Hvor lenge er det rimelig å måtte spare til bolig?

[AnonymBruker]

Ser i en annen tråd her at noen syntes det er lenge å mætte spare i fem år for å få bolig. Selv synes jeg ikke det. Mange sparer i mange år, spesielt de som også har valgt å være student. Merkelig at noen omtrent synes det å kjøpe bolig skulle være "gratis" og at selv de som ikke er villig til å ofre ferier og kjøpefester klager over at de aldri kommer inn på boligmarkedet. Man får faktisk ikke alltid i pose og sekk, selv ikke i Norge.

Anonymkode: 0ec5c...66c

[AnonymBruker]

De aller fleste i min generasjon (født 1965-1970) kjøpte bolig da de var i alderen 28-30 år, noe som tilsier at vi hadde vært yrkesaktive i 10-12 år før vi hadde spart opp nok til å kjøpe bolig.  Det er først de siste 15 årene det har blitt vanlig å kjøpe bolig i begynnelsen av 20-årene.

Anonymkode: 011ad...f4b

[AnonymBruker]

Jeg har spart i 19 år. Har 25% egenandel men tjener laaaaangt under årslønn 5 ganger for resterende lånebeløp.

Synes det er greit at man må spare i flere år, men man burde begynne å spare tidlig, heldst mens man enda bor hos foreldrene. Også burde man prøve å få seg en brukbar jobb tidlig, men det er lettere sagt en gjort visstnok...

Anonymkode: 6a3da...9ca

[Cata]

Jeg synes heller ikke 5 år er spesielt lenge. Tilfeldigvis var det faktisk så lenge jeg selv sparte "aktivt" før jeg kjøpte. Dvs. da jeg kom ut i jobb for 2. gang så hadde jeg vært noen år på skolebenken og sparekontoen var nokså mager, men da jeg begynte i fast jobb ble jeg mer bevisst på å spare mer fokusert i fall jeg skulle få lyst til å kjøpe meg egen bolig en gang. Det var imidlertid rene tilfeldigheter som gjorde at jeg kjøpte da jeg kjøpte (som 38 åring). Jeg var i grunnen godt fornøyd med å leie og slippe forpliktelsene egen bolig medfører, men så opphørte leieforholdet og jeg "ble nødt til" å kjøpe. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har spart i 19 år. Har 25% egenandel men tjener laaaaangt under årslønn 5 ganger for resterende lånebeløp.

Synes det er greit at man må spare i flere år, men man burde begynne å spare tidlig, heldst mens man enda bor hos foreldrene. Også burde man prøve å få seg en brukbar jobb tidlig, men det er lettere sagt en gjort visstnok...

Anonymkode: 6a3da...9ca

For noen hus jeg har sett på. Drømmer jo selv om det er totalt urealistisk å noen ganger oppnå noe slikt.

Anonymkode: 6a3da...9ca

[AnonymBruker]

Hadde en jobb hvor jeg hadde grunnlønn, og bonus utbetalt hvert kvartal. All bonusen sparte jeg og fikk kjøpt i 2007. Er nå 38 år. 

Anonymkode: 0af9e...d68

[AnonymBruker]

Det kommer vel av en følelse av urettferdighet siden disse reglene er såpass nye, og renta er såpass lav akkurat nå.

Syns 5-10 år er fullt rimelig, de fleste klarer å spare minst 100 000 kr i året hvis de går inn for det. Problemet kommer evt. etterpå, når man uansett ikke får lån.

Anonymkode: 69f49...fb0

[AnonymBruker]

Jeg starter å spare konfirmasjonspengene mine. Foreldrene mine tvang meg til å spare allerede da. Jeg synes det var dritt der og da, men jeg måtte spare hver måned når jeg jobber. Veldig glad for det nå. Jeg kjøpte første gang en liten usentral leilighet og har siden da kjøpt meg oppover. Litt og litt. 

Man kan ikke forvente å få drømmeleilighet eller drømmehus som førstegangskjøpere. 

Anonymkode: dfcc8...4dc

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer vel av en følelse av urettferdighet siden disse reglene er såpass nye, og renta er såpass lav akkurat nå.

Syns 5-10 år er fullt rimelig, de fleste klarer å spare minst 100 000 kr i året hvis de går inn for det. Problemet kommer evt. etterpå, når man uansett ikke får lån.

Anonymkode: 69f49...fb0

Folk klagde lenge før de nye reglene kom.

Anonymkode: 0ec5c...66c

[AnonymBruker]

Når foreldregenerasjonen til de fleste i 20 og 30 årene i dag sitter så godt i det så er det relativt lett for dem å hjelpe. Det er jo det som har gjort at alderen på førstegangskjøpere har sunket. Syntes det er helt greit.

Klart det er hardt å skulle spare alt selv, men veldig mange får hjelp hjemmefra.

Anonymkode: fe8c5...adc

[AnonymBruker]

40 og 50 åringene du mener?  Tror ikke det

Anonymkode: e73b5...0ea

[AnonymBruker]

Jeg sparte siden konfirmasjon. En god del av pengene gikk til lappen og min første bil (18 år og 21 år). Siden den gang har jeg studert i 3 år hvorav jeg hadde ekstrajobb og sommerjobb. Aldri noen fancy ferier, spart nesten alle pengene i studietiden. Hadde vel EK på 100 000 når jeg var ferdig å studere. Fikk min første jobb og sparte 150 000 til på 1,5 år. Samboer hadde litt EK i form av arv (300) men har spart like mye hele veien. Vi kjøpte nybygg og hadde ca et år før overtagelse. Har spart inn ca 250-300 til da. Alt i alt sitter vi med 800 K i EK. Det tok ca 3 år med "ordentlig sparing", sett bort fra noe av arven til samboer. Men, vi har ikke fancy biler, fancy klær eller ferieminner å vise til. Og det er på en måte det vi måtte ofre. 

Anonymkode: 4268a...125

[AnonymBruker]

Enhver person i full jobb som ikke har barn, bør greie å spare 5000 kr i måneden til egenkapital. All annen sparing (ferier, sparing til uregelmessige utgifter) kommer i tillegg.

Anonymkode: 7a877...8f4

[AnonymBruker]

De fleste må nok sette fingeren i jorda, og innse at det å spare til bolig i 5-10 år kan bli normalt igjen. Dersom boligprisene fortsetter å stige i samme tempo i noen år til, så er denne økningen (20%-25%) LANGT høyere enn noen lønnsøkning. 

Tror også flere unge må belage seg på å flyte til distriktene i et par år, dersom de får jobb der. Er du enslig, har ikke familie som kan legge ut, OG vil bo i en storby, så blir du å bruke veldig, veldig mye av pengene på enten dyr husleie, eller rimelig husleie og transport (dette går altså opp i opp). 

Skulle jeg flyttet til Oslo, og kjøpt bolig der, så måtte jeg ha spart i ca. 5-6 år. Mitt yrke betaler noe over gjennomsnitt. 

Flytter jeg derimot hjem, og jobber der, så trenger jeg bare å spare opp i 2-3 år, så kan jeg flytte til Oslo. 

Så, ikke bli skuffet om du må spare opp i 5-10 år. Det bare slik markedet er akkurat nå...men hvem vet, for alt vi vet så blir det et lite krakk om noen år, som bringer prisene ned til et lavere nivå? 

Anonymkode: 2e276...219

[MorTil2]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når foreldregenerasjonen til de fleste i 20 og 30 årene i dag sitter så godt i det så er det relativt lett for dem å hjelpe. Det er jo det som har gjort at alderen på førstegangskjøpere har sunket. Syntes det er helt greit.

Klart det er hardt å skulle spare alt selv, men veldig mange får hjelp hjemmefra.

Anonymkode: fe8c5...adc

Syns ikke det er helt greit i det hele tatt. Hvorfor skal jeg bruke av mine sparepenger, slik at mine barn skal "slippe" å lære seg å sette penger til side og spare til et bestemt mål ? De sparepengene jeg har, har jeg satt til side for å kunne reise og nyte livet etterhvert som barna blir store og selvgående (bor hjemme, men dør ikke ved siden av brødboksen). 

Min eldste er lærling og bor hjemme. Hver måned setter han kr 5000 inn på en sparekonto/BSU. Han må også betale litt hjemme, og skal han være med på ferie, må han betale deler av sin andel. Med sparing og "husleie" har han fortsatt kr 5000 i måneden til "fritt bruk". Den hjelpen han får av meg, er at han bor rimelig hjemme frem til han har spart opp nok egenkapital til egen bolig. Det syns jeg får holde.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, MorTil2 skrev:

Syns ikke det er helt greit i det hele tatt. Hvorfor skal jeg bruke av mine sparepenger, slik at mine barn skal "slippe" å lære seg å sette penger til side og spare til et bestemt mål ? De sparepengene jeg har, har jeg satt til side for å kunne reise og nyte livet etterhvert som barna blir store og selvgående (bor hjemme, men dør ikke ved siden av brødboksen). 

Min eldste er lærling og bor hjemme. Hver måned setter han kr 5000 inn på en sparekonto/BSU. Han må også betale litt hjemme, og skal han være med på ferie, må han betale deler av sin andel. Med sparing og "husleie" har han fortsatt kr 5000 i måneden til "fritt bruk". Den hjelpen han får av meg, er at han bor rimelig hjemme frem til han har spart opp nok egenkapital til egen bolig. Det syns jeg får holde.

Det er ikke snakk om å lære dine barn å spare. De kan nok spare helt greit på egenhånd. Problemet er at boligprisene øker 3-4 ganger så fort som lønningene. De siste 5 åra har boligprisindeksen FORDOBLET seg. Lønna har selvfølgelig ikke fordoblet seg. 

Du kan spørre deg selv: Vil du at dine barn skal spare i 5-10 år ekstra for å komme seg inn på boligmarkedet, eller er det bedre at du låner dem et par hundre tusen til egenkapital, slik at de kommer seg inn på boligmarkedet nå? Alle de pengene de kaster bort på å spare opp i 5-10 år, kan de likegodt bruke på å betale deg tilbake, med renter. 

Det er flere og flere foreldre som ser seg nødt til å bevege seg bort fra prinsipp, og til nødvendige steg for at barna skal kunne bo på egenhånd. For all del, du kan bruke pengene som du selv ønsker, men det fører egentlig bare til at dine barn bruker mange ekstra år på å spare opp midler. 

Jo fortere de kommer seg inn på boligmarkedet, des fortere blir de økonomisk uavhengige. Det å eie bolig betyr ikke bare at du har et sted å bo, men også at du eier økonomiske middler som vil hjelpe deg stort om 30-40 år. 

Anonymkode: 2e276...219

[AnonymBruker]

26 minutter siden, MorTil2 skrev:

Syns ikke det er helt greit i det hele tatt. Hvorfor skal jeg bruke av mine sparepenger, slik at mine barn skal "slippe" å lære seg å sette penger til side og spare til et bestemt mål ? De sparepengene jeg har, har jeg satt til side for å kunne reise og nyte livet etterhvert som barna blir store og selvgående (bor hjemme, men dør ikke ved siden av brødboksen). 

Min eldste er lærling og bor hjemme. Hver måned setter han kr 5000 inn på en sparekonto/BSU. Han må også betale litt hjemme, og skal han være med på ferie, må han betale deler av sin andel. Med sparing og "husleie" har han fortsatt kr 5000 i måneden til "fritt bruk". Den hjelpen han får av meg, er at han bor rimelig hjemme frem til han har spart opp nok egenkapital til egen bolig. Det syns jeg får holde.

Om sønnen din er så flink å spare, så har han vel allerede lært økonomisk sans. Om du har god økonomi og lett kan hjelpe han, så ser jeg ikke vitsen med å vente i 10 år til. Og dette sier jeg som en uten rike foreldre som kan hjelpe. Å sikre egne barn burde være prioritet nr 1 når man bestemmer seg for å få dem. Ansvaret for egne barn slutter ikke dagen de fyller 18.

Anonymkode: c4350...d14

[AnonymBruker]

1 time siden, MorTil2 skrev:

Syns ikke det er helt greit i det hele tatt. Hvorfor skal jeg bruke av mine sparepenger, slik at mine barn skal "slippe" å lære seg å sette penger til side og spare til et bestemt mål ? De sparepengene jeg har, har jeg satt til side for å kunne reise og nyte livet etterhvert som barna blir store og selvgående (bor hjemme, men dør ikke ved siden av brødboksen). 

Min eldste er lærling og bor hjemme. Hver måned setter han kr 5000 inn på en sparekonto/BSU. Han må også betale litt hjemme, og skal han være med på ferie, må han betale deler av sin andel. Med sparing og "husleie" har han fortsatt kr 5000 i måneden til "fritt bruk". Den hjelpen han får av meg, er at han bor rimelig hjemme frem til han har spart opp nok egenkapital til egen bolig. Det syns jeg får holde.

trenger ikke bruke et øre av sparepengene dine, bare kausjoner i et par år.  Det er ingen som tvinger deg selvsagt, men prisen du betaler er at dine barn sakker akterut. Mine foreldre kausjonert for meg da jeg var 25, og i kombinasjon med at jeg sparte kom jeg meg inn på boligmarkedet.  Jeg kommer til å strekke meg lagt for å kunne gjøre det samme for mine barn. Å hjelpe barna inn på boligmarkedet og det at barna lærer seg å spare er for øvrig ingen motsetning. 

Anonymkode: fe8c5...adc

[AnonymBruker]

5 timer siden, MorTil2 skrev:

Syns ikke det er helt greit i det hele tatt. Hvorfor skal jeg bruke av mine sparepenger, slik at mine barn skal "slippe" å lære seg å sette penger til side og spare til et bestemt mål ? De sparepengene jeg har, har jeg satt til side for å kunne reise og nyte livet etterhvert som barna blir store og selvgående (bor hjemme, men dør ikke ved siden av brødboksen). 

Min eldste er lærling og bor hjemme. Hver måned setter han kr 5000 inn på en sparekonto/BSU. Han må også betale litt hjemme, og skal han være med på ferie, må han betale deler av sin andel. Med sparing og "husleie" har han fortsatt kr 5000 i måneden til "fritt bruk". Den hjelpen han får av meg, er at han bor rimelig hjemme frem til han har spart opp nok egenkapital til egen bolig. Det syns jeg får holde.

Synes ikke du det er hyggelig å ha med barna dine på ferie? Dette synes jeg hørtes fryktelig merkelig ut.. Hadde jeg kunnet velge mellom å reise på ferie med mamma og pappa, og å spare opp ekstra til bolig hadde jeg lett valgt det siste. Heldigvis må jeg ikke velge, ettersom mamma og pappa synes det er hyggelig å ha meg med på ferie så de betaler for meg. Det betyr ikke at jeg blir en dårlig sparer, det betyr at jeg får spart mer og samtidig får tilbringe tid med familien min. 

Jeg synes i grunn ikke 5 år er så lenge å spare til bolig, men jeg har forståelse for man føler det er lenge. Jeg og samboer var så heldige å ha foreldre som kausjonerte, så vi fikk kjøpt bolig. Men hadde vi måttet spare, så hadde vi måttet spare. Kommer uansett til å spare/betale ned mye lån de neste årene, så foreldrene våre kan fjernes som kausjonister.

Anonymkode: fc585...d24

[AnonymBruker]

5 år er IKKE lenge å spare. Det er bare det at ting har forandret seg de siste 20-30 åra. Før i tiden så jobbe mange fra de var ferdige på grunnskolen, eller vgs/gymnas. Da jobbet de i noen år, før de eventuelt fikk lån fra husbanken. 

Det at folk skal få seg bolig første året på høyere utdanning, eller samme år de er ferdig, er et rimelig nytt fenomen vil jeg si. Det skulle rett og slett ikke så mye til for å spare egenandel, før det var i boks. Men oppsparte middler som f.eks konfirmasjons penger, fra sommerjobb, og kanskje noe ekstrajobb, så har det ikke vært noen problem for studenter å spare opp 150000-200000 kr over 5-6-7 år. (Slik at du kunne kjøpe bolig f.eks helt i begynnelsen av 20-åra) 

Husleia har også vært relativt lav. 

Men de siste 3-4 åra så har jo boligprisene fordoblet seg noen steder, som også gjør at krav om egenandel har fordoblet seg. 

Når jeg studerte, for 10 år siden, så fikk vi vel rundt 80000 kr i studielån, pr. år? Husleia for en liten hybel var bare 1500 kr/mnd. Dette gjorde at jeg kunne spare opp mer av studielån, samt jobbe 1-2 dager i uka. Jeg greide å spare opp 50000 kr i året på bare det. En ganske sentral og liten leilighet kostet rundt 1.5 millioner, slik at jeg bare trengte 230000 i egenandel. Dette var spart opp på 3-4 år, slik at jeg kunne kjøpe bolig når jeg begynte på Mastergraden. 

I dag går samme leilighet for 2.8 millioner. Jeg hadde måtte  spart i 4-5 år til, med tanke på at husleia i dag også er tre ganger høyere. 

Anonymkode: 2e276...219