Besteforeldre

[Aldrisur]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Pappa har en femtenåring hjemme fortsatt 😬 Hatt barn hjemme i 30 år snart han. 

Setter ikke = mellom omsorg og kr nei, det var bare en liten del av hele greia. 

Mener såklart man skal få leve det livet man vil, bare rart å ville ha mer omgang med jenter på min alder og kamerater, enn sitt eget barnebarn. Det er litt skuffende. 

Ja tror jeg må snakke med han. Eller bare la være, og la det seile sin egen sjø. 

Anonymkode: 9f0c9...2a9

Gjør det. Prøv å snakke med ham TS.  

[Lammelåret]

Skjønner at han er lei (dersom han er lei) etter tretti år og fortsatt har en hjemmeboende tenåringssønn.

Det med å være opptatt av (som i forhold) folk på din alder (25-30 års aldersforskjell?) hadde jeg reagerte kjapt og fordømmende på, men ikke pga manglende oppmerksomhet mot ditt barn, bare i seg selv. Hvor gammelt er barnet ditt?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Lammelåret skrev:

Skjønner at han er lei (dersom han er lei) etter tretti år og fortsatt har en hjemmeboende tenåringssønn.

Det med å være opptatt av (som i forhold) folk på din alder (25-30 års aldersforskjell?) hadde jeg reagerte kjapt og fordømmende på, men ikke pga manglende oppmerksomhet mot ditt barn, bare i seg selv. Hvor gammelt er barnet ditt?

Ja 30 års aldersforskjell ja. Burde vel snakket med han om det også men. 

Hvorfor lurer du på hvor gammelt barnet mitt er? 😬 Føler jeg har utlevert det meste her nå. Han er ikke så altfor stor. 

Anonymkode: 9f0c9...2a9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Aldrisur skrev:

Gjør det. Prøv å snakke med ham TS.  

Nja. Han er så vanskelig å snakke med. Han bare avfeier det. Alt er så perfekt se. Man har ingen problemer. Snakker ikke om sånne ting😒 

Anonymkode: 9f0c9...2a9

[Lammelåret]

Lurte bare på barnets alder fordi mange betrakter små barn som mors "eiendom", at mor og barn er ett og ikke skal forstyrres i denne enheten. Kanskje særlig for menn er det mer naturlig å involvere seg når barnet blir eldre. Du trenger ikke svare på hvor gammel han er. Nå skjønner du hvorfor jeg spurte. Det kan - kan - være en forklaring på manglende initiativ. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Lammelåret skrev:

Lurte bare på barnets alder fordi mange betrakter små barn som mors "eiendom", at mor og barn er ett og ikke skal forstyrres i denne enheten. Kanskje særlig for menn er det mer naturlig å involvere seg når barnet blir eldre. Du trenger ikke svare på hvor gammel han er. Nå skjønner du hvorfor jeg spurte. Det kan - kan - være en forklaring på manglende initiativ. 

Ja det er vel sånn at menn syns det er lettere å forholde seg til barn når de er litt eldre. Men han er ikke såååå liten lenger. Men men. Vet ikke 

Anonymkode: 9f0c9...2a9

[Lammelåret]

Som du ser av svarene i denne tråden så oppfattes innlegget ditt ulikt. Kanskje du skulle tenke gjennom hva du vil mtp faren din og kontakt og sortere litt før Praten? Slik at det er lettere å få sagt det du vil si? Lurt å bruke et "jeg-budskap", som vil si at du legger vekt på hva du opplever og føler. Da skal det mer til før han føler seg anklaget og kommer i forsvarsposisjon.

Håper det ordner seg, at dere får en god prat!

[SnuskeLuska]

Det er jo ikke besteforeldres ansvar å ta vare på barnebarna. Det skal foreldrene klare selv. De har hatt ansvar for sine barn og ser seg vel relativt ferdig med akkurat det. Du får satse på at din far sparer noen av de 1,6 millionene til den dagen han dør og du får arve, slik han mest sannsynlig har gjort. 

Dessuten er det mange som ikke ser noe poeng i å kjøpe nye leker og utstyr til barn når det finnes gode alternativer som er pent brukt tilgjengelig. Barn vokser fort fra klær og leker, i tillegg er det mer miljøvennlig å handle brukt. 

Du virker ganske sytete og selvopptatt. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vel ikke sagt det er noen andre sitt ansvar? 🤔 Tror de fleste syns det er spesielt å ikke få 1 kr av 1,6 mill. 

Men var uansett ikke det som var tema 

Anonymkode: 9f0c9...2a9

Syntes ikke det er rart. Halvannen mill forsvinner fort om man skal dele på det.

Anonymkode: c6ffa...1b5

[AnonymBruker]

7 timer siden, Maleficenta skrev:

Nei man kan ikke velge bort å være glad i barna sine.. man er forpliktet til å alltid elske de betingelsesløst uansett hvor gamle de er. Har aldri hørt om at det eksisterer foreldre som slutter å elske barna sine. Dine spekulasjoner om meg er forresten bare tull og totalt usaklig

Jeg har hørt om en del foreldre som ikke elsker barna sine.

Anonymkode: c6ffa...1b5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt!

Jeg har voksne barn, og ser nå resultatet av besteforeldre som aldri brydde seg. De sitter med tårer i øynene og forteller hvor høyt elsket barnebarnet er, men har selv skapt et barnebarn som ikke elsker tilbake.

Og det handler ikke om penger og gaver. Det handler om at de alltid prioriterte jobb, hadde det så travelt, reiste på ferier uten å fortelle om det, brøt avtaler om samvær og ellers rotet ting til.

Jeg nevner å reise på ferie uten å fortelle om det, for å få frem avstanden. Skulle vi reist tre uker til Thailand, hadde alle våre nære familiemedlemmer vært godt informert.

Når personer vi ønsker i livet vårt ikke er til stede, så tror jeg det er lett å se videre til materielle ting. Som en nødløsning, vil de ikke bruke tid, så vil de vel kanskje i hvert fall bruke penger? Det kan ligge veldig mye omtanke i å gi gaver og penger, å dele en arv med barn som har det trangt økonomisk, viser omsorg og et ønske om å bidra. Når dette ikke blir gjort, føler barnet at behovet ikke blitt sett, eller at det ikke betyr noe. Det handler IKKE om pengene, men om alle følelsene som kommer frem.

Det er fryktelig sårt når besteforeldrene ikke bryr seg om barna våre  Barna våre er det kjæreste vi har, som vi er stolte av og som vi ønsker å dele med de vi er glad i. Det blir på en måte som å tilby verdens fineste presang, og så takker mottaker nei.

Du kan ikke forandre besteforeldrene, men du kan styre din egen interesse for deres liv. Som man reder ligger man.

 

(Bare så det er nevnt, vi har besteforeldre på andre siden også. De er veldig rause og gavmilde. Det har også sin pris... det forventes noe tilbake, at vi takker og bukker, stiller opp, aldri klager, ikke diskuterer... vi står liksom alltid i takknemlighetsgjeld, og kan derfor ikke helt og holdent ta egne valg når de er involvert   ).

Anonymkode: 4fad5...1b1

[AnonymBruker]

Jeg synes mange er litt vel strenge mot trådstarter her.

Jeg oppfatter ikke at det handler om penger, men at hun bruker det eksemplet som noe konkret, i motsetning til følelser som kan være litt vanskelig å beskrive.

Det blir et konkret symbol på det trådstarter oppfatter som manglende interesse.

Jeg er 99 % sikker på at pengene ville kommet i siste rekke hvis faren for eksempel hadde tilbudt seg å hjelpe prakisk med renoveringen de holder på med.  Kanskje sett etter barnet en time slik at de kunne jobbet uforstyrret med noe annet?

På meg virker det som om det er den samlede pakken hun reagerer på.

Anonymkode: 91b83...8e9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Når personer vi ønsker i livet vårt ikke er til stede, så tror jeg det er lett å se videre til materielle ting. Som en nødløsning, vil de ikke bruke tid, så vil de vel kanskje i hvert fall bruke penger? Det kan ligge veldig mye omtanke i å gi gaver og penger, å dele en arv med barn som har det trangt økonomisk, viser omsorg og et ønske om å bidra. Når dette ikke blir gjort, føler barnet at behovet ikke blitt sett, eller at det ikke betyr noe. Det handler IKKE om pengene, men om alle følelsene som kommer frem.

 

Anonymkode: 4fad5...1b1

Veldig godt skrevet!

Anonymkode: 91b83...8e9

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Pappa har en femtenåring hjemme fortsatt 😬 Hatt barn hjemme i 30 år snart han. 

Anonymkode: 9f0c9...2a9

Men der har du jo en sabla god forklaring på manglende engasjement. Syns du dømmer han veldig hardt ut fra hva du skriver her. Du kan ikke sammenlikne en 50årig bestefar som er i arbeid og fortsatt har umyndige barn boende hjemme med de som er 15 år eldre og har hatt utflytta barn i en årrekke samt kanskje er pensjonert.

Og når det gjelder svigermor som fikk hjelp "i huet og rævva" da hun selv var småbarnsmor, så forsto jeg at hun var alene med omsorg for to, og bodde hjemme hos sin mor? Dere er to voksne om ett barn, det er til sammenlikning en drømmesituasjon ;-)

Anonymkode: 7d116...4ee

[Vox_populi]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror de fleste syns det er spesielt å ikke få 1 kr av 1,6 mill. 

Kanskje det. Hvor mye ville du gitt til din far om du overraskende fikk en lotto-gevinst på 1,6 millioner? Akkurat like mye må det være  rimelig at han gir til deg.

Endret 12. april 2017 av Vox_populi

[Biloba]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke sammenlikne en 50årig bestefar som er i arbeid og fortsatt har umyndige barn boende hjemme med de som er 15 år eldre og har hatt utflytta barn i en årrekke samt kanskje er pensjonert.

Anonymkode: 7d116...4ee

Exactly. Og, min far har hatt utflytta barn i en årrekke og er førtidspensjonert. Det kunne ikke falt ham inn å tilby å være barnevakt, og han ville heller ikke kommet på å kjøpe gaver, evt kjøpt noe på 1 av 5 ferieturer kanskje, hvis han plutselig kom over noe morsomt? Han bryr seg likevel.

Ts, du må bli voksen. Foreldrene dine har nok med hjemmeboende barn. Selvfølgelig skal de kunne trene osv. Arvepenger skal kanskje investeres i huset, hytte, ny bil eller reiser. Din far kan omgås så mange på din alder som han ønsker, så lenge de er voksne og det er frivillig. Du har ikke noe med å snakke ham til rette på det. 

Du vil ha en påskjønnelse fordi du driver med barn, studier og bolig. Dette er ting du gjør for DEG og din familie. Det er ikke noe du kan forvente påskjønnelse fra foreldrene dine for. Belønningen ligger i det livet du skaper for deg og dine.

Du vil virkelig svikte dem som gamle og svake, fordi de ikke stiller opp nok for deg som voksen mor? Hva med alle årene du vokste opp hos dem? Er de verdt null lojalitet, kjærlighet og omsorg? De må fortsette å ta ansvar for deg selv om du er voksen og etablert, og de fortsatt har omsorgsoppgaver for mindreårig barn selv?

De fleste ønsker nok at foreldre stiller opp ved kriser. Hva slags kriser har dine foreldre ikke villet hjelpe med?

[Maleficenta]

1 time siden, Biloba skrev:

Exactly. Og, min far har hatt utflytta barn i en årrekke og er førtidspensjonert. Det kunne ikke falt ham inn å tilby å være barnevakt, og han ville heller ikke kommet på å kjøpe gaver, evt kjøpt noe på 1 av 5 ferieturer kanskje, hvis han plutselig kom over noe morsomt? Han bryr seg likevel.

Ts, du må bli voksen. Foreldrene dine har nok med hjemmeboende barn. Selvfølgelig skal de kunne trene osv. Arvepenger skal kanskje investeres i huset, hytte, ny bil eller reiser. Din far kan omgås så mange på din alder som han ønsker, så lenge de er voksne og det er frivillig. Du har ikke noe med å snakke ham til rette på det. 

Du vil ha en påskjønnelse fordi du driver med barn, studier og bolig. Dette er ting du gjør for DEG og din familie. Det er ikke noe du kan forvente påskjønnelse fra foreldrene dine for. Belønningen ligger i det livet du skaper for deg og dine.

Du vil virkelig svikte dem som gamle og svake, fordi de ikke stiller opp nok for deg som voksen mor? Hva med alle årene du vokste opp hos dem? Er de verdt null lojalitet, kjærlighet og omsorg? De må fortsette å ta ansvar for deg selv om du er voksen og etablert, og de fortsatt har omsorgsoppgaver for mindreårig barn selv?

De fleste ønsker nok at foreldre stiller opp ved kriser. Hva slags kriser har dine foreldre ikke villet hjelpe med?

Deg og dine snakker du om. Er ikke ts sin fars seg og sine?

[Maleficenta]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hørt om en del foreldre som ikke elsker barna sine.

Anonymkode: c6ffa...1b5

Ja men disse er jo ikke egnede omsorgspersoner. Det er disse som er noen av grunnene til at vi har barnevern

[tussi680]

Jeg synes ts reagerer riktig her jeg, er selv bestemor og sender meldinger og bilder til ungene og deres barn. Kjøper litt is innimellom og går på tur sammen.  Og når du skriver om arven så reagerer jeg også litt på at dere ikke fikk en eneste kr. Det er ikke penger som gjelder nei, men noe kunne dere fått når summen var så høy som den var. Men mulig de hadde lån som de bestemte seg for å betale, ikke vet jeg, men noen kr kunne de jammen avse likevel.

Men jeg tenker også sånn at det kan hende det lurer noe rart bak neste hjørnet, hvem vet? Noen overraskelser de venter litt med til tiden er inne for det. F.eks satt inn penger på en bankkonto som dere får åpne når de går bort? Er bare noen tanker jeg gjør meg. Men er det slik at de ikke ser lenger enn nesa si, er det verre, for sånn føles det og oppleves det i skrivende stund for deg.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, tussi680 skrev:

Jeg synes ts reagerer riktig her jeg, er selv bestemor og sender meldinger og bilder til ungene og deres barn. Kjøper litt is innimellom og går på tur sammen.  Og når du skriver om arven så reagerer jeg også litt på at dere ikke fikk en eneste kr. Det er ikke penger som gjelder nei, men noe kunne dere fått når summen var så høy som den var. Men mulig de hadde lån som de bestemte seg for å betale, ikke vet jeg, men noen kr kunne de jammen avse likevel.

Men jeg tenker også sånn at det kan hende det lurer noe rart bak neste hjørnet, hvem vet? Noen overraskelser de venter litt med til tiden er inne for det. F.eks satt inn penger på en bankkonto som dere får åpne når de går bort? Er bare noen tanker jeg gjør meg. Men er det slik at de ikke ser lenger enn nesa si, er det verre, for sånn føles det og oppleves det i skrivende stund for deg.

Tja, jeg vet nå ikke. Jeg vil tro de fleste kanskje ville satt større pris på et økonomisk bidrag i en slitsom etableringsfase enn å vente på en arv som kommer om 20-30 år og man er i en helt annen økonomisk situasjon, som regel...

Når det er sagt, jeg har svigerforeldre som er særdeles gjerrige på seg selv og sin tid, så de kjøper heller unødvendige gaver enn å komme på besøk og bli kjent med barnebarna. Kjekt å skryte av barnebarna, ikke så kjekt å faktisk tilbringe tid med dem...

Anonymkode: e0a31...8ee