Jente 16. Jeg sliter.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg vet ikke hvor jeg skal sette denne. 

Jeg sliter nå. Veldig. I de siste månedene har jeg hatt det svært tungt. I perioder har det sett lysere ut, men jeg har alltid en klump i magen. Også ser alt mørkt ut igjen. Jeg skjønner det kan være vanlig for folk på min alder. Men om noen har noen tips til meg, eller har erfaringer å dele setter jeg pris på å få høre. For jeg vet faen ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke helt hva jeg skal skrive. Men jeg må bare få vite at det ordner seg. Kommer det til å ordne seg? Jeg føler jeg aldri kommer til å komme ut av dette. 

Anonymkode: 3701a...ca9

[AnonymBruker]

Det kommer til å ordne seg  du burde å prate med noen om du har det tungt, det finnes telefoner du kan ringe om du har tunge tanker som du sitter med aleine.. 

Anonymkode: f02cc...5e7

[Escape]

Det viktigste er å snakke om det til andre! Jeg har det likt som deg, og hvis du vil kan du gjerne sende meg en PM

[Monstrum]

Kjære, kjære deg! Jeg var også der når jeg var 16 Og det var helt jævlig. Når man i tillegg er så sårbar som man er i den alderen, og med alt det presset som er rundt en i dag, så ser nok ting enda litt mørkere ut.
Jeg vil på det sterkeste råde deg til å snakke med helsesøter eller fastlege om ting som plager deg. Du må ikke tenke at du "ikker det vanskelig nok", det er lavterskeltilbud og de er der for å hjelpe deg.
For ja; det blir lettere, men det kan være veldig hjelp i å ha en proffesjonell støtte i ryggen.

Det ordner seg

[AnonymBruker]

Jeg har ingen å snakke med. Jeg kan ikke stole på noen lenger, vennene mine gjør ingenting for å vise meg at de fortjener min tillit. Jeg hater å snakke om følelsene mine til andre

Anonymkode: 3701a...ca9

[NewYork]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg vet ikke hvor jeg skal sette denne. 

Jeg sliter nå. Veldig. I de siste månedene har jeg hatt det svært tungt. I perioder har det sett lysere ut, men jeg har alltid en klump i magen. Også ser alt mørkt ut igjen. Jeg skjønner det kan være vanlig for folk på min alder. Men om noen har noen tips til meg, eller har erfaringer å dele setter jeg pris på å få høre. For jeg vet faen ikke hva jeg skal gjøre. Vet ikke helt hva jeg skal skrive. Men jeg må bare få vite at det ordner seg. Kommer det til å ordne seg? Jeg føler jeg aldri kommer til å komme ut av dette. 

Anonymkode: 3701a...ca9

Mann her, men hva er problemet ditt?

[Gjest making.a.mess]

En ting er helt sikkert: det vil ordne seg. Og jeg er ikke en sånn overdrevent positiv sjel. Har du det tungt så begrens dine plikter til det absolutt viktigste og gjør ting som gir deg glede. Ta sol, gå i skogen, drøm deg bort i en serie på tv. Om du skal begynne på VGs til høsten så har livet masse spennende forandringer å by på som kan gjøre at du finner ny glede i ting. 

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hva problemet er. Om det er sorg finner man som regel en ny mening i livet. Jeg var ganske deppa som 16-åring, men nå når jeg er 30 er egentlig livet mitt verre enn da jeg var 16

Anonymkode: b7327...628

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen å snakke med. Jeg kan ikke stole på noen lenger, vennene mine gjør ingenting for å vise meg at de fortjener min tillit. Jeg hater å snakke om følelsene mine til andre

Anonymkode: 3701a...ca9

Dra til fastlegen din og bli henvist til BUP dersom dette vedvarer og du ikke håndterer det alene.

Anonymkode: 174ff...727

[Gjest making.a.mess]

Du kunne kanskje være litt mer spesifikk i hva som er kjipt? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

 Om du skal begynne på VGs til høsten så har livet masse spennende forandringer å by på som kan gjøre at du finner ny glede i ting. 

Det her er helt sant, jeg haaata ungdomsskolen, men det er noe helt annet å begynne på vgs  folk er ikke så umodene, fikk nye venner, og alt ble mye bedre. Jeg var litt deppa på ungdomsskolen, men bestemte meg for at da jeg ble gammel nok skulle jeg dra til USA et år og bli utvekslingsstudent. Tror det gav meg mye mot til å fortsette, og ha noe å glede meg til. Året i utlandet var fantastisk og jeg fikk et helt annet perspektiv på ting. Det er lett å bli låst fast i en situasjon, men det er så mye mer der ute, du må bare tørre å utforske det  

Anonymkode: f02cc...5e7

[Gjest making.a.mess]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det her er helt sant, jeg haaata ungdomsskolen, men det er noe helt annet å begynne på vgs  folk er ikke så umodene, fikk nye venner, og alt ble mye bedre. Jeg var litt deppa på ungdomsskolen, men bestemte meg for at da jeg ble gammel nok skulle jeg dra til USA et år og bli utvekslingsstudent. Tror det gav meg mye mot til å fortsette, og ha noe å glede meg til. Året i utlandet var fantastisk og jeg fikk et helt annet perspektiv på ting. Det er lett å bli låst fast i en situasjon, men det er så mye mer der ute, du må bare tørre å utforske det  

Anonymkode: f02cc...5e7

Så enig. Å komme til et nytt miljø. Enten i utlandet eller folkeskole eller ved en sommerjobb gjør underverker. Det er noe med å bli sittende i samme suppa som tærer på. Jeg flyttet for meg selv. Drømmen om USA forble desverre en drøm, hvilket er en av to ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde. Den andre var å bli med to venner på interrail. De jobbet 6 mnd og reiste 6 mnd, og slik gikk et par år. Glem ikke at du har muligheter. Er miljøet ditt dritt så kan internatskole være tingen. 

[Hurepoix]

Anbefaler romanen "Kjærlighet ved elven Amur" av Andreï Makine. Den hjelp meg å overleve en lignende periode omtrent på din alder. Føler med deg. Det blir sakte, men sikkert bedre.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hurepoix skrev:

Anbefaler romanen "Kjærlighet ved elven Amur" av Andreï Makine. Den hjelp meg å overleve en lignende periode omtrent på din alder. Føler med deg. Det blir sakte, men sikkert bedre.

Interessant at du sier ting blir bedre i samme åndedrag som du kaster dritt om mennesker på kg

Anonymkode: b7327...628

[Hurepoix]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Interessant at du sier ting blir bedre i samme åndedrag som du kaster dritt om mennesker på kg

Anonymkode: b7327...628

Ja, om et tiår eller to er du ovenpå nok til å kaste dritt på andre!

Vær som Robin Hood: Snill med de snille og stygg med de stygge! Eller var det Fantomet? (Må unnskylde, jeg leste fransk-sovjetiske romaner mens de mer konforme leste tegneserier.)

Endret 1. april 2017 av Hurepoix

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Hurepoix skrev:

Ja, om et tiår eller to er du ovenpå nok til å kaste dritt på andre!

Vær som Robin Hood: Snill med de snille og stygg med de stygge! Eller var det Fantomet? (Må unnskylde, jeg leste fransk-sovjetiske romaner mens de mer konforme leste tegneserier.)

De stygge er absolutt alle kvinner regner jeg med, siden du snakker dritt om hele kvinnearten

Fint at du leste sovjetiske romaner slik at du kan føle deg bedre enn andre til tross for at alle i livet ditt syns du er irriterende og ingen liker deg

Anonymkode: b7327...628

[Hurepoix]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De stygge er absolutt alle kvinner regner jeg med, siden du snakker dritt om hele kvinnearten

Anonymkode: b7327...628

Vel, jeg regner bare Ottar og deres sympatisører som ekte kvinner som fortjener respekt. Resten er bare Barbie-dukker som går med strømmen.

[AnonymBruker]

Ganske stygt av deg å kalle en 16-årig jente som sliter for en barbie dukke. Å være bitter er en ting, å snakke dritt om 16-åringer som sliter er en annen ting

Anonymkode: b7327...628

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen å snakke med. Jeg kan ikke stole på noen lenger, vennene mine gjør ingenting for å vise meg at de fortjener min tillit. Jeg hater å snakke om følelsene mine til andre

Anonymkode: 3701a...ca9

Dersom du ikke vil snakke med noen, skriv en dagbok. Prøv å sorter følelsene dine, sett ord på hva du selv synes er vanskelig. Å skrive kan hjelpe utrolig mye. Da blir det ikke gnagende i hjernen din med de samme tankene og klumpen i magen vokser ikke.

Prøv kanskje å finn en hobby som kan ta tankene dine bort også.

Også vli jeg anbefale å snakke med noen profesjonelle. Det kan ta noe tid å få time, i mellomtiden skriver du. Du trenger ikke å ta vare på det du skriver. Brenn det gjerne dagen etterpå, bare skriv.

Anonymkode: c3db2...4a3

[Hurepoix]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ganske stygt av deg å kalle en 16-årig jente som sliter for en barbie dukke. Å være bitter er en ting, å snakke dritt om 16-åringer som sliter er en annen ting

Anonymkode: b7327...628

Hun er ikke en kvinne, men et barn! Er jo du som er fullstendig Barbie i nøtta.