Jeg klikker snart

[AnonymBruker]

Som overskriften sier så er jeg i ferd med å klikke, og lurer på om jeg er urimelig og bare bør ta meg sammen.

For meg er et normalt forhold til mamma at vi ses ca 1-2 ganger i mnd, og at hun er en veldig avslappet bestemor som datteren vår setter stor pris på.

Nå er mannen min sin mamma på vei til å flytte mye nærmere oss. Hun har bodd 7 timer unna, og kommer nå til å bo ca 30 min unna. Så nå sitter jeg her på påskefjellet og hører på alle planene hun har når hun flytter. Hun skal være med på å hente i barnehagen, komme på middager på fredager (for da kan hun være med på datteren vår sin aktivitet først)

Jeg får helt pusteproblemer, jeg orker ikke å ha mamma så tett, og tenker akkurat det samme om svigermor. Hun har forventninger til en haug med familieaktiviteter, at jeg skal hjelpe til med med masse ting osv. 

Først nå er det flytting, pakke ned, pakke opp, hjelpe til å kjøpe og montere møbler osv. I tillegg har mannen ikke førerkort, så alle forventningene havner på meg. Og jeg kjenner at jeg hyler inne i meg. Jeg har nok til vanlig med full jobb, barn, hus osv om vi ikke skal ha ei dame som bygger livet vårt rundt oss i tillegg.

Mannen syns dette er vanskelig, han syns også hun blir intens, men har ikke lyst til at hun skal bli lei seg.

Akkurat nå så klarer jeg ikke å snu dette til noe positivt. Så hva skal man gjøre med dette uten at damen skal bli lei seg og fornærmet?? 😖

Anonymkode: 11577...e7d

[AnonymBruker]

Det hørtes fælt ut. Dette er grunnen til at vi bor en lang kjøretur unna svigermor.  Jeg håper for din del at planene i hovedsak er prat og ikke så mye noe hun faktisk har planer om å gjennomføre 

Anonymkode: 6edb3...33e

[Gjest making.a.mess]

Det kunne vært verre, tro du meg! De kunne nemlig bodd i nabohuset... 

Sett grenser for deg selv nå slik at det ikke blir slik at du får lyst til å kvele henne om et par måneder. Si at dere trenger å være bare dere to i blant fordi det er lite nok tid til å pleie forholdet i en hektisk hverdag. Du trenger forutsigbarhet i når hun kommer på besøk. Når det kommer til flyttingen så hjelp henne litt, men ikke la det gå utover noe annet. Hun må belage seg på å gjøre endel selv. En flytting har jo et tidspunkt så fortell henne hvor mange turer du kan kjøre og resten må hun leie flyttemelding til. Si nei når det ikke passer eller du trenger ro. Å sette grenser for seg selv er kjempevanskelig, men det må gjøres hvis ikke blir du spist levende. Du har mulighet til mye barnevakt her. Benytt dere av det og gå ut en gang i uka med gubben eller venninner. Prøv å gjør det til noe positivt. Du kan jo ikke hindre henne i å flytte. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker du/dere allerede nå må realitetsorientere henne når det gjelder forventninger, det blir bare verre med tiden om hun tror dere er enig i alle planene. Si fra at dere har en travel hverdag med mye planer, og at det ikke passer for dere med fellesmiddag en gang i uka, men at hun sikkert kan være med å se på datteren en gang i blandt (som i min verden er max 2 ganger pr semester). Legg andre planer om fredagene når hun flytter hvis hun ikke forstår dette, at dere skal spise hos ett vennepar, på kino med datteren og venninnene e.l. Du må også gi klar beskjed om at det er hun som flytter, og selv om dere skal hjelpe litt til, så må hun forvente å gjøre det meste selv, evt får hjelp av andre hun kjenner i nærheten. Hvorfor flytter hun egentlig? Kun for å være nærmere dere, eller har hun jobb/venner som også trekker? Hvor gammel er datteren deres? Kanskje hun vil til farmor alene og kan være der litt på overnatting så kan de kose seg sammen uten at det trenger å innvolvere dere. Jeg forstår deg veldig godt, har verdens snilleste familie, men orker ikke ha de rundt meg hver eneste dag. 

Anonymkode: 1161f...49a

[AnonymBruker]

Hvis det er hans mor som er problemet så synes jeg kanskje at han burde ta ansvaret med å ta en prat med henne. Jeg har en søster som har en vanskelig forhold til sin svigemor, kjedelig at det blir sånn men man må jo sette grenser et sted. All energien din kan ikke gå til henne. Du får bare si at du har andre forpliktelser, og forhåpentligvis vil hun respektere det. Sikkert bedre om du får invitere enn at hun skal invitere seg selv og planlegger din timeplan. 

Anonymkode: b8477...afa

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar. Jeg ser at vi må ta samtalen med henne, og avklare noen forventninger.

Hun flytter fordi hun ikke ønsker å sitte alene med en stor gård, og heller vil bo i nærheten av oss. Hun har heldigvis en søster som ikke bor langt unna, men hun er eldre igjen, og har problemer med å hjelpe til med praktiske ting.

Ser det at det kan være positivt med barnevakt. Datteren vår er 4, så det er helt mulig å passe henne. Vi må bare få damen til å slappe av litt, hun er en veldig bekymret dame, og er kanskje litt overbeskyttende. 4 åringen sukker innimellom oppgitt fordi bestemor maser sånn. Hun har spurt et par ganger allerede i påsken om "tror bestemor jeg er en baby, siden hun mener at jeg ikke klarer noe...?" Så jada, det er litt å ta tak i her 😆

Anonymkode: 11577...e7d

[AnonymBruker]

Ehhhh Ts jeg synes du er litt kjip jeg. Klart ikke svigermor er synkronisert med nivået din datter ligger på når hun har BODD SYV TIMER unna dere. Hvordan skulle hun ha greid å forstå seg på deres datter da? Vil anta dere ikke ringes så ofte heller?

Hun elsker sitt barnebarn. Hun vil være på middag hos dere. hun vil være nær dere, hennes familie fordi hun er glad i dere. Ha litt hjerterom. Jeg har en 4 åring og skulle ha likt å hatt så mye hjelp fra svigermor som dere vil få.......

Anonymkode: 825bc...39d

[AnonymBruker]

Du tar sorgene på forskudd. Hvordan dette blir vil vise seg, med tiden.

Anonymkode: 0d316...dc6

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har spurt et par ganger allerede i påsken om "tror bestemor jeg er en baby, siden hun mener at jeg ikke klarer noe...?" Så jada, det er litt å ta tak i her 😆

Anonymkode: 11577...e7d

Høres litt ut som min egen mor  men jeg vokste opp med det der og skjønte ikke at det var hun som var litt hysterisk, datteren din klarer i hvertfall å se det siden dere ikke er på samme måte  du kan jo prøve å gi henne litt guide lines, ellers får derre forklare til datteren deres at hun er litt sånn og sånn men hun mener det beste. 

Anonymkode: b8477...afa

[AnonymBruker]

Å huff a meg. Synes litt synd på svigermor jeg altså. Det første hun får høre når hun kommer flyttende nærmere og ønsker å delta mer i barn og barnebarns liv er at det ikke er ønsket, og  at hun må senke forventningene. Jeg hadde blitt helt knust hvis det var meg.

Jeg forstår selvfølgelig at det kan bli slitsomt hvis hun forventer å få komme å middag hver fredag, men jeg hadde ventet med å lage noe nummer ut av det, før jeg hadde sett hvordan det ble i praksis. Det er jo lett å snakke på forhånd. Men ut i fra det du skriver så ytrer hun jo stort sett ønsker om å tilbringe tid med barnebarna sine og familien.

Synes du ts det er rart når hun har bodd så mange timer unna dere, at hun har noen forventninger til å kommer nærmere dere?
Jeg synes du er litt kjip her jeg altså. Gi henne iallfall en sjanse før du forteller henne at du synes det blir for mye.

Anonymkode: 8d378...709

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du ts det er rart når hun har bodd så mange timer unna dere, at hun har noen forventninger til å kommer nærmere dere?
Jeg synes du er litt kjip her jeg altså. Gi henne iallfall en sjanse før du forteller henne at du synes det blir for mye.

Anonymkode: 8d378...709

Synes det er en ærlig og grei ting å si at man ikke har så mye tid, og at man har sine rutiner på ting. Det er vel hun som burde tilpasse seg dere og ikke omvendt. Og før man synes synd på henne må jeg også si at ikke alle mestemødre er så veldig ydmyke og hensynsfulle. (jeg er ikke ts) 

Anonymkode: b8477...afa

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ehhhh Ts jeg synes du er litt kjip jeg. Klart ikke svigermor er synkronisert med nivået din datter ligger på når hun har BODD SYV TIMER unna dere. Hvordan skulle hun ha greid å forstå seg på deres datter da? Vil anta dere ikke ringes så ofte heller?

Hun elsker sitt barnebarn. Hun vil være på middag hos dere. hun vil være nær dere, hennes familie fordi hun er glad i dere. Ha litt hjerterom. Jeg har en 4 åring og skulle ha likt å hatt så mye hjelp fra svigermor som dere vil få.......

Anonymkode: 825bc...39d

Joda, hun snakker med mannen / datteren 2-3 ganger i uken. Og jeg har hjulpet henne med å kjøpe stedet hun skal flytte, og da ringte hun meg i snitt 3 ganger om dagen i en mnd....

Anonymkode: 11577...e7d

[AnonymBruker]

Og igjen, jeg syns ikke det er rart at hun har noen forventninger. Om vi ses ca 2 ganger i mnd, så er jo det mye? Det er jo ikke som vi ikke vil se henne. Jeg orker bare ikke et par ganger i uken som hun ser for seg nå...

Anonymkode: 11577...e7d

[AnonymBruker]

La henne passe datteren deres en gang i uken i stedet for barnehage, og når hun leverer hos dere kan dere spise middag eller ta en kaffe? Da får hun et nærere forhold til barnebarnet uten at det blir så mye ekstra for dere. Det er ikke så mange år vi har sammen, synes man skal strekke seg litt. Mener ikke at du skal la deg overkjøre. Men å møte foreldre to ganger i måneden er seriøst ikke mye.

Anonymkode: cf29b...8a8

[AnonymBruker]

Tro om det ikke ville hjelpe både svigermor, hennes sønn/din mann og deg dersom det ble organisert et ryddig flyttebyrå som pakket ned, transporterte og pakket ut.

Da kunne svigermor og dere to brukt litt tid til å hjelpe henne med de mindre tingene rundt flyttingen hennes.

Det koster noen kroner med den flyteløsningen jeg skisserer, men det er faktisk verd hver eneste krone.

Så forstår jeg at hun tenker mye på alt hun nå skal få gjort sammen med barnebarnet sitt, men pust med magen. Det er nemlig ikke helt sikkert at alle disse planene kommer til å bli satt ut i livet.

Jobber hun fremdeles og har en ny jobb å gå til, eller er hun pensjonist? Hvis hun er pensjonist så trenger hun kanskje litt hjelp til å komme inn i et vennemiljø med likesinnede. Hvis ikke så vil nesten all sosial omgang bli med dere, - og da kan det fort komme til å gå på tålmodigheten løs for dere.

Anonymkode: b5d49...4f3

[AnonymBruker]

Og akkurat dette er grunnen til at jeg er takknemlig for at jeg ikke er 100% norsk. Syns synet på familiesamhold er tragisk, hadde det vært meg hadde jeg vært utrolig glad for at enten min mor eller svigermor hadde flyttet nærme og ikke minst satt av så mye tid til oss. Heldigvis er jeg vokst opp med min mors kultur og er vandt og glad i å ha hele familien min tett på meg. 

 

Anonymkode: 784db...cfc

[AnonymBruker]

Dere hjelper henne med flyttingen. Skulle bare manglende om du er den som kjører. Veien videre er det viktig å sette grenser fra første dag. Si nei til noe og tilby noe annet. 

Jeg skulle gjerne ha bodd nærmere barnebarn. I mitt hode kunne jeg vært med på en tur i skogen,  hentet i barnehagen. Vært en ressurs for få timer eller en helg. Jeg ville aldri ha lagt planer som involverte foreldrene. Heller det at for en time eller tre kan jeg låne barnebarn 

Anonymkode: 95e8f...dcc

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La henne passe datteren deres en gang i uken i stedet for barnehage, og når hun leverer hos dere kan dere spise middag eller ta en kaffe? Da får hun et nærere forhold til barnebarnet uten at det blir så mye ekstra for dere. Det er ikke så mange år vi har sammen, synes man skal strekke seg litt. Mener ikke at du skal la deg overkjøre. Men å møte foreldre to ganger i måneden er seriøst ikke mye.

Anonymkode: cf29b...8a8

Det er kanskje ikke mye, men det er på det samme nivået som jeg ser mamma. Men i en vanlig uke så er vi på jobb / barnehage fra 8-16:30. Da har vi 2,5 time til å spise, se på Barne-TV osv med barnet. Når hun har lagt seg så bytter vi på å trene annen hver dag. Legg til litt husarbeid og jobbing så er det ikke noe tid til å være sosial på ukedagene. Ca 2 helger i mnd er vi på hytta.

Da sitter vi igjen med to helger i mnd hvor vi kan være sosiale med familie / venner, fikse ting og tang hjemme osv. Det er mulig at jeg er negativ, men det er grenser hva jeg har kapasitet til. Jeg har også foreslått for mannen at han kan ta med seg datteren vår og dra på besøk. Han kan se mammaen sin 3 ganger i uken for min del, men jeh orker ikke å involveres i det....

Anonymkode: 11577...e7d

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere hjelper henne med flyttingen. Skulle bare manglende om du er den som kjører. Veien videre er det viktig å sette grenser fra første dag. Si nei til noe og tilby noe annet. 

Jeg skulle gjerne ha bodd nærmere barnebarn. I mitt hode kunne jeg vært med på en tur i skogen,  hentet i barnehagen. Vært en ressurs for få timer eller en helg. Jeg ville aldri ha lagt planer som involverte foreldrene. Heller det at for en time eller tre kan jeg låne barnebarn 

Anonymkode: 95e8f...dcc

Jeg hjelper til, men du fikk med deg at det er 7 timer å kjøre en vei? Har leid henger og tar med oss et lass nå i påsken, men jeg kan ikke kjøre 960 km tur retur alt for mange ganger. Igjen det er grenser for hva jeg fikser😣

Anonymkode: 11577...e7d

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og akkurat dette er grunnen til at jeg er takknemlig for at jeg ikke er 100% norsk. Syns synet på familiesamhold er tragisk, hadde det vært meg hadde jeg vært utrolig glad for at enten min mor eller svigermor hadde flyttet nærme og ikke minst satt av så mye tid til oss. Heldigvis er jeg vokst opp med min mors kultur og er vandt og glad i å ha hele familien min tett på meg. 

 

Anonymkode: 784db...cfc

Og jeg er motsatt. Jeg er normalt hyggelig altså, men tvangssosialisering med familie, og ha de tett på meg orker jeg ikke. 

Anonymkode: 11577...e7d