Forskjellsbehandling blant søsken

[AnonymBruker]

Søsteren min som er et år eldre enn meg, har alltid vært første prioritert i familien. Jeg er 19 og hun er 20. Når vi var små ble vi passet mye av farmoren vår som kun brydde seg om henne. Foreldrene våre har egentlig aldri gjort forskjell på oss, med mindre det gjelder å få viljen sin. Der ble hun alltid valgt først. Men som sagt var farmor desverre en stor del av livet vårt. Husker spesielt en gang når vi skulle ut å spise, bare vi tre. Søsteren min ble invitert med på en dagstur med en annen venninde, som gjorde at hun ikke kunne bli med oss. Jeg gledet meg enda, men det bestemoren min preseterer å sir da er "da får vi ta det en annen dag, du tror vell ikke jeg kun drar meg deg?"

Poenget er da at i dag sliter jeg veldig psykisk, kan dette være grunnen? Noen andre som er påvirket av forskjellsbehandling? 

Anonymkode: 3a620...a03

[Gjest Aragorn II Elessar]

Det er alltid forskjellbehandling noen ganger bevist men de fleste ganger underbevisst.

[AnonymBruker]

Jeg lurer veldig på om dette er noe du følte eller om din farmor virkelig gjorde forskjell. Det er for eksempel stor forskjell på om farmor sa. Da tar vi det en annen gang når det passer for dere begge, enn om hun sa, trodde du jeg ville dra bare med deg som du sier over her.
Det er stor forskjell på om det var det du hørte følelsemessig, selv om hun sa versjon nr to. 
Sa hun virkelig det siste, så er det jo utrolig dårlig, synes jeg.

 

Anonymkode: 672fc...aa6

[Zienna]

Det finnes utrolig mange voksne som ikke forstår hvilke sår de kan gi barn ved sine kommentarer og handlinger.  Det var ett år mellom søsteren din og deg, og da var der ingen god grunn til å gjøre forskjell på dere.  Det forsto du.  Ergo ble konklusjonen din at farmor ikke var glad i deg.  Hva din farmor mente, betyr ingenting.  Det er hva du følte som er viktig. 

Å si at dette er  grunnen til at du sliter psykisk i dag, er vanskelig å si. Ofte spiller mange ting inn, også din medfødte personlighet.  Men kombinasjonen å føle seg mindreverdig som barn og å ha en følsom personlighet, er garantert ikke god.