de & dem

[AnonymBruker]

Jeg har lagt merke til at svært mange ikke vet hvordan man skal bruke de & dem i skriftspråket. Også i Oslo og omegn er det vanlig å bruke bare 'de' i talemålet.

Det skilles i utgangspunktet mellom formene 'de' (subjektsform) og 'dem' (objektsform) i bokmål - samme forskjell som 'jeg' og 'deg', eller 'hun' og 'henne'. Man kan altså ikke holde seg til bare én av dem hvis man ønsker å skrive korrekt bokmål, men det er det allikevel svært mange som gjør. Hvordan kan det ha seg at så mange ikke kan denne distinksjonen?

Bruker dere begge formene slik beskrevet ovenfor i både talespråket og skriftspråket, bare i skriftspråket, eller ikke i det hele tatt?

Anonymkode: dd672...1af

[AnonymBruker]

korreksjon: 'jeg' og 'meg' ('du' og 'deg') *

Anonymkode: dd672...1af

[Vox_populi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan det ha seg at så mange ikke kan denne distinksjonen?

Svaret er enkelt: den distinksjonen har ikke støtte i de fleste dialektene, og har ingen praktisk betydning. Nynorsk har klart seg framifrå  med bare "dei" i over hundre år. Store deler av landet bruker bare "dem" (eller varianter). Bare skriftspråket skiller, og noen har fått det for seg at "dem" er bondsk og hyperkorrigerer til "de" i alle posisjoner. Det er neppe rett å kalle den bruken for dialekt, egentlig er det bare en feil. Men det er flere enn Carl I. Hagen som sier og skriver slik.

Vi som ikke er fra Aust-Agder gjør aldri feil på du/deg, for det skjærer øyeblikkelig i ørene om noen sier "til du". I 3. person flertall er det ingenting som skjærer i ørene, for en hører så ymse bruk av de/dem/dei at en vennes til det. Jo, en kan jo analysere setninga og finne ut hva som er rett å skrive, men i farten er det lett å gjøre feil. 

Det er ingen dristig spådom at subjekts- og objektsformene i 3. person flertall bokmål snart vil være sammenfallende, som tilfellet er i mange andre personer/tall: han/ham, hun/ho/henne, dere/de/dykk. Og som nevnt før: i Aust-Agder heter det nå bare "du" i alle posisjoner, og ingen misforståelser oppstår av den grunn. Tvertimot, det blir én bestemt misforståelse mindre (men det vil det føre for langt å komme inn på).