Du som er fornøyd med kroppen din, selv om du "bare er ordinær", hvordan klarer du det?

[Djungelvrål]

Det som forandret seg da jeg ble litt eldre var at jeg innså hvor dumt det var og plukke meg selv fra hverandre ift komplekser.  Jeg skjønte at når alt kom sammen (høy, brede skuldre, store hender, litt store føtter, lange bein, skjeve øyne, høy panne, dissete lår, flat rumpe osv) så så det ikke så verst ut likevel.  Jeg har også innsett at jeg må fokusere på det andre misunner meg, slik som at jeg er slank, lange bein, høyde, ansiktspen, høye kinnben, lange vipper istedet for alt det jeg selv syns er negativt.  

Dere som er i 20 årene kan trøste dere med dette, man gir litt mer beng når man bikker 30 og innser at man ikke får gjort all verden med det utgangspunket man har, godta deg selv slik du er og DU ER GOD NOK SOM DU ER, I MASSEVIS!                    Og til syvende og sist er det viktigste man har helsa,  ikke utseendet!

[AnonymBruker]

Jeg har vel ikke helt godtatt kroppen min, men det er mye med den jeg ikke kan endre på uansett som brede skuldre. Hva så om kroppen er dvask? Hva så om det ser ut som at jeg har muskuløse armer i kjole? Det viktige er jo at den fungerer og jeg har enda ikke møtt noen som har sagt noe annet enn fint om den.

Anonymkode: a973a...a7a