Den store depresjonstråden

[AnonymBruker]

Situasjonen min gjentar seg og gjentar seg. Om jeg får en noenlunde bra jobb,  blir jeg degradert en eller annen gang. Siden bhg har jeg blitt møtt med lite respekt fra jevnaldrende. Jeg var vel det svake barnet som ikke tok igjen. Jeg har alltidvært litt "unnskyld at jeg er til".  Kanskje fordi jeg ikke fortjener å være til. 

Jeg begynner å bli stresset og. Jeg blir 26 i år. Redd for å eldes før jeg i det hele tatt har sex. Utseendet er ikke problemet. Det er enkelt og greit at jeg er så.ubrukelig og ikke klarer det som er vanlig på min alder. Prøve på høyere studier?? Trokke det gitt..

Jeg fikk en god jobb innen nor jeg var flink i for litt under et år siden. Men tok ikke lang tid før jeg ble.degradert ned til de unge og uerfarne. Jeg tror i denne alderen at jeg må innse at er man født "ukul" forblir man ukul. Havner jeg på gata fortjener jeg det.. Jeg gledet meg på jobb da jeg hadde den forrige! Det gjør jeg ikke lenger. Jeg føler jeg går og eldes i rekordfart!!! 

Anonymkode: b65a2...e97

[Gjest Parkeringsvakt]

Kanskje noen synes det ville vært interessant å lese en behandlers tanker om en pasient's selvmord

Most of all, however, I'm sad thinking that she left this world thinking she didn't matter and that she was a failure in life. It wasn't my patient that failed life. She was already here. She already had life. That's the easy part. Life failed her. We all failed my patient. We've created a society where we don't value people for their presence here on this planet. We raise our children to think their value is in what they do or what they provide. We increasingly treat each other as serviceable others: we see others as objects to use for our satisfaction.

That's crazy. I think we all need to cut that out. Immediately.

We forget that the greatest mystery--the greatest gift--is the mere fact that we are present here in the universe for our few short moments of life. The important this is that we show up, we are present, and we exist.

My patient was once worth something. She was once alive. She was once present. Fully present. Now, of course, she is gone. In that empty hollowed out space she left behind in my heart I have learned this to be true: we matter because we are. That is the miracle  That is the mystery. The rest is just crap we create to make it difficult (if not impossible) to see the beauty in our presence.
 

http://irreverentpsychologist.blogspot.no/2011/06/part-one-phone-call.html

Endret 15. juli 2017 av Parkeringsvakt

[PTAleks]

Flott initiativ med denne tråden!

Jeg merker at de tre viktigste faktorene for min del mtp å unngå depresjon, har vært *trening*, *søvn* og et *sunt kosthold*!

Det er utrolig hvor mange positive effekter dette gir ikke bare på kroppen, men på hjernen og på sjela!

I tillegg har jeg lagt merke til at å ha et fast søvnmønster hjelper massivt også, og nok søvn (7-8timer)! Disse tre faktorene alene hjalp meg veldig mye noen år siden når jeg var litt nede 

Det kan fortsatt være mange grunner til depresjon, men min filosofi er at det er kroppens beskjed om at *noe* må endres! Om det er jobbsituasjon, relasjoner, eller helse - det er kroppens beskjed om å forbedre et mønster 

Håper det var til hjelp!

 

[SesameStreet]

Hvordan skiller dere mellom tullefeil og skikkelig dumme feil? Jeg prøver å finne ut av tingene, men jeg er så usikker på hva som er hva. Jeg føler at jeg har tråkker i møkka en del ganger, men det er jo fordi jeg har vært isolert lenge og har fått plantet inn at uansett hva jeg gjør så vil det bare være negativt. Jeg prøver å tenke ut hva som er bra og hva som er å tråkke i møkka. En sa til meg at jeg må slutte å være så hard mot meg selv, og at det er greit å dumme seg ut fordi jeg må heller feire at jeg begynner å bli frisk. Akkurat nå føler jeg meg bare dum. Jeg er ung, uten livserfaring, uten jobb og utdanning, hatt en turbulent barndom. Det var det der med det gode, da  er det noe å pirke i som kan være fint og godt? Nå lager jeg jo bare rot. 

Dette året har symbolisert frihet og prøvelse. Så det får jo være, i det minste så er jeg fri og jeg skal aldri tilbake. Det er bare så utrolig ensomt. Som om det ikke var ensomt før, så er det virkelig ensomt nå.

Endret 16. juli 2017 av SesameStreet

[AnonymBruker]

På 15.7.2017 den 17.24, Parkeringsvakt skrev:

Kanskje noen synes det ville vært interessant å lese en behandlers tanker om en pasient's selvmord

Most of all, however, I'm sad thinking that she left this world thinking she didn't matter and that she was a failure in life. It wasn't my patient that failed life. She was already here. She already had life. That's the easy part. Life failed her. We all failed my patient. We've created a society where we don't value people for their presence here on this planet. We raise our children to think their value is in what they do or what they provide. We increasingly treat each other as serviceable others: we see others as objects to use for our satisfaction.

That's crazy. I think we all need to cut that out. Immediately.

We forget that the greatest mystery--the greatest gift--is the mere fact that we are present here in the universe for our few short moments of life. The important this is that we show up, we are present, and we exist.

My patient was once worth something. She was once alive. She was once present. Fully present. Now, of course, she is gone. In that empty hollowed out space she left behind in my heart I have learned this to be true: we matter because we are. That is the miracle  That is the mystery. The rest is just crap we create to make it difficult (if not impossible) to see the beauty in our presence.
 

http://irreverentpsychologist.blogspot.no/2011/06/part-one-phone-call.html

Det her er det sterkeste jeg har lest noensinne, tror jeg.  Så vakkert, gripende, trist og rørende. 

Takk for at du delte. 

Anonymkode: 7cd69...ad1

[WubWub]

Har aldri forstått hensikten ved å være trist eller henge med hodet. Er ikke dette kontraproduktivt? Er det noen som kan forklare hva poenget er, en situasjon blir ikke bedre av at man er trist eller gråter. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, WubWub skrev:

Har aldri forstått hensikten ved å være trist eller henge med hodet. Er ikke dette kontraproduktivt? Er det noen som kan forklare hva poenget er, en situasjon blir ikke bedre av at man er trist eller gråter. 

Ved å gråte kan man ihvertfal føle at man "får ut" depresjonen på en måte, for en liten stund ihvertfall. Verden hadde vel vært enda mer kald og kynisk om man ikke sørget over f.eks personer man har mistet eller kunne føle skyldfølelse og skam over ting man har gjort feil. Disse tunge følelsene er nok i oss for en grunn!

Anonymkode: b3549...9a5

[WubWub]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ved å gråte kan man ihvertfal føle at man "får ut" depresjonen på en måte, for en liten stund ihvertfall. Verden hadde vel vært enda mer kald og kynisk om man ikke sørget over f.eks personer man har mistet eller kunne føle skyldfølelse og skam over ting man har gjort feil. Disse tunge følelsene er nok i oss for en grunn!

Anonymkode: b3549...9a5

Gråt er et biologisk S.O.S som sender signaler til omverden at du er i fare, nød eller trenger oppmerksomhet. Barn er av natur svært manipulerende og de vet å benytte seg av dette til de grader. Voksne mennesker er biologisk innstilt til å bistå barn som gråter og dette vet barna å spille på. 

Barnet vil ha kake men mor sier nei - mor blir så møtt med en vegg av hyling og uling frem til barnet får kaken - da er barnet glad som dagen er lang. Barnet er i lekebutikk, hun vil ha det nyeste barbie dukken - Mor sier "nei vi har ikke råd" - barnet gråter og uler til mor kjøper barbie dukken. Dette er manipulasjon til de grader.

Etterhvert som man blir eldre så lærer man at manipulasjon ikke er greit og de fleste legger av seg sippingen for å utnytte folk for penger og ting.  

Men noen holder på sine gråtevaner fra barndommen av selv langt ut i voksenårene. Selv syntes jeg det er tragisk med slik adferd.

Jeg ser på gråting som former for manipulasjon hvor en part prøver spille på den andre partens følelser for å få det som han eller hun vil. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WubWub skrev:

Gråt er et biologisk S.O.S som sender signaler til omverden at du er i fare, nød eller trenger oppmerksomhet. Barn er av natur svært manipulerende og de vet å benytte seg av dette til de grader. Voksne mennesker er biologisk innstilt til å bistå barn som gråter og dette vet barna å spille på. 

Barnet vil ha kake men mor sier nei - mor blir så møtt med en vegg av hyling og uling frem til barnet får kaken - da er barnet glad som dagen er lang. Barnet er i lekebutikk, hun vil ha det nyeste barbie dukken - Mor sier "nei vi har ikke råd" - barnet gråter og uler til mor kjøper barbie dukken. Dette er manipulasjon til de grader.

Etterhvert som man blir eldre så lærer man at manipulasjon ikke er greit og de fleste legger av seg sippingen for å utnytte folk for penger og ting.  

Men noen holder på sine gråtevaner fra barndommen av selv langt ut i voksenårene. Selv syntes jeg det er tragisk med slik adferd.

Jeg ser på gråting som former for manipulasjon hvor en part prøver spille på den andre partens følelser for å få det som han eller hun vil. 

Det er ikke alltid man gråter foran andre da, og man gråter jo over andre ting enn å få vilja si, gråt er en reaksjon på følelser, du gråter du også om en person som sto deg nær hadde dødd, eller at du har sinnsyke smerter, eller om du blir kjempe glad eller rørt av noe. 

Anonymkode: b3549...9a5

[AnonymBruker]

16 minutter siden, WubWub skrev:

Har aldri forstått hensikten ved å være trist eller henge med hodet. Er ikke dette kontraproduktivt? Er det noen som kan forklare hva poenget er, en situasjon blir ikke bedre av at man er trist eller gråter. 

Hadde skrevet den novellen til deg så forsvant det. Sikkert meningen så du skulle slippe å lese😉

Jeg tror at de menneskene som er åpne for alle følelser og ikke er redde for å føle, og som har vært på bunnen, er de som har potensiale til å føle seg som de lykkeligste. Hvordan vite hvordan det føles å være virkelig lykkelig uten å ha møtt motgang? 

En annen ting, det å være deprimert er noe annet enn å være trist og nedfor. Jeg hadde selvsagt valgt å ikke være deprimert om depresjonen hadde basert seg på logikk. 

Dette ble meget komprimert og ikke så godt skrevet som jeg ønsket, men.

Anonymkode: 7cd69...ad1

[WubWub]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alltid man gråter foran andre da, og man gråter jo over andre ting enn å få vilja si, gråt er en reaksjon på følelser, du gråter du også om en person som sto deg nær hadde dødd, eller at du har sinnsyke smerter, eller om du blir kjempe glad eller rørt av noe. 

Anonymkode: b3549...9a5

Jeg har hatt sinnsyke smerter, jeg har hatt mennesker som stod meg nær som døde, jeg har blitt rørt ; men jeg har aldri gråti. På hvilken måte ville det tjent meg å gråte? Det ville ikke forandret noe som helst. 

Man kan velge være trist eller man kan velge gå videre med livet. Uansett hvordan man vrir og vender på det så hjelper ikke gråting noe som helst. Et par tårer forandrer ikke det faktum at mennesker har dødd. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, WubWub skrev:

Jeg har hatt sinnsyke smerter, jeg har hatt mennesker som stod meg nær som døde, jeg har blitt rørt ; men jeg har aldri gråti. På hvilken måte ville det tjent meg å gråte? Det ville ikke forandret noe som helst. 

Man kan velge være trist eller man kan velge gå videre med livet. Uansett hvordan man vrir og vender på det så hjelper ikke gråting noe som helst. Et par tårer forandrer ikke det faktum at mennesker har dødd. 

okei, men de aller fleste mennesker gråter, det er en helt naturlig reaksjon. Det kan hende du er litt mer kald og kynisk enn hva som er vanlig (ikke frekt ment eller noe sånt:P ) men det er da ikke noe negativt ved å gråte, det hjelper ikke på problemet, men det er kroppens reaksjon på følelser. For meg så hjelper det faktisk og gråte, hvis jeg er kjempe lei meg så sitter jeg for meg selv å griner en stund, også føles det litt lettere etterpå. 

Anonymkode: b3549...9a5

[AnonymBruker]

Nedbrutt og sliten og orker ikke mer. Gjør jo egentlig det, men akkurat nå kjennes det håpløst og for slitsomt. Orker bare å ligge her, og å sitte og røyke.

Anonymkode: 739ce...803

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nedbrutt og sliten og orker ikke mer. Gjør jo egentlig det, men akkurat nå kjennes det håpløst og for slitsomt. Orker bare å ligge her, og å sitte og røyke.

Anonymkode: 739ce...803

Føler det samme som deg, kunne ønske jeg bare kunne ligge på et mørkt rom hele tiden og isolere meg selv, men jeg har ikke muligheten til det. 

Anonymkode: b3549...9a5

[WubWub]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

okei, men de aller fleste mennesker gråter, det er en helt naturlig reaksjon. Det kan hende du er litt mer kald og kynisk enn hva som er vanlig (ikke frekt ment eller noe sånt:P ) men det er da ikke noe negativt ved å gråte, det hjelper ikke på problemet, men det er kroppens reaksjon på følelser. For meg så hjelper det faktisk og gråte, hvis jeg er kjempe lei meg så sitter jeg for meg selv å griner en stund, også føles det litt lettere etterpå. 

Anonymkode: b3549...9a5

Tar det ikke frekt ment, jeg er bare nysgjerrig for jeg har aldri forstått hensikten. Jeg som andre har opplevd ugreie ting men gråting vil da ikke forandre noe på dette.

Som den gangen i speideren og jeg kuttet av meg halve fingeren når jeg spikket, jeg gikk til de voksne å viste de fingeren hvor man kunne se beinet, så dypt var det. De kvinnelige voksne gråt når de så fingeren min men jeg viste ingen antydninger til følelser. Fingeren min er forøvrig fin idag men jeg har fremdeles arr da de legevakten måtte sy den på plass.

Eller den gangen i barneskolen hvor en psykisk utviklingshemmet medelev kastet en stor stein i ansiktet mitt som knuste alle fortennene mine. Blodet sprutet mens jeg gikk til førskolelæreren helt kald og rolig for å informere om at "jeg blødde mye og tennene var knust" , hun fikk panikk og hun brøt ut i gråt mens jeg var rolig og ved fatning. Jeg husker panikkanfallet hennes som om det skulle vært igår. Har egentlig aldri skjønt hvorfor hun gråt. Det var heldigvis melketenner.

Men jo tja, jeg har tusenvis av eksempler hvor jeg har møtt motgang uten at jeg har sett behovet for å gråte.

Tennene mine eller fingeren min hadde ikke blitt noe bedre av at jeg gråt eller hva? 

Om noen jeg er glad i dør, så hjelper det vel ikke at jeg gråter? De kommer jo ikke tilbake til livet igjen bare fordi man feller noen tårer.

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, WubWub skrev:

Jeg har hatt sinnsyke smerter, jeg har hatt mennesker som stod meg nær som døde, jeg har blitt rørt ; men jeg har aldri gråti. På hvilken måte ville det tjent meg å gråte? Det ville ikke forandret noe som helst. 

Man kan velge være trist eller man kan velge gå videre med livet. Uansett hvordan man vrir og vender på det så hjelper ikke gråting noe som helst. Et par tårer forandrer ikke det faktum at mennesker har dødd. 

Ler du ikke av vitser heller? Går du bare videre med livet? Vitsen er jo like morsom uansett om du ler eller ikke. 

Gråt er utløp for følelser, en helt naturlig reaksjon. Det kan være forfriskende å gråte.  Virker som om du forbinder gråting med sipping og som et tegn på svakhet, og det er jeg ikke enig i at det er. Man kan også bli så rørt og glad at man gråter, så gråt er ikke ensbetydende med negative hendelser eller reaksjoner. 

 

 

 

Anonymkode: 9f10a...394

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WubWub skrev:

Tar det ikke frekt ment, jeg er bare nysgjerrig for jeg har aldri forstått hensikten. Jeg som andre har opplevd ugreie ting men gråting vil da ikke forandre noe på dette.

Som den gangen i speideren og jeg kuttet av meg halve fingeren når jeg spikket, jeg gikk til de voksne å viste de fingeren hvor man kunne se beinet, så dypt var det. De kvinnelige voksne gråt når de så fingeren min men jeg viste ingen antydninger til følelser. Fingeren min er forøvrig fin idag men jeg har fremdeles arr da de legevakten måtte sy den på plass.

Eller den gangen i barneskolen hvor en psykisk utviklingshemmet medelev kastet en stor stein i ansiktet mitt som knuste alle fortennene mine. Blodet sprutet mens jeg gikk til førskolelæreren helt kald og rolig for å informere om at "jeg blødde mye og tennene var knust" , hun fikk panikk og hun brøt ut i gråt mens jeg var rolig og ved fatning. Jeg husker panikkanfallet hennes som om det skulle vært igår. Har egentlig aldri skjønt hvorfor hun gråt. Det var heldigvis melketenner.

Men jo tja, jeg har tusenvis av eksempler hvor jeg har møtt motgang uten at jeg har sett behovet for å gråte.

Tennene mine eller fingeren min hadde ikke blitt noe bedre av at jeg gråt eller hva? 

Om noen jeg er glad i dør, så hjelper det vel ikke at jeg gråter? De kommer jo ikke tilbake til livet igjen bare fordi man feller noen tårer.

 

okei, men føler du noe som helst da? har du elsket noen, ble du ordentlig lei deg når de du har vært glad i har gått bort f.eks? har du vært veldig lei deg før ? For hvis ikke, så kan det hende du mangler den delen som får deg til å føle disse tingene. Ellers så er du kanskje bare veldig sterk. 

Anonymkode: b3549...9a5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ler du ikke av vitser heller? Går du bare videre med livet? Vitsen er jo like morsom uansett om du ler eller ikke. 

Gråt er utløp for følelser, en helt naturlig reaksjon. Det kan være forfriskende å gråte.  Virker som om du forbinder gråting med sipping og som et tegn på svakhet, og det er jeg ikke enig i at det er. Man kan også bli så rørt og glad at man gråter, så gråt er ikke ensbetydende med negative hendelser eller reaksjoner. 

 

 

 

Anonymkode: 9f10a...394

nesten akkurat det jeg skrev også! men hvis han aldri har grått før i sitt liv, så kan det hende han bare ikke har forståelsen rundt det og derfor skriver i denne tråden for å prøve å forstå det... ikke vet jeg, men det er ihvertfall ikke vanlig å aldri ha grått før. Nesten litt creepy hehe... 

Anonymkode: b3549...9a5

[WubWub]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

okei, men føler du noe som helst da? har du elsket noen, ble du ordentlig lei deg når de du har vært glad i har gått bort f.eks? har du vært veldig lei deg før ? For hvis ikke, så kan det hende du mangler den delen som får deg til å føle disse tingene. Ellers så er du kanskje bare veldig sterk. 

Anonymkode: b3549...9a5

Nei, som jeg skrev i det første innlegget mitt her i tråden; Hvorfor velger folk henge med hodet? Det er da strengt tatt veldig kontraproduktivt å være deprimert. Hva godt kan komme ut av å være trist? For meg vil det være mer logisk å velge være glad da detter fører til et bedre liv på sikt. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, WubWub skrev:

Nei, som jeg skrev i det første innlegget mitt her i tråden; Hvorfor velger folk henge med hodet? Det er da strengt tatt veldig kontraproduktivt å være deprimert. Hva godt kan komme ut av å være trist? For meg vil det være mer logisk å velge være glad da detter fører til et bedre liv på sikt. 

Depresjon er ikke logikk. Deal with it. 

Anonymkode: 7cd69...ad1