Gravid - kjøpt hus - svigermor lager kvalm....

[AnonymBruker]

Hei... Skal forsøke å gjøre en veldig lang historie så kort og ugjenkjennbar som mulig. 

Min mann har odel på en gård. Gården har 3 bolighus. To av husene er gamle, nedslitte rønner som trenger totalrestaurering - mens det siste er relativt nytt (90-tallet) og er det min svigerfamilie bor i. 

Vi har til nå bodd i den ene gamle rønna. Det er ufattelig dårlig standard, mye mugg, iskaldt og ingen isolasjon, ingen kjøkkenfasiliteter og et gammelt råttent bad. Her har vi bodd i to år. Avtalen mellom min mann og hans mor er at mannen min skulle få overta huset vi bodde i, for å begynne å pusse det opp. Iom. at han har odel, skulle han bare få det skrevet over på seg - siden han kom til å overta det til slutt uansett. Men dette skjer ikke. Svigermor vil ikke prate om det, sier bare ''jeg orker ikke nå'' når det har vært snakk om det huset. Derfor har vi bodd i denne rønna nå i to år, på vent. Vi kan ikke ta opp lån for oppussing av et hus vi ikke eier - derfor har vi ikke fått gjort noe der. Hun setter seg aldeles på bakbeina uten noen grunn egentlig, og det bare blir ikke. 

Nå er jeg (uplanlagt) gravid. Jeg sa til min mann sekundet etter positiv test, at nå flytter jeg. Jeg nekter å gå gravid i dette huset her, det er helseskadelig å bo her og vi har nå et barn å tenke på også. I tillegg kan vi ikke ha en barseltid i et slikt hus - uten en gang skikkelig dusj og uten funksjonelt kjøkken. Det var alt for seint å begynne å pusse opp også, vi hadde aldri blitt ferdig før fødsel. 

Så vi kjøpte oss hus. I samme bygd, men et lite stykke unna. Tanken er å bo der frem til svigermor skriver gården fra seg, slik at vi kan overta og begynne å pusse opp. Men vi må jo ha et sted å bo mens vi holder på med oppussing også, og vi trenger å komme oss vekk. Svigermor har tydeligvis ingen intensjoner om å gi oss det huset, og da kan vi ikke gjøre noe. Så vi har kjøpt et annet. Vi har som sagt gått 2 år (!!!!) å ventet på henne, og nå er det for sent. Vi har fått flyttet inn i det nye huset, og trives egentlig godt i det. Det er fint, varmt, nytt og alt fungerer som det skal.

Nå er svigermor kjempesinna på meg  sier at alt dette var min ide, og jeg vil ta gutten hennes fra gården han er oppvokst på og at jeg vil ta barnebarnet hennes fra henne..... Jeg har prøvd å forklare at vi ikke kan bo i det gamle huset, men da sier hun bare at hun bodde der med 5 barn og mann og det var ingen problem!! Selv om det er 30 år siden hun bodde der... Har prøvd å sagt at hus som står tomme blir fortere slitt og dårlige - men hun hører ikke. Min mann har også prøvd å si til henne at hun hadde 2 år på seg til å skrive fra seg det ene huset, men hun var for treig. Da blir hun bare enda surere og sier at ''hun skulle jo gjøre det, men...'' 

Nå er alt bare dårlig stemning, og jeg stresser veldig rundt dette. Vi hadde jo så godt forhold før  Hva skal vi gjøre? Er jeg urimelig? Huset er fullt av mugg, uten bad og uten kjøkken - det er vel ikke bra og bo der med baby? Kan si at jeg har merket veldig på helsa etter vi flyttet inn.. Er forkjølet hele tiden, sliter med hodepine osv. Alt dette er blitt bedre etter vi kom i nytt hus - så det kan jo ikke være bra! Man kan ikke utsette barn for slikt... og det er i tillegg til alle de praktiske problemene ved å bo der!

Huff dette ble rotete... Men jeg er så fortvilet  

Anonymkode: e6227...f76

[AnonymBruker]

Ikke vær stresset eller fortvilet. Bare vær bestemt, rolig og vennlig. Ikke diskuter eller forklar annet enn et kort standardsvar: " Det gikk ikke an å bo der lenger". Ferdig. Dette vil gå over. 

Anonymkode: 58a02...c25

[Juniper]

Pust med magen og stå på ditt! 
Svigermor har selv satt seg i denne situasjonen ved å nekte å gjøre som hun lovet. 
Håper ikke du får langtidsskader av å ha bodd to år i et så helseskadelig hus. 

Jeg tror dere bare må ignorere henne, og svare når dere må med at hun har lagt opp til dette selv med å nekte dere å pusse opp. Det er ikke aktuelt for dere å bo i det huset lenger, og dere burde aldri bodd der i utgangspunktet så dårlig som det var. Hva hun gjorde for 30 år siden vedkommer ikke saken og er ikke interessant. 

Jeg er glad for at mannen din støtter deg! 

[AnonymBruker]

Nei, vet du hva. Her må dama bare skjerpe seg. Hennes sønn har valgt å flytte fra gården han har vokst opp fordi hans mors handlinger er helseskadelige for hans kone og ufødte barn. Hun får trygle og be om at dere skal komme tilbake, be oppriktig om unnskyldning, og skrive over gården sporenstreks. Da kan du vurdere det. 

Anonymkode: b291c...f56

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om slik tulleprat.

Anonymkode: 42156...e55

[AnonymBruker]

Nei, du er aldeles ikke urimelig. Flott at din mann er på ditt lag i denne saken. Svigermor har lagt opp til denne situasjonen selv, det får være grenser for hvor lenge dere skal føye dere og være tålmodige.

Anonymkode: f994e...9de

[AnonymBruker]

Når hun beskylder deg for å stå bak dette så kan du svare enten høyt eller messe inne i deg at din mann er en voksen mann som tar egne valg og at du kan tvinge ham til å flytte fra gården like lite som svigermor kan tvinge deg til å få barn i et råttent hus.

Dere har gjort helt riktig for dere selve, deres helse og barnets helse. Ikke la henne gi deg dårlig samvittighet, som gravid er du ekstra følsom for sånt. 

Anonymkode: 0c474...252

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg kjempegodt, du har gjort det eneste riktige her! Svigermor har tid til å bli blid igjen  

Mannen din får ta seg av kontakten med svigermor inntil videre, du trenger ikke den bekymringen. Det er svigermor selv som kan til at dere måtte flytte, og det kan hun bare få høre. Hun skal være glad dere vil ta over gården, men da må dere få ta over nå som det er naturlig at dere etablerer dere der, ikke når dere er gamle blitt.

Anonymkode: 53fc0...a2a

[Biloba]

En baby skal ikke bo i mugg og trekk og uten et minimum av sanitære forhold. Ungen kan bli skadet for livet.

Til svigermor sier dere/han bare at det nå hastet for dere å komme i et hus som er varmt, muggfritt og praktisk. Prosessen med å flytte til gården starter først når dere har papirer på det gamle huset og har fått det i beboelig stand.

Dog, det høres ikke ok ut å bo så tett på en slik svigermor. Når hun ikke aksepterer at et nyfødt barnebarn trenger omgivelser som ikke er helseskadelig fordi hun ikke kan styre sin sjalusi, er hun ikke riktig klok. Vet dere hva problemet hennes er? Er hun redd at du kan stikke av med huset ved brudd, f.eks?

[Boletta]

Du får få mannen din til å ta en prat med henne og forklare at hun får passe seg slik at dere faktisk kommer tilbake til gården når det med odelen er i orden. 

[Jobbermedbarn]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke vær stresset eller fortvilet. Bare vær bestemt, rolig og vennlig. Ikke diskuter eller forklar annet enn et kort standardsvar: " Det gikk ikke an å bo der lenger". Ferdig. Dette vil gå over. 

Anonymkode: 58a02...c25

Helt enig! Dette er jo ikke noe å diskutere, det er helseskadelig for både dere og babyen! "Det gikk ikke ann å bo der" Ferdig! Du får overlate til mannen din å diskutere noe mer enn det. Hold deg evt unna en stund hvis hun ikke klarer å la være! Dette går seg sikkert til! 

[AnonymBruker]

Det er nok din svigermor som formelig ser for seg at navlestrengen som en gang forbandt henne og hennes sønn (din mann) fysisk sammen ryker. Hun føler nok fysisk på den smerten, antar jeg. Jeg tror det er tøft for mange foreldre når barn flytter ut av redet, men her virker det jo som om at din mann burde flyttet for lenge siden! Ikke at det er noe å gjøre noe med nå. Du er ikke urimelig. Du må bare stå på ditt. Prøv å ikke bruke så mye energi på å tenke på dette. Ikke bruk tiden som gravid på å engste deg for deres relasjoner. Jeg tror hun vil prøve å få kontakt med dere igjen når babyen er født. Men da må dere fremdeles insistere på å bo på det nye stedet. Sett helsa først! Lykke til med svigermonsteret.

Anonymkode: 666af...986

[AnonymBruker]

Da spør du/mannen din henne rett ut om hun ønsker dere syke, for det inntrykket får i det minste du når hun holder på som hun gjør nå (i det hele tatt de siste to åra). Så spør dere henne om hun ønsker barnebarnet sitt sykt også. 

Er hun oppegående nok, tar hun til fornuft etterhvert. Makan til ei kjerring (unnskyld ordspråket).

Anonymkode: 4edb5...0b0

[Meadow]

Dere har gjort det riktige, svigermor får bare være sur, det går vel over en gang. Må vel være litt godt å slippe å bo på den gården, så tett på/lite privatliv? Kos dere med tilværelsen og redebygging, ikke stress med dette. 

[AnonymBruker]

Vær strålende fornøyd for at du har fått familien din bort fra odelsgården, blir generasjoner av helvete ut av slikt.

Anonymkode: fcf05...c8e

[AnonymBruker]

Vi leide en leilighet for mange år siden før vi kjøpte vårt eget. Både vi og barna var forkjølet bestandig, hodepine annenhver dag, alltid kvalme og slitne. Etter vi flyttet derfra var vi plutselig friske "over natta". Jeg stod i dusjen 3 mnd etter vi hadde flyttet inn her da det slo meg at vi ikke hadde vært syke siden vi flyttet. Pga mye stress med å komme i orden hadde vi ikke tenkt over saken.

Tilfeldigvis kjente jeg de som flyttet inn etter oss. Kontaktet dem, de hadde også store plager som kom etter de flyttet inn. De kontaktet huseieren og det viste seg at hele kjelleren var full av muggsopp, men leietakerne hadde ikke tilgang til den, så det var ikke bare-bare å oppdage det.

De flyttet strax, men barnet hadde plager lenge etter.

Mugg er helseskadelig, og ikke noe man skal ha i huset. 

Situasjonen du beskriver er jo hårreisende! Du får si til din urimelige svigermor at det er ikke boende for mennesker i ett slikt rottereir. Vil hun ha dere tilbake kan hun skrive huset over på dere slik at dere med tiden kan renovere det. Eller flytte inn der selv og gi dere det nye huset. Men det vil hun nok ikke... 

Synes slett ikke dere er urimelige. Ville ikke bodd i noe slikt om jeg var hjemløs engang. 

 

Anonymkode: b50c7...57f

[AnonymBruker]

Enda godt dere kom dere vekk TS! Jeg bodde selv i et gammelt, slitt hus slik som du beskriver. Faktisk på gården til svigers 🙄 Bodde der i to år og var syk - ALLTID! Jeg mener ALLTID! det var først etter at jeg flyttet at jeg innså hvor skadelig det var å bo der. Fremdeles seks år etter sliter jeg med kronisk bihulebetennelse, men jeg er nesten aldri syk lenger! Det er helt ufattelig hvor skadelig mugg kan være!

Anonymkode: 7ac4a...fd0

[AnonymBruker]

Vær blid og omsorgsfull og berolingende ovenfor svigermor som garantert sliter med psykiske problemer. Hun har nok angst eller noe. si at selvfølgelig er det ikke slik hun sier...si at hun kommer til å bli en god bestemor! og at dere er glad i henne.

smil. klapp henne på ryggen og stryk på armen. alltid snakk positivt om henne til andre, og husk folk ser det hele bildet, ikke bare det hun sier.

vært sterk! du har valgt rett. Det ordner seg!

Anonymkode: eabd3...d36

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei... Skal forsøke å gjøre en veldig lang historie så kort og ugjenkjennbar som mulig. 

Min mann har odel på en gård. Gården har 3 bolighus. To av husene er gamle, nedslitte rønner som trenger totalrestaurering - mens det siste er relativt nytt (90-tallet) og er det min svigerfamilie bor i. 

Vi har til nå bodd i den ene gamle rønna. Det er ufattelig dårlig standard, mye mugg, iskaldt og ingen isolasjon, ingen kjøkkenfasiliteter og et gammelt råttent bad. Her har vi bodd i to år. Avtalen mellom min mann og hans mor er at mannen min skulle få overta huset vi bodde i, for å begynne å pusse det opp. Iom. at han har odel, skulle han bare få det skrevet over på seg - siden han kom til å overta det til slutt uansett. Men dette skjer ikke. Svigermor vil ikke prate om det, sier bare ''jeg orker ikke nå'' når det har vært snakk om det huset. Derfor har vi bodd i denne rønna nå i to år, på vent. Vi kan ikke ta opp lån for oppussing av et hus vi ikke eier - derfor har vi ikke fått gjort noe der. Hun setter seg aldeles på bakbeina uten noen grunn egentlig, og det bare blir ikke. 

Nå er jeg (uplanlagt) gravid. Jeg sa til min mann sekundet etter positiv test, at nå flytter jeg. Jeg nekter å gå gravid i dette huset her, det er helseskadelig å bo her og vi har nå et barn å tenke på også. I tillegg kan vi ikke ha en barseltid i et slikt hus - uten en gang skikkelig dusj og uten funksjonelt kjøkken. Det var alt for seint å begynne å pusse opp også, vi hadde aldri blitt ferdig før fødsel. 

Så vi kjøpte oss hus. I samme bygd, men et lite stykke unna. Tanken er å bo der frem til svigermor skriver gården fra seg, slik at vi kan overta og begynne å pusse opp. Men vi må jo ha et sted å bo mens vi holder på med oppussing også, og vi trenger å komme oss vekk. Svigermor har tydeligvis ingen intensjoner om å gi oss det huset, og da kan vi ikke gjøre noe. Så vi har kjøpt et annet. Vi har som sagt gått 2 år (!!!!) å ventet på henne, og nå er det for sent. Vi har fått flyttet inn i det nye huset, og trives egentlig godt i det. Det er fint, varmt, nytt og alt fungerer som det skal.

Nå er svigermor kjempesinna på meg  sier at alt dette var min ide, og jeg vil ta gutten hennes fra gården han er oppvokst på og at jeg vil ta barnebarnet hennes fra henne..... Jeg har prøvd å forklare at vi ikke kan bo i det gamle huset, men da sier hun bare at hun bodde der med 5 barn og mann og det var ingen problem!! Selv om det er 30 år siden hun bodde der... Har prøvd å sagt at hus som står tomme blir fortere slitt og dårlige - men hun hører ikke. Min mann har også prøvd å si til henne at hun hadde 2 år på seg til å skrive fra seg det ene huset, men hun var for treig. Da blir hun bare enda surere og sier at ''hun skulle jo gjøre det, men...'' 

Nå er alt bare dårlig stemning, og jeg stresser veldig rundt dette. Vi hadde jo så godt forhold før  Hva skal vi gjøre? Er jeg urimelig? Huset er fullt av mugg, uten bad og uten kjøkken - det er vel ikke bra og bo der med baby? Kan si at jeg har merket veldig på helsa etter vi flyttet inn.. Er forkjølet hele tiden, sliter med hodepine osv. Alt dette er blitt bedre etter vi kom i nytt hus - så det kan jo ikke være bra! Man kan ikke utsette barn for slikt... og det er i tillegg til alle de praktiske problemene ved å bo der!

Huff dette ble rotete... Men jeg er så fortvilet  

Anonymkode: e6227...f76

Synes du har bodd i det huset to år for lenge egentlig! 

Anonymkode: ab19f...8e0

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du har bodd i det huset to år for lenge egentlig! 

Anonymkode: ab19f...8e0

Bare et tips, om du skal svare på hovedinnlegget trenger du ikke sitere hele innlegget. Alle skjønner at det er hovedinnlegget du har svart på  

Anonymkode: 53fc0...a2a