Har ikke mentalt ork til kjæreste eller barn, og det er sårt..

[AnonymBruker]

Hvis jeg skal være ærlig med meg selv, og se meg selv fra et fugleperspektiv, så ser jeg en person som ikke passer til å ha kjæreste eller få barn.

Jeg blir aldri godt kjent med folk, og det blir alltid bare overfladisk prat. Jeg mener selv at jeg har noen ubrytelige mentale "sperrer". Jeg trives veldig med alenetid, og føler jeg først kan slappe av når jeg endelig er innenfor døren i mitt eget hjem etter jobb. Personlighetsmessig har jeg ikke kapasitet til å være i et forhold eller få barn. Jeg vil forsåvidt aldri heller være aktuell av diverse grunner som økonomi og utseende.

Det er sårt å tenke på at jeg er så annerledes fra de fleste andre. Alle andre jeg kjenner mestrer stort sett livet bra; får kjærester, etablerer seg og får unger. Jeg passer ikke til det, og det er sårt. Spesielt når man er den eneste i "gjengen" som er singel. Snart har vel alle barn.. Bortsett fra meg.

Jeg tenker at hvis jeg hadde vært kvinne, ville det ha vært håp. Men som mann på søken etter kvinner, er det vanskeligere. Damers krav blir bare høyere og høyere. Jeg kan ikke kjempe mot alfahannene med digg kropp, bra utdannelse, stort hus, fin bil, hytte på fjellet og egen båt.. Ei heller mot de som har "bare" har en ordinær jobb. Jeg vet jeg vil bli valgt bort, og det er så vondt.. Verden er så kynisk, og spesielt mot oss som faller litt utenfor.

Jeg vingler veldig fram og tilbake på om jeg egentlig VIL være singel og barnløs, men tenker at det først og fremst kanskje er en forsvarsmekanisme når jeg tenker slik.

Vet ikke helt om det er noe håp for min del. Alt er så vanskelig..

Anonymkode: 8dd51...5f7

[AnonymBruker]

Forstår deg godt, jeg er i stor grad sånn selv. Forskjellen er vel kanskje at jeg har en normalt betalt jobb (kanskje hakket over snittet for min aldersgruppe nå?), men jeg har heller ikke overskudd til fast partner og familie i det daglige. Jobber ofte lange dager, så det er jo deler av problemet. 

Men man må gjøre det beste ut av det. Familie og barn er ikke for alle, og senere i livet skal jeg ta en ekstra utdannelse for å kunne trives bedre på jobb  

 

Anonymkode: 0d7ba...e89

[AnonymBruker]

Det er mange jenter som også har det sånn, og føler at alle de pene jentene får gutta! 

Man trenger ikke gå oppå hverandre 24/7 heller om man er kjærester/samboere. Jeg kjenner flere introverte som har kjærester som også er det, og som greier å gi hverandre ro i hverdagen.

Det er vel ikke akkurat et hot babe som fester tre kvelder i uka som er drømmedama di heller?

Anonymkode: dca4c...18c

[AnonymBruker]

Hva slags damer interesserer deg, da? Det er klart at damer med fint utseende og ting på stell i livet heller trekkes mot menn på samme "nivå". Har en del evig single kamerater som kun har øyne for de peneste damene og da blir det neimen ikke enkelt å komme til for dem. Uansett svar, ville jeg tipset deg til å se på damer som kanskje ikke er fotomodeller. 

Anonymkode: f6efd...1b4

[Avocado90]

Ditt største problem er at du ikke blir kjent med folk. Dersom du aldri har hatt noen nære bånd - hverken til familie eller venner - så ville jeg oppsøkt en psykolog for å snakke om sperrene dine.

Alt annet er irrelevant. Og du vet selv at det er tull at kun "alfahannene" får kvinner. Landet er fylt med normale kvinner og normale menn som finner hverandre. De er ikke supermodeller eller millionærer hele gjengen. Det er en grunn til at vi kaller det "the 1%". Verden består først og fremst av de 99. Se deg rundt og ta en titt på parene som triller rundt med barnevogn. Vanlige mennesker. 

 

[AnonymBruker]

Sitat

Jeg tenker at hvis jeg hadde vært kvinne, ville det ha vært håp. Men som mann på søken etter kvinner, er det vanskeligere. Damers krav blir bare høyere og høyere. Jeg kan ikke kjempe mot alfahannene med digg kropp, bra utdannelse, stort hus, fin bil, hytte på fjellet og egen båt.. Ei heller mot de som har "bare" har en ordinær jobb. Jeg vet jeg vil bli valgt bort, og det er så vondt.. Verden er så kynisk, og spesielt mot oss som faller litt utenfor.

Alt dette sitter i hodet ditt. Du har latt usikkerhet og negative tanker ta overhånd, og du har lest om for mange andre som har latt usikkerhet og negative tanker ta overhånd - og gjentar derfor disse påstandene. Jeg tenker at det er nettopp et utrykk for usikkerhet, og en forsvarsmekanisme - du legger skylda på andre. Hvis du forteller deg selv at det er kvinnenes feil som har for høye krav og er kyniske, da slipper du å forholde deg til det som virkelig er skummelt - at du må se i deg selv, og innse at dette handler om deg, og ikke alle andre. 

Se deg rundt. Folk blir sammen med hverandre hele tiden. Jeg kjenner mange menn og kvinner som er i forhold, de færreste av dem er noen overmennesker. Det er jo ikke slik at bare de peneste, flotteste og rikeste mennene (eller kvinnene) får seg partner. 

Av innlegget ditt virker det åpenbart at ditt største problem ikke er at "kvinner er kyniske". Du sier selv at du har "ubrytelige mentale sperrer", du blir ikke kjent med folk og du mener du "ikke har kapasitet til å være i et forhold". De aller fleste jenter vil ikke ha noen såkalt alfahann, men de vil ha en som de kan bli kjent med, en som de kan kommunisere med og som ønsker å være i et forhold med dem. Det er klart at du vil slite med å finne en kjæreste hvis du ikke kan eller vil bli kjent med andre mennesker. 

Jeg tror forresten mange damer er litt allergiske mot nettopp sånt syt som det der jeg har sitert over. Du inntar en offerrolle, der det er synd på deg fordi kvinner er slemme. Du snakker deg selv ned, er negativ og bitter. Det er sjelden regnet som spesielt attraktivt. Ingen er perfekte, men det har mye å si hvordan man forholder seg til det man har fått utdelt!  Kanskje du ville ha godt av å snakke med en terapeut av noe slag om dette. Du trenger heller ikke bestemme deg for om du vil ha kjæreste og barn nå. Men innstillingen til eget liv bør du uansett jobbe med. 

Anonymkode: 8f6db...662

[AnonymBruker]

Hva slags damer liker du?

Anonymkode: 886a5...1cb

[AnonymBruker]

Jeg er lik deg (er dame), men har klart å skaffe meg mann, hus og to barn. Og jeg trives, men kjenner at det er veeeeldig godt med alenetid på kvelden. Jeg kan finne på å sende mannen ut med venner daglig, bare for å ha huset for meg selv når barna er i seng. Vi har vært sammen i over 10 år, så det er noe som virker for oss. 

Anonymkode: 5970f...6ab