Min mor har bestilt ferie til alle uten å spørre på forhånd.

[Rosalie]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne familien hadde jeg glatt kuttet ut. Du bør gå i terapi ts og lære deg å sette grenser. Et sted må grensen gå. Dere gjør henne en bjørnetjeneste ved å jatte med. Det blir vel helvete uansett hva du gjør 😥

Anonymkode: 239b5...948

Enig i dette. Nå har du fått den perfekte mulighet til å ta oppgjøret med moren din. Skyt hjertet opp i halsen og gi beskjed om at hun kan avbestille for deg og din familie, da dere ikke under noen omstendighet kommer til å bli med på denne turen hun har planlagt helt uten å ta hensyn til dere. 

[AnonymBruker]

Du må selvsagt si nei. Lager din mor oppstyr, bare si at beslutningen er tatt og forsøk på omkamp vil ikke bli tålt.
Om nødvendig avslutt all omgang til hun har lært seg å respektere andre og deres beslutninger. Brutalt, men du får det bedre etterpå. I min familie var det null kontakt mellom min søster og foreldrene i 6-7 år , før de kom fram til et modus vivendi. Så det kan hjelpe.

Anonymkode: d0329...31e

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eeeh, jeg tror ikke noe på at hun har bestilt turen om den er to år frem i tid. Hverken flyselskaper eller charter gir mulighet til bestilling så lang tid i forveien. 

Anonymkode: 874e2...1a9

Nei, tror ikke det er mulig å bestille så lant fram i tid. Jeg har ikke funnet turer lenger enn til april neste år (charter ).

Anonymkode: 68504...7a4

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar! Utrolig hvor godt det gjør bare at noen forstår.

Jeg er nok den av søsknene som har føyet meg mest så jeg skulle nok klart å oppføre meg. Store deler av turen er desverre organisert slik at man er tvunget til å være oppå hverandre. 

Forslag om å bruke tiden frem til å forsøke å ordne opp og få det bedre sammen er gode. Samtidig ser jeg ikke hvordan det skal gå til. Min mor regelrett nekter å høre på meg om prøver å ta noe opp med henne. Hun sier hun ikke orker å høre, begynner å skrike og slenger til slutt på tlf. Jeg er dessverre ikke i en slik psykisk tilstand at jeg har kapasitet til å være pådriver her. Min søsters rusproblemer gjør det også veldig vanskelig. Min mor tar det på en måte "personlig" når hun sprekker. Og det blir et spetakkel uten like. Som regel blir jeg mellommann i disse situasjonene og det sliter meg helt ut. Hun har ingen forståelse for dette. Det er selvsagt vondt for meg også at søsteren min er narkoman. Men da jeg forsøkte å snakke med henne (mor) om det fikk jeg beskjed om å ikke nevne det, det var hennes sorg, og jeg hadde ingen rett til å være lei meg på samme måte som henne. Jeg var tross alt bare søsken.

Jeg må ærlig talt si at jeg ikke ønsker å gå i terapi med henne. Jeg blir fysisk dårlig av tanken på å åpne meg for henne.

Huff, jeg får så utrolig dårlig samvittighet. Hun har hatt en svært vanskelig oppvekst, og har nok gjort alt hun har kunnet for at vi skulle få en fin barndom. 

Anonymkode: e504d...d77

Selv om hun har hatt en vanskelig oppvekst så fritar ikke det henne for ansvaret for din oppvekst. Ut ifra det du skriver så virker det som om det meste handler om henne og å gi barn skyldfølelse er ufint og selvsentrert selv om det er ubevisst. Det er følelsesmessig vold. Hun har kanskje gjort sitt beste, men hvis hun nekter å høre nå flere år senere så er det lite sannsynlig at hun noen gang kommer til å endre seg. Å være statist i noen andres liv og leke lykkelig familie kan jo gjøre en fysisk og psykisk syk til slutt. Sett grensen der du selv ønsker.

 

Sitat

http://blogthenarcissistinyourlifecom.blogspot.no/2012/07/my-mother-covert-narcissist.html

Many children grow up with mothers who are covert narcissists. A young child is led to believe that mother is loving and caring person. Many of these women go about their duties to their children, making sure their basic needs are met. This doesn't include spending emotionally intimate time with her son or daughter. Being face to face with our children, giving our time and attention, listening and attuning to them lovingly, caring deeply when they are suffering and feeling bad. This is the real parental role.

The covert narcissistic mother is not grandiose or flashy. She has a facade of humility and self effacement. On the outside in the the world these mothers are considered to be fine people and excellent mothers. Their outward behaviors are dutiful.

In the privacy of the home a different darker drama is being played out. Covert narcissistic mothers do not put their children at the center of their lives. Like their grandiose sisters in psychopathology---every thing revolves around them.  The image that they create as mother is the narcissist's reality. The covert narcissistic mother is a master of injecting guilt into her child's psyche. She always feels inadequate and wrong---that she hasn't lived up to her mother's standards. No matter what she does it will not be sufficient to win mother's love and the daughter takes this on as her fault. Covert narcissistic mothers rule out of intimidation. They pit one child against the other. This causes chaos and suspicion within the household. When you are "raised by a covert narcissistic mother" you are on your own. If she has chosen a golden child boy or girl, then you are either given no attention at all or strictly the negative kind--you are always compared with the golden one and are labelled inferior.

 

http://www.narcissisticmother.com/daughters-of-narcissistic-mothers

Anonymkode: b2583...f1d

[AnonymBruker]

Jeg vil anta at moren til TS har bestilt cruise, det passer med beskrivelsene TS har gitt, og jeg ser at det er mulig å bestille cruise så langt frem som i 2019.

TS, jeg har tenkt mye på denne tråden, og jeg aner virkelig ikke hva jeg ville gjort i din situasjon. Jeg kommer også fra en dysfunksjonell familie, og har hatt rollen som usynlig barn, megler, klagemur og støttekontakt. 

Vet du navnet på arrangøren, så du kan undersøke muligheten for å avbestille?

Anonymkode: 0e1ac...b07

[Hactar]

Det blir kanskje rabalder om du og din familie ikke blir med, men det blir jo åpenbart rabalder uansett. Du tar ansvar for hva som er best for deg selv og dine, og så må din mor faktisk bare leve sitt eget liv uten å kunne diktere deg.

Hun har kanskje hatt en vanskelig oppvekst og gjort sitt beste, men sett utenfra er hennes beste langt fra godt nok. Det er ikke ditt ansvar å bøte på hva hun må ha manglet. Ditt ansvar er deg selv og dine barn. En lang ferie i eksplosiv stemning med folk som ikke kan oppføre seg, er ikke noe å trekke barna med på.

La henne fly i flint, om det er slik hun vil velge å reagere. Hun kommer uansett ikke til å få det noe bedre av å aldri møte motstand. Redd deg selv.

[Kalevala]

5 timer siden, Ananas. skrev:

Dere som sier TS og familien skal reise - hvorfor det? Er det fordi mammaen har brukt store summer på turen?

Jeg tenker at du må forholde deg til dette som om det ikke er blitt betalt inn en krone, du velger selv om du ønsker å bruke tid og penger på denne turen eller ikke, det må hun forholde seg til når hun bare bestiller uten å ta det opp med de andre som skal være på turen. Ulempen med å takke nei er et forholdet til din mor blir dårligere, hvor stort tap det er i livet ditt er det egentlig bare du som vet, men at hun eventuelt taper penger på at dere takker nei får være hennes eget problem når hun er så teit at hun bestiller uten å avklare med dere.

Jeg er helt enig. 

[lokmeister2016]

Snakk med din mor.. dette var vel et desperat forsøk på og prøve og sammle familien . Din mor kan ikke bare ture frem slik som dette .. snakk med søsken og gå sammen og snakk med mor 

[lokmeister2016]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar! Utrolig hvor godt det gjør bare at noen forstår.

Jeg er nok den av søsknene som har føyet meg mest så jeg skulle nok klart å oppføre meg. Store deler av turen er desverre organisert slik at man er tvunget til å være oppå hverandre. 

Forslag om å bruke tiden frem til å forsøke å ordne opp og få det bedre sammen er gode. Samtidig ser jeg ikke hvordan det skal gå til. Min mor regelrett nekter å høre på meg om prøver å ta noe opp med henne. Hun sier hun ikke orker å høre, begynner å skrike og slenger til slutt på tlf. Jeg er dessverre ikke i en slik psykisk tilstand at jeg har kapasitet til å være pådriver her. Min søsters rusproblemer gjør det også veldig vanskelig. Min mor tar det på en måte "personlig" når hun sprekker. Og det blir et spetakkel uten like. Som regel blir jeg mellommann i disse situasjonene og det sliter meg helt ut. Hun har ingen forståelse for dette. Det er selvsagt vondt for meg også at søsteren min er narkoman. Men da jeg forsøkte å snakke med henne (mor) om det fikk jeg beskjed om å ikke nevne det, det var hennes sorg, og jeg hadde ingen rett til å være lei meg på samme måte som henne. Jeg var tross alt bare søsken.

Jeg må ærlig talt si at jeg ikke ønsker å gå i terapi med henne. Jeg blir fysisk dårlig av tanken på å åpne meg for henne.

Huff, jeg får så utrolig dårlig samvittighet. Hun har hatt en svært vanskelig oppvekst, og har nok gjort alt hun har kunnet for at vi skulle få en fin barndom. 

Anonymkode: e504d...d77

Jeg har vert narkoman og har hatt rus problem en rusmissbrukere er sjelden andre sitt problem , mulig psykiske problemer fører til rusmissbruk slik som hos meg . Men det er ikke deres feil ikke ta de personlig at deres søster sliter . Tro meg er like vanskelig og vere rusmissbrukere som ikke føler noen forstår dem. 

[Torfa]

11 timer siden, Hactar skrev:

Det blir kanskje rabalder om du og din familie ikke blir med, men det blir jo åpenbart rabalder uansett. Du tar ansvar for hva som er best for deg selv og dine, og så må din mor faktisk bare leve sitt eget liv uten å kunne diktere deg.

Hun har kanskje hatt en vanskelig oppvekst og gjort sitt beste, men sett utenfra er hennes beste langt fra godt nok. Det er ikke ditt ansvar å bøte på hva hun må ha manglet. Ditt ansvar er deg selv og dine barn. En lang ferie i eksplosiv stemning med folk som ikke kan oppføre seg, er ikke noe å trekke barna med på.

La henne fly i flint, om det er slik hun vil velge å reagere. Hun kommer uansett ikke til å få det noe bedre av å aldri møte motstand. Redd deg selv.

Dette! 

[Gjest Sugemerke]

Jeg hadde takket nei og kuttet ut familien i samme slengen. Spesielt den mora der.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke reist. Ikke pokker om jeg og barna skal bruke ferien med mennesker vi ikke liker, som ruser seg, som krangler osv. 

Anonymkode: b29e1...f6f

[Gjest kattehviskeren]

Svigermoren min hadde noe av den samme fikse ideen, heldigvis i mye mindre skala da, hun er ikke så ille som TS' mor. Men det som skjedde var at alle ble med pga "tvangen" og det ble selvfølgelig ikke den idyllen moren hadde forestilt seg. Disse mødrene forventer seg plutselig elskelige, takknemlige barn, og evt. barnebarn, bare på grunn av en betalt ferie. Det de ikke skjønner/nekter å innse, er at en dysfunksjonell familie ikke bare plutselig blir funksjonell. Det er virkelighetsfjernt og hun vil bli skuffa uansett. Ikke dra, dette kommer ikke til å bli noen suksess, tro meg. 
Jeg hadde satt foten ned selv for vår tur, hvis det ikke var for at det var min svigermor. Min mann ville absolutt ikke, men hadde ikke baller til å si nei, det hadde ikke de andre søsknene heller, dessverre.

[AnonymBruker]

Uffameg, TS, ikke lett dette...Har vokst opp veldig likt, med en veldig lik mor, og jeg vet hvordan det er å gå på akkord med deg selv hele tiden. Kroppen skriker nei, men du gjør det allikevel. Det er ikke bra. Det kommer godt frem at du ikke har lyst og da sier du dette. Jeg har brutt kontakten for flere år siden, det er utrolig trist, men samtidig utrolig godt og ikke bruke alle ressurser på voksne mennesker som aldri hører på andre enn seg selv. Hun kommer ikke til å forandre seg, så enten må du lære deg til å sette klare grenser mot henne, eller så må du bryte kontakten helt. Se dette som et skritt til å sette grenser for deg selv, evt allier deg med en terapeut/venner så du har noen å lene deg til når du sier du ikke vil på denne reisen! Stå opp for deg og dine! Lykke til! 

Anonymkode: a3604...256

[AnonymBruker]

Men dersom dette er cruise. Det må jo være et mareritt med flere uker med en rusavhengig innesperret på en båt?

Anonymkode: fd4a6...a69

[Gjest Herr Heftig]

Dere må gå sammen og si at dette har dere ikke lyst til.

[Gjest making.a.mess]

På 16.4.2017 den 12.26, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger noen synspunkter på en situasjon som har oppstått i familien.

Min mor og mannen hennes har invitert hele nærmeste familie på en meget dyr ferie. Billettene er  bestilt, og mesteparten betales av dem. Kan tenke meg det blir ca 7-8000 å betale for hver enkelt i tillegg. Totalt vil nok prisen for hver person komme på rundt 40-50000 og man vil måtte bruke to til tre uker ferie.

Dette er noe de tydeligvis har spart til i noen år allerede. Og de gleder seg selvsagt stort.

Problemet er de ikke har spurt om noen har lyst å dra i det hele tatt. Jeg har overhodet ikke har lyst å dra. Ikke søsknene mine heller. 

Familien min er svært dysfunksjonell, og alle vi søsken har et vanskelig forhold til min mor. Itilegg har min søster store rusproblemer, min brors samboer og min søster tåler ikke synet av heverandre. Jeg kan omgås dem i korte seanser som et middagsselskap etc, lengre sammenkomster som en helg på hytta er det slutt på. Hun kan være fryktelig vanskelig å forholde seg til, samtidig som hun i bunn og grunn vil oss bare godt. Jeg fatter bare ikke at hun tenker på det en gang. Ser for meg flere uker med konflikter på alle kanter.

Det ligger i kortene at det er "uaktuelt" for oss barna å takke nei, vi er "forpliktet" til å være med å oppfylle drømmen hennes om en sammensveiset familie. Jeg tror aldri hun vil tilgi oss. Hun har alltid siden vi var små brukt skyldfølelse hos oss barna for å både oppdra oss, og få viljen sin nå når vi er voksne. Jeg ser hun gjør det samme med barnebarn, og det fører dessverre til store konflikter da de ikke er vandt til dette hjemme ( hos meg) og ikke reagerer som hun forventer.

Kan jeg si til henne at hun burde snakket med oss før hun tok en slik avgjørelse? Jeg tror hun kommer til å fly i flint. Vet akkurat hva som vil komme: at vi kan være så simpel, hun som har spart, og alltid gjort sitt beste for å hjelpe osv. Faktisk er jeg usikker på om hele forholdet vårt vil tåle det.

Men er det virkelig normalt å ta en slik avgjørelse på vegne av andre? Selv om vi er barna hennes er vi jo voksne? Argument om at man ikke har råd til egendelen av betalingen er uaktuelt. Det er to år frem i tid, og om vi ikke sparer selv kommer hun til å betale det også.

Dette ble rotete men håper på noen innspill på hvordan jeg kan ta det opp med min mor. 

 

 

 

Anonymkode: e504d...d77

Enkelt. Si at dere ikke fikk innvilget ferie da. Jegfikk hvertfall ikke ferie når som helst av min forrige arb.giver

[AnonymBruker]

Si fra så snart som mulig til henne om at du ikke kan bli med. Du trenger ikke å fortelle om noen årsak.

Din mor får forhåpentligvis avbestilt reisen og får pengene tilbake, ettersom reisen er 2 år frem i tid. Eventuelt kan hun selge billettene. Dette er kun hennes problem. Får håpe at hun lærer av det.

Anonymkode: bc667...977

[Gjest Catalina Culès]

Hva er det med folk for tiden !?! Aldri i livet om jeg hadde godtatt noe sånt. Om du ikke ønsker dette takker du selvfølgelig nei.

[Monstrum]

15 timer siden, Hactar skrev:

Det blir kanskje rabalder om du og din familie ikke blir med, men det blir jo åpenbart rabalder uansett. Du tar ansvar for hva som er best for deg selv og dine, og så må din mor faktisk bare leve sitt eget liv uten å kunne diktere deg.

Hun har kanskje hatt en vanskelig oppvekst og gjort sitt beste, men sett utenfra er hennes beste langt fra godt nok. Det er ikke ditt ansvar å bøte på hva hun må ha manglet. Ditt ansvar er deg selv og dine barn. En lang ferie i eksplosiv stemning med folk som ikke kan oppføre seg, er ikke noe å trekke barna med på.

La henne fly i flint, om det er slik hun vil velge å reagere. Hun kommer uansett ikke til å få det noe bedre av å aldri møte motstand. Redd deg selv.

Dette! Moren din har nok bestilt tur i beste mening, men hun må da innse selv at deres familieforhold ikke er helt bra? Og at barna ikke skal måtte lide for det? For de får med seg veldig mye mer enn det man kanskje tror, og å tilbringe så mye med sammen med noen som overhodet ikke går overens, og ikke ha mulighet til å trekke seg tilbake, det er virkelig ikke heldig for barna..