Gå til innhold

Problemer med barnas katt


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Anbefaler Feliway duspenser og spray

Anonymkode: 1cd86...afe

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Kjenner jeg blir litt oppgitt over at man skal ta så lett på et liv.... dyret oppfører seg ikke som forventet eller det krever litt jobb, joa da får vi bare avlive da.. eller hive katten på gaten å la den klare seg selv. 

Du skriver at du har vært i kontakt med dyrlege ts, men kan ikke se at du har hatt katten inn til fullstendig helsesjekk. Har du bare tatt en telefon for å forhøre deg? Det at katten tisser seg ut mens han ligger på fanget ditt tyder på at noe er galt. Friske katter har litt kontroll på blæren og ville aldri ha gjort noe sånt. 

Så første steg er å ta katten med til dyrlegen. Få den undersøkt. 

Andre steg er å begynne fra starten av med å få den husren. Flere tissekasser, rens kassene hver dag, hvis du har kasse med tak så prøv å ta av overdelen på kattedoen.

Dere kan også venne katten til at den er ute på dagtid, og evt natten når været tilsier det. Våre sine katter er ute når vi er på jobb og vi tar de ut når vi legger oss (får selvfølgelig være inne når det bøtteregner, er kaldt eller masse snø). Katter er nattdyr. 

Anonymkode: 7195f...3ce

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
9 timer siden, Kontormus skrev:

Trolig havnet katten i et miljø den trivdes dårlig i, fremfor at det var noe galt med katten. Katters toalettvaner er heller ikke arvelig. 

Det kan vi jo ikke utelukke? I hundeverden er det ganske etablert at en del raser er mer utsatt for urenslighet i voksen alder, og det tyder på et visst arvelig aspekt. De gangene dette har vært diskutert mellom oppdrettere har de fleste sett en klar tendens til at "grisete" hunder også i stor grad gir valper med de samme problemene, også når de ikke har tilbrakt mer enn de første åtte ukene med mor, dette skjer også når det er faren, som aldri har vært i kontakt med valpene, er den som er grisete, og det diskuteres ganske heftig i ulike rasemiljøer hvorvidt dette er grunnlag for å ta dem ut av avl. Jeg har ikke sett noe forskning på dette, men som sagt, det er en klar tendens der for de som har flere generasjoner fra samme linje.

Jeg har opplevd det samme med katt, jeg hadde en hunnkatt som var urenslig, og begge kattungene hennes hadde samme tendens. Andre katter som vokste opp i samme hjem, ble utsatt for den samme påvirkningen med stadig urinering overalt, men hadde andre gener, plukket aldri opp denne uvanen. 

Ellers vil jeg si at så lenge medisinske årsaker er utelukket, så er avlivning greit. Å omplassere denne katten en gang til er neppe en god løsning. For det første vil ingen ha den, dersom man er ærlig, og for det andre tipper jeg at denne er grunnen til at den skiftet hjem første gang også. Noen ganger kan man slite seg ut i årevis, og fortsatt ikke komme noe nærmere en løsning. Min hunnkatt var sjekket i alle retninger, mange ganger, og problemet ble bare verre og verre, jo eldre hun ble. Jeg tror at for folk som aldri har bodd i et kattetoalett så er det vanskelig å sette seg inn i hvor destruktivt dette er for en familie. For oss ødela det både for menneskene og de andre dyrene i huset. Det er også bare på internett at folk mener at man skal holde ut med sånt som dette, i det virkelige liv vil man møte stor forståelse for at man avliver i slike situasjoner. 

Iom at du har barn, og derfor ikke har full kontroll på risikofaktorer synes jeg også det er grei tå avlive. Jeg synes heller ikke noe om å la barn vokse opp i et hus som kronisk stinker kattepiss, siden det setter en lav standard for generell renslighet. Si til barna at pus dessverre er syk, og må avlives hos veterinæren. Så kan dere heller få dere en kattunge/halvvoksen katt som har normal renslighet. Og det er sant at slike katter ofte er syke, men at det er vanskelig å finne ut av, fordi det enten er mentalt, eller er noe som ikke oppdages på prøver ol. Ofte viser det seg at slike uløselige adferdsproblemer skyldes kroniske smerter, skader i hjernen osv, som man ikke har mulighet til å finne ut av uten masse rådyre prøver som ikke dekkes av forsikring, eller obduksjon, og som uansett vil føre til avliving. 

Anonymkode: 28729...8bd

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan vi jo ikke utelukke? I hundeverden er det ganske etablert at en del raser er mer utsatt for urenslighet i voksen alder, og det tyder på et visst arvelig aspekt. De gangene dette har vært diskutert mellom oppdrettere har de fleste sett en klar tendens til at "grisete" hunder også i stor grad gir valper med de samme problemene, også når de ikke har tilbrakt mer enn de første åtte ukene med mor, dette skjer også når det er faren, som aldri har vært i kontakt med valpene, er den som er grisete, og det diskuteres ganske heftig i ulike rasemiljøer hvorvidt dette er grunnlag for å ta dem ut av avl. Jeg har ikke sett noe forskning på dette, men som sagt, det er en klar tendens der for de som har flere generasjoner fra samme linje.

Jeg har opplevd det samme med katt, jeg hadde en hunnkatt som var urenslig, og begge kattungene hennes hadde samme tendens. Andre katter som vokste opp i samme hjem, ble utsatt for den samme påvirkningen med stadig urinering overalt, men hadde andre gener, plukket aldri opp denne uvanen. 

Ellers vil jeg si at så lenge medisinske årsaker er utelukket, så er avlivning greit. Å omplassere denne katten en gang til er neppe en god løsning. For det første vil ingen ha den, dersom man er ærlig, og for det andre tipper jeg at denne er grunnen til at den skiftet hjem første gang også. Noen ganger kan man slite seg ut i årevis, og fortsatt ikke komme noe nærmere en løsning. Min hunnkatt var sjekket i alle retninger, mange ganger, og problemet ble bare verre og verre, jo eldre hun ble. Jeg tror at for folk som aldri har bodd i et kattetoalett så er det vanskelig å sette seg inn i hvor destruktivt dette er for en familie. For oss ødela det både for menneskene og de andre dyrene i huset. Det er også bare på internett at folk mener at man skal holde ut med sånt som dette, i det virkelige liv vil man møte stor forståelse for at man avliver i slike situasjoner. 

Iom at du har barn, og derfor ikke har full kontroll på risikofaktorer synes jeg også det er grei tå avlive. Jeg synes heller ikke noe om å la barn vokse opp i et hus som kronisk stinker kattepiss, siden det setter en lav standard for generell renslighet. Si til barna at pus dessverre er syk, og må avlives hos veterinæren. Så kan dere heller få dere en kattunge/halvvoksen katt som har normal renslighet. Og det er sant at slike katter ofte er syke, men at det er vanskelig å finne ut av, fordi det enten er mentalt, eller er noe som ikke oppdages på prøver ol. Ofte viser det seg at slike uløselige adferdsproblemer skyldes kroniske smerter, skader i hjernen osv, som man ikke har mulighet til å finne ut av uten masse rådyre prøver som ikke dekkes av forsikring, eller obduksjon, og som uansett vil føre til avliving. 

Anonymkode: 28729...8bd

Jeg er oppdretter selv, og har aldri hørt om at slikt er genetisk for katter. Jeg har heller aldri erfart slikt i mitt eget oppdrett. 

Anonymkode: 56a25...c72

Gjest Trolletrine
Skrevet

Er "dessverre" enig med AB#63. Å leve i katteekstrementer over lengre tid, er uhygienisk, men ikke minst ødeleggende for familieliv. Jeg har selv avlivet min egen katt for fire uker siden, etter å ha levd med avføring, kattetiss og spy hver eneste dag i flere år. Jeg var så glad i den katten, og hadde hatt den i 15 år. Men katten kan ikke, og bør ikke, komme over verken barn, vår helse, parforhold og familie. I ettertid ser vi hvor mye dette påvirket oss negativt, og er derfor lettet over avgjørelsen vi tok, selv så vanskelig det var.

Å avlive et dyr SKAL være sistevalg, og noe man evt gjør etter at alle andre muligheter er gjort rede for. Det virker det som at TS mener også.

Likevel får TS unødvendig mye kritikk, men det er jo selvfølgelig sånn det er her på KG. Antyder man muligheten for avlivning, så fortjener man ikke dyr, og er gjerne litt dyreplager også. 

Alvorlig talt KG, bli litt mer nyanserte!

AnonymBruker
Skrevet

Det er alltid en grunn til at en katt tisser inne. 

Hvor mange kattedoer har du? Hvilken type sand? Får katten fred fra ungene? Er det andre katter i nabolaget? Gå til en annen dyrlege og få en ordentlig undersøkelse.

Og, sjekk ut my cat from hell. Er utrolig mange som har hatt samme problem og som sagt, det er alltid en grunn! Katten min går forresten ikke på do om kassen ikke renses morgen og kveld.

Anonymkode: b9d43...2f5

  • Liker 2
Skrevet

Har tidligere svart her men velger å legge til min egen  historie. Jeg hadde for noen år siden en katt som fikk to  kattunger da hun bare var 8 mnd selv. Hun  var en god kattemor på mange måter, men evnen til å gå på do lærte hun  dem ikke. Kattungene  tisset og bæsjet overalt. Det ble irriterende  ettervært og jeg prøvde forskjellige tiltak som å bytte sand, toaletter, ha flere toaletter, flytte toalettet osv.. fordi det var ingen medisinsk galt som dyrlegen  da. 

Så jeg bestemte meg for å ta tak i problemet på en annen måte.  Jeg løftet stadig kattene over til kattedoen.. og hver gang jeg så de var i gang med sitt  fornødne i tillegg så bar jeg de til kattedoen. Om de var flinke  til å gjøre seg ferdig i kattedoen  så fikk de en godbit.  

Samtidig  tok jeg og sprayet leiligheten og gulvet med spray fra dyrebutikken  der de hadde tisset for å få vekk lukta fra katte  tiss.  Alle klær de ryddet vi vekk. Sengene til  soverommet forble lukket ellers kunne katten gå hvor som helst.

Det tok meg noen mnd Før  de var renslige  men med litt tid og tålmodighet  så kan du lære karten  din å gå på do selv.  Det er omtrent som å opplære et barn å gå på do!.. det skader jo ikke prøve 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville forsøkt å omplassere katten, men da må du være ærlig om problemene med renslighet.
Hvis ikke, hadde jeg forklart barna at katten er syk og den må avlives (jeg har aldri hørt om en frisk katt som tisser mens den ligger på fanget).
Jeg hadde ikke latt katten "forsvinne", det tror jeg er mye mer traumatisk for barna og vil skape unødvendige bekymringer i ettertid.
Støtter andre her som har levd med urenslige katter. For det første er det uhygienisk. For det andre er det et enormt slit som går ut over psyken til slutt. Man blir gående å kjenne etter lukter, se etter våte flekker, sperrer av rom, bekymrer seg for besøk og om de lukter noe, om katten griser på tøyet til gjestene og om ungene sitt tøy er tisset i uten at man merket det osv. Vaskingen tar aldri slutt og man gleder seg ikke like mye over dyret til slutt, for det gjør alltid fra seg på verst tenkelig tidspunkt. Jeg har selv levd med urenslig katt over flere år og vi prøvde alt uten at det hjalp (den døde da naboen kjørte på den og selv om sorgen var der, ble det også en stor lettelse) Vi har familie som har hatt en slik katt (den ble bedre) og det gikk veldig ut over deres sosiale liv. Folk vil gjerne kunne besøke noen uten å måtte vaske yttertøy, vesker, sko fordi de har vært på besøk hos X. 

Anonymkode: 5c370...d7e

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er oppdretter selv, og har aldri hørt om at slikt er genetisk for katter. Jeg har heller aldri erfart slikt i mitt eget oppdrett. 

Anonymkode: 56a25...c72

Har du avlet på mange urenslige katter?

Anonymkode: 28729...8bd

AnonymBruker
Skrevet

Min katt pleide å pisse inne for å oppnå ting. F.eks. kunne jeg våkne opp på morgenen av at katten satt oppå meg og pisset på dyna, bare fordi jeg skulle slippe den ut. Ikke feilte det katten noe, og ikke manglet den noe heller. Det var bare dens måte å si ifra til meg på. Hver gang jeg fersket katten i dette, kjeftet jeg den huden full, og gav den heller ikke det den var ute etter. Og etter hvert sluttet den med det. Kjeftet da kun de gangene jeg tok katten på fersken, sånn at den skulle forstå sammenhengen. Det funket for oss i hvert fall.

Anonymkode: 7b29d...4fe

AnonymBruker
Skrevet
22 timer siden, Kontormus skrev:

Trolig havnet katten i et miljø den trivdes dårlig i, fremfor at det var noe galt med katten. Katters toalettvaner er heller ikke arvelig. 

Du kan ikke vite at dette ikke er arvelig, det er gjort alt for lite forskning på dette. Uansett hadde denne katten ikke noe forhold til kattedoen i det hele tatt, så den var nok et særdeles dårlig forbilde for kattungene sine. De lærte sannsynligvis akkurat de samme dovanene som mor, og ble nok en frustrasjon for eieren sin.

 

Anonymkode: 51f3a...dcf

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du avlet på mange urenslige katter?

Anonymkode: 28729...8bd

Nei, det har jeg ikke. Ingen. Men det har lite med genetikk og gjøre. Min fremste avlskatt på 3 år har ALDRI gjort fra seg noe annet sted enn på kattedoen. Men det har hendt at hennes kattunger har, og da observerer jeg at hun blir meget stresset. At de gjentatte ganger urinerer på steder de ikke skal skyldes andre faktorer.

Anonymkode: 56a25...c72

AnonymBruker
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det har jeg ikke. Ingen. Men det har lite med genetikk og gjøre. Min fremste avlskatt på 3 år har ALDRI gjort fra seg noe annet sted enn på kattedoen. Men det har hendt at hennes kattunger har, og da observerer jeg at hun blir meget stresset. At de gjentatte ganger urinerer på steder de ikke skal skyldes andre faktorer.

Anonymkode: 56a25...c72

Desse sa oppdretter om min katt også. Moren ble stresset og bar kattungene i kassen når de tisset i huset. Min katt fikk likevel problemer. Både oppdretter og mor gjorde en god jobb, men det gikk likevel galt. Vi er komt langt på vei, og jeg klandrer bare meg selv for dette. Tviler sterkt på at dette har med genetikk å gjøre for ting hadde vært mye bedre om jeg tolket katten bedre fra starten av.

Anonymkode: 2f121...edb

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har hatt fem katter totalt. En av dem ble syk, og etter at katten ble frisk fikk jeg den ikke til å gå i kasse lenger. Etter lang tid og flere runder hos dyrlegen, anbefalte dyrlegen meg å avlive katten, da han mente hun hadde blitt ødelagt (mentalt) pga sykdommen. Hun var så dårlig at hun var innlagt. 

Dette var en rasekatt jeg hadde betalt for, som fattig student. Så det var ikke fordi det var enkelt å kvitte seg med et gratis dyr, men rett og slett fordi det ikke gikk. Det var to dyrleger ved samme klinikk som hjalp meg i ettertid da vi forsøkte å løse problemet. Noen ganger får man ikke trent det bort.. 

Anonymkode: 869a3...364

AnonymBruker
Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det har jeg ikke. Ingen. Men det har lite med genetikk og gjøre. Min fremste avlskatt på 3 år har ALDRI gjort fra seg noe annet sted enn på kattedoen. Men det har hendt at hennes kattunger har, og da observerer jeg at hun blir meget stresset. At de gjentatte ganger urinerer på steder de ikke skal skyldes andre faktorer.

Anonymkode: 56a25...c72

Jeg har da ikke sagt at det ikke finnes andre grunner til urenslighet? Bare at når en katt/hund er urenslig, uten at det er noen påviselig grunn til det, så vil ofte også avkommet bli det. 

Anonymkode: 28729...8bd

AnonymBruker
Skrevet
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det har jeg ikke. Ingen. Men det har lite med genetikk og gjøre. Min fremste avlskatt på 3 år har ALDRI gjort fra seg noe annet sted enn på kattedoen. Men det har hendt at hennes kattunger har, og da observerer jeg at hun blir meget stresset. At de gjentatte ganger urinerer på steder de ikke skal skyldes andre faktorer.

Anonymkode: 56a25...c72

Men synes du det er riktig å avle på en hunkatt som ikke går i kassa?

Anonymkode: 51f3a...dcf

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men synes du det er riktig å avle på en hunkatt som ikke går i kassa?

Anonymkode: 51f3a...dcf

Nei, det ville jeg nok vært skeptisk til. Mest fordi det er mor som lærer dem det, og hvis hun konsekvent ikke bruker dokassen selv kan det bli "feil". Men nå styres kattemødre av instinkt på det meste når det gjelder ungene.

Jeg har aldri hørt om denne problemstilling med urenslighet og arv

Anonymkode: 56a25...c72

AnonymBruker
Skrevet
På 4/6/2017 den 22.18, AnonymBruker skrev:

OK, før dere kastet meg til ulvene:

Kassen skiftes jevnlig (annenhver dag), vi har prøvd ulike typer sand, kassen har stått ulike steder i huset (over tid), vi har hatt flere kasser og saken er tatt opp med dyrlege. Vi kan selvfølgelig forsøke å passe på den hele tiden, men vi er på jobb på dagtid og har to små barn som også skal passes på, så det er ikke all verdens tid tilovers for å fotfølge en katt. Katten har det bra, tror jeg. Vi koser med den, den får ligge i fanget, sover på et mykt håndkle på et oppvarmet badegulv på natta etc. Allikevel kan dem altså bare gå rett bort til kleshaugen på badet og bare tisse. Den har også tisset i fanget mitt mens den lå og koset. Det er rett og slett en kjip situasjon da vi har vært nødt til å kassere flere stoler, klær etc fordi de har blitt ødelagt. Jeg vet selvfølgelig at det er vi voksne som skal ta ansvaret for et dyr. Jeg skiftet kassene, sørger for at matskålene er fulle etc, men barna snakker like fullt om "sin" katt.

Anonymkode: 06df3...652

Dersom den ikke bruker kassen uansett hvor den står kan det være den ikke liker sanden. Katten deres ville vært langt fra den første som nekter å bruke kasse om sanden er "feil".

Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du tenker på avliving når den kan omplasseres? Jævla utyske.

Anonymkode: b13b7...408

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Altså. Hvem vil ta til seg en katt som tisser inne? 

Anonymkode: 2c006...e66

  • Liker 1
Skrevet

Dere må ha tissekasse inne. Og få katten undersøkt av dyrlegen. Det kan fort bli dyrt, men jeg anbefaler iallfall å teste den for urinveisinfeksjon. Min katt hadde det... og ble som ny etter medisin. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...