Gå til innhold

Merkelig oppførsel av svigerinne


Hermula

Anbefalte innlegg

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om dere ikke er så godt kjent / nærme, så ville det jo være naturlig å nettopp bruke en slik situasjon til å bli bedre kjent. Eneste grunnen jeg kan tenke meg er hvis dere er direkte uvenner.

Anonymkode: 5a4c5...6ea

Vi har kjent hverandre siden vi begge begynte å studere for mange mange år siden. Vi er ikke uvenner og gjør en del sammen som familier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er hun veldig travel? Moren til min datters bestevenn er også litt sånn, fordi hun alltid er på vei et sted, alltid har noen som venter på henne. Men vi kan også drikke kaffe hos hverandre i timesvis, for da har hun satt av tid til det. Men ved henting og levering av barn så beregner hun tydeligvis ikke mer tid enn til å plukke opp eller "slenge av" i full fart. :P

Jeg syntes det var litt rart i starten, men har vent meg til at det bare er sånn hun er.

Når jeg tenker meg om å tror jeg det også er litt det at hun ikke er så glad i småprating i sånn 5-10-20 minutter, men vil ha tid til å prate ordentlig og gå dypere inn i ting når hun først skal snakke. For det gjør hun alltid når vi først tilbringer tid sammen.

Anonymkode: 32825...c11

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er hun veldig travel? Moren til min datters bestevenn er også litt sånn, fordi hun alltid er på vei et sted, alltid har noen som venter på henne. Men vi kan også drikke kaffe hos hverandre i timesvis, for da har hun satt av tid til det. Men ved henting og levering av barn så beregner hun tydeligvis ikke mer tid enn til å plukke opp eller "slenge av" i full fart. :P

Jeg syntes det var litt rart i starten, men har vent meg til at det bare er sånn hun er.

Når jeg tenker meg om å tror jeg det også er litt det at hun ikke er så glad i småprating i sånn 5-10-20 minutter, men vil ha tid til å prate ordentlig og gå dypere inn i ting når hun først skal snakke. For det gjør hun alltid når vi først tilbringer tid sammen.

Anonymkode: 32825...c11

Det er nok ikke her hovedproblemet ligger, men ... kanskje en tilleggsfaktor.

Hun er nok psykisk ustabil. Tror dette er hovedutfordringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Hermula skrev:

Du har sikkert rett!

Kjenner bare at denne uforutsigbarheten i svigerinnens humør sliter på  meg. Bør kanskje bare la være å bry meg.

,,, Men så forsår hun felles vinterferietur neste år. Jeg lurer på om jeg makter det, men ser at ungene har det så bra sammen.

Livet skal vel ikke være lett, og det kan tenktes det er hun som har det tøffest.

Kanskje du bare skal godta at hun er tilbaketrukken. Du virker veldig negativt innstilt til henne. Jeg skjønner at det er et resultat av hvordan hun har oppført seg. Men hvis dette skal kunne snu, så er det gjerne DU som må starte med blanke ark, og være åpen for at det skal være et godt forhold til dere. Ikke irriter deg over at hun ikke tar kontakt, men vær positiv til at hun nok er det når hun føler for det. Kanskje hun er glad i deg, men viser det på en måte som er merkelig for deg.

Anonymkode: 5a4c5...6ea

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Hermula skrev:

Vi har kjent hverandre siden vi begge begynte å studere for mange mange år siden. Vi er ikke uvenner og gjør en del sammen som familier.

Du skriver veldig kort med vilje her. Om du legger godviljen til, kansje du kan se for deg hva det er som gjør at hun er sånn? Vi her kjenner henne ikke, men du gjør det.

Anonymkode: 67e98...559

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok så hun har humørsvinger. Noen ganger er hun oppe og noen ganger nede. Da vil jeg tenke at hun sliter psykisk. Kan det stemme TS?

Anonymkode: 67e98...559

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

10 timer siden, Calypso skrev:

Håper inderlig ikke du jobber som psykolog.

Nei, men de eneste folkene jeg kjenner som oppfører seg slik sliter noe innmari med psyken. 

Anonymkode: 67e98...559

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tipper at hun egentlig ikke kan fordra deg. At hun bare "omgås dere" for at barna deres kan ha en relasjon til hverandre. Deg har hun nok gitt opp for lengst. 

 

Er du søsken med hennes bedre halvdel? Hvordan ble hun i så fall tatt imot av deg da hun kom inn i familien?

Anonymkode: da17c...f34

For å komme med et så ufordragelig svar så tipper jeg du selv kjenner deg igjen i den dårlige oppførselen TS beskriver, og rettferdiggjør det? En slik oppførsel er da aldri ok! Jeg tipper TS ikke har gjort noe galt her, men er en alminnelig snill og omgjengelig person som reagerer på mangel av folkeskikk. 

Anonymkode: 02436...199

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok så hun har humørsvinger. Noen ganger er hun oppe og noen ganger nede. Da vil jeg tenke at hun sliter psykisk. Kan det stemme TS?

Anonymkode: 67e98...559

Det stemmer nok godt.

Tror kanskje som flere her skriver, at jeg bare må akseptere det.

Utfordringene er mange. Sliter med å akseptere at en oppegående dame kommer med foraktelige uttalelser til min mor. Bruker hersketeknikker, for så i neste runde å smiske til de samme personene. Blir bare ikke klok på henne.

Ja, jeg prøver. Møter henne med smil og positive kommentarer når vi møtes, selv om hun har "tråkket" på meg dagen før. Skjønner at hun sliter, men ser ikke helt hvordan vi skal komme oss videre. Jeg blir veldig sliten av å være sammen med henne når hun har sine dårlige dager.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør iallefall sette grenser for oppførselen hennes når dere er sammen. Si høyt og tydelig: Det der er ikke akseptabel oppførsel, det vet du vel?

Anonymkode: 5b9da...2bd

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Arabella skrev:

Det kan du vel ikke vite?

Min svigerinne mener ikke noe med nei, hun bare er sånn mot alle.

Anonymkode: 810bf...deb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver veldig kort med vilje her. Om du legger godviljen til, kansje du kan se for deg hva det er som gjør at hun er sånn? Vi her kjenner henne ikke, men du gjør det.

Anonymkode: 67e98...559

Noen ganger kan jeg skjønne hvorfor hun er som hun er. Andre ganger ikke i det hele tatt.

Til tider virker det som hun mangler folkeskikk, f.eks når hun sitter på nyttårsaften og klager på at jeg har laget Panna Cottaen helt feil, fordi det skal være sur bærsaus oppå og ikke hjemmelaget syltetøy med bær.

Andre ganger skjønner jeg at broderen og svigerinne har hatt en fight før familiemiddagen, og dermed ikke sier annet enn noen glefs.

Joda, jeg kjenner henne. Har kjent henne i mer enn 20 år. Men blir likevel ikke helt kjent med henne.

Denne hjerteligheten i enklete situasjoner. Neste gang man møtes blir man oversett totalt. Hilser kanskje ikke selv om vi leverer barn til samme treningsparti.

Jeg trodde jeg var god til å lese folk rundt meg, men i forhold til henne kommer jeg for kort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du bør iallefall sette grenser for oppførselen hennes når dere er sammen. Si høyt og tydelig: Det der er ikke akseptabel oppførsel, det vet du vel?

Anonymkode: 5b9da...2bd

Jeg er faktisk enig med deg.

Sist de var på middagsbesøk (les bursdag til min eldste datter), hadde jeg en 500 lapp klar. Dersom hun klaget på middagen var jeg klar til å sende henne på restaurant.

Sier ifra, når det passer seg. Ønsker ikke å henge henne ut overfor ungene. Men ... spørs om det ikke er det jeg må gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

10 minutter siden, Hermula skrev:

Jeg er faktisk enig med deg.

Sist de var på middagsbesøk (les bursdag til min eldste datter), hadde jeg en 500 lapp klar. Dersom hun klaget på middagen var jeg klar til å sende henne på restaurant.

Sier ifra, når det passer seg. Ønsker ikke å henge henne ut overfor ungene. Men ... spørs om det ikke er det jeg må gjøre.

Ja hun er vanskelig, men du virker litt vanskelig du også i og med at du hadde pengene klar for å "sende henne på restaurant"? Se for deg at om du er i selskap og skulle si noe dumt, så er noen klar til å "ta" deg. Det er ikke helt bra..

Om det er sånn stemning mellom dere så forstår jeg godt at hun ikke vil forholde seg til deg når hun i tillegg sliter med mye annet greier, som at hun og mannen krangler og at hun sliter i forholdet med svigermor. JEg forstår også at du sliter i forholdet med henne, men jeg tror du må slutte å ta det så personlig. Det er ikke deg det handler om. Tenk hvor kjipt feks ungene og mannen deres har det. Det er ikke lett å forholde seg til noen med så ustabilt humør.

Prøv å være den som stabiliserer situasjonene og konfliktene, ikke stå klar for å "ta" henne. Prøv å hjelp henne heller.

Anonymkode: 67e98...559

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Hermula skrev:

Du har sikkert rett!

Kjenner bare at denne uforutsigbarheten i svigerinnens humør sliter på  meg. Bør kanskje bare la være å bry meg.

,,, Men så forsår hun felles vinterferietur neste år. Jeg lurer på om jeg makter det, men ser at ungene har det så bra sammen.

Livet skal vel ikke være lett, og det kan tenktes det er hun som har det tøffest.

Det hadde jeg seriøst ikke orket med noen som er så labile i humøret. Samme hvor kjekt ungene har det sammen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja hun er vanskelig, men du virker litt vanskelig du også i og med at du hadde pengene klar for å "sende henne på restaurant"? Se for deg at om du er i selskap og skulle si noe dumt, så er noen klar til å "ta" deg. Det er ikke helt bra..

Om det er sånn stemning mellom dere så forstår jeg godt at hun ikke vil forholde seg til deg når hun i tillegg sliter med mye annet greier, som at hun og mannen krangler og at hun sliter i forholdet med svigermor. JEg forstår også at du sliter i forholdet med henne, men jeg tror du må slutte å ta det så personlig. Det er ikke deg det handler om. Tenk hvor kjipt feks ungene og mannen deres har det. Det er ikke lett å forholde seg til noen med så ustabilt humør.

Prøv å være den som stabiliserer situasjonene og konfliktene, ikke stå klar for å "ta" henne. Prøv å hjelp henne heller.

Anonymkode: 67e98...559

Hvordan skal jeg da få sagt fra at oppførselen ikke er grei?

Jeg er sikkert ikke enkel jeg heller, men har i alle år prøvd å overse disse "greiene" hennes. Prøvd å unnskylde henne.

Nå synes jeg imidlertid at hun går over streken gang på gang, og kjenner at det ikke er greit lengre. Når hun kritiserer maten min mor har laget foraktelig. Når hun snakker ned gaven som besteforeldrene gir barnebarnet fordi hun vet hva som er best. Poenget er at jeg kvier meg mer og mer for fellesmøtene. De kan være fantastisk koselig, men også helt forferdelige. Hennes dagshumør opplever jeg setter agandaen - hver gang. Jeg ser hun sårer min mor. Det gjør noe med oss alle.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Trygdekontoret
3 timer siden, Hermula skrev:

Jeg sliter med å forstå hvordan jeg skal opptre i forhold til henne. Ja ... du har helt sikkert rett. Hun er nok psykisk ustabil.  Hvordan forholder man seg til det, når hun ved ett middagsbord, kaster mat bortetter bordet, og bryter ut at " dette er ikke mat", og i neste sammenkomst skryter maten opp i skyene. 

Hvordan forholder man seg til en person som er psykisk ustabil?

Jeg lurer mer på hvordan det går med hennes barn som må leve med dette?

Om du reagerer ved deres møter- hvordan er det da å ha det ustabilt 24/7 som barn?

Merkelig at dere i tråden kun tenker på TS og eventuelt svigerinnen selv når det faktisk er barn involvert her.

Hvorfor har dere ikke tatt tak i dette og faktisk sjekket om dette er noe som foregår hjemme også i relasjon med barnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Trygdekontoret skrev:

Jeg lurer mer på hvordan det går med hennes barn som må leve med dette?

Om du reagerer ved deres møter- hvordan er det da å ha det ustabilt 24/7 som barn?

Merkelig at dere i tråden kun tenker på TS og eventuelt svigerinnen selv når det faktisk er barn involvert her.

Hvorfor har dere ikke tatt tak i dette og faktisk sjekket om dette er noe som foregår hjemme også i relasjon med barnet?

Det foregår nok også hjemme.

Bortsett fra enkelttilfeller virker mitt tantebarn veldig harmonisk, som gjør det bra både på skolen, fritiden og har mange venner. Ser av relasjonen til mine barn at hun har det bra.

Min svigerinne er særs opptatt av seg og sine. Mitt tantebarn har også en far som stiller mye opp og er harmonisk som roer ned sitiasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Hermula skrev:

Hvordan skal jeg da få sagt fra at oppførselen ikke er grei?

Jeg er sikkert ikke enkel jeg heller, men har i alle år prøvd å overse disse "greiene" hennes. Prøvd å unnskylde henne.

Nå synes jeg imidlertid at hun går over streken gang på gang, og kjenner at det ikke er greit lengre. Når hun kritiserer maten min mor har laget foraktelig. Når hun snakker ned gaven som besteforeldrene gir barnebarnet fordi hun vet hva som er best. Poenget er at jeg kvier meg mer og mer for fellesmøtene. De kan være fantastisk koselig, men også helt forferdelige. Hennes dagshumør opplever jeg setter agandaen - hver gang. Jeg ser hun sårer min mor. Det gjør noe med oss alle.

Jeg forstår godt at det er vanskelig, men å ha en 500 lapp på lur for å sende henne til en restaurant er ikke god og klar kommunikasjon med en som antageligvis sliter psykisk. Tenk så alene hun er i hennes situasjon, spesielt om hun krangler med din bror. Tenk så frustrert hun er 24/7 om hun er psykisk syk. tenk på det krevende tankekjøret som driver henne til å stikke og ikke prate. Kan det være at hun leser deg bra? Feks at hun SER i deg at du misliker henne. Dette kan vises med misfornøyde blikk og stillheter og slike elefanter i rommet. 

Hun sliter med svigermor ja, men det som er bra er at du ser din mor i det. Du kan gå bort til din mor og snakke med henne. Fortelle at hun ikke har gjort noe feil her. 

Det er ikke vært det å lage mer konflikter, men som jeg sa, være en stabilisator og ikke ta deg nær av noe hun gjør. Du kan faktisk velge hvordan du tolker oppførselen hennes. Du kan tolke den som at hun "er fæl med deg" eller at hun "sliter psykisk med egne ting" 

Se på deg selv utenfra, og på din svigerinne uten fra deg selv. Ikke la såre følelser farge din persepsjon men prøv å se UNDER lagene her. 

 

Anonymkode: 67e98...559

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det rette er å ignorere dårlig oppførsel. En mellomløsning er jo å ta henne til side i løpet av kvelden og si: "Du, det var sikkert bare ubetenksomhet fra din side, men jeg blir faktisk veldig lei meg når du kritiserer maten jeg har laget". Gjør det HVER gang.

Anonymkode: 5b9da...2bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...