kjæreste eller familie?

[AnonymBruker]

Har vært sammen med min samboer i nesten 5 år, bodd sammen i 4 av de årene. Han har ikke hatt fast jobb siden vi ble sammen. I begynnelsen var det fordi han mistet sønnen sin, så forstod han ikke orket å jobbe. Hadde håpet og trodd han etterhvert ville ønske å skaffe seg en jobb, han har stort sett levd på meg og min lille inntekt hele veien. Han er ikke villig til å flytte til et større sted med mer jobb, her vil han bo.

Nå begynner foreldrene mine spesielt å bli lei at han lever på meg. De har sagt de ikke ønsker å treffe han før han tar tak i livet sitt og viser at han gjør en innsats. Dette gjør ting veldig vanskelig for min del da jeg så klart vil ha han med når jeg reiser hjem. Nå har det gått nesten 1 år, utrolig slitsomt! Når jeg er hjemme og navnet hans kommer opp er det bare negative kommentarer å høre. Har ikke sagt det rett ut til han at de ikke vil se han, men tror han skjønner det er noe, jeg er veldig avisende på et vis om han foreslår vi skal besøke de. Familien min vil gjerne jeg skal flytte på grunn av jobb. Har bare en liten stilling her, så det er jo ikke nok i lengden. Flytter jeg har han sagt det blir slutt. Jeg elsker han og vil i utgangspunktet ikke gjøre det slutt.

Noen som har vært i liknende situasjon? Råd? :-)

Anonymkode: b0845...879

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått tror jeg. Tro meg, dette makter du ikke i lengden. Men det forutsetter at dere har satt dere ned og snakket skikkelig om det. Kanskje han ikke vet alvoret i det han gjør?

Anonymkode: 804ee...f9b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde gått tror jeg. Tro meg, dette makter du ikke i lengden. Men det forutsetter at dere har satt dere ned og snakket skikkelig om det. Kanskje han ikke vet alvoret i det han gjør?

Anonymkode: 804ee...f9b

Har vel ikke fått snakket skikkelig om det. Vi får ikke helt til å snakke om sånne ting, det blir fort krangling om jeg nevner flytting. Han sier bare at han ikke kommer overens med mamma, sånn er det bare. Har sagt til han at han må kunne bli med og besøke henne, ikke bare pappa ( de er skilt). Vi bor like ved hans foreldre og han treffer de stort sett hver dag. Virker ikke som om han har forståelse for at jeg vil se mine også. De bor ca 3 timer unna, er alltid en diskusjon når jeg skal dit.

Anonymkode: b0845...879

[AnonymBruker]

Hovedproblemet dere trenger å snakke om er vel ikke hvem som får se foreldrene sine mest, men at han ikke har jobb eller inntekt og lever på deg. 

Anonymkode: 83f04...979

[Anonym-bruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hovedproblemet dere trenger å snakke om er vel ikke hvem som får se foreldrene sine mest, men at han ikke har jobb eller inntekt og lever på deg. 

Anonymkode: 83f04...979

Det er helt sant. Han får litt støtte fra nav, men det er jo ikke det sammen som en jobb. Har sagt det flere ganger, virker som han enten ikke gidder å gjøre noe med det eller bare ikke bryr seg nok til at begge skal være fornøyd.

[AnonymBruker]

Drit i foreldrene dine når det kommer til valg av kjæreste. Dette er ditt liv og ikke deres. Men tror du bør ta et oppgjør med kjæresten. Hvis dere skal ha en fremtid og kanskje en familie eller noe i fremtiden, kan han ikke fortsette å være så uselvstendig. Slutt å godta at du betaler for han. Han har ansvar for seg selv og du for deg og litt må han kunne bidra han og. 

Anonymkode: c61da...95d

[Anonym-bruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Drit i foreldrene dine når det kommer til valg av kjæreste. Dette er ditt liv og ikke deres. Men tror du bør ta et oppgjør med kjæresten. Hvis dere skal ha en fremtid og kanskje en familie eller noe i fremtiden, kan han ikke fortsette å være så uselvstendig. Slutt å godta at du betaler for han. Han har ansvar for seg selv og du for deg og litt må han kunne bidra han og. 

Anonymkode: c61da...95d

Vi er nok veldig ulike på mange områder. Jeg er glad i å reise, det er ikke han. Han liker seg best langt inni skogen med en fiskestang. Kan være veldig fint det, men jeg skulle gjerne bodd på et litt større sted. Er akkurat som om han skal diktere hvordan  ting skal være. Selv når han har penger må jeg be han om å betale regninger. Det burde han skjønt av seg selv han må være med på!

[Gubi]

Synes det er urimelig at samboeren din, som ikke bidrar økonomisk i forholdet, skal diktere hvor dere skal bo. 

[Anonym-bruker]

1 minutt siden, Gubi skrev:

Synes det er urimelig at samboeren din, som ikke bidrar økonomisk i forholdet, skal diktere hvor dere skal bo. 

Ja helt enig! Har vel noe jeg skulle sagt jeg og. Noen ganger lurer jeg på om han virkelig vil vi skal være sammen, så lenge han sier jeg bare kan flytte, men da blir det slutt. Samtidig sier han at han aldri vil finne noen bedre, da forstår jeg bare ikke hvorfor han ikke er villig til å gjøre en innsats for å redde forholdet.

[Sillyline]

Hva mener du med "mistet sønnen sin"? Som i at han mistet foreldreretten, eller at sønnen døde?

[Anonym-bruker]

Sønnen hans døde. Hadde vært syk nesten hele livet, forferdelig trist likevel så klart.

[brownbrown]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vel ikke fått snakket skikkelig om det. Vi får ikke helt til å snakke om sånne ting, det blir fort krangling om jeg nevner flytting. Han sier bare at han ikke kommer overens med mamma, sånn er det bare. Har sagt til han at han må kunne bli med og besøke henne, ikke bare pappa ( de er skilt). Vi bor like ved hans foreldre og han treffer de stort sett hver dag. Virker ikke som om han har forståelse for at jeg vil se mine også. De bor ca 3 timer unna, er alltid en diskusjon når jeg skal dit.

Anonymkode: b0845...879

hei. det er veldig sjippt at han lever på deg. han burde vell fått seg jobb for lengst. 5 år uten jobb er veldig mye. jeg hadde ikke ødelagt et så langt forhold bare fordi han ikke har jobb. du elsker vell ham ? når man har vært så lenge arbeidsløs er det lett å koble litt for mye av. så du må hjelpe ham å aktivisere ham.

når det gjelder familien så er jo dete ganske typisk. det er alltid noe krangel/dårlig forhold med sviger mor.....enten det er svigermor som har dårlig forhold til typen eller damen. slik er det alltid . svigermldre er kjempelett og krangle med og skal alltid være vanskelig. du kan jo bare se her på kg. hvor mange tråder her er det ikke med ufyselige og vanskelige svigermødre ?

be ham komme seg i jobb. men ikke ødelegg forholdet. 5 år har dere sikkert mange fine minner sammen

forresten når han mister sønnen kan han lett gå i en lang fase av depresjon. det høres helt forferdelig ut

Endret 26. februar 2017 av brownbrown

[brownbrown]

27 minutter siden, Anonym-bruker skrev:

Det er helt sant. Han får litt støtte fra nav, men det er jo ikke det sammen som en jobb. Har sagt det flere ganger, virker som han enten ikke gidder å gjøre noe med det eller bare ikke bryr seg nok til at begge skal være fornøyd.

jeg leste ikke dette. så da har jo han inntekt, men mindre da siden det er nav, kan ikke han bidra med de pengene ? jeg lurer og på om han kan ha fått varig skade/depresjon av å miste sønnen sin. kjenner en som mistet datteren i bilulykke. han ble ufør etter det pga depresjon

[Monstrum]

Jeg tenker at nå han har vært utenfor arbeidslivet såpass lenge så kan det være veldig vanskelig å motivere seg for å komme i jobb igjen.
Men hvilken støtte får han fra NAV? Er det AAp krever de jo at han enten er i tiltak, arbeidspraksis eller lignende. Mener det er blitt strengere aktivitetskrav for sosialstønad også..

Det kan uansett ikke fortsette slik at han lever av deg. Det med økonomi kan påvirke ett hvilket som helst forhold negativt, og det er lett å begynne å gnage på andre ting. Det virker allerede nå sm det er en del "gnisninger" mellom dere, og det er noe dere må ordne opp i før det utvikler seg og blir enda verre.
Også må han bare rett og slett akseptere at i ett forhold så bidrar begge to! Begge må bidra økonomisk, begge må forstå viktigheten av å betale regninger, begge må gjøre en innsats for å pleie forholdet, og begge må være åpne og kommunisere godt. Kanskje spesielt ang dette med eventuell flytting.
Og hvis han ikke jobber, og du har liten inntekt, så kommer dere aldri videre i livet heller. Det er begrenset hvor mye kan spare til feks hus eller oppussing på èn liten inntekt. Han trenger rett og slett ett spark i ræva!Slik det er nå virker det som han bremser deg. Du får ikke mer jobb om han ikke vil flytte, du bruker penger du kunne spart eller brukt til andre ting på å fø han..
Og hvis han fortsatt ikke viser noe initiativ, forståelse eller vilje.... Jeg hadde nok gått hvis jeg var deg.

[Anonym-bruker]

1 minutt siden, brownbrown skrev:

jeg leste ikke dette. så da har jo han inntekt, men mindre da siden det er nav, kan ikke han bidra med de pengene ? jeg lurer og på om han kan ha fått varig skade/depresjon av å miste sønnen sin. kjenner en som mistet datteren i bilulykke. han ble ufør etter det pga depresjon

Han har en liten inntekt. Jeg og har tenkt det kan ha en sammenheng med sønnen, men han sier selv det går bra, når vi er på kirkegården virker han ikke spesielt nedfor.

I begynnelsen kunne vi snakke om alt, så er det som om alt har låst seg. Vi klarer ikke snakke om noe. Og det er veldig slitsomt. Jeg elsker han og vi har mange gode minner. Derfor og det er så vanskelig å gå, siden jeg vet hvor fint det kan være.

[brownbrown]

Akkurat nå, Anonym-bruker skrev:

Han har en liten inntekt. Jeg og har tenkt det kan ha en sammenheng med sønnen, men han sier selv det går bra, når vi er på kirkegården virker han ikke spesielt nedfor.

I begynnelsen kunne vi snakke om alt, så er det som om alt har låst seg. Vi klarer ikke snakke om noe. Og det er veldig slitsomt. Jeg elsker han og vi har mange gode minner. Derfor og det er så vanskelig å gå, siden jeg vet hvor fint det kan være.

ja , så ikke gå fra ham da. han skal jo ikke ha nav inntekt resten av livet. forresten bare fordi han sier at alt er greit betyr ikke det. jeg tror det er ting han holder for seg selv og som er vanskelig å få ut av ham. bare fordi han ikke virker nedfor betyr ikke at han er happy

[Anonym-bruker]

4 minutter siden, Monstrum skrev:

Jeg tenker at nå han har vært utenfor arbeidslivet såpass lenge så kan det være veldig vanskelig å motivere seg for å komme i jobb igjen.
Men hvilken støtte får han fra NAV? Er det AAp krever de jo at han enten er i tiltak, arbeidspraksis eller lignende. Mener det er blitt strengere aktivitetskrav for sosialstønad også..

Det kan uansett ikke fortsette slik at han lever av deg. Det med økonomi kan påvirke ett hvilket som helst forhold negativt, og det er lett å begynne å gnage på andre ting. Det virker allerede nå sm det er en del "gnisninger" mellom dere, og det er noe dere må ordne opp i før det utvikler seg og blir enda verre.
Også må han bare rett og slett akseptere at i ett forhold så bidrar begge to! Begge må bidra økonomisk, begge må forstå viktigheten av å betale regninger, begge må gjøre en innsats for å pleie forholdet, og begge må være åpne og kommunisere godt. Kanskje spesielt ang dette med eventuell flytting.
Og hvis han ikke jobber, og du har liten inntekt, så kommer dere aldri videre i livet heller. Det er begrenset hvor mye kan spare til feks hus eller oppussing på èn liten inntekt. Han trenger rett og slett ett spark i ræva!Slik det er nå virker det som han bremser deg. Du får ikke mer jobb om han ikke vil flytte, du bruker penger du kunne spart eller brukt til andre ting på å fø han..
Og hvis han fortsatt ikke viser noe initiativ, forståelse eller vilje.... Jeg hadde nok gått hvis jeg var deg.

Han er i arbeidspraksis i 3 måneder. Det er veldig fint det, problemet er at det bare er 3 mnd ;-) Da er det tilbake til å leve på meg og det er jeg ikke så veldig begeistret for.

Vi krangler nesten hver gang vi prøver å snakke om viktige ting. Økonomi vil han ikke snakke om. Sier jeg at han må gjøre en innsats for forholdet sier han bare han ikke vet hva han skal gjøre. Jeg er så lei av å måtte fortelle han hva han skal gjøre! Voksne mannen må da kunne tenke ut noe hyggelig å gjøre for kjæresten sin!

[Anonym-bruker]

2 minutter siden, brownbrown skrev:

ja , så ikke gå fra ham da. han skal jo ikke ha nav inntekt resten av livet. forresten bare fordi han sier at alt er greit betyr ikke det. jeg tror det er ting han holder for seg selv og som er vanskelig å få ut av ham. bare fordi han ikke virker nedfor betyr ikke at han er happy

Nei det er klart. Jeg prøver å få han til å snakke om det, er ikke så lett når han ikke vil. Jeg presser han ikke, bare prøver å støtte han. Jeg har ikke barn selv så klarer ikke tenke meg til hvordan det føles å miste et.

[brownbrown]

4 minutter siden, Anonym-bruker skrev:

Han er i arbeidspraksis i 3 måneder. Det er veldig fint det, problemet er at det bare er 3 mnd ;-) Da er det tilbake til å leve på meg og det er jeg ikke så veldig begeistret for.

Vi krangler nesten hver gang vi prøver å snakke om viktige ting. Økonomi vil han ikke snakke om. Sier jeg at han må gjøre en innsats for forholdet sier han bare han ikke vet hva han skal gjøre. Jeg er så lei av å måtte fortelle han hva han skal gjøre! Voksne mannen må da kunne tenke ut noe hyggelig å gjøre for kjæresten sin!

hva mener du her egentlig ? 

Endret 26. februar 2017 av brownbrown

[brownbrown]

3 minutter siden, Anonym-bruker skrev:

Nei det er klart. Jeg prøver å få han til å snakke om det, er ikke så lett når han ikke vil. Jeg presser han ikke, bare prøver å støtte han. Jeg har ikke barn selv så klarer ikke tenke meg til hvordan det føles å miste et.

nettopp. det er det værste som kan skje for og si det sånn...da mener jeg virkelig worst case scenario. er vell ikke noe annet som hadde såret mer