holdt meg fast og dopet meg ned. Naboene hørte rabalderet og politiet kom. Jeg var så neddopet at jeg ikke kunne gjøre rede for meg selv. Ble sendt til sykehus hvor jeg lå 12 timer i koma. Så prøvde jeg i flere uker å få han til å la meg  være i fred. Han ringte og sendte sms x antall ganger hver dag lenge. Jeg fikk voldsalarm. To dager på rad brøt han seg inn hos meg. Ene gangen på natten og andre gangen midt på lyse dagen. Trykte på voldsalarm og politiet kom fort begge gangene  I tillegg til at han hadde send meg flere sms etter at han hadde fått besøks og kontaktforbud mot meg. Så ble han satt i varetekt. Men har selv da klart å manipulert de rundt seg. Fått seg selv innlagt i psykiatrien som han HATER. Hvor han har vært rabiat og fått personalet til å ringe meg for hvis jeg sa jeg hadde det bra så skulle han roe seg. Jeg fortalte de om alt han har gjort og at dette bare er enda et forsøk på å se om han enda har noe kontroll over meg. Jeg ringte politiet rett etterpå for å informere om enda et brudd på kontaktforbud. Han har fått låne tlf i fengsel og ringt firma til min advokat og sagt han måtte prate med advokaten til dama hans (!!!!), OG fått sin egen advokat til å ringe meg to ganger lørdags kveld. Jeg lå og sov så svarte ikke. Så i tillegg til vold og innbrudd og ukesvis med forstyrring ved å ringe og sende SMS dårlig og 7 brudd på besøks og kontaktforbud så sitter han nå i varetekt på femte uka. 

Så ble jeg tvangsinnlagt i rusbehandling. Der var jeg i tre uker. Nå veksler jeg mellom hjemme og sykehus for å bli vant til å bo hjemme. 

Det har skjedd veldig mye annet også, men det kan jeg ikke skrive om for da blir jeg utestengt. Men jeg har vært gjennom et helvete og det er ren flaks at jeg enda lever. 

Nå bruker jeg det siste jeg har av krefter for å klare å stable livet på beina igjen. Jeg har planer og det kan ende bra for meg. Men jeg kommer ikke til å orke å leve slik som jeg gjør nå i mange år framover. Så jeg er nødt til å bruke alt jeg har av krefter og ressurser for å få et liv verdt å leve. 

I tillegg til depresjon og alt det andre jeg sliter med som jeg ikke kan skrive om så har jeg, eller er på vei til å utvikle ptsd etter alt som har skjedd den siste tiden. Traumer. Flashbacks. Angst. Selv om jeg vet han er i fengsel så låser jeg fortsatt soveromsdøra når jeg skal sove og har voldsalarmen rett ved siden av meg. Har mye mareritt. Mange bekymringer. 

Det er rett og slett utrolig slitsomt, ensomt og vondt å være meg. Har ikke så mye krefter igjen rett og slett. 

Men jeg har gjort framskritt da. Nå har jeg begynt å kjempe på en helt annen måte enn før. Og jeg er rusfri. 

[Felixa]

Kjære deg, dette hørtes virkelig voldsomt ut for deg. Kan ikke helt forstå hvor mye du har vært igjennom på kort tid. 

Så utrolig flott at du er rusfri!  Og at du gjør fremskritt til tross for alt du har vært igjennom. Det er veldig godt å høre. 

Det høres jo ut som om du får god hjelp, og riktig hjelp denne gangen?

[Sola de]

Herregud! Bra du overlevde. Slike mennesker er livsfarlige og skulle ikke gått fritt rundt blant oss. Håper han forblir i varetekt en god stund til.

Så bra du er blitt rusfri! Du er knalltøff, Skadeskutt Du vil klare å komme deg i gjennom dette her!

[Monstrum]

Så godt å høre fra deg igjen! Fortsett de gode fremskrittene

Hvilken oppfølging får du nå?

[Skadeskutt]

På 10.4.2018 den 14.16, Felixa skrev:

Kjære deg, dette hørtes virkelig voldsomt ut for deg. Kan ikke helt forstå hvor mye du har vært igjennom på kort tid. 

Så utrolig flott at du er rusfri!  Og at du gjør fremskritt til tross for alt du har vært igjennom. Det er veldig godt å høre. 

Det høres jo ut som om du får god hjelp, og riktig hjelp denne gangen?

Ja har vært mye. Alt for mye. Jeg har brukt mye tid på å sørge over livet mitt, og gjør det jo i grunn fortsatt..Men jeg har klart å finne motivasjon i meg til å ta tak nå. For jeg kan bare ikke leve slik lenger. 

Har absolutt et godt støtteapparat rundt meg. Så håper at med hjelp og støtte fra dem at jeg skal klare meg til slutt. 

På 10.4.2018 den 14.53, Sola de skrev:

Herregud! Bra du overlevde. Slike mennesker er livsfarlige og skulle ikke gått fritt rundt blant oss. Håper han forblir i varetekt en god stund til.

Så bra du er blitt rusfri! Du er knalltøff, Skadeskutt Du vil klare å komme deg i gjennom dette her!

Ja han er virkelig livsfarlig. Og jeg klarer ikke å slappe skikkelig av. Selv om jeg vet han er i fengsel. Men la oss si han bare får to år for alt dette. Er jeg da virkelig trygg når han slipper ut? Jeg frykter jeg ikke er det..

4 timer siden, Monstrum skrev:

Så godt å høre fra deg igjen! Fortsett de gode fremskrittene

Hvilken oppfølging får du nå?

Akkurat nå veksler jeg mellom hjemme og sykehuset for å gradvis tilvennes hjemme og komme i gang med litt greier så jeg har mer å fylle dagene med. Etter det blir det poliklinisk med behandler en gang i uken og oppfølging av kommunen to ganger i uken. Så tre ganger i uken får jeg oppfølging i tillegg til at jeg har brukerstyrt plass på dps. Også håper jeg at jeg får praksisplass på dyreklinikk to ganger i uken. 

Så skal jeg jo få hund også. 

Men i morgen innhenter min ustabile og utagerende adferd meg. Når jeg har vært ruset. Skal i retten..Advokaten min mener det er spesielt at jeg har blitt anmeldt for enkelte av forholdene og tror ikke jeg blir hardt straffet. Men vi får se. Skummelt blir det uansett. Har vitnet i retten før, men da som vitne og ikke som tiltalt..

Endret 11. april 2018 av Skadeskutt

[Sola de]

2 timer siden, Skadeskutt skrev:

Ja har vært mye. Alt for mye. Jeg har brukt mye tid på å sørge over livet mitt, og gjør det jo i grunn fortsatt..Men jeg har klart å finne motivasjon i meg til å ta tak nå. For jeg kan bare ikke leve slik lenger. 

Har absolutt et godt støtteapparat rundt meg. Så håper at med hjelp og støtte fra dem at jeg skal klare meg til slutt. 

Ja han er virkelig livsfarlig. Og jeg klarer ikke å slappe skikkelig av. Selv om jeg vet han er i fengsel. Men la oss si han bare får to år for alt dette. Er jeg da virkelig trygg når han slipper ut? Jeg frykter jeg ikke er det..

Akkurat nå veksler jeg mellom hjemme og sykehuset for å gradvis tilvennes hjemme og komme i gang med litt greier så jeg har mer å fylle dagene med. Etter det blir det poliklinisk med behandler en gang i uken og oppfølging av kommunen to ganger i uken. Så tre ganger i uken får jeg oppfølging i tillegg til at jeg har brukerstyrt plass på dps. Også håper jeg at jeg får praksisplass på dyreklinikk to ganger i uken. 

Så skal jeg jo få hund også. 

Men i morgen innhenter min ustabile og utagerende adferd meg. Når jeg har vært ruset. Skal i retten..Advokaten min mener det er spesielt at jeg har blitt anmeldt for enkelte av forholdene og tror ikke jeg blir hardt straffet. Men vi får se. Skummelt blir det uansett. Har vitnet i retten før, men da som vitne og ikke som tiltalt..

Den motivasjonen er så viktig. Er når man finner den, absolutt alt, uansett hvor mørkt ting til tider kan se ut, vil være mulig.

Et godt støtteapparat rundt seg, er verdt sin vekt i gull og vel så det.

Så lenge han er bak murene kan du slappe av. Få alarm, om du ikke allerede har det på boligen din. Gjerne en dørtelefon, hvor du kan se bilde av personen som måtte ringe på. Om mulig, flytt til annet sted i kommunen eller lenger unna, og slett adressen din fra telefonkataloger osv. Skift telefonnummer. Da vil han ikke vite hvor du bor og ikke ha telefonnummeret ditt heller.Skulle han få tak i telefonnummeret ditt gjennom andre, så blokker ham. Slike mennesker er så farlige for de vet hvordan de skal innynde seg. De vet nøyaktig hvilke knapper de skal spille på. Beste er å la være å svare.

Hva er strafferammen for det han har gjort? Vil han få forvaring?

Er svært bra du skal få deg hund. Det vil gi deg en ekstra trygghet i hverdagen. Den vil jo varsle deg, raskere enn du selv klarer å oppdage folk. Og ikke minst du får en fantastisk fin turkamerat, bestevenn og alt i et lite vesen

Masse masse lykke til i morgen! Du vil komme deg gjennom denne dagen også.

 

[Skadeskutt]

Jeg skrev dette i depresjonstråden, men tar det bare her også..

 

Hard dag. Så veldig hard dag. Rettsak. Aktor som påstår jeg klorte med vitende og vilje for å skade eller hindre offentlig tjenestemann. Jeg visste ikke en gang at jeg hadde klort før de sa det dagen etterpå! Jeg er lei meg for at jeg gjorde det, men det var et uhell. Jeg var ruset, suicidal og hadde panikkanfall som ble verre jo mer de holdt meg fast. I panikk forsøkte jeg med alt jeg hadde å komme meg løs. Da skal jeg visst ha klort en politistudent som lå oppå meg. Det var et uhell! Jeg la ikke merke til at jeg gjorde det en gang. 

Min forsvarer derimot mener jeg har blitt behandlet rimelig røft av politiet og at det er ikke grunnlag for å påstå at jeg gjorde det med vilje og at jeg derfor bør frifinnes fullstendig fra det. Min behandler vitnet og sa at noe som var med min sykdom og spesielt i rus er mangel på kontroll over seg selv. Mange på å tenke og handle rasjonelt. 

Aktor vil ha meg i fengsel i 35 dager. Behandler sa rett ut at det kom jeg til å bli veldig dårlig av. Jeg som har begynt å klare å ta kontroll over den destruktive adferden. Det jeg var i retten for er hendelser fra juli i fjor og november i fjor. Advokaten mener jeg er fullstendig soningsudyktig. 

Jeg satt der i retten og gråt når de vitnet og påsto jeg gjorde det med vilje. Jeg har aldri i mitt liv skadet et annet menneske. Herregud jeg fanger og slipper både fluer, veps og edderkopper og slipper de fri. Jeg lærer barna mine at selv en maur er et liv og at vi skal ikke tråkke på dem. Jeg klarer ikke fiske for jeg klarer ikke ta livet av fisken. Det var utrolig vondt og skamfullt å sitte der og høre på hva de sa, mens jeg gråt og klep meg hardt i hånden. 

Jeg opplever ellers mer og mer symptomer på ptsd. Jeg er så redd for å få denne sykdommen i tillegg til de 5 diagnosene jeg allerede har. Jeg håper det er en forbigående reaksjon på de nylige traumene, men det blir bare verre og verre. 

I morgen kan jeg feire en måneds rusfrihet. Men jeg er så deppa og nedstemt nå at jeg tviler på at jeg klarer å se noe positivt i det. 

På mandag får jeg dommen...Hvorfor skulle de tro på meg foran det aktor mener..Blir aldri trodd på. 

Dessuten tror jeg at jeg har fått en hjerneskade fra da eksen banket meg. Jeg har så sykt dårlig korttidshukommelse. Jeg klarer å huske når jeg går virkelig inn for det, men jeg har vanligvis en meget god hukommelse. 

Jeg er så sliten. Jeg kjemper så hardt, men stadig dukker det opp nye ting som gjør at jeg går på trynet igjen. 

Nå sitter jeg skikkelig fast i offerposisjons-tanker, men faen heller. Jeg har alltid vært så snill og omsorgsfull mot andre, men blitt behandlet som søppel fra jeg var lita jente. Hvorfor skulle det endre seg i framtiden. Jeg er snill, naiv, godtroende og veldig omsorgsfull av natur. Dette har gjort at jeg har blitt utnyttet og sviktet gang på gang. Jeg vet jeg er pen og kan være artig og sjarmerende. Er lett for meg å finne menn, men ender alltid opp med de som mishandler meg. Tror det at jeg føler meg så verdiløs gjør at jeg lar meg sjarmere av den type menn gang på gang. At jeg i underbevisstheten tenker jeg fortjener det. 

Skal faktisk være med i et forskningsprosjekt som går ut på det med at hvorfor noen kvinner gang på gang havner i relasjoner med vold og mishandling. Kanskje jeg kan lære noe av det...

[Skadeskutt]

22 timer siden, Sola de skrev:

Den motivasjonen er så viktig. Er når man finner den, absolutt alt, uansett hvor mørkt ting til tider kan se ut, vil være mulig.

Et godt støtteapparat rundt seg, er verdt sin vekt i gull og vel så det.

Så lenge han er bak murene kan du slappe av. Få alarm, om du ikke allerede har det på boligen din. Gjerne en dørtelefon, hvor du kan se bilde av personen som måtte ringe på. Om mulig, flytt til annet sted i kommunen eller lenger unna, og slett adressen din fra telefonkataloger osv. Skift telefonnummer. Da vil han ikke vite hvor du bor og ikke ha telefonnummeret ditt heller.Skulle han få tak i telefonnummeret ditt gjennom andre, så blokker ham. Slike mennesker er så farlige for de vet hvordan de skal innynde seg. De vet nøyaktig hvilke knapper de skal spille på. Beste er å la være å svare.

Hva er strafferammen for det han har gjort? Vil han få forvaring?

Er svært bra du skal få deg hund. Det vil gi deg en ekstra trygghet i hverdagen. Den vil jo varsle deg, raskere enn du selv klarer å oppdage folk. Og ikke minst du får en fantastisk fin turkamerat, bestevenn og alt i et lite vesen

Masse masse lykke til i morgen! Du vil komme deg gjennom denne dagen også.

 

Jeg har heldigvis dørtelefon. Ikke med kamera, men hører jo stemmen. Men bor i første etasje. Så han kan bryte seg inn på nytt via verandadøren. 

Har fått bekreftet at han enda sitter inne. Så det er nå bra. 

Jeg har ikke sjekket strafferammen, men det er grovt og alvorlig det han har gjort mot meg og han har vært i fengsel sånn 5 ganger før. Så håper de straffer han hardt. Hvis han bare får to år så tror jeg det rakner for meg. Han fortjener så mye mer..

[Sola de]

8 timer siden, Skadeskutt skrev:

Jeg har heldigvis dørtelefon. Ikke med kamera, men hører jo stemmen. Men bor i første etasje. Så han kan bryte seg inn på nytt via verandadøren. 

Har fått bekreftet at han enda sitter inne. Så det er nå bra. 

Jeg har ikke sjekket strafferammen, men det er grovt og alvorlig det han har gjort mot meg og han har vært i fengsel sånn 5 ganger før. Så håper de straffer han hardt. Hvis han bare får to år så tror jeg det rakner for meg. Han fortjener så mye mer..

Huff. Håper virkelig han får lang straff, men er dessverre slik at i mange tilfeller, så er straffene for lave her til lands. Alt etter hva hans tidligere lovbrudd er, så kan det være at de finner gjentakelsesfaren så stor at han blir sittende i varetekt frem til saken kommer opp og forhåpentligvis får en lang dom. Vet du hvor lang varetekt han har fått i første omgang?

[Skadeskutt]

4 timer siden, Sola de skrev:

Huff. Håper virkelig han får lang straff, men er dessverre slik at i mange tilfeller, så er straffene for lave her til lands. Alt etter hva hans tidligere lovbrudd er, så kan det være at de finner gjentakelsesfaren så stor at han blir sittende i varetekt frem til saken kommer opp og forhåpentligvis får en lang dom. Vet du hvor lang varetekt han har fått i første omgang?

Han fikk først 4 uker. Sitter inne på femte uka nå så regnet med de gav han 4 uker til. De kan bare varetektsfengsle 4 uker av gangen så hver fjerde uke gjøres det ny vurdering. 

At det er gjentakelsesfare er det ingen tvil om. Og med tanke på tidligere dommer så blir han nok dømt ganske hardt denne gangen. Jeg kommer ikke til å legge lokk på noe i rettsaken både med tanke på alt han har gjort, men hvordan det har påvirket meg i ettertid. Har mareritt nesten hver natt, og har to ganger reist meg opp i halvsøvne for å forsikre meg om at soveromsdøra mi er låst. Vet ikke hva som har skjedd om jeg har besvimt av blodtrykksfall , sovnet gående til døra eller hva det er, for jeg husker ikke at jeg har mistet balansen, har bare helt uten forvarsel deiset hardt i bakken og slått meg skikkelig. Så har jeg i ganske stor forvirring krøpet opp i senga igjen. I natt drømte jeg at han voldtok og kvalte meg samtidig. At jeg hadde trykt på voldsalarmen, men politidamen bare lo av meg og trodde ikke på meg. Akkurat det med at hun ikke trodde på meg tror jeg kommer av hvordan jeg ble framstilt av den politistudenten i går som var sååå sikker på at jeg klorte med vilje, var ute etter å skade dem osv. Det gikk hardt inn på meg da det ikke var tilfellet i det hele tatt. 

I tillegg til drømmer hvor jeg hører at noen bryter seg inn i leiligheten. Jeg våkner gradvis, klarer først ikke bevege meg eller åpne øynene. Men jeg tenker jeg må sjekke at døra mi er låst slik at jeg har tid til å utløse voldsalarmen. Er våken når jeg ligger og tenker på dette,  men har ikke klart å åpne øynene enda og forstår ikke at jeg har drømt. Tror jeg ligger hjemme, men når jeg omsider klarer å åpne øynene så ser jeg jo at jeg ligger på sykehuset. Dette har også skjedd flere ganger. Alt sammen på en uke og to dager. 5-6 hendelser/mareritt som kommer av traumene etter han. Hva om det blir verre. Drømmene blir i alle fall mer og mer dramatisk og selv når jeg tenker at nå MÅ jeg klare å våkne, så sitter jeg fast i drømmen og klarer verken våkne eller bevege meg. Eller som skrevet over, at jeg våkner og ikke forstår at jeg har drømt. 

Endret 13. april 2018 av Skadeskutt

[Gjest Dorey]

Herregud, alt du må gå igjennom

[Sola de]

5 timer siden, Skadeskutt skrev:

Han fikk først 4 uker. Sitter inne på femte uka nå så regnet med de gav han 4 uker til. De kan bare varetektsfengsle 4 uker av gangen så hver fjerde uke gjøres det ny vurdering. 

At det er gjentakelsesfare er det ingen tvil om. Og med tanke på tidligere dommer så blir han nok dømt ganske hardt denne gangen. Jeg kommer ikke til å legge lokk på noe i rettsaken både med tanke på alt han har gjort, men hvordan det har påvirket meg i ettertid. Har mareritt nesten hver natt, og har to ganger reist meg opp i halvsøvne for å forsikre meg om at soveromsdøra mi er låst. Vet ikke hva som har skjedd om jeg har besvimt av blodtrykksfall , sovnet gående til døra eller hva det er, for jeg husker ikke at jeg har mistet balansen, har bare helt uten forvarsel deiset hardt i bakken og slått meg skikkelig. Så har jeg i ganske stor forvirring krøpet opp i senga igjen. I natt drømte jeg at han voldtok og kvalte meg samtidig. At jeg hadde trykt på voldsalarmen, men politidamen bare lo av meg og trodde ikke på meg. Akkurat det med at hun ikke trodde på meg tror jeg kommer av hvordan jeg ble framstilt av den politistudenten i går som var sååå sikker på at jeg klorte med vilje, var ute etter å skade dem osv. Det gikk hardt inn på meg da det ikke var tilfellet i det hele tatt. 

I tillegg til drømmer hvor jeg hører at noen bryter seg inn i leiligheten. Jeg våkner gradvis, klarer først ikke bevege meg eller åpne øynene. Men jeg tenker jeg må sjekke at døra mi er låst slik at jeg har tid til å utløse voldsalarmen. Er våken når jeg ligger og tenker på dette,  men har ikke klart å åpne øynene enda og forstår ikke at jeg har drømt. Tror jeg ligger hjemme, men når jeg omsider klarer å åpne øynene så ser jeg jo at jeg ligger på sykehuset. Dette har også skjedd flere ganger. Alt sammen på en uke og to dager. 5-6 hendelser/mareritt som kommer av traumene etter han. Hva om det blir verre. Drømmene blir i alle fall mer og mer dramatisk og selv når jeg tenker at nå MÅ jeg klare å våkne, så sitter jeg fast i drømmen og klarer verken våkne eller bevege meg. Eller som skrevet over, at jeg våkner og ikke forstår at jeg har drømt. 

Ptsd, tenkte jeg hvordan du beskriver dette. Jeg er ingen psykolog, men tror jeg har hørt at det kan være forbigående Nå når du står midt oppi alt dette her, så blir alt så intenst. Blir jo alt man tenker på både i våken tilstand som i søvne. Uholdbart rett og slett.

Når du kommer hjem igjen. Kanskje du kan flytte? Om du bor høyere opp, så vil det ikke være mulig å bryte seg inn balkongveien hvertfall. Om du får sånn sikkerhetslenke på ytterdøra og alarm, og i tillegg får hund. Da vil du kanskje føle deg tryggere hjemme?

Jeg blir så sinna på denne mannen. Man skal ikke oppfordre til vold, men noen mennesker fortjener virkelig å få igjen med samme medisin. Er så synd mange ikke viser sitt sanne jeg, før de har deg akkurat hvor de vil. Man er sjanseløs mot slike udyr.

Du er knalltøff som har kommet deg gjennom alt du har vært igjennom disse siste årene. Ha troen på at en dag vil ting bli bedre. For det vil det bli. Du er sterk!