Jente 16. Jeg sliter.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Hurepoix skrev:

Hun er ikke en kvinne, men et barn! Er jo du som er fullstendig Barbie i nøtta.

Åja, så det er 2 år igjen til hun blir en barbie. Gotcha

Anonymkode: b7327...628

[AnonymBruker]

Kjære ts.

I dag fant jeg faktisk frem noen eldgamle innlegg fra et annet forum,  som jeg skrev da jeg var på din alder.  Det var så likt som ditt som det kunne bli.  

Jeg var 17-18 og var utrolig fortvila over livet og følelser og alt mulig egentlig.  I dag er jeg over 30, har det veldig bra både med meg selv og de rundt meg. . Familie og venner og sånn.

Jeg skulle ønske jeg visste at det kom til å bli bedre da jeg var ung som deg. For å være på din alder er svært krevende. For de fleste.  

Det kommer til å ordne seg for deg.  Men på "veien" må du være snill med deg selv.  Finn noen du kan prate med.  Bup, helsesøster eller en lærer du stoler på.  En eller annen du vet du ikke MÅ forholde deg til om 10 år.

Noen som vet mye om hvordan en ungdom kan oppleve livet.  Det ordner seg.  Lykke til  

Anonymkode: 2707e...942

[AnonymBruker]

snakk med nokon som du stolar på, kansje det hørast litt domt ut men ikkje snakk med nokon som har det like vanskelig som deg, eg hadde ein venninde som gjorde det og hun blei nesten dobbelt så dårli. snakk med ein voksen som du stolar på, kansje helsesøster på skolen, nokon i familien eller legen din:)) alt kommar til å ordne seg:)) 

Anonymkode: 5a897...687

[Eirams]

Her er det snakk om en ung jente som sliter, da burde man vise medfølelse og ikke komme med nedsettende kommentarer . Antar at de fleste som kommenterer her er voksne mennesker og da burde man skjønne at dette ikke er greit

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med lege og få henvisning til psykolog/bup, det er vanskelig å stå alene i noe slikt og en psykolog kan være en god støtte.

På http://www.webpsykologen.no/ kan du også finne mye god hjelp, dersom det blir slitsomt å lese igjennom alt er det også mange videoer der. Jo tidligere du tar tak i problemet og jobber med det, jo bedre vil livet ditt bli. Det kan være vondt og vanskelig å få det bedre, men det er utvilsomt verdt det. 

Lykke til videre :-)

[AnonymBruker]

Jeg hadde det helt jævlig på din alder. Virkelig. Jeg ble støtt ut av vennegjengen, tatt inn igjen, kastet ut igjen.. Hadde uker på skolen hvor jeg ikke hadde noen å være med, og jeg ville bare dø hver eneste dag. Bokstavelig talt! Slik hadde jeg det i kanskje 3 år. Nå, noen år senere, har jeg det fantastisk. I mange tilfeller vil det ordne seg. De fleste jeg kjenner hadde det også jævlig rundt denne alderen, selv om det ikke nødvendigvis vistes. Jeg var heller ikke noe typisk mobbeoffer. Alle trodde jeg hadde venner og at livet mitt var perfekt, det var det ikke. Nå har jeg alt jeg trenger i livet, og ler av de som var slemme med meg.

Stå ut, kjære deg! I de aller fleste tilfeller går det over.  Det er tøft her og nå, men husk at livet ikke har fullstendig startet for deg. Det starter når du er ferdig på vgs, og kan "gjøre hva du vil".

Anonymkode: 2d10f...1b5

[AnonymBruker]

Hei ts. Du skriver ingenting om hva du sliter med. Mobbing, depresjon, rusbruk? Vel uansett, tiden min som 16 er så langt den verste jeg har hatt. Jeg hadde lav energi, sjenert, følte aldri jeg passet inn sosialt, klarte aldri å danne langvarige relasjoner. Jeg ble selvfølgelig offer for den mest aggressive jenta i klassen, som også tydelig slet psykisk, men hun hadde nære venner. 

Jeg ble deprimert, begynte å feste og bruke alkohol for å føle glede. Spiste forferdelig usunt, og skulket skolen. Så ikke dagslys på lenge, da jeg kun lå i senga dagen lang. Stod opp 6 på kveldene når det var blitt mørkt, for å spise mer sukker og begynte å planlegge neste fest. På toppen av det hele var jeg ulykkelig forelsket, i en som var 10 år eldre enn meg og hadde store problemer. 

Forfølgelsesvanvidd fikk jeg og. Trodde alle som møtte blikket mitt var ute etter å ta meg. Dro foran gardinene på hybelen min fordi jeg var redd noen skulle se meg. 

Depresjonen kan sitte en stund, men når du blir voksnere blir det gjerne bedre. Jeg ble bevisst på kosthold, og flyttet for å skifte miljø. Nå i dag har jeg det veldig bra. 

Hilsen kvinne 25.

Anonymkode: 1cf79...cea

[altflyter]

Kan du snakke med fastlegen din om dette og kanskje bli henvist til BUB? Eller en helsesøster på skolen? Det høres ut som om du trenger å snakke med noen. Det er vanskelig å ta det første skrittet, men det blir bedre! Tenårene er for mange noe dritt. Tro meg: det blir bedre når du blir eldre og livet blir hakket mer forståelig Ikke gi opp håpet  Du er ung og har hele livet foran deg. Søk hjelp hos en du er trygg på, snakk om det du føler og ta helst kontakt med helsesøster. Hun kan hjelpe deg videre