Hvorfor er DU feit?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kommer dere frem til x kg overvekt? I forhold til deres egen trivselvekt eller antall kg over BMIs normalområde?

Anonymkode: ea3e6...53b

For min del er jeg 2 kg overvektig over bmi's normalområdet og forholder meg til det når jeg skriver (er ganske lav, så 2 kg er egentlig litt), men er ca. 5 kg fra trivselsvekt. Synes det blir litt dumt å si man er x antall overvektig om man snakker om egen trivselsvekt. Man forholder seg til enten bmi, eller midje/hofte ratio og slikt.

Anonymkode: 498dd...276

[Gjest noe tilfeldig]

Gikk på første seriøse slankekur som 12-åring. Hadde nok foreldre som ikke forsto helt alvoret med godt kosthold og mosjon. Brukte mye av tenårene på selvhat og isolering, som innebærte usunn kost og null trening. Tok tak i alt da jeg ble myndig, men har en kropp som "alltid" har vært feit, så skal ekstremt rigid kosthold til for å være slank/normalvektig. Klarer dette fint i perioder, men så blir jeg "vippet av pinnen" enten pga svangerskap, tunge perioder i livet, krevende livssituasjon og får ikke prioritert egen helse godt nok. Har også fått litt angst/aversjon mot endel av den ekstreme" treningskulturen som dominerer idag, men tatt tak i det ved hjelp av en fantastisk p.t.. Er idag aktiv og opptatt av at egne barn spiser til faste tider og har normalt forhold til både mat, kropp og trening/aktivitet. Har en kropp som burde være minst 10-15kg mindre men tenker at det skal nok gå, med rett fokus og help  er lykkelig selv med endel kilo for mye på kroppen, det finnes være ting i livet enn det.. 

Endret 11. mars 2017 av noe tilfeldig

[AnonymBruker]

Er ikke overvektig nå lengre, men var det før. Har vært både undervektig, normalvektig og overvektig. På det meste veide jeg 115 kg, og jeg er 176 cm høy, så veldig overvektig. Dette fikk jeg som en reaksjon da jeg begynte på medisiner mot anoreksi, da gikk jeg på anitdepressiva og antipsykotika. La på meg 30 kg på et år. Heldigvis gikk jeg ned alt på et år, etter jeg sluttet med medisin. Følte i grunn ikke at jeg spiste så mye, men jeg gjorde vel kanskje det, og lå for det meste i sengen, så var vel defor jeg la på meg sånn.

Anonymkode: c9cfd...b2c

[Pringle]

Jeg er normalvektig nå, men jeg har vært overvektig i flere år. Sammensatt problemstilling selv uten utpreget trøstespising, ingen spiseforstyrrelser, ingen tragisk barndom eller dramatiske hendelser som ligger til grunn. Det meste bygget på misforståelser. 

Jeg spiste for store porsjoner mat av gammel vane (ble oppmuntret til å spise meg proppmett da jeg var liten), spiste alt jeg kunne komme over av godteri når jeg fikk muligheten fordi det var "forbudt" hjemme; ble matlei fordi jeg prøvde å spise "sunt", lavkalori og fettfattig, tørt og smaksfattig; jeg utviklet en elendig måltidsrytme av å prøve å utsette spising så lenge jeg kunne, men så spiste jeg altfor store porsjoner mat siden jeg trodde jeg trengte det, og så masse godteri fordi jeg mente jeg fortjente det. Å ha faste måltider tenkte jeg på som altfor strengt, jeg fikk det for meg at siden jeg var enslig var det ingen vits i å lage mat selv, og jeg trodde at å planlegge måltider var noe som bare barnefamilier gjorde. Jeg kjøpte masse mat for å kamuflere godterikjøpet mens jeg lot som jeg hadde tenkt å bruke og spise det, glemte når jeg hadde kjøpt ting så jeg ikke turde spise maten jeg hadde lyst til å spise, og hadde faste søppeltømmingsrutiner hver uke hvor jeg gikk gjennom kjøleskapet og kastet råtten mat. I det hele tatt var det ganske mye rot og jeg følte meg temmelig mislykket, ikke bare feit. 

[AnonymBruker]

Elsker is og spiser gjerne for mye når jeg leser, skriver oppgaver, ikke gidder å lage mat osv. Har gått ned litt, men er ca. 10-15 kilo fra min trivselsvekt. Tror at jeg hadde veid mindre hvis jeg hadde bodd med noen og vi hadde laget mat sammen. Kjedespiser også litt. Har gått ned ca 10 kilo etter at jeg begynte å trene, men kostholdet har jeg ikke giddet å ta tak i ennå. 

Anonymkode: ea383...af0

[AnonymBruker]

Fordi jeg har hatt spiseforstyrrelser i 25 år. Hovedsakelig bulimi. Men for 5 år siden, klarte jeg å slutte å spy. Men overspisingen klarte jeg ikke å slutte med. Så siden da, går jeg opp og ned. For mitt daglige kosthold, er veldig sunt, og jeg trener. Men jeg overspiser godteri og potetgull. Og i perioder gjør jeg det hver dag, i gode perioder bare 1-2 ganger i uken. Og jo mer jeg overspiser, jo mindre trener jeg. Er søkt inn til psykolog. Men man får ikke mye hjelp da man ikke er farlig tynn. Jeg levde på 400 g potetgull hver dag, ikke noe annet i 6 mnd. Fortalte det til legen, men er ikke hjelp å få, annet enn henvisning til psykolog. Som du kan få time til 9 mnd etterpå.

Anonymkode: 1d915...f34

[AnonymBruker]

Har hatt spiseforstyrrelser fra jeg var 15. Startet med anoreksi, gikk kjapt over til bulimi. Ut og inn av behandling. Klarte å slutte med oppkast/avføringspiller, men klarte ikke slutte med spiseorgier. Gikk også på antidepressiva. Raste opp i vekt. Veier 50 kg for mye. Hater kroppen min. Fremdeles kjempe deprimert 😢

Anonymkode: 4be16...763

[Titania]

Jeg klarer vel ikke direkte å sette fingeren på nøyaktig hvorfor, men "velger" å legge litt av skylden på at jeg alltid har vært stor på foreldrene mine. Da jeg var liten var det "spis så mye du vil" til middag, og de var ikke så veldig nøye med faste måltider, av det jeg kan huske. Det var mye krangling hjemme, og da jeg begynte å være alene hjemme etter skolen var det mye trøstespising av både snop og mat man fant i huset. Også var det brus 24/7.

Har aldri hatt noe god selvkontroll, så da jeg ble litt eldre og mer bevisst på problemene og bad mamma om å slutte å kjøpe så mye brus, sa hun bare "jaja" også kjøpte hun gjerne mer brus enn tidligere.

Så flyttet samboeren hit (og inn til mamma), og vi var flinke lenge, drakk mye vann og gikk mye tur - og ting fungerte fint. Helt til vi flyttet for oss selv - da var det snop rett som det var, og brus hele tiden.

 

MEN, takket være et helsevesen som til en grad fungerer og har gode ressurspersoner, så begynner hodet mitt å gradvis bli fikset til å tenke riktig, både bevisst og ubevisst. Og som en positiv konsekvens av det, er vekta redusert med 5-6 kg på 6 uker, og jeg er klar for å fortsette med å ta riktige valg. Jeg har ingen konkret målvekt, men skal man følge bmi-skalaen, så er det minst 90 kg som må bort før jeg når "normalvektig" på skalaen. Men det er ikke noe mål heller. Jeg skal gå ned så mye som mulig, til jeg finner en vekt jeg er komfortabel med, samtidig som det er et mål om å få barn etterhvert, så det spiller jo litt inn på tankene rundt endelig vekt det også.

 

[AnonymBruker]

Er jojo slanker er nå tynn . Men de er bare Pga amfetamin da . Ellers blir jeg ofte chubby igjen. Ikke feit men .

Anonymkode: 2e291...e8c

[FluffyJuggernaut]

For mange kalorier inn, og ikke nok aktivitet til å holde vekten av.

[MarianneE]

Jeg ble det fordi jeg spiste for mye i forhold til aktivitetsnivået jeg hadde.

Nå har jeg tatt tak i ting og har trent i et år med PT, gått ned 10 kilo og skal begynne på en kostplan på 1500 kcal per dag. Det sammen med trening 3 ganger I uka vil gjøre susen.

[AnonymBruker]

For ca. 4 år siden var jeg på mitt tynneste, og da var jeg nok normalvektig på BMI-skalaen, men utad så jeg undervektig ut. BMI-skalaen passer ikke helt til min kropp, pluss at jeg i tillegg på det tidspunktet hadde en del muskler. Så begynte jeg på en skole jeg ikke trivdes på, samtidig som jeg begynte på hormonprevensjon, i tillegg til at jeg var meget deprimert fra før av. Så da ble det en god del trøstespising. Jeg har alltid hatt et usunt forhold til mat, er skikkelig glad i alt som er søtt, og visste ikke hvordan jeg skulle lage sunn mat. I tillegg så kan jeg gå en hel dag uten å spise, fordi jeg mangler fornuftig sultfølelse, men så kan jeg overspise dagen etterpå. Så fortsatte jeg i den tralten i ca. 2 år, og på mitt tyngste veide jeg rett over 100 kg. Sluttet med hormonprevensjonen, ble ferdig med skolen og fikk tid og motivasjon til å bli aktiv igjen. Var godt på vei i fjor høst, var nede i 86-87 kg på det laveste som jeg husker. Så kom det en dårlig periode med samboer, overtidsjobbing, eksamenslesing, julemat, og til slutt samlivsbrudd og flytting. Så nå er jeg oppe på ca. 93 kg igjen, som betyr en BMI på 28,7, altså overvektig. Er altså godt klar over hvorfor jeg veier det jeg gjør, og har planen klar for å gå ned minst 10 kg i år. Men jeg tar det i mitt tempo, og fokuserer på å endre vanene på lang sikt, heller enn å gå fort ned i vekt med slankekurer o.l. Har også en ustabil psykisk helse som må holdes veldig i sjakk, så kan ikke bli alt for utseendefokusert, for da havner jeg rett i kjelleren.

Anonymkode: d1769...001

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. 

Anonymkode: 79cd7...293

[AnonymBruker]

Dere som er overvektig som følge av depresjon og ikke selve medisinen mot depresjonen (eller er medisinfri) har dere normal/økt matlyst under depresjonen? 

Anonymkode: 47f16...acc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dere som er overvektig som følge av depresjon og ikke selve medisinen mot depresjonen (eller er medisinfri) har dere normal/økt matlyst under depresjonen? 

Anonymkode: 47f16...acc

Jeg har skikkelig rar matlyst når jeg er deprimert, kjenner sultfølelse men reagerer ikke på den. Mat som er godt derimot, det overspiser jeg på. Altså blir det bare usunn mat, i store porsjoner, så et par dager uten mat, og da blir forbrenningen helt ødelagt og kroppen får ikke skikkelig næring. Totalt sett spiser jeg sikkert det samme som til vanlig, men siden det bare er usunn mat, og det ikke blir noen rutiner på måltidene, så legger jeg på meg. Jeg har dog hatt en periode med tung depresjon der jeg ikke hadde matlyst i det hele tatt, og gikk 4-5 dager i strekk uten å spise noe nevneverdig. Så for meg varierer det veldig.

Anonymkode: d1769...001

[AnonymBruker]

Fordi jeg har vært dypt deprimert over flere år og nesten ikke orket bevege meg. Bevegelsene har gått i slow motion i forhold til tidligere hvor jeg var kjapp i kroppen og rask til å få unna ting. Sjokolade hver kveld hjalp heller ikke på. Ting har heldigvis begynt å endre seg veldig og jeg beveger meg mye mer i hverdagen. 

Anonymkode: 8bec4...668

[herremann]

Har ikke trent skikkelig de siste 2-3 årene + skeia litt ut med kostholdet.

Har 5 kg rundt magen som må vekk(er 95kg)

[Jus sanguinis]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du feit?

Anonymkode: 2e17f...f38

Ganske enkelt fordi jeg forbrenner mindre energi enn det jeg eter. Jeg har holdt en stabil vekt over mange år, men saken er den at jeg eter mer energi enn jeg forbrenner og er derfor feit. Begge endene er tydeligvis et problem for meg. Jeg klarer hverken å øke energiforbruket eller å redusere energiinntaket. Det hele har endt opp med at jeg over mange år har holdt en vekt som klart kvalifiserer meg som overvektig.

[AnonymBruker]

Fordi jeg er gravid  Dvs. vet ikke helt om jeg er feit eller har mye vann i kroppen, det vil vise seg....

Anonymkode: 814a0...f4f

[AnonymBruker]

Ut fra kun denne tråden, kan man slå fast at de aller fleste som er overvektige er det pga psykiske problemer?

Er Erna Solberg, Jørgen Foss Trine Skei Grande deprimerte?

Anonymkode: 2e17f...f38