Gjerrige besteforeldre?

[AnonymBruker]

Her bidrar den ene siden med besteforeldre med besøk, barnevakt og masse kjærlighet til barnebarna. Det er utrolig koselig. De blir også skjemt bort med gaver, men det er ikke så viktig.  Kunne godt vært foruten gavene, det viktigste er engasjementet. Den andre siden gir litt f. De bruker verken tid eller penger på barnebarna. Det er egentlig greit siden barna har et sett besteforeldre som bryr seg, men tenker det blir rart for barna når de blir større. Selv har jeg fantastiske besteforeldre på begge kanter, som alltid har bidratt på alle måter tross mange barnebarn. De gjør også så mye de kan og orker nå også. De er virkelig supre og jeg håper jeg kan bli en like god mormor eller farmor en dag, og min mann en like god morfar eller farfar.

Anonymkode: 6026a...353

[Zienna]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Her på KG får man i hvert fall inntrykket av at besteforeldre skal være unntatt ALLE former for forpliktelser overfor voksne barn og barnebarn. Besteforeldre har brukt hele livet sitt på å ha familieansvar, må vite, og må nå få lov til å si blankt nei til ALLE forespørsler om littegrann hjelp med småbarn eller praktiske ting (tenk å engang spørre besteforeldre om slikt, frekkhetens nådegave!). Besteforeldre skal ikke måtte rikke seg en centimeter eller skille seg ad med så mye som en krone fra egen pengepung for å bistå sine voksne barn som SELV har valgt å sette unger til verden, nei vet du hva!!

I virkelighetens verden vil jeg tro de fleste besteforeldre er mer rause enn som så. Det er et stort spekter mellom det å ukritisk stå på pinne for barn/barnebarn, og det å ikke vise interesse eller behjelpelighet i det hele tatt. I de fleste familier tar man vare på hverandre, hjelper hverandre når det trengs, innenfor rimelighetens grenser. Både mine og samboers foreldre er virkelig gode som gull. De er absolutt ikke barnevakt hver helg eller økonomisk ansvarlige for oss på noen måte, de lever stort sett livet som de vil, men de har null problemer med å steppe inn når noe uforutsett dukker opp, eller når de ser at vi er slitne og trenger en pust i bakken. De holder nær kontakt med barnebarna sine og gleder seg til å treffe dem. De har også betalt en strømregning eller spandert en sofa på oss når vi har vært i etableringsfasen og forsøkt så godt vi kan å få hjulene til å gå rundt.

Til gjengjeld så stiller vi med glede opp for dem med andre ting, inviterer dem på koselig middag, hjelper dem med data-greier og elektronikk, maling og vedlikehold av hus, etc. Om en del år frem i tid er besteforeldre skralere og da vet vi at både vi og ungene sannsynligvis hjelper med mer, som kjøring til lege, ærend, oppfølging og besøk. Hjelp går som regel flere veier, det går i livsfaser.

Man kan selvfølgelig ikke kreve at besteforeldre blir mer engasjerte og behjelpelige, men det er fullt lov å føle at det ikke er ideelt. Det er også lov å begrense hvor mye man selv stiller opp for gamle og syke besteforeldre når den tid kommer, hvis de ikke har vært særlig tilstedeværende.

Anonymkode: 05f17...15b

Besteforeldre HAR ingen forpliktelser overfor voksne barn og barnebarn!  Ikke juridisk, ikke formelt og ikke følelsesmessig eller rasjonelt.  Voksne barn har heller ingen ditto forpliktelser overfor sine foreldre.  Det står voksne barn og deres foreldre fritt til å finne en form som passer alle. 

Jeg kjenner besteforeldre som er veldig skuffet over å aldri bli involvert i barnas og barnebarnas liv.  Ofte er det farmødre og -fedre som opplever at mormor og morfar er så mye viktigere.  Spesielt etter samlivsbrudd blir farmor og farfar glemt, når mor har hovedomsorg og nytt liv. 
Så kjenner jeg også foreldre som er skuffet over foreldrene sine, som har mulighet til å bidra, men som ikke synes å bry seg og er mest opptatt av egne liv.  Da tenker jeg at dette ikke kan være uventet, for mennesker forandrer seg sjelden brått.  Sannsynligvis opplevde mor/far den samme tilbakeholdenheten selv under oppveksten.  

 




  

 

[Zienna]

Jeg er usikker på hva du legger mest vekt på, TS, økonomi og gaver eller tilstedeværelse fra besteforeldrene. 

Selv skjemmer jeg ikke bort barnebarna mine med ting, selv om jeg har god økonomi.  Vet at det vil ikke barna mine synes er greit, og ikke vil jeg det selv heller.  Omsorg, derimot, kan jeg gi dem så mye jeg vil av. 

Derfor lager jeg matpakke til skolebarna, nesten hver dag.  Legger i det jeg vet de liker, og skriver lapp med hjerte fra farmor.  Jeg tror at slike små ting betyr mer for dem enn om jeg kjøpte dem siste modell av Iphone. 

 

[AnonymBruker]

Tid og oppmerksomhet er viktigere enn gaver, men når tid og oppmerksomhet uteblir blir gaver en slags trøst, et lite tegn på at man betyr noe likevel. Ser det til og med hos datteren min på 6, hun får et strikket plagg i gave fra det ene settet besteforeldre til hver bursdag og jul, og hun blir så glad hver gang. Setter så utrolig stor pris på at bestemoren faktisk har brukt tid på å strikke noe spesielt til henne.

Selv om det er flott at hun setter pris på dette, så tenker jeg at den voldsomme begeistringen også kan ha sammenheng med at når de først treffes (gjerne bare et par ganger i året pga avstand) så sitter besteforeldrene stort sett i sin egen verden med nesa i en bok eller glor på tv. Eller de hysjer på henne fordi de voksne skal snakke. Ikke mye oppmerksomhet å hente der, hun skal ses og ikke høres. Så det at bestemoren strikker til henne blir det lille tegnet hun får på at hun likevel bryr seg.

Det andre settet besteforeldre har henne på overnatting 2-3 ganger i måneden og tar henne med på fornøyelsesparker, ferieturer eller kino rett som det er. Så kontrasten er stor, og det er liten tvil om hvem hun har det tetteste forholdet til. Alle må vel få velge selv hvordan de vil leve sitt liv, men jeg tenker at de som velger å ikke være en del av barnebarnas liv virkelig går glipp av noe. Men det er deres valg og deres tap. Selv om det kan være litt sårt for oss også, men vi kan jo ikke styre andre.

Anonymkode: d1f27...42d

[Lykkehjerte]

12 minutter siden, Zienna skrev:

Jeg er usikker på hva du legger mest vekt på, TS, økonomi og gaver eller tilstedeværelse fra besteforeldrene. 

Selv skjemmer jeg ikke bort barnebarna mine med ting, selv om jeg har god økonomi.  Vet at det vil ikke barna mine synes er greit, og ikke vil jeg det selv heller.  Omsorg, derimot, kan jeg gi dem så mye jeg vil av. 

Derfor lager jeg matpakke til skolebarna, nesten hver dag.  Legger i det jeg vet de liker, og skriver lapp med hjerte fra farmor.  Jeg tror at slike små ting betyr mer for dem enn om jeg kjøpte dem siste modell av Iphone. 

 

Jeg er ikke usikker på hva ts ønsker seg mest, for det er tilstedeværelsen, noe hun også har skrevet.  Hennes foreldre er likegyldige til å knytte bånd med hennes barn, og eneste form for omsorg de viser barna og henne, er via pengegavene de får 2 ganger i året. Ts syns jo like mye som deg at det er tilstedeværelsen, nærheten og samholdet som er det viktigste, og dermed er det selvsagt sårt når dette er fraværende. Pengegavene er eneste form for omsorg de får, da er det normalt at det føles sårt når også den halveres. Fordi hun føler da at de halverer omsorgen de gir! Det handler jo egentlig ikke om pengene, men om mangel på omsorgen/tilstedeværelse som gir følelsen av mindreverd og ikke bli sett/bekreftet. Fryktelig sårt! Kan tenke at ts sitter igjen med følelsen av å ikke bety så mye, at hun føler at foreldrene ikke syns det er så nøye med henne og barna.

[Lykkehjerte]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tid og oppmerksomhet er viktigere enn gaver, men når tid og oppmerksomhet uteblir blir gaver en slags trøst, et lite tegn på at man betyr noe likevel. Ser det til og med hos datteren min på 6, hun får et strikket plagg i gave fra det ene settet besteforeldre til hver bursdag og jul, og hun blir så glad hver gang. Setter så utrolig stor pris på at bestemoren faktisk har brukt tid på å strikke noe spesielt til henne.

Selv om det er flott at hun setter pris på dette, så tenker jeg at den voldsomme begeistringen også kan ha sammenheng med at når de først treffes (gjerne bare et par ganger i året pga avstand) så sitter besteforeldrene stort sett i sin egen verden med nesa i en bok eller glor på tv. Eller de hysjer på henne fordi de voksne skal snakke. Ikke mye oppmerksomhet å hente der, hun skal ses og ikke høres. Så det at bestemoren strikker til henne blir det lille tegnet hun får på at hun likevel bryr seg.

Det andre settet besteforeldre har henne på overnatting 2-3 ganger i måneden og tar henne med på fornøyelsesparker, ferieturer eller kino rett som det er. Så kontrasten er stor, og det er liten tvil om hvem hun har det tetteste forholdet til. Alle må vel få velge selv hvordan de vil leve sitt liv, men jeg tenker at de som velger å ikke være en del av barnebarnas liv virkelig går glipp av noe. Men det er deres valg og deres tap. Selv om det kan være litt sårt for oss også, men vi kan jo ikke styre andre.

Anonymkode: d1f27...42d

[AnonymBruker]

Mine besteforeldre på fars side har aldri gitt meg en presang, de har passet meg en gang, aldri tilbrakt så mye som en time alene med meg uten samtlige fettere og kusiner tilstede. Resten fikk alenetid med de. 

Jeg vokste opp i veldig trange økonomiske vilkår. De hadde alt og mer til. Bidro til andre barnebarn fra familier med bedre råd. Men å koste på et teleskritt for å ønske god jul var for mye. Dessverre for de glemte de pliktarven vi har i Norge. Fikk igjen med renter da. 

Så disse fantes før, og de finnes nå. Og å tvinge folk til å bry seg går ikke... hadde glatt gitt fullstendig faen i de...

Anonymkode: 3f8c9...978

[AnonymBruker]

Jeg har noen ganger tenkt at mine besteforeldre er "gjerrige" når det gjelder gaver osv. De har veldig mye penger, så det står overhodet ikke på det. Men de tilbringer VELDIG mye tid med barnebarna og deres egne barn, noe som jeg nå tenker betyr mer enn å "ikke få mer enn 500kr i bursdagsgave".

Anonymkode: 870ba...a06

[Gjest GoldenLioness]

Jeg skjønner at du er skuffet fordi de ikke er interessert i å bli kjent med barnebarna sine. At de har mye penger har ikke noe å si. Ofte er den generasjonen "sparetildårlige" tider og noen er rett og slett bare gjerrig. Det skal de selvsagt få lov til da det er deres penger. 

Jeg personlig ville nok bare distansert meg fra dem i den forstand at de får nå komme på besøk når de spør. Utover det så er det hovedsakelig barnebarna som en gang i fremtiden kommer til å ikke gidde å besøke dem eller gi dem særlig oppmerksomhet, noe de da har lagt på til selv. Man må fortjene kjærlighet og affeksjon. Går de ikke en innsats nå som barna er små, så er fet tvilsomt at de får noe igjen når de blir eldre. Spørsmålet er da om de vil synes det er trist å ha barnebarn som ikke bryr seg om dem.

Mulig det kan være en problemstilling du kan ta med dem. Mulig de ikke tenker over det? Ellers så er det å bli besteforeldre dessverre ikke like populært hos alle selv om man alle ønsker de besteforeldrene som tar en med på turer, baker gode kaker og lage herlige middager.

[AnonymBruker]

Jeg hadde reagert hvis foreldrene mine hadde gått ned i pengebeløp hvis de allerede ikke hadde giddet å bruke tid sammen med oss eller barna.

 

Mine forelder gir til og med 1000 kr hver til samboer sine 4 barn, som jeg er veldig glad for siden mitt barn også får dette. Jeg og samboer får fellesgave til 1500,-

 

Her bruker begge sider mye tid på oss så hvis foreldrene mine hadde gått ned i beløp så hadde jeg ikke reagert siden barnebarna øker og de har samme lønninger som oss. 

 

Fra svigers får vi hver vår gave til 2000,- og alle 5 barna får 1500,- hver så hadde de gått ned i løp så hadde jeg tenkt at de ser at beløpet er overdrevet å bruke 10.000 oss hver jul. Selv om min samboer er enebarn og de har høy inntekt.

Anonymkode: b6fba...deb

[AnonymBruker]

Ts vi er i samme situasjonen. Men her står svigermor og forteller oss hvor viktig er å være familie og hva vi ikke gjør riktig som foreldre. De bor 200 m fra oss og de har nesten ingenting med ungene å gjøre. Kjøper ting av og til, ja. Barna begynner å bli store og man ser at de har ingen interesse av besteforeldre. De kjenner de ikke godt nok.

Vi inviterer på middag, bursdager, turer.... De kommer ,men inviterer aldri tilbake. Ikke barna heller. 

De er bare sånn. Liker bedre å tilbringe tid med voksne enn barna. 

Anonymkode: 23196...c35

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har noen ganger tenkt at mine besteforeldre er "gjerrige" når det gjelder gaver osv. De har veldig mye penger, så det står overhodet ikke på det. Men de tilbringer VELDIG mye tid med barnebarna og deres egne barn, noe som jeg nå tenker betyr mer enn å "ikke få mer enn 500kr i bursdagsgave".

Anonymkode: 870ba...a06

Er det gjerrig med 500 kr i bursdagsgave? 

Anonymkode: 34743...587

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det gjerrig med 500 kr i bursdagsgave? 

Anonymkode: 34743...587

Jeg synes at det var gjerrig i og med at jeg aldri har fått noe ellers

Anonymkode: 870ba...a06

[Calypso]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

....nå har de bestemt seg for å halvere dette beløpet. Uten å oppgi noen grunn.

De har svært god økonomi selv, det har ikke vi.

Har inntrykk av at de fleste andre har foreldre  som skjemmer bort barnebarna litt av og til, gir klær ei gang i blant osv..

Anonymkode: 73498...443

 

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

De har hus og biler uten gjeld. 2 millioner i gjeld. De reiser aldri og har ingen dyre hobbyer. Så de sitter egentlig bare å sparer.

 

ts

Anonymkode: 73498...443

Jeg får følelsen av du er en gribb som bare vil ha penger, for kjærlighet og tilstedeværelse er liksom bare nevnt i en bisetning... kanskje derfor de halverte pengene.
Det er deres penger, de bestemmer selv hva de skal gjøre med dem, regner med at siden du har barn så er du "stor jente" og kan klare deg selv.

Ja, jeg ser at jeg virker skikkelig frekk nå men man skulle vel tro at det var viktigere å jobbe med forholdet enn å sutre over penger.

[EvaLena]

Etter å ha lest en del innlegg her så kan jeg mildt sagt si jeg er svært bortskjemt av foreldrene mine. De har kjøpt masse til meg, søstra mi og våre barn i alle år. Det vsr ikke unormalt med 20-30 pakker til hver på julaften. Det var noen store pakker som feks klær ig nyttige ting, mens småpakker var pastillesker osv.

Nå i dag er mine barn voksne og de besøker mine foreldre fordi de vil det selv og er utrolig glad i bestemor og bestefar.

Vi inviteres og inviterer på middag rett som det er og for meg så er det normalt.

Da jeg ble skilt så fikk jeg penger for å kjøpe ut eksen av boligen vi hadde. Det er penger de ikke vil ha tilbake. Det viktigste var at barna og jeg hadde ett sted å bo.

Ja, jeg er bortskjemt og er akkurat som foreldrene mine overfor mine barn igjen. Jeg kommer også til å skjemme bort barnebarn hvis de kommer en dag. Gleder meg stort til det.

[tussi680]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre har aldri bidratt stort, hverken ved å stille opp og være sammen med familien min eller økonomisk. Hver jul og bursdag har barna mine(og meg)fått 1000 kr i gave( de har aldri kjøpt gave, gir kun penger selv om vi har nevnt ting de ønsker seg) nå har de bestemt seg for å halvere dette beløpet. Uten å oppgi noen grunn. Saken er at de aldri gir oss noe utenom heller, spør aldri om vi trenger noe til barna etc.

De har svært god økonomi selv, det har ikke vi. Føler jeg høres veldig bortskjemt og utakknemlig ut.. men siden de virker rimelig likegyldig til å knytte noen bånd til barnebarna eller stille opp på noen annen måte, så føler jeg at de har vist at de bryr seg gjennom å gi litt penger i gave ved bursdager og høytid. Nå var liksom det for mye også.

Har inntrykk av at de fleste andre har foreldre  som skjemmer bort barnebarna litt av og til, gir klær ei gang i blant osv..

Er det feil å føle seg litt..skuffet på en måte? Aller mest skulle jeg ønske de gav meg og barna mine tid og kjærlighet selvfølgelig..Hvor mye bidrar deres foreldre?

Anonymkode: 73498...443

Bor de langt unna så skjønner jeg de på en måte, men har de mye penger og bor langt borte så skjønner jeg det ikke. Men de vil,voksne som de er respektere sine barns liv, at de skal få prøve livets gode og dårlige sider. Kanskje det er noe av det de har i tankene, opplevd selv og tror det skal være sånn, men så kan dette forandre seg når ungene dine blir større. De savner besteforeldrene og det bør du si til foreldrene dine, at de gjør, men ikke pengemessig. Kanskje besteforeldrene ikke helt tør å ha så mye kontakt, eller at noe plager. Det kan være hva som helst. Jeg reagerte veldig på en ting da det gjaldt meg, og det var at de også tok aldri kontakt  jevnlig med oss. Men min familie gjorde det. Synes det var veldig rart. Hadde regnet med mer. Men snille barnepiker var de, når vi trengte det, innimellom. Har aldri vært på kant med svigerforeldrene mine.

[AnonymBruker]

Synes det er helt iorden at de ønsker å bruke penger og tid på seg selv. Deres tid som småbarnsforeldre og barnepassere er over

Anonymkode: 3cfc2...393

[AnonymBruker]

På min far sin side er det slik som hos dere. Hos mormor/morfar ble jeg tatt med på sydenturer, fikk gave hver gang vi var i byen, mormor strikket alt til meg, sydde bunad. Jeg sov der ofte, fra jeg var 8-14 sov jeg nok der en gang i uken (de bodde slik at jeg kunne gå til skole.) De betyr så mye for meg den dag i dag, og er evig takknemlig for hvor mye de har brukt av tid og penger på meg. 

Anonymkode: b0b24...7b9

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du er skuffet. Her har vi besteforeldre på begge sider som stiller opp alt de kan. De spør selv om barnebarna kan komme på besøk, gjerne overnatte, tar dem med på div aktiviteter, kjøper både gaver og gir feriepenger når vi skal reise bort. Til tider har jeg nesten følt at det har blitt litt mye (at barna blir for vant til å få gaver), men vet jo st besteforeldrene synes det er veldig stas, så har valgt å la det være som det er. Det jeg setter aller mest pris på, er at besteforeldrene ønsker å bruke tid med barnebarna og at dette gir seg utslag i barn som elsker besteforeldrene.

Anonymkode: 75de4...6a7

[AnonymBruker]

Får en blomsterkvast til bursdag og en hilsen til jul. Forventer ikke at barnebarna får noe som helst.

Anonymkode: deaf1...260