Strengere lærere

[Gjest Valhalla]

Jeg skylder på feminiseringen av samfunnet. Det må være lov å bruke harde ord og metoder mot de som ikke vil oppføre seg. Barna må ikke behandles som små skjøre vaser og som om de er sentrum av universet.

[Gjest Sissi]

Selvsagt kommer det nå masse negativt om norsk skole. Igjen.

Jeg er ikke helt enig i den veldige negative fokuseringen. Ungene lærere nemlig mye - iallfall hvis de er interesserte og ikke altfor faglig svake.

Det som ER galt i norsk skole er at det ikke stilles krav til at elevene skal lære. Kunnskap har ingen verdi, det å lære noe ses ikke på som viktig.

Men det er da et generelt samfunnsproblem? Når elever på videregående nærmest er i full jobb ved siden av skolen (+ at de skal ha litt fritid) er det vel ikke rart at det går på bekostning av læringen?? Dette mener jo mange er greit "de må da kunne tjene egne penger i den alderen". Ok - må de så må de, men da nedprioriteres også kunnskapen!

Jeg har også foreldre i skolen (videregående) og de siste årene etter reform 94 (tror jeg) er det blitt langt vanligere å velge drama, media, sport etc. Teorifagene blir nedprioritert og valgt bort. Man velger de "enkle" og "kule" fagene, de som gjør at man skal bli berømt og dermed rik raskt (eller iallfall det man tror skal føre til dette).

Jeg har en unge i barneskolen, nå i 5. klasse. Min erfaring med norsk barneskole er at de lærer, og de lærer mye. Det er mye metodisk som foregår som jeg ikke skjønner - men jeg ser at ungen lærer! Og jeg er imponert over hva han lærer. Her har det handlet om vikinger, om planeter og om mye annet. I tillegg har de det siste året lagt mer vekt på basiskunnskapen - lese, regne, skrive. Men her blir det konflitk: Det er ikke nødvendigvis morsomt å pugge gangetabellen eller lære engelske gloser. Når alt skal være morsomt, når det ikke skal koste noe å lære - da er det vel ikke rart at ungene vegrer seg for det?

Nå bor vi i utlandet. Her har det også vært mye snakk om PISA undersøkelsen og hva kan gjøres. Jeg har også lest en del om de finske reaksjonene, dvs. "forklaringer" på hvorfor de gjør det så bra. Det som kommer fram er at man har respekten for kunnskap. Skolen skal ikke primært være "morsom" og underholdende. I tillegg pekes det på at de svakeste trekkes med. De konsentrerer ikke alt på de faglig sterke eleven - men mye også på de svake. I motsetning til f.eks. Tyskland og Frankrike - som har en sterkere satsing på "de flinke" men hvor resultatet i PISA er relativt middelmådig.

Den finske utdanningsministeren uttalte etter offentliggjøringen av resultatene at nå skal det satses mer ressurser på skolen. Det er ingen grunn til å skjære ned når resultatene er bra - her skal det satses videre. Dette er interessant i lys av den norske debatten - hvor det kun skal spares, spares, spares.

Det er ingen enkle løsninger, men hvis vi vil ha en skole hvor det vektlegges at barn skal lære - så må kanskje noen hver gå litt i seg selv og se på egne prioriteringer. Så lenge det virker som om det viktigste er å bli rik raskest mulig med minst mulig innsats (jfr. T5PC....) er det ikke rart at heller ikke unger gidder å anstrenge seg for å lære.

Ungen min går nå på internasjonal skole. Den største overgangen? At det stilles krav! At det får konsekvenser - hvis de ikke har gjort lekser, hvis de snakker for mye i timene, hvis...... De har også kleskode (nei ikke uniform, men skal være påkledd!).

Han lærer ikke mer, sånn sett, og det er absolutt ikke klasseromsundervisning med streng lærer som dominerer. Men det er likevel noe med holdningen....

[Ottine]

Når det gjelder disse undersøkelsene, må vi huske på at Norge har et skolesystem som baserer seg på integrering og tilpasset undervisning for ALLE. I Norge sitter Ali (som kom til Norge for 5 mnd siden og ikke kan norsk), Mette (som stort sett får 5 på alle prøver), Trine (som har dysleksi) og Knut (som har AD/HD) ved siden av hverandre i klasserommet med 25 andre.

I Finland har de lite innvandring og en del spesialskoler.

Dermed er det klart at norske elever vil score annerledes på slike tester. Bare nevner det...

Ellers synes jeg, som jeg har gitt uttrykk for i et tidligere innlegg, at mer disiplin må inn i skolen. Det er masse elever som har en utrolig slapp holdning til skolen. De er vant med å forhandle seg fram til avtaler hjemme - men sorry, verden er slik at man faktisk av og til må gjøre ting som er kjedelige og som man synes er dumt. Er så lei av unger som syter å må ha det så moro hele tida, og at læring kun skal være lekbetont...

Grrrrrr!

[Gjest Sissi]

Det er da vel vårt ansvar - som voksne - å lære ungene at "alt" ikke er/skal være /må være morsomt?

Jeg forstår ikke hvordan en kan være så aggressiv overfor BARNA - "nå MÅ de lære seg...." samtidig som vi som er voksne IKKE stiller krav... Eller godtar at det stilles krav til våre søte små.

Det er jo vi - som foreldre, som besteforeldre, tanter onkler og hva enn - som har en rolle her. Vi må jo støtte opp om det skolen forsøker, dvs. læringen.

Det er altfor enkelt å skylde alt på skolen, på lærerne på elevene, på "systemet". VI er jo systemet!

[Anglofil]

Synes også det er viktig å huske på at skolesystemet i Norge er svært forskjellig fra andre land. Man klager så mye over at vi norske elever kan så lite-men jeg opplever IKKE at elever fra andre land kan så mye mer! Problemet er at folk ikke skjønner forskjellene, for i Norge lærer vi litt om alt, mens man i andre land har større grad av spesialisering i fag, eks. i Storbritannia. En venninne av meg var 1 år i USA og var rent skremt over allmennkunnskapene til elevene. Joda, de var kjempe gode i én ting, siden de var med i allverdens klubber osv.

Jeg synes det fokuseres altfor lite på det gode i norsk skole, hva med engelskkunnskapene våre? (Forresten, en skrev at sønnen ikke hadde nesten begynt med engelsk, går i 4. klasse, ta i betraktning at de er yngre, at det blir det samme som det gamle 3. klasse).

Og å sammenligne Norge med Finland? Det blir jo absurd. Vi har mer innvandring i skolen, og derav nødt til mer integrering.

Og skolen hadde kanskje også blitt bra hvis det ble prioritert flere lærere. Skolen min har ikke engang råd til å gi vikarer til oss, som ikke er noe nytt.. Ikke rart alt går på hue og raua når den samme regjeringa vil ha skatteletter, reformer og bedre skole. Og det skal ikke bli dyrere!

Mvh Yvonne

[Gjest Anonymous]

Unnskyld meg, men jeg er lærer og du finner dem ikke mye strengere enn meg.

Foreldre burde slutte å klage på oss og heller ta en titt på seg selv! Dere kan jo ikke oppdra barna deres engang!

Skulle gjerne ha foreldre hospiterende i klasserommet slik at dere kan se hvordan barna dere oppfører seg... Dere ville blitt sjokkerte!

Mine barn (når de kommer) skal lære seg basic manners...

[Mamma1]

Er foreldrene i Norge så forskjellige fra foreldrene i Sverige å Danmark da? Ingen som har svart på det så langt.. Der ligger det nemlig et sammenligningsgrunnlag. Jeg tror nemlig ikke vi er det, og jeg tror ungene er ganske like, i de landene er det vel også stor innvandring? Hva er da grunnen til at vi kommer så dårlig ut, dersom det ikke har med lærerene og skolen å gjøre? Fjellufta??

[Gjest gjest1]

Jeg tror det har mye med at det ikke stilles så mye krav idag. Hverken fra foreldre eller for skolen.

Ellers synes jeg det blir helt galt når alle elevene i den norske skole i dag skal være like. Man skal selvsagt ikke henge ut de svake osv, men de fleste har da sterke og svake sider. Noen er flinke i norsk, og andre i samfunnsfag. Jeg tror hverken de svake eller de sterke elevene tjener på å bli plassert i samme klasse i alle fag.

[Gjest gjest1]

Jeg tror det har mye med at det ikke stilles så mye krav idag. Hverken fra foreldre eller for skolen.

Ellers synes jeg det blir helt galt når alle elevene i den norske skole i dag skal være like. Man skal selvsagt ikke henge ut de svake osv, men de fleste har da sterke og svake sider. Noen er flinke i norsk, og andre i samfunnsfag. Jeg tror hverken de svake eller de sterke elevene tjener på å bli plassert i samme klasse i alle fag.

[Gjest Fru Molle]

Mine barn begynte å lære litt engelsk allerede i 1. klasse, helt elementære ting men viktige nok.

Skolen forandrer seg hele tiden, min eldste startet som første 6-åring i 1. klasse og da var det mest lek og moro. Min yngste begynte i 1. klasse i fjor og da startet de allerede med grunnleggende bokstavforståelse og lesetrening, samtidig som det også var litt lek og moro.

Det er også stor forskjell på lærerteamene, min eldste hadde kommet mye lenger i 5. klasse faglig sett enn det tilsvarende klassetrinn for nr. 2 har kommet. Lærerteamet til min eldste som også hele tiden har hatt den største klassen, de lærerne var mere bestemte og tydelige på hva de ønsket og mente. Lærerne til nr. 2 var mere dikk-dikk samtidig som de hadde opptil flere urolige elever, de klarte ikke å oppnå ro i klassen.

Min yngste er i en liten klasse og jeg kan ikke helt sammenligne ennå for hun går bare i 2. klasse.

Jeg har noen familier i min omgangskrets som er av typen diskutere seg fram til løsninger hele tiden, og barnet må hele tiden bli sett og hørt og alt skal gå på barnets premisser. Disse ungene nytter det bare ikke å snakke til, når de er på besøk så godtar de ikke de reglene som er i mitt hus, og det ender med at jeg må gi beskjed om "hva dere gjør hjemme hos dere spiller ingen rolle for meg, men når du er på besøk hos meg så er det JEG som bestemmer". Og det er også de samme barna som skaper uro i klassen, og ofte er det de foreldrene som heller ikke deltar i foreldremøter.

Jeg både hører og ser barna mine, men det er allikevel jeg som bestemmer til syvende og sist. Og de får lov til å kjede seg, jeg finner ikke på noe for å aktivisere dem når de kjeder seg, til deres ergrelse så sier jeg bare at det er sunt å kjede seg, å ikke ha det morsomt hele tiden. Nå er mine barn sjenerte og litt stille av seg så jeg skulle egentlig ønske at de var litt tøffere, men siden de har arvet sin mors gener på det området så må jeg bare akseptere at de er slik. Det går seg heldigvis til med årene.

[Superlammet]

Jeg er enig med de som sier at foreldre bør ta seg selv i nakken og vri litt rundt. Jeg har jobbet en stund "i felten" og opplevd ungdom på nært hold, dvs litt anderledes enn hjemmets 4 vegger eller evnt. skolen. Nå kan ikke jeg prate for andre steder enn Oslo-området, og det er helt hårreisende. Folkeskikk er det få som vet hva er. Jeg har sett altfor unge røyke, da prater jeg om unger ned i 8-9 års alderen. Jeg har sett unger i samme aldersklasse bla opp 500-lapper som de vifter rundt med. Jeg har overhørt samtaler der foreldre har gitt seg når unga har vært rappkjefta og vil ha vilja si. Personlig hadde jeg klappa til ungen. Hvorfor er det blitt slik? Hvor ligger feilen? Er det i skoleverket? Eller er det hjemme? Jeg tror feilen ligger hos foreldrene som ikke er nok hjemme for å ta vare på unga sine, for at de ikke setter klare nok grenser og fordi de tror at skoleverket skal ta seg av oppdragelse. Skolen må også bli strengere, for sånn det er nå har det glidd helt ut. Lærere som har jobbet ved skolen i mange mange år klarer ikke alltid følge med utviklingen av dagens elever, og blir sikkert skremt over endel holdning. Yngre lærere er kanskje litt for opptatt av å "tøffe" seg sløik at de blir den kule lærern de selv en gang hadde.

Jeg tror nok at for å endre elevene må man endre både foreldre og lærere først. Holdningsendringen bør starte med de som skal påvirke elevene.

[Gjest Anonymous]

Det går an å sette grenser for ungene sine selv om man er i full jobb.

Jeg fikk en gang et spørsmål fra en tidligere bekjent (som har vært hjemme i alle år): "oppdrar du barna dine for at andre skal like dem?"

Jeg sa at jeg oppdro dem sånn at de skulle vite hvordan de skulle oppføre seg ute blant folk, at jeg skulle å få høre at de var noen drittunger.

Jeg stilte samme spørsmål tilbake til min bekjente og fikk da til svar at hun oppdra ungene sine til å ha det best mulig med seg selv. Og jeg mente da at det ene utelukket ikke det andre, en unge som får positiv oppmerksomhet fra andre på sin oppførsel får en større selvfølelse enn unger som hele tiden får negativ oppmerksomhet pga. sin oppførsel. Og denne bekjentes barn er dessverre ikke særlig populære, de brøyter seg fram og bruker albuene for å komme først i godteskålen mens mor sitter og ser beundrende på sine kjære barn. Når ungene da ikke tar korreks fra andre voksne så kan det heller ikke forventes av de tar imot dette fra en lærer.

Det er vi foreldre som må oppdra barna våre, men på skolen er det også behov for tydelige lærere. Men lærere kommer i forskjellige slag de også som oss foreldre.

[Amarone]

Respekt for lærern? Barn får ikke det når de hører hjemmefra at lærerne i dag er dårlige, men dårlige karakterer dårlig lønn og så videre. Har ikke foreldrene respekt, vil ikke barna få det heller.

Men lærerne (i hvert fall de yngre) HAR gjerne dårlige, om ikke elendige karakterer, og de ER faktisk ikke spesielt kunnskapsrike. Jeg oppdaget at enkelte lærere visste lite allerede på barneskolen, og det var ikke fordi mamma og pappa fortalte at de var dumme...

Unger er faktisk i stand til å oppdage disse tingene selv!

Og til Valhalla - tror mammaer har slått barn like mye som pappaer gjennom tidene.

[Gjest Piglet i.i.]

Tror dere at foreldrene i Norge er verre enn i våre naboland? Eller at barna er det? Nei.... Da må det legges en god del skyld på skolen da...

Vil bare påpeke at både Danmark og Sverige klarte seg forholdsvis dårlig i testen, og at samme diskusjon som foregår i norske medier, og så foregår her. Danmark klarte seg f.eks. dårligere enn Norge i både lesing og naturfag - ikke at det er hverken viktig eller et mål i seg selv.

Les her: http://www.berlingske.dk/indland/artikel:aid=513650/

Piglet i.i.

[Ottine]

Jeg tror noe av løsningen på det hele ikke er å gjøre dette til en SKOLEDEBATT, men en SAMFUNNSDEBATT.

Altså, hvordan vil vi at barn og unge skal ha det - og hvordan skal de oppføre seg?

Er det greit at elever som er urolige på skolen skal få lov til det? Hvem skal oppdra dem; foreldre ,skolen - begge? Jeg mener at det er foreldrenes ansvar å oppdra ungene slik at de oppfører seg. De har også plikt til å følge opp ungene sine når det f.eks gjelder lekser, at de har med seg bøker, osv.

Samtidig må mange lærere som jobber i dag, bli mye mer tydelig voksne. Det er altfor mange unge, kule lærere. Tror unger vil ha grenser!

Ergo må det samarbeid til - foreldre og lærere må ta tak i problemene SAMMEN og ikke skylde på hverandre, det blir det lite resultater av.

[Gjest Gjesten]

Men lærerne (i hvert fall de yngre) HAR gjerne dårlige' date=' om ikke elendige karakterer, og de ER faktisk ikke spesielt kunnskapsrike. Jeg oppdaget at enkelte lærere visste lite allerede på barneskolen, og det var ikke fordi mamma og pappa fortalte at de var dumme...[/quote'] Da har du vært uheldig eller noe. Det er riktig at det er veldig lett å komme inn på noen lærerskoler, men det er ikke dermed sagt at man kommer ut igjen med et vitnemål!!! Dette er det litt viktig at folk tenker over. Et høyskolestudium har visse krav, og en som tar lærerskolen skal igjennom veldig mye stoff i veldig mange fag så vidt jeg veit. Og det er ikke noen automatikk i at de som kommer inn kommer ut. Hvilken utdannelse hadde dine lærere? Det var ikke alle som jobba som lærere for få år siden som var utdanna lærere.

De jeg kjenner som er lærere, med lærerutdannelse er meget kunnskapsrike mennesker, og meget intelligente. De kunne kommet inn på ganske mange elitestudier, men valgte å bli lærere fordi de faktisk trodde at de kunne gjøre noe godt. Dessverre får de lite tid og ingen økonomisk støtte til å oppdatere seg faglig, og når de må betale for oppdateringene selv blir det til at de ikke prioriterer dette.

[Gjest mamma1ikke innlogget]

Jeg holder med den over som sier at det er mange dårlige allmennlærere! Du trenger bare å stå for å komme inn og du trenger bare å stå for å komme ut igjen med et vitnemål... Og med den mangelen som det har vært på lærere så får faktisk disse jobb....

Synes forresten hele denne typen utdanning er på tryne... De får bare litt av alt, og alle kan ikke bli gode på alt. Hvorfor ikke gjøre det om slik at man velger et par fag som man interesserer seg får? På den måten unngår man å få lærere som ikke kan noe om eller interesserer seg for faget sitt.

Det er ikke alle lærere i grunnskolen som er dårlige, spesielt ikke på ungdomsskolen. Grunnen til dette er vel at på ungdomsskolen kan du jobbe med grunnfag/mellomfagsutdannelse..

[Mamma1]

Glemte en ting: Når det faktisk nå er slik at barna tilbringer det meste av tiden på skolen, så har den en oppdragende funksjon. Skolen har faktisk et ansvar for å lære barna våre normal folkeskikk.

Når et barn er på skolen fra 7.30-16.30 på skolen så er det ikke igjen mange timer sammen med foreldrene...Sånn er bare dagens realiteter..

[Bettie]

Bare for å ha sagt det, så er det foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelse og opplæring til sine barn. Skolen skal være en medspiller og medhjelper i foreldrenes arbeid. Det er fastslått i lovs form.

På et vanlig foreldremøte i skolen ble det presentert en del krav fra skolen til foreldrene. For eksempel forventet skolen at foreldrene skulle lese minst 15 minutter hver dag for/med barna. Det ble også forventet at barna skulle komme uthvilte til skolen, at de skulle ha med seg klær som passet til aktivitetene, og at de skulle ha med seg riktige bøker og nyspissede blyanter. At elevene skulle ha med seg matpakke ble også forventet. Og det ble forventet at foreldrene gikk gjennom sekken for å finne beskjeder fra skolen.

Reaksjonene var mange, og svært blandet. Det var ikke alle som mente de hadde tid til å følge opp det skolen forventet, fordi det var så mange ting som skjedde på ettermiddagene - fritidsaktiviteter osv. Med andre ord signaliserte disse foreldrene at fritidsaktivitetene ble prioritert høyere enn oppfølging av skolen.

For læreren kunne viste til at elever kom trøtte på skolen. Og elevene hadde ikke med seg de bøkene de trengte.Noen barn var ikke kledd for å være ute og leke, og lapper ble sjelden lest.

Forlangte læreren for mye? Noen foreldre mente det.

Et annet foreldremøte. Læreren la et lysark op overheaden. Der sto det en mengde ord. Og det var ikke ord av den "snille" typen. Foreldrene ble sjokkert. Men det var deres håpefulle som hadde sagt ordene, enten til læreren eller til hverandre. Likevel - reaksjonen var - "huff så ille, men mitt barn sier aldri sånt". En del foreldre fikk et lite sjokk da de oppdaget at deres barn var en av de som "sa sånt".

Et tredje foreldremøte. Klassen var svært utrolig og det var vanskelig å få arbeidsro. De fleste foreldrene pekte på ett barn og ga vedkommende skylden for at det var så bråkete i klassen. Barnet var av de med ekstra bagasje, så det var en del uro rundt dette barnet, men vedkommende var ikke alene om å lage støy. Læreren fortalte at en elev pleide å synge, flere elever vandret rundt, flere elever pratet i munnen til læreren osv. Skolen ville sette i verk noen tiltak hvor konsekvensen for brudd på regler ville være tydelige, og hvor foreldrene ville bli kontaktet med beskjed om hvilke brudd som var begått. Foreldrereaksjonen var igjen blandet. Noen ville ikke ha telefon med beskjed om hva den håpefulle hadde gjort - i hvertfall ikke i arbeidstiden. Noen mente det var å overdrive. Noen mente at sin håpefulle ikke gjorde noe galt på egen hånd. Det måtte være noen andre som fikk dem til å gjøre det.

Det er ikke lett å være skole, da.

Vi foreldre må også tenke på hvordan vi omtaler skolen og lærerne. De små grytene har veldig store ører. Og det burde være et krav at vi hadde lært våre barn å bruke innestemme inne, at man må vente på tur, og at man ikke kan forhandle i enhver situasjon FØR ungene begynner på skolen - for det er mange barn som ikke kan dette.

Skal skolen bli bedre, må skolen og foreldrene samarbeide, og skolen må vinne i kampen om å være viktigere enn fritidsaktivitetene.

Til de som mener at lærerutdanningen har skylden. Det er få nyutdannede lærere som får jobb i skolen nå, og gjennomsnittsalderen for lærere nærmer seg 50 år. Disse er ikke nyutdannede akkurat.

[Andrine22]

Stort sett enig. Altså, selvfølgelig er det lærere som er dårlige også, men da spør jeg; Er det ikke slik i ALLE yrker? At noen rett og slett ikke egner seg som det de jobber som? De fleste lærere tror jeg faktisk er kunnskapsrike, endel er ikke så flinke til å lære bort, men det er ikke flesteparten! Mener jeg...