Kristne med ikkekristne partnere

[AnonymBruker]

Hvordan er det for deg som er kristen, som har en kjæreste eller ektefelle som ikke deler din tro?

Vet om flere i slike forhold, og de respekterer hverandre. Med det blir ikke diskusjoner eller dårlig stemning, fordi den ene vil i kirken el på møte. De har det fint slik det er.

Så er det de forholdene der den ene er forankret i sin tro, ber og går på møter og gudstjenester. Mens partneren ikke gjør noe ut av det, men holde seg unna kristelige treff.

Noen av de kristne jeg snakker om her, har fordypet seg i troen med årene, og savner etter hvert en partner som deler troen og går sammen med hun el han på gudstjenester. Og kjenner behovet vokse med tiden, behovet for å ha en ektefelle eller kjæreste som deler de kristne verdiene. Noen å gå til kirke sammen med. Noen å be sammen med. Noen å diskutere troen med.

Finnes det noen her med den type problemstilling? Hva gjør du eventuelt med dette? Funderer du på å bryte ut av ekteskapet, eller håper du på at partneren skal omvendes, eller hvilke tanker gjør du deg?

Om man er gift, sier de kristne verdiene at man ikke bør skilles. Hva om man skiller seg for å finne en livspartner som deler troen? Hva sier den kristne etikken om det? Som kristen er det vel ikke så ok å skille seg, dersom det ikke er særskilte grunner for at det bør skje. Hva om grunnen er ingen annen enn at man vil finne noen andre, som har samme tro? Er det ok?

Hva mener du som er kristen, om denne type problemstilling eller dilemma?

Anonymkode: 834a7...10a

[skogsvandreren]

Jeg er ikke kristen men møtte ei jente en gang som var det, ble nesten slutt før det startet. Alt mulig var synd og alt var farlig, jeg skal hvertfall holde meg vekk fra religiøse eller hvertfall de som er superkristne. 

Det er vel kun hor man kan slå opp for i følge bibelen, ingen andre grunner

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Naturgutten 95 skrev:

Jeg er ikke kristen men møtte ei jente en gang som var det, ble nesten slutt før det startet. Alt mulig var synd og alt var farlig, jeg skal hvertfall holde meg vekk fra religiøse eller hvertfall de som er superkristne. 

Det er vel kun hor man kan slå opp for i følge bibelen, ingen andre grunner

Skjønner. Og blir for mye som du sier, om alt er synd og farlig. Husk at alle kristne ikke er like forresten.

Jeg mente mer sånn at den ene er kristen og den andre ikke. Og de lever som lever sammen men separate liv, fordi troen kommer i mellom. Ikke fordi den ene presser på eller plager den andre med troen, men fordi den kristne savner noen å dele troen med.

Og når det føles mer viktig enn å leve i ekteskapet. Det er synd å skille seg mener kristne. Så fundere jeg på hva de kristne mener, prester, ordet og sånn, om de som søker ny partner for å ekspandere troen, om det kan sies sånn. Er ikke kristne opptatt av fellesskapet, at det er så viktig? Er det bedre å leve i ekteskap der partner ubevisst drar den andre vekk fra kristne miljøer. Fordi den ikke vil være en del av møter og sånn?

Anonymkode: 834a7...10a

[AnonymBruker]

Kan du ikke heller spørre PERSONLIGE kristne, fremfor alle? Skjærer du alle muslimer over en kam og? Muslimer finnes i liberale, moderate og ekstreme tilfeller. Kristne finnes i liberale, moderate og ekstreme tilfeller. Jeg er selv liberal, og gidder ikke svare på slike spørsmål fordi du hiver oss alle sammen i en haug. 

Anonymkode: f616e...cbd

[AnonymBruker]

Jeg har vært der. Var kristen hele veien, i varierende grad, men alltid kristen. Ble sammen med en ateist. Han sa mye rart til meg, og hadde sin tro. Jeg hadde min tro Gikk veldig bra.

Men etter en diskusjon der jeg eide ham rått, om man kan kalle det det, i forhold til filosofiske spørsmål om godt og ondt, og eksistensen av godt og ondt og livet, så forstod han at ateisme er feil. 

Dette fortalte han meg etter mange, mange år. At den diskusjonen og mine argumenter var det som gjorde ham kristen.

Så nå er vi begge kristne.. Og det går greit, jeg har alltid vært litt mer protestantisk og sekulær kristen. Han heller mer mot katolisismen. Så det er jo en overgang, men.

Anonymkode: d6ced...042

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært der. Var kristen hele veien, i varierende grad, men alltid kristen. Ble sammen med en ateist. Han sa mye rart til meg, og hadde sin tro. Jeg hadde min tro Gikk veldig bra.

Men etter en diskusjon der jeg eide ham rått, om man kan kalle det det, i forhold til filosofiske spørsmål om godt og ondt, og eksistensen av godt og ondt og livet, så forstod han at ateisme er feil. 

Dette fortalte han meg etter mange, mange år. At den diskusjonen og mine argumenter var det som gjorde ham kristen.

Så nå er vi begge kristne.. Og det går greit, jeg har alltid vært litt mer protestantisk og sekulær kristen. Han heller mer mot katolisismen. Så det er jo en overgang, men.

Anonymkode: d6ced...042

Altså, ikke for å vøre "den irriterende fyren", men atesime er ikke en tro, det er en fravær av tro. Hvis ateisme er en tro så er det å ikke drive med sport en egen sport.

Anonymkode: 55234...a48

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, ikke for å vøre "den irriterende fyren", men atesime er ikke en tro, det er en fravær av tro. Hvis ateisme er en tro så er det å ikke drive med sport en egen sport.

Anonymkode: 55234...a48

Så ateister har ingen formening (les: tro) om hvorvidt verden eksisterer av en grunn eller ikke? Selvsagt TROR de. 

Fravær av tro er synonymt med å si at ateister ikke har en mening om noen verdens ting. De tror ingenting, om alt.

Anonymkode: d6ced...042

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så ateister har ingen formening (les: tro) om hvorvidt verden eksisterer av en grunn eller ikke? Selvsagt TROR de. 

Fravær av tro er synonymt med å si at ateister ikke har en mening om noen verdens ting. De tror ingenting, om alt.

Anonymkode: d6ced...042

Ateister tror ikke på en overordnet guddom. 

Anonymkode: 92fe1...ca3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ateister tror ikke på en overordnet guddom. 

Anonymkode: 92fe1...ca3

De TROR fortsatt på noe.

Anonymkode: d6ced...042

[AnonymBruker]

Jeg er kristen og gift med en ateist.  Vi har vært gift i 15 år, og respekterer hverandre.  Barna oppdras til å tenke selv og til å ha frihet til å velge sin tro eller ikke tro. Vi setter respekt for hverandre og for at det er greit å være forskjellige høyere enn behovet for å ha"rett" . 

Anonymkode: 92fe1...ca3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kristen og gift med en ateist.  Vi har vært gift i 15 år, og respekterer hverandre.  Barna oppdras til å tenke selv og til å ha frihet til å velge sin tro eller ikke tro. Vi setter respekt for hverandre og for at det er greit å være forskjellige høyere enn behovet for å ha"rett" . 

Anonymkode: 92fe1...ca3

Det handler ikke om å "ha rett", det handler om at man som forelder (særlig kristen forelder) plikter å opplære barna i sin tro, det er en essensiell del av kristendommen. Er litt usikker på om det går under synd å nekte barna sine opplæringen, skal ikke påstå det, men det er ikke utenkelig heller. 

Sånn til ettertanke! I kristendommen kommer Gud og Jesus før ektemannens følelser.

Anonymkode: d6ced...042

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om å "ha rett", det handler om at man som forelder (særlig kristen forelder) plikter å opplære barna i sin tro, det er en essensiell del av kristendommen. Er litt usikker på om det går under synd å nekte barna sine opplæringen, skal ikke påstå det, men det er ikke utenkelig heller. 

Sånn til ettertanke! I kristendommen kommer Gud og Jesus før ektemannens følelser.

Anonymkode: d6ced...042

For meg så handler det å være kristen mye om hvordan jeg forholder meg til andre mennesker.  Alle er like mye verdt,  uansett.  

Anonymkode: 92fe1...ca3

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De TROR fortsatt på noe.

Anonymkode: d6ced...042

Man trenger ikke å tro og mene når man har vitenskap.

Anonymkode: c6991...702

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en kristen mann, er selv ateist. Vi har prøvd å diskutere religion, og det å tro, men det ble med den ene gangen, gitt. Jeg synes det er veldig vanskelig å forstå at min mann, som er klok og fornuftig, og flink i skolefag (også realfag) og ikke en "svevende" type, kan tro på gud, jomfrufødsel, mirakler som står i bibelen og lignende. Det er altså et ikke-tema i hjemmet vårt, og jeg ønsker ikke å ta det opp igjen, det skader rett og slett respekten min for ham (det er fælt å si det, altså, men... for en som ikke er oppvokst med tro på det overnaturlige, er det vanskelig å forstå dette med tro).

Potensielle dilemmaer som dåp av barn el.l. har vi ikke, jeg tror ikke barna mine skades av å få en skvett vann i hodet i en kirke. Jeg vet det betyr mye for mannen min og hans familie, så jeg lar dem få det. Men jeg synger ikke selv kristne sanger eller leser bibelen for dem. Dersom min mann ønsker at de skal vokse opp med slikt, får han selv ta ansvaret.

Anonymkode: 52afc...681

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så ateister har ingen formening (les: tro) om hvorvidt verden eksisterer av en grunn eller ikke? Selvsagt TROR de. 

Fravær av tro er synonymt med å si at ateister ikke har en mening om noen verdens ting. De tror ingenting, om alt.

Anonymkode: d6ced...042

Da strekker du i beste fall definisjonen av ateisme langt. Ateisme er fravær av tro på en overordnet guddom, men man kan som ateist enten tro på andre fenomener eller ikke. 

Anonymkode: 71332...ceb

[Gremlin]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke heller spørre PERSONLIGE kristne, fremfor alle? Skjærer du alle muslimer over en kam og? Muslimer finnes i liberale, moderate og ekstreme tilfeller. Kristne finnes i liberale, moderate og ekstreme tilfeller. Jeg er selv liberal, og gidder ikke svare på slike spørsmål fordi du hiver oss alle sammen i en haug. 

Anonymkode: f616e...cbd

Hva er forskjellen på personlige og upersonlige kristne da? Trodde all tro var personlig? 
Jeg synes ikke ts skar alle over en kam her, spørsmålet kan jo stilles til alle former for kristendom og religion.