Bipolar og barnehage

[Gjest GoldenLioness]

Akkurat nå, Arkana skrev:

Ok.

 

[AnonymBruker]

Om du er sammen med barnefar er det vel først og fremst hans ansvar å vurdere om din sinnstilstand er skadelig for barna. Å inkludere barnehagen vil nok kun føre til at barna ikke blir vurdert nøytralt, og at de ansatte i verste fall kan se problemer som ikke er der.

Det er ikke mulig for barnehagen å iverksette tiltak for barna ut fra at du er bipolar, ei heller gi dem spesialbehandling. 

Misforstå meg rett, men om barnehagen skulle bli bekymret for om barna lider under din omsorg, så er det barnevernet som er fagorgan, og de som blir kontaktet. 

Husk at barna også kan få andre "problemer" som ikke er knyttet til din psyke, men som du risikerer likevel blir dratt inn. Du er mao helt avhengig av at de ansatte er ekstremt dyktige og profesjonelle om du velger å ta dette opp. 

Dette ble litt kvast, men realiteten. 

Anonymkode: 79e7c...73f

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om du er sammen med barnefar er det vel først og fremst hans ansvar å vurdere om din sinnstilstand er skadelig for barna. Å inkludere barnehagen vil nok kun føre til at barna ikke blir vurdert nøytralt, og at de ansatte i verste fall kan se problemer som ikke er der.

Det er ikke mulig for barnehagen å iverksette tiltak for barna ut fra at du er bipolar, ei heller gi dem spesialbehandling. 

Misforstå meg rett, men om barnehagen skulle bli bekymret for om barna lider under din omsorg, så er det barnevernet som er fagorgan, og de som blir kontaktet. 

Husk at barna også kan få andre "problemer" som ikke er knyttet til din psyke, men som du risikerer likevel blir dratt inn. Du er mao helt avhengig av at de ansatte er ekstremt dyktige og profesjonelle om du velger å ta dette opp. 

Dette ble litt kvast, men realiteten. 

Anonymkode: 79e7c...73f

Svar på uthevet felt: Det har aldri vært min intensjon om jeg skulle opplyst barnehagen. 
Du skjønner, skulle min psyke ha gått utover mine barn så vil jeg bli meldt til Barnevernet. Jeg ØNSKER å bli meldt til Barnevernet, om barnehagen mener det er best. Vet de at jeg er syk, så skal det kanskje mindre til for å bli meldt, og jeg vil heller bli meldt en gang for mye enn en for lite. Kanskje ser jeg ikke selv at barna lider på grunn av meg. Kanskje ser ikke far det heller, da han jo har sine få 2-3 timer med barna daglig i ukedagene, da det er den tiden han har med dem før de skal i seng. Det er JEG som har mest med barna å gjøre, da jeg har fleksible dager. Jeg tar meg av stort sett alt det praktiske som har med barna å gjøre, og det er helst i disse situasjonene jeg raskt kan bli stresset og streng. Kanskje til og med sint iblant.  
Barnehagen er sammen med barna mine flere timer daglig, de ser barna mine og har svært nær kontakt med dem. 

Jeg ser selvfølgelig hva du mener. Det er derfor jeg har vært i tvil om vi skal fortelle eller ikke. Det at mine barns atferd kan gå på min psyke - og så er det egentlig noe helt annet, og barnet vil få ingen/feil veiledning/hjelp, og jeg vil få skyld jeg ikke har skyld i. Som jeg har skrevet over her et sted, så har vi valgt å ikke fortelle nå i første omgang. Skulle jeg bli dårlig, ikke dårlig som i èn dårlig dag, men over lenger tid, så er det mulig jeg velger å fortelle likevel. For at barnehagen kan ha min sykdom i bakhodet når de har oppsyn med mine barn. Du ser at det kan være viktig, det også, gjør du ikke? Har jeg en skikkelig depresjon gående, så kan det bli veldig sårt for i hvert fall 4 åringen. Kanskje jeg ikke orker å snakke særlig mye til hen, å i det hele tatt svare hen når hen spør eller snakker til meg. Kanskje orker jeg ikke se meg selv, og hva det gjør med barna å se meg slik. Far ser det kanskje heller ikke, da han gir meg avlastning på ettermiddagene (det er da han ser oss, de få 2-3 timene). Da kan det være at det er fint om Barnevernet blir innblandet, og barnehagen, som ser mine barn mange timer hver dag, forstår at det ikke trenger å være snakk om noe annet i hjemmet, enn min depresjon. Det er ikke drikking involvert. Vold. Overgrep. De vil vite at jeg ikke er frisk, og at det hele kan grunne i det. 

Anonymkode: 92be0...26b

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sagt noe om jeg var i din situasjon TS. Sats heller på at barnehagen er profesjonelle nok til å formidle enhver bekymring om barna de eventuelt skulle få til deg, slik de gjør til andre foreldre om deres barn.

Det er generelt stor mangel på kunnskap om psykiske lidelser i samfunnet, og få vet for eksempel forskjellen på unipolare tilbakevendende depresjoner, bipolar 1 og 2. Du sier selv at det du plages med i størst grad er depresjoner, og disse symptomene deler du med 15% av befolkningen til enhver tid. Du har også en stabil far i barnas liv, går i behandling, og har også lange vanlig gode perioder, om jeg har forstått deg rett?

Jeg tenker at det er litt risiko for at barnehagen vil begynne å se spøkelser på høylys dag dersom du tar dette opp med dem. Det er også en viss mulighet for at du gjør det samme selv; ser din egen normale atferd som et mulig symptom. Jeg vil påstå at jeg har sett minst halvparten av foreldrene i mitt barns barnehage skikkelig stresset og sure i en hente- eller leveringssituasjon. Det er helt normalt og behøver ikke skyldes noe der og da (Kanskje de plutselig kom på at støvlene ligger hjemme og utbrøt "Åh, nei", eller akkurat fikk en sur sms fra sjefen).

Anonymkode: fa14b...300

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Svar på uthevet felt: Det har aldri vært min intensjon om jeg skulle opplyst barnehagen. 
Du skjønner, skulle min psyke ha gått utover mine barn så vil jeg bli meldt til Barnevernet. Jeg ØNSKER å bli meldt til Barnevernet, om barnehagen mener det er best. Vet de at jeg er syk, så skal det kanskje mindre til for å bli meldt, og jeg vil heller bli meldt en gang for mye enn en for lite. Kanskje ser jeg ikke selv at barna lider på grunn av meg. Kanskje ser ikke far det heller, da han jo har sine få 2-3 timer med barna daglig i ukedagene, da det er den tiden han har med dem før de skal i seng. Det er JEG som har mest med barna å gjøre, da jeg har fleksible dager. Jeg tar meg av stort sett alt det praktiske som har med barna å gjøre, og det er helst i disse situasjonene jeg raskt kan bli stresset og streng. Kanskje til og med sint iblant.  
Barnehagen er sammen med barna mine flere timer daglig, de ser barna mine og har svært nær kontakt med dem. 

Jeg ser selvfølgelig hva du mener. Det er derfor jeg har vært i tvil om vi skal fortelle eller ikke. Det at mine barns atferd kan gå på min psyke - og så er det egentlig noe helt annet, og barnet vil få ingen/feil veiledning/hjelp, og jeg vil få skyld jeg ikke har skyld i. Som jeg har skrevet over her et sted, så har vi valgt å ikke fortelle nå i første omgang. Skulle jeg bli dårlig, ikke dårlig som i èn dårlig dag, men over lenger tid, så er det mulig jeg velger å fortelle likevel. For at barnehagen kan ha min sykdom i bakhodet når de har oppsyn med mine barn. Du ser at det kan være viktig, det også, gjør du ikke? Har jeg en skikkelig depresjon gående, så kan det bli veldig sårt for i hvert fall 4 åringen. Kanskje jeg ikke orker å snakke særlig mye til hen, å i det hele tatt svare hen når hen spør eller snakker til meg. Kanskje orker jeg ikke se meg selv, og hva det gjør med barna å se meg slik. Far ser det kanskje heller ikke, da han gir meg avlastning på ettermiddagene (det er da han ser oss, de få 2-3 timene). Da kan det være at det er fint om Barnevernet blir innblandet, og barnehagen, som ser mine barn mange timer hver dag, forstår at det ikke trenger å være snakk om noe annet i hjemmet, enn min depresjon. Det er ikke drikking involvert. Vold. Overgrep. De vil vite at jeg ikke er frisk, og at det hele kan grunne i det. 

Anonymkode: 92be0...26b

Men akkurat dette jeg har uthevet gjør meg noe bekymret for deg likevel, for det er ikke normalt å være så selvkritisk og overfokusert på hva du eventuelt kan gjøre som ikke er 100% pedagogisk og se på det som verdens undergang. Alle foreldre blir stresset og strenge i blant. Du må virkelig slappe av litt. 

Hvis det er noe jeg tror du kan komme til å skade barna dine med, så er det din egen leting etter skade hos dem, og oppfordringen om at andre skal gjøre det samme. Barna dine har sin egen personlighet, og de skal gjennom en barndom med mange hendelser som vil prege dem som ikke har noe som helst med deg å gjøre. Du må ikke tro at absolutt alt handler om deg selv. Hvordan skal du i så fall kunne klare å oppdage årsaken til at barna dine på et tidspunkt kanskje vil ha det vondt? Det kan handle om sorg, uvennskap, mobbing eller misbruk.

Skulle du føle at barna på noe vis har det vondt eller at du behøver hjelp i foreldrerollen så kontakter du direkte de som jobber med dette, BUP og for eksempel programmer som Marte Meo. Barnevernet er allerede overarbeidet og deres jobb er å foreta vurderinger av om barn er utsatt for omsorgssvikt, og slike bagatellmessige saker som det du skisserer er det de har fått kritikk for å bruke for mye tid på, på bekostning av saker som handler om rus, vold og misbruk som burde ha blitt prioritert. Og en undersøkelsessak er heller ikke bare- bare, det er en påkjenning for mange barn å gå gjennom, som det helst bør være god grunn til. En barnevernssak vil dessuten stå registrert i barnas journal resten av livet.

Anonymkode: fa14b...300

[AnonymBruker]

La far vurdere og bestemme dette, mitt råd er bestemt å ikke informere barnehagen. Du har ennå ikke kommet med et eneste eksempel på hva du konkret mener ville være bra for barna at barnehagen gjorde med den informasjonen, hvordan kan "holde et øye med dem"  være til hjelp?

Anonymkode: 7f530...2b6

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men akkurat dette jeg har uthevet gjør meg noe bekymret for deg likevel, for det er ikke normalt å være så selvkritisk og overfokusert på hva du eventuelt kan gjøre som ikke er 100% pedagogisk og se på det som verdens undergang. Alle foreldre blir stresset og strenge i blant. Du må virkelig slappe av litt. 

Hvis det er noe jeg tror du kan komme til å skade barna dine med, så er det din egen leting etter skade hos dem, og oppfordringen om at andre skal gjøre det samme. Barna dine har sin egen personlighet, og de skal gjennom en barndom med mange hendelser som vil prege dem som ikke har noe som helst med deg å gjøre. Du må ikke tro at absolutt alt handler om deg selv. Hvordan skal du i så fall kunne klare å oppdage årsaken til at barna dine på et tidspunkt kanskje vil ha det vondt? Det kan handle om sorg, uvennskap, mobbing eller misbruk.

Skulle du føle at barna på noe vis har det vondt eller at du behøver hjelp i foreldrerollen så kontakter du direkte de som jobber med dette, BUP og for eksempel programmer som Marte Meo. Barnevernet er allerede overarbeidet og deres jobb er å foreta vurderinger av om barn er utsatt for omsorgssvikt, og slike bagatellmessige saker som det du skisserer er det de har fått kritikk for å bruke for mye tid på, på bekostning av saker som handler om rus, vold og misbruk som burde ha blitt prioritert. Og en undersøkelsessak er heller ikke bare- bare, det er en påkjenning for mange barn å gå gjennom, som det helst bør være god grunn til. En barnevernssak vil dessuten stå registrert i barnas journal resten av livet.

Anonymkode: fa14b...300

Nei, nei, ikke tro jeg ser etter skade på barna! Det gjør jeg ikke. Hverdagen består av så mye mer enn det jeg skriver her inne, men her er det denne saken det gjelder. Jeg har ingen behov for å snakke om gode perioder eller annet som omhandler familien/barna/meg, det har ingenting med denne saken å gjøre. 

Anonymkode: 92be0...26b

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er noe jeg tror du kan komme til å skade barna dine med, så er det din egen leting etter skade hos dem, og oppfordringen om at andre skal gjøre det samme. Barna dine har sin egen personlighet, og de skal gjennom en barndom med mange hendelser som vil prege dem som ikke har noe som helst med deg å gjøre. Du må ikke tro at absolutt alt handler om deg selv. Hvordan skal du i så fall kunne klare å oppdage årsaken til at barna dine på et tidspunkt kanskje vil ha det vondt? Det kan handle om sorg, uvennskap, mobbing eller misbruk.

Anonymkode: fa14b...300

Dette er viktig! Og nå snakker jeg mest generelt, for jeg kjenner jo ikke TS. Men det er veldig viktig å slappe av rett og slett, om man skal være i stand til å fange det opp hvis barna sliter med noe. Barna våre kommer til, og skal også møte motstand i livet. Vi kan ikke ta bekymringene på forskudd, for da klarer vi ikke å være tilstede i verken vårt eget eller barnas liv. 

 

Anonymkode: ab143...c81

[AnonymBruker]

På 3/7/2017 den 10.37, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har Bipolar lidelse (type 2). Det er årevis siden jeg hadde en manisk episode, men jeg er veldig mye deprimert. Jeg har også tidvis mye angst.

Jeg har to små barn som nå går i barnehage. Bør jeg opplyse BHG om diagnosen min? 

Jeg tenker mye i forhold til det at jeg kan svinge en hel del i humøret (fra å være en rolig mor til å være hyperstressa eller også streng, hvor triggeren kan være noe helt annet enn situasjonen vi står i akkurat da). Bør barna ha ekstra oppfølgning pga dette? Bør BHG ha et ekstra øye på mine barn, for å passe på at de ikke lider pga meg?

Jeg fikk diagnosen etter at barna kom til verden, selv om jeg trolig har hatt den i årevis (mtp de maniske episodene). 

Anonymkode: 92be0...26b

Det å få barn er en enormt stor gigaomveltning for kropp og sinn. Det hører man sjelden om i forkant.

Klart du bør informere barnehagen om dette. Det er kjekt at de ansatte på teamet vet om det. 

 

 

Anonymkode: 24b78...ba4

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men akkurat dette jeg har uthevet gjør meg noe bekymret for deg likevel, for det er ikke normalt å være så selvkritisk og overfokusert på hva du eventuelt kan gjøre som ikke er 100% pedagogisk og se på det som verdens undergang. Alle foreldre blir stresset og strenge i blant. Du må virkelig slappe av litt. 

Hvis det er noe jeg tror du kan komme til å skade barna dine med, så er det din egen leting etter skade hos dem, og oppfordringen om at andre skal gjøre det samme. Barna dine har sin egen personlighet, og de skal gjennom en barndom med mange hendelser som vil prege dem som ikke har noe som helst med deg å gjøre. Du må ikke tro at absolutt alt handler om deg selv. Hvordan skal du i så fall kunne klare å oppdage årsaken til at barna dine på et tidspunkt kanskje vil ha det vondt? Det kan handle om sorg, uvennskap, mobbing eller misbruk.

Skulle du føle at barna på noe vis har det vondt eller at du behøver hjelp i foreldrerollen så kontakter du direkte de som jobber med dette, BUP og for eksempel programmer som Marte Meo. Barnevernet er allerede overarbeidet og deres jobb er å foreta vurderinger av om barn er utsatt for omsorgssvikt, og slike bagatellmessige saker som det du skisserer er det de har fått kritikk for å bruke for mye tid på, på bekostning av saker som handler om rus, vold og misbruk som burde ha blitt prioritert. Og en undersøkelsessak er heller ikke bare- bare, det er en påkjenning for mange barn å gå gjennom, som det helst bør være god grunn til. En barnevernssak vil dessuten stå registrert i barnas journal resten av livet.

Anonymkode: fa14b...300

Journalen er i barnehagen og vil følge barnet videre til skolen og til utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet (CV, etc.) 

Dernest vil journalen etter Arkivloven være tilgjengelig for alle i Byarkivet/gapestokken i generasjoner fremover, for alltid. 

 

 

Anonymkode: 24b78...ba4

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Journalen er i barnehagen og vil følge barnet videre til skolen og til utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet (CV, etc.) 

Dernest vil journalen etter Arkivloven være tilgjengelig for alle i Byarkivet/gapestokken i generasjoner fremover, for alltid. 

 

 

Anonymkode: 24b78...ba4

Alvorlig talt, dette er bare tull.

Jeg vet ikke hva som videresendes til skolen, de har uansett taushetsplikt. Det er ikke snakk om at denne typen er offentlige for alle. 

Anonymkode: ab143...c81

[AnonymBruker]

*denne typen dokumenter, skulle det stå 

Anonymkode: ab143...c81

[Arkana]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Journalen er i barnehagen og vil følge barnet videre til skolen og til utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet (CV, etc.) 

Dernest vil journalen etter Arkivloven være tilgjengelig for alle i Byarkivet/gapestokken i generasjoner fremover, for alltid. 

 

 

Anonymkode: 24b78...ba4

Dette er bare tull. Noen kommuner har begynt med et enkelt spørreskjema om barnet som, hvis foreldrene samtykker, kan sendes til skolen før skolestart. Det kan være nyttig hvis barnet har spesielle behov. Ingenting sendes skolen uten foreldrenes samtykke. Og barnehage og barneskole har uansett ingen verdens ting å si for videre utdanning og arbeidslivet.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alvorlig talt, dette er bare tull.

Jeg vet ikke hva som videresendes til skolen, de har uansett taushetsplikt. Det er ikke snakk om at denne typen er offentlige for alle. 

Anonymkode: ab143...c81

Jo, spør arkivarer. Journalen oppbevares i digitale og i papirarkiver i kommunen (skolen og Barnevernet) for alltid. 

Dine barnebarn og oldebarn kan ta kontakt med Byarkivet og spørre om mappen/journalen til barnet det har vært en bekymring der det ble åpnet undersøkelsessak. Hjelper ikke at det var en misforståelse/feil og raskt henlagt pga alt var en misforståelse - den vil være der for alltid. 

Anonymkode: 24b78...ba4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jo, spør arkivarer. Journalen oppbevares i digitale og i papirarkiver i kommunen (skolen og Barnevernet) for alltid. 

Dine barnebarn og oldebarn kan ta kontakt med Byarkivet og spørre om mappen/journalen til barnet det har vært en bekymring der det ble åpnet undersøkelsessak. Hjelper ikke at det var en misforståelse/feil og raskt henlagt pga alt var en misforståelse - den vil være der for alltid. 

Anonymkode: 24b78...ba4

Glemte å føye til: 

Journalen/mappen på ditt barn (selv om saken/undersøkelsen (f.eks sjekket med barnehagen at alt var bra)  ble henlagt pga var en misforståelse), vil i tillegg til dette bli oppbevart i statsarkiver for alltid .

Akkurat som at Byarkiver/kommunale arkiv og statsarkiv i dag i 2017 har arkivert/lagret informasjon om folketellinger og fødselsattester fra mange hundre år tilbake, vil en henlagt undersøkelsessak (misforståelse eller ei) være tilgjengelig for alltid, til dine barnebarn, oldebarn, osv. 

Arkivloven er fantastisk :  ) 

Anonymkode: 24b78...ba4

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Arkana skrev:

Dette er bare tull. Noen kommuner har begynt med et enkelt spørreskjema om barnet som, hvis foreldrene samtykker, kan sendes til skolen før skolestart. Det kan være nyttig hvis barnet har spesielle behov. Ingenting sendes skolen uten foreldrenes samtykke. Og barnehage og barneskole har uansett ingen verdens ting å si for videre utdanning og arbeidslivet.

En lærer som ser en hake ved barnets navn (selv om det oppbevares stengt/låst og arkivert inne i arkivet hos skoleadministrasjonen) kan jo behandle barnet med en skeptisisme og gi dårligere karakterer enn om hen ikke hadde sett haken ved navnet, 

Anonymkode: 24b78...ba4

[Kara W]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Journalen er i barnehagen og vil følge barnet videre til skolen og til utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet (CV, etc.) 

Dernest vil journalen etter Arkivloven være tilgjengelig for alle i Byarkivet/gapestokken i generasjoner fremover, for alltid. 

 

 

Anonymkode: 24b78...ba4

 

 

TS: du virker som er utrolig god og reflektert mor!  Ønsker deg lykke til, uansett hva du velger å gjøre.

[Arkana]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En lærer som ser en hake ved barnets navn (selv om det oppbevares stengt/låst og arkivert inne i arkivet hos skoleadministrasjonen) kan jo behandle barnet med en skeptisisme og gi dårligere karakterer enn om hen ikke hadde sett haken ved navnet, 

Anonymkode: 24b78...ba4

Det må være slitsomt å gå gjennom livet med slik mistillit til alle og enhver. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Glemte å føye til: 

Journalen/mappen på ditt barn (selv om saken/undersøkelsen (f.eks sjekket med barnehagen at alt var bra)  ble henlagt pga var en misforståelse), vil i tillegg til dette bli oppbevart i statsarkiver for alltid .

Akkurat som at Byarkiver/kommunale arkiv og statsarkiv i dag i 2017 har arkivert/lagret informasjon om folketellinger og fødselsattester fra mange hundre år tilbake, vil en henlagt undersøkelsessak (misforståelse eller ei) være tilgjengelig for alltid, til dine barnebarn, oldebarn, osv. 

Arkivloven er fantastisk :  ) 

Anonymkode: 24b78...ba4

Haha, dette er bare tull! Det er strenge regler på hva man kan ta vare på, det aller meste MÅ makuleres etter en viss tid.

Anonymkode: 79e7c...73f

[AnonymBruker]

1 time siden, Kara W skrev:

 

 

TS: du virker som er utrolig god og reflektert mor!  Ønsker deg lykke til, uansett hva du velger å gjøre.

Viser bare til lovverk og fakta

Anonymkode: 24b78...ba4