Mannen går ifra meg, er gravid og har 2 små barn.

[Virilja]

Flytt med god samvittighet  Ønsker deg alt godt framover

[AnonymBruker]

Flytt. Du vil trenge familien og venner når din nye hverdag som alenemor for tre småbarn starter. Det er bare 1,5 time unna og far kan fint ha samvær forde.

Anonymkode: f6e63...973

[AnonymBruker]

2 timer siden, Eliza Doalot skrev:

Jeg er normalt veldig lite for at en forelder skal ta med seg barna og flytte vekk fra den andre foreldren.

Men, når en mann velger å forlate en gravid samboer/kone og små barn, da sier han også fra seg retten til å påvirke hvordan kvinnen reetablerer seg. Hun er i en så sårbar posisjon, og vil være det i en lang periode fremover, og må få gjøre de grep som trengs for å skape en håndterbar hverdag for seg og barna. Så får det være fars kostnad å sørge for at samvær og oppfølging likevel kan gjøres på en god måte. 

Dette!

Vanligvis ville jeg tenkt at det beste ville vært å bli boende nær hverandre, men her tenker jeg at hvis mor ikke har noe særlig nettverk der de bor så bør hun vurderere å flytte sånn at hun kan få litt hjelp og støtte i tiden som kommer.

Anonymkode: d5519...7c5

[mjauritz]

Det er vanskelig å svare på når man ikke vet hvordan far stiller seg til omsorg for barna.

Så lenge det er mulig ønsker de fleste 50/50. Det sier seg selv at det ikke går om du flytter så langt unna. 

Om du i det hele tatt kan flytte med barna kommer vel veldig an på hvordan han stiller seg til omsorgen. Hvis han også ønsker foreldrerett så kan han ta deg til retten for å bli bostedsforelder. Hvem retten gir medhold er vanskelig å svare på, selv om det er utrolig dårlig gjort det han gjør nå, så holder de seg objektive til deres følelser og skal tenke på hva som blir best for barna + hva loven sier. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, mjauritz skrev:

Det er vanskelig å svare på når man ikke vet hvordan far stiller seg til omsorg for barna.

Så lenge det er mulig ønsker de fleste 50/50. Det sier seg selv at det ikke går om du flytter så langt unna. 

Om du i det hele tatt kan flytte med barna kommer vel veldig an på hvordan han stiller seg til omsorgen. Hvis han også ønsker foreldrerett så kan han ta deg til retten for å bli bostedsforelder. Hvem retten gir medhold er vanskelig å svare på, selv om det er utrolig dårlig gjort det han gjør nå, så holder de seg objektive til deres følelser og skal tenke på hva som blir best for barna + hva loven sier. 

Splitting av søsken skjer vel ytterst sjeldent blant småbarn, og det kommende barnet vil selvsagt være hos TS. 

Anonymkode: 71678...90a

[AnonymBruker]

Vill og gal tanke, hva med å la barna være igjen og mor drar?

Da ombestemmer han seg sikkert. 

Anonymkode: 4704a...f14

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med deg i at hun ikke skylder ham noen ting, men hva med barna?

Hun må jo nødvendigvis ta med seg barna, og de trenger fremdeles pappaen sin, selv om han er drittsekk mot ts. 
Barn trenger begge foreldrene sine.

Ts, fy søren for en egoistisk fyr, det er virkelig hjerterått å forlate deg i den situasjonen.

Anonymkode: 531cc...c05

Før dere sier det er hjerterått osv så aner man ikke bakgrunnen for bruddet da. Går mannen uten foranledning så ja da er det hjerterått. Går han pga av en alvorlig årsak som ikke kommer frem her er det noe annet.  Det viktigste er at barna ikke blir skadelidne.

Ønsker at alt ordner for deg TS.

Anonymkode: 863e7...99e

[boblevann]

Huff for en forferdelig situasjon.. sender deg mange klemmer, TS. Jeg hadde flyttet. Barna har det ikke bra om mor ikke har det bra - og jeg tenker at siden han var så feig og stakk i denne perioden, får han sørge for samvær. La baby i magen få en god start på livet med en forholdsvis lykkelig mor  

[AnonymBruker]

Flytt tilbake til hjemstedet ditt før minstemann kommer slik at du har mest mulig på plass. Du kommer til å få full støtte for dette ved en barnefordelingssak siden baby er liten og du være i ett behov for støttenettverk.

jeg bor selv 12 timer unna hjembyen min, har heldigvis to stk som et familie som bor her. Hadde de dratt herfra hadde jeg fått det veldig tøft.

Anonymkode: 7ff2b...c72

[MissPierce]

På 26.2.2017 den 23.12, AnonymBruker skrev:

Vill og gal tanke, hva med å la barna være igjen og mor drar?

Da ombestemmer han seg sikkert. 

Anonymkode: 4704a...f14

Skulle nesten ha gjort det for å gi en del menn (sier ikke alle) en støkk. 

De går i fra familien sin for å ha barna annenhver helg. Vil leve singelliv og være fri. 

De hadde nok fått sjokk om mor sto på døren med ungene, og sa at han fikk de på fulltid. For var ikke det de så for seg. 

Hadde jeg vært TS hadde jeg gjort akkurat som jeg ønsket. Så fikk får flytte etter om han ville. 

 

[AnonymBruker]

Flytt. 1 og en halv time er ikke så langt for barn og far å kunne møtes. Det er viktig at du har støttespillere i en sårbar fase av livet!  Flytt!! 

Anonymkode: 248bc...164

[Furstina]

Jag är förvånad över att så många svarar "Flytt"

Det enda vi vet är att TS säger att mannen har "bestemt sig får å dra". Inget om han är otrogen. Inget om en ny kvinna. Inget om bråk. Inget om önskan att bara festa. Inget om hans önskan att vara med barnen. Inget om något annat än atT han inte vill vara sammen med TS.

De har två små barn, och ett på väg.

Klart TS är ledsen, lei,nere och bitter. Gör det att det blir rätt at ta barnen och flytta? Att ta makten över barnen och deras möjligheter att ha sin pappa nära? Om pappan nu vill vara nära? Hur hjälper en flytt barnen och de bägge att ha en relation som barnen har rätt till och kanske behöver?

vänta. Gör inget förhastat. Det kan inte bli bättre för barnen att både se pappa flytta ut och mamma i sinne och bitterhet dra upp barnen från det som är kvar.

[AnonymBruker]

1 time siden, Furstina skrev:

Jag är förvånad över att så många svarar "Flytt"

Det enda vi vet är att TS säger att mannen har "bestemt sig får å dra". Inget om han är otrogen. Inget om en ny kvinna. Inget om bråk. Inget om önskan att bara festa. Inget om hans önskan att vara med barnen. Inget om något annat än atT han inte vill vara sammen med TS.

De har två små barn, och ett på väg.

Klart TS är ledsen, lei,nere och bitter. Gör det att det blir rätt at ta barnen och flytta? Att ta makten över barnen och deras möjligheter att ha sin pappa nära? Om pappan nu vill vara nära? Hur hjälper en flytt barnen och de bägge att ha en relation som barnen har rätt till och kanske behöver?

vänta. Gör inget förhastat. Det kan inte bli bättre för barnen att både se pappa flytta ut och mamma i sinne och bitterhet dra upp barnen från det som är kvar.

Ja, for hun kan få hjelp og støtte fra sin familie.

Jeg er sjokka over at du ikke ser at en gravid kvinne som blir forlatt trenger ekstra støtte, og at mannen her, fri og frankt, er den som har enklest for å flytte på seg. Det er trossalt han som har VALGT å gå mens hun er gravid, ekstra sårbar.

Men som vanlig er det kvinnen som får alt ansvar, og som må tenke på barna, ikke sin egen helse og velvære. Menn kan komme og gå som de vil.

Anonymkode: f185b...37d

[Furstina]

Jo, jag ser att hon är gravid. Finns det andra sätt att då stötte på? 

Jag tror inte det blir lättare att ta hand om de två barn de redan har med att dra de ur barnehage och från vänner. Det är tungt för de flesta barn att flytta den första tiden. Att hitta nya vänner samtidigt som de ska sakna pappa, och mammas mage växer och de ska få nytt syskon.

Mannen kanske inte är en drittsekk? Kanske blir han en bra stötte? Kanske hans familj kan vara en bra stötte?

eller så är han den fullblodsdrittsekk ni tror - en man som inte vara lämnar henne utan som totalt kommer försvinna ur hennes liv. Det jag menar är att. I vet nästan ingenting.och en flytt kan både göra det svårare och lättare.

Var är råden om att söka samarbete och stötte från mannen, eller andra föräldrar i närheten?

[Gjest padawan]

1.5 timers reisevei er ingenting. er enig med de over om at du bør flytte.

[Carrot]

For en vanskelig situasjon å være i som gravid og småbarnsmor TS, min medfølelse går til deg og barna - ikke til mannen uansett hvor vanskelig han måtte ha det for å velge en slik løsning. For han kan umulig ha det helt godt med seg selv? Spesielt om dette kommer som kastet på uten noe forvarsel på at forholdet har skrantet.

Selv om det for meg er veldig ansvarsløst å gå fra en gravid partner med to små om forholdet skranter også, er det kanskje mer forståelig dersom ting har skjedd som gjør at dette kan forklares (kan ikke tenke meg noe som forsvarer et slikt brudd utenom utroskap egentlig, som er irrelevant i denne saken.)

Hvis jeg var deg TS ville jeg fulgt rådene som sier IKKE ta forhastede avgjørelser, selv om de aller fleste nok har forståelse for at du kanskje velger flytte er det å ta store avgjørelser når man er i en situasjon som denne ikke alltid det beste.

Start med samtaler på familievernskontoret, som gravid småbarnsmor vil jeg tro dere får en form for prioritet i køen. Finn ut hvorfor han vil gå, hva han tenker om samvær osv - vil han være med på fødselen? Tenker han at han skal støtte deg gjennom resten av svangerskapet som far men ikke kjæreste osv? Eller tenker han at han skal gå ut døren og være "ferdig" ?

Slike svar er veldig avgjørende for videre råd slik jeg ser det.

 

[Randi92]

Flytt! Så for dere møtes til mekling ang barnefordeling!

[Peter007]

På 26.2.2017 den 17.00, AnonymBruker skrev:

Noen som har opplevd at mannen velger å avslutte forholdet mens du et gravid og har små barn??

Vi venter nå vårt 3 barn (er rett under 2år mellom minstemann og lille i magen). Og nå så har han da bestemt seg for å dra. Vi bor på en plass hvor jeg ikke har noe nettverk (han har alle vennene og familien sin her). Føler meg litt rådvill, aner ikke hva jeg skal gjøre eller tenke om situasjonen. Jeg vil helst tilbake til min hjemplass som er 1,5timer unna. Men tror ikke det er den beste løsningen med små barn involvert, selv om jeg er dypt ulykkelig her.

Jeg skulle så gjerne hørt fra andre som går gjennom det samme, trenger å vite det er lys i enden av tunnelen.. er så redd for å være alene i fødsel og med 3 unger generelt..

Anonymkode: 4ad5c...3ca

Har du spurt hvorfor han vil avslutte forholdet?  Det er vanlig at en grubler på et brudd I mange år. Så noe nytt er det neppe? Du må ha fått noen forvarsel? 

Statistisk er det flest damer I stort flertall som bryter opp et samliv. Så at alt mannes skyld blir feil å si. Tidspunktet blir alltid feil for den som vil fortsette forholdet. 

[AnonymBruker]

Kjære TS! 

Først av alt vil jeg sende deg en klem ❤️

Jeg har vært der hvor du er nå, og det er en forferdelig følelse. 

 

Min eks traff en ny dame mens jeg var gravid, og flyttet ut før mini kom til verden. 

 

Jeg kan med hånden på hjertet råde deg til å flytte til ditt hjemsted hvor du har din familie og ditt nettverk slik at du har folk som kan hjelpe og støtte deg i den tiden som kommer. 

Du kommer til å trenge støtte, avlastning, hjelp til å hente i barnehage/skole, barnepass når du skal ha tid med de større barna og når du skal ha alenetid til deg selv etterhvert, og barna dine trenger familien din og positive rammer rundt seg.

 

Ikke bare i spedbarnsperioden, men fremover også. Det er tøft å være alenemor, og du skal ikke måtte være avhengig av din eks og hans familie for hjelp.

Jeg vet ikke hva som har skjedd mellom deg og barnefar, men bare det at han gjør det slutt midt i svangerskapet viser at han er dønn upålitelig og lite stødig. 

Uansett kan han flytte etter hvis han er interessert i å ha mer kontakt med barna sine.

Han kommer ikke til å få noen 50/50 ordning med minste i magen på et par år uansett, og søsken følger hverandre.

Dessuten er det i utgangspunktet opp til deg å krysse av for foreldreansvar når barnefar ikke bor med deg når barnet blir født.

 

Du burde flytte så fort som mulig, før babyen kommer, for da får du mer enn nok å holde på med.

(Det føles uoverkommelig nå, jeg vet, men det blir vanskeligere med en baby )

Du kan velge helt fritt hvem du vil ha ved din side under fødsel også. Det er din fødsel og ditt valg.

Jeg hadde med min mor, og det var mye bedre enn barnefar som hadde sviktet meg så grovt.

 

Jeg vil også råde deg til å kontakte nav asap ift hva slags hjelp du kan få fra dem. Heldigvis har vi et fantastisk sikkerhetsnett, så det økonomiske kommer til å ordne seg ihvertfall en stund. (Overgangsstønad i 3 år, barnetrygd, redusert SFO/barnehagebetaling, evt barnebidrag. Du kan evt ta utdannelse hvis du trenger det)

 

Bruk helsesøster og fastlege for oppfølging av din psykiske helse også.

 Det er en stor psykisk påkjenning å bli sviktet slik mens man er gravid. 

De har også terapeuter du kan snakke med på familievernkontoret.

Helt ærlig, det er utrolig tøft å være alene med små barn, spesielt baby, men du kommer til å fikse det! 

Man blir sterk for barna sine, dette er en periode, så du må bite tennene sammen, være den beste mammaen du kan være, og så blir det lettere og bedre etterhvert som barna blir større ☺️

 

Viktigst nå er at du tar avgjørelser som gjør deg som mamma godt.  Da vil barna dine også få det godt ❤️

 

Anonymkode: 87dc6...9de

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar og all støtten! 

Ikke noe lett situasjon, men har fått roet meg ned litt prøver å sortere tankene litt fornuftig. Vil ikke ta noen forhastede valg, syns ikke det er rettferdig på barnas vegne at jeg handler utav sinne akkuratt nå. Men jeg ser for meg at vi muligens bare må bli boende. 

Uansett hvor stor drittsekk han er som dro ifra meg nå (nei vi har ikke kranglet og jeg har trodd at alt var fint og greit) så klarer jeg ikke helt og se for meg å rive han utav livet til barna på den måten. Jeg vil de skal ha mulighet til å se hverandre mye oftere enn annenhver helg evt og det samme ønsker jo selvfølgelig også han. Han er en kjempe god far til barna, og jeg syns de små fortjener at jeg ofrer såpass for dem (selvom jeg ikke syns han fortjener det akkuratt nå..) 

Trenger litt mer betenkningstid før jeg gjør noe hvertfall, akkuratt nå så føler jeg meg ganske tom..

Vet hvertfall jeg ikke vil være en av de som krangler og bruker barna mot hverandre. Vil dette skal gå lettest mulig for barna og min egen del..

 

TS

Anonymkode: 4ad5c...3ca