Noen som kan "se"?/kort? Hvorfor:(

[AnonymBruker]

Hadde en diskusjon med kjæresten som jeg elsker over alt på jord som dessverre varte i flere dager. I dag tok vi opp kontakten igjen og det gikk så langt at han gjorde det slutt. Han blokkerte meg OVER ALT.

Det er så tungt, jeg klarer ikke akseptere det. Vi var jo sjelevenner...vi skal være sammen..begge har følt det så sterkt hele veien, så en dum diskusjon:-(

Jeg sitter bare å skjelver, og klarer ikke tenke.

 

Anonymkode: 66705...db6

[AnonymBruker]

La han få litt tid. Det ordner seg nok! klem. pust med magen.

Anonymkode: 0eac5...cfb

[AnonymBruker]

Er du sikker på at det var bare èn diskusjon? Føles for meg som om det kan ha vært flere "drypp" og ting som du har bare oversett, ting som nå har fått det til å renne over for han, og som vil få det til å renne over for deg etter en stund også, han bare ser det før deg.

Anonymkode: 684df...7b5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du sikker på at det var bare èn diskusjon? Føles for meg som om det kan ha vært flere "drypp" og ting som du har bare oversett, ting som nå har fått det til å renne over for han, og som vil få det til å renne over for deg etter en stund også, han bare ser det før deg.

Anonymkode: 684df...7b5

Ja:( det var en DUM diskusjon som jeg startet fordi jeg ble irritert over at han for tredjegang denne uken satte meg på "vent" på tlf for andre når han visste jeg måtte legge meg tidlig. Han har sendt meg lange elskerdegmeldinger hver dag de siste dagene, (han vil alltid bare ordne opp uten å ta tak i hvorfor vi diskuterer..og derfor svarte jeg ikke på disse meldingene men ønsket å snakke om hvorfor jeg følte meg urettferdig behandlet): JA, jeg ser i ettertid at jeg overreagerte..stakkars mann. Men vi pleier ikke ha slike diskusjoner, og akkurat nå ble det litt for mye for meg(har tøffe dager på jobb/er syk kan ikke sykemelde meg da mister jeg jobben/).

 

Nei, jeg vet ikke:-( jeg er tom.

Anonymkode: 66705...db6

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La han få litt tid. Det ordner seg nok! klem. pust med magen.

Anonymkode: 0eac5...cfb

Tusentakk <3 . Jeg prøver, men det er så vondt:-(

Han har det sikkert kjempevondt selv nå, jeg bare fatter det ikke :-(

Anonymkode: 66705...db6

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde en diskusjon med kjæresten som jeg elsker over alt på jord som dessverre varte i flere dager. I dag tok vi opp kontakten igjen og det gikk så langt at han gjorde det slutt. Han blokkerte meg OVER ALT.

Det er så tungt, jeg klarer ikke akseptere det. Vi var jo sjelevenner...vi skal være sammen..begge har følt det så sterkt hele veien, så en dum diskusjon:-(

Jeg sitter bare å skjelver, og klarer ikke tenke.

 

Anonymkode: 66705...db6

Har sett på dette nå. Får opp at du bør slutte å klandre deg selv for dette, for dette som skjedde er ikke din feil. Dette går på ham og hans følelser. Han har overreagert her, og han vet det selv.

Du er veldig snill, og er en pleaser. Dette gjør at du setter andre og han foran deg selv. Du tar altfor lett på deg skyld i disputer med han eller andre.

Ydmykhet er en veldig fin egenskap, men du bør jobbe med deg selv, for det er ikke sunt for deg at du alltid legger deg langflat eller føler deg skyldig.

Dårlig samvittighet er også en fin egenskap å ha, for mye og for lite skjemmer alt. Du får ofte dårlig samvittighet i sammenhenger der det ikke er riktig at du skal ha det.

Det spiller ingen rolle om hvorfor diskusjonen startet, det viktige her er hvordan han valget å avslutte den. Ikke si stakkars om han, selv om du kanskje innimellom var litt urimelig. Det er ikke feil eller urimelig at man ønsker at den andre parten skal se sitt synspunkt. Ingenting galt i å ønske å formidle til han om hvorfor du følte slik du gjorde.

Det var urimelig av han å ikke ville lytte til deg, og i tillegg gjøre det slutt og blokkere deg. Du vet det godt selv. Og han vet dette godt selv. Så altfor godt, og han tenker mye på dette.

Han kommer til å roe seg. Han kommer til å innse ditt poeng etter betenkningstid, og ta kontakt med deg igjen.

Det er fint om du da innrømmer dine feil i konflikten, men viktig at du ikke unnskylder deg for hensikten din, at du ønsket å gi han ditt synspunkt på hvordan du følte du ble behandlet. Han vil forstå dette. Han er en konfliktsky fyr, som trenger tid for seg selv i en disput.

Når han kjenner seg ferdig med konflikten, ser han lite poeng i å prate om det eller fordele skyld. Han ønsker bare å ha det bra. Så når han føler seg bra igjen etter en konflikt, har han tunnelsyn som han ser framover med der alt er bra.

Ser ut til at han alltid har vært slik, og det vil ta tid for han å innse at ikke du eller andre tenker det samme som han. Det vil si han er klar over det, og syns det er vanskelig å sette seg inn i hvordan du tenker. Han stresser i sine tanker allerede, og er irritert på seg selv fordi han reagerte så sterkt.

Han vil innse at reaksjonen hans var altfor drastisk. Fortell han at du trenger av han å bare bli hørt og bekreftet på det du føler. Fortell at din intensjon her var ikke å lage en eskalerende konflikt. For får opp at det er det han har følt om det, at du ville blåse opp en liten sak til å bli stor. Det er slikt som stresser han, og får han til å reagere irrasjonelt.

Føler at det er innlært fra barneårene, hans reaksjonsmønster. Feie ting under teppet og gå videre når smilet er tilbake, uten å grave i saken på nytt. Han mener ikke noe vondt med det. Bare vant med å håndtere disputer slik.

Dere får etter hvert pratet ut om dette. Husk å ivareta deg selv oppi dette. Vær den snille som du er, uten å la deg overkjøre! Det gjelder i alle relasjoner!

Anonymkode: d646b...852

[AnonymBruker]

På ‎09‎.‎03‎.‎2017 den 16.41, AnonymBruker skrev:

Har sett på dette nå. Får opp at du bør slutte å klandre deg selv for dette, for dette som skjedde er ikke din feil. Dette går på ham og hans følelser. Han har overreagert her, og han vet det selv.

Du er veldig snill, og er en pleaser. Dette gjør at du setter andre og han foran deg selv. Du tar altfor lett på deg skyld i disputer med han eller andre.

Ydmykhet er en veldig fin egenskap, men du bør jobbe med deg selv, for det er ikke sunt for deg at du alltid legger deg langflat eller føler deg skyldig.

Dårlig samvittighet er også en fin egenskap å ha, for mye og for lite skjemmer alt. Du får ofte dårlig samvittighet i sammenhenger der det ikke er riktig at du skal ha det.

Det spiller ingen rolle om hvorfor diskusjonen startet, det viktige her er hvordan han valget å avslutte den. Ikke si stakkars om han, selv om du kanskje innimellom var litt urimelig. Det er ikke feil eller urimelig at man ønsker at den andre parten skal se sitt synspunkt. Ingenting galt i å ønske å formidle til han om hvorfor du følte slik du gjorde.

Det var urimelig av han å ikke ville lytte til deg, og i tillegg gjøre det slutt og blokkere deg. Du vet det godt selv. Og han vet dette godt selv. Så altfor godt, og han tenker mye på dette.

Han kommer til å roe seg. Han kommer til å innse ditt poeng etter betenkningstid, og ta kontakt med deg igjen.

Det er fint om du da innrømmer dine feil i konflikten, men viktig at du ikke unnskylder deg for hensikten din, at du ønsket å gi han ditt synspunkt på hvordan du følte du ble behandlet. Han vil forstå dette. Han er en konfliktsky fyr, som trenger tid for seg selv i en disput.

Når han kjenner seg ferdig med konflikten, ser han lite poeng i å prate om det eller fordele skyld. Han ønsker bare å ha det bra. Så når han føler seg bra igjen etter en konflikt, har han tunnelsyn som han ser framover med der alt er bra.

Ser ut til at han alltid har vært slik, og det vil ta tid for han å innse at ikke du eller andre tenker det samme som han. Det vil si han er klar over det, og syns det er vanskelig å sette seg inn i hvordan du tenker. Han stresser i sine tanker allerede, og er irritert på seg selv fordi han reagerte så sterkt.

Han vil innse at reaksjonen hans var altfor drastisk. Fortell han at du trenger av han å bare bli hørt og bekreftet på det du føler. Fortell at din intensjon her var ikke å lage en eskalerende konflikt. For får opp at det er det han har følt om det, at du ville blåse opp en liten sak til å bli stor. Det er slikt som stresser han, og får han til å reagere irrasjonelt.

Føler at det er innlært fra barneårene, hans reaksjonsmønster. Feie ting under teppet og gå videre når smilet er tilbake, uten å grave i saken på nytt. Han mener ikke noe vondt med det. Bare vant med å håndtere disputer slik.

Dere får etter hvert pratet ut om dette. Husk å ivareta deg selv oppi dette. Vær den snille som du er, uten å la deg overkjøre! Det gjelder i alle relasjoner!

Anonymkode: d646b...852

takk for svar snille deg.

Vi snakket sammen igjen, men han har absolutt ikke gitt tegn til at han mener han tar feil. Derimot er alt at jeg må ta meg sammen og komme meg over dette så vi kan ha det normalt igjen. Han har nok rett på en del punkter, men den mannen jeg ble forelsket i var ALLTID kjærlig, støttende og god mot meg. Føler at jeg ikke kjenner han igjen på mange måter. Når jeg spør om han vil gå fra meg sier han at det er det siste han vil..men jeg skjønner ikke. Hvorfor ikke gjøre mer når han ser at jeg har det så forferdelig. Han kommer fra en utrolig kjærlig familie, tror foreldrene er svært harmoniske overfor hverandre(hvertfall det jeg ser), og generelt en koselig familie hvor det nesten alltid er hyggelig. Så tror ikke det er innlært.

 

Jeg vet bare ikke om jeg tror på han lenger når han sier at han elsker meg. Er kanskje det som er problemet..er meg. Jeg må jobbe med meg selv og bli tryggere på oss. Men klarer ikke forstå hvorfor han oppfører seg sånn plutselig om han virkelig elsker meg.

Anonymkode: 66705...db6

[Skrotnes]

Den eneste måten du kan spå dette på er å snakke med han selv om dette.
Ingen kan på magisk vis trekke ut svaret du er ute etter som en anonym person på internett. For alt vi vet er du bare et troll.

Og når det gjelder AB852 over her; seriøst? 
Tror du virkelig på alt det du har skrevet? For hvis ikke må jeg si du er rimelig dedikert til å opprettholde et image som en klarsynt. 

Og om du faktisk tror på det - wow, på tide å komme tilbake til virkeligheten. 

Til dere som faktisk tror på synske mennesker:

 

[AnonymBruker]

På 3/8/2017 den 20.25, AnonymBruker skrev:

Ja:( det var en DUM diskusjon som jeg startet fordi jeg ble irritert over at han for tredjegang denne uken satte meg på "vent" på tlf for andre når han visste jeg måtte legge meg tidlig. Han har sendt meg lange elskerdegmeldinger hver dag de siste dagene, (han vil alltid bare ordne opp uten å ta tak i hvorfor vi diskuterer..og derfor svarte jeg ikke på disse meldingene men ønsket å snakke om hvorfor jeg følte meg urettferdig behandlet): JA, jeg ser i ettertid at jeg overreagerte..stakkars mann. Men vi pleier ikke ha slike diskusjoner, og akkurat nå ble det litt for mye for meg(har tøffe dager på jobb/er syk kan ikke sykemelde meg da mister jeg jobben/).

Nei, jeg vet ikke:-( jeg er tom.

Anonymkode: 66705...db6

Han setter deg på vent for andre for tredje gang på èn uke, når han vet at du må legge deg tidlig.
Han vil alltid bare ordne opp uten å ta tak i hvorfor dere diskuterer.

For meg høres det ikke ut som du overreagerer, men at vi har med en mann å gjøre her som om og om igjen gjør ting som ikke er ok, uten å ville høre din side, eller forandre på det. Han ønsker bare at du skal godta oppførselen hans, og om du ikke gjør det, så furter han eller stikker av. Han tror han skal ordne det med "elskerdegmeldingene" som har fått deg til å smelte før.

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

takk for svar snille deg.

Vi snakket sammen igjen, men han har absolutt ikke gitt tegn til at han mener han tar feil. Derimot er alt at jeg må ta meg sammen og komme meg over dette så vi kan ha det normalt igjen. Han har nok rett på en del punkter, men den mannen jeg ble forelsket i var ALLTID kjærlig, støttende og god mot meg. Føler at jeg ikke kjenner han igjen på mange måter. Når jeg spør om han vil gå fra meg sier han at det er det siste han vil..men jeg skjønner ikke. Hvorfor ikke gjøre mer når han ser at jeg har det så forferdelig. Han kommer fra en utrolig kjærlig familie, tror foreldrene er svært harmoniske overfor hverandre(hvertfall det jeg ser), og generelt en koselig familie hvor det nesten alltid er hyggelig. Så tror ikke det er innlært.

Jeg vet bare ikke om jeg tror på han lenger når han sier at han elsker meg. Er kanskje det som er problemet..er meg. Jeg må jobbe med meg selv og bli tryggere på oss. Men klarer ikke forstå hvorfor han oppfører seg sånn plutselig om han virkelig elsker meg.

Anonymkode: 66705...db6

Så her fortsetter han på samme måte igjen, han vil at du skal glemme hele greia. Han har også forandret seg fra hvordan han var når du ble forelsket i han.

Tror ikke det er deg det er noe galt med når du ikke tror på han lenger.

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: 684df...7b5

[AnonymBruker]

4 timer siden, Skrotnes skrev:

Den eneste måten du kan spå dette på er å snakke med han selv om dette.
Ingen kan på magisk vis trekke ut svaret du er ute etter som en anonym person på internett. For alt vi vet er du bare et troll.

Og når det gjelder AB852 over her; seriøst? 
Tror du virkelig på alt det du har skrevet? For hvis ikke må jeg si du er rimelig dedikert til å opprettholde et image som en klarsynt. 

Og om du faktisk tror på det - wow, på tide å komme tilbake til virkeligheten. 

Til dere som faktisk tror på synske mennesker:

 

Hahaha ramla nesten ut av sofaen her 

Anonymkode: 57a92...0c6

[AnonymBruker]

På ‎15‎.‎03‎.‎2017 den 1.19, AnonymBruker skrev:

Han setter deg på vent for andre for tredje gang på èn uke, når han vet at du må legge deg tidlig.
Han vil alltid bare ordne opp uten å ta tak i hvorfor dere diskuterer.

For meg høres det ikke ut som du overreagerer, men at vi har med en mann å gjøre her som om og om igjen gjør ting som ikke er ok, uten å ville høre din side, eller forandre på det. Han ønsker bare at du skal godta oppførselen hans, og om du ikke gjør det, så furter han eller stikker av. Han tror han skal ordne det med "elskerdegmeldingene" som har fått deg til å smelte før.

Så her fortsetter han på samme måte igjen, han vil at du skal glemme hele greia. Han har også forandret seg fra hvordan han var når du ble forelsket i han.

Tror ikke det er deg det er noe galt med når du ikke tror på han lenger.

Hvor lenge har dere vært sammen?

Anonymkode: 684df...7b5

I nesten tre år. Er bare så fryktelig vanskelig å akseptere hvorfor det har blitt som det har blitt. Det hele endret seg når vi midlertidig måtte flytte fra hverandre pga jobb. Er snakk om en periode på 6mnd. Vi var begge enige.

Jeg skjønner bare ikke om hvorfor han sier han vil fortsette, han elsker meg...når han ikke vil snakke om noe som tydelig sårer og plager meg. På den annen side...tror ikke han ville kjempet for oss heller om jeg hadde gått nå. (Ville aldri ha trodd dette om noen hadde spurt for noen mnd siden. Vi begge ville kjempet som fy for forholdet, men jeg er sikker på at det har forandret seg nå når jeg ser holdningen hans til meg. ).

Anonymkode: 66705...db6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det hele endret seg når vi midlertidig måtte flytte fra hverandre pga jobb. Er snakk om en periode på 6mnd.

Kan han ha møtt en annen?

Anonymkode: 684df...7b5

[AnonymBruker]

På ‎16‎.‎03‎.‎2017 den 22.45, AnonymBruker skrev:

Kan han ha møtt en annen?

Anonymkode: 684df...7b5

nei, det tror jeg virkelig ikke.

Anonymkode: 66705...db6